Lær de 7 grunnpilarene for ekte tilgivelse: befri deg selv ved å tilgi

Blant de mest verdifulle ferdighetene et menneske kan utvikle på veien mot bedre helse, livskvalitet og mening, er evnen til å tilgi fullstendig, både seg selv og andre. For det er tilgivelsen som setter oss fri. Her får du en dypere forståelse av hva tilgivelse egentlig er, og du lærer hvorfor og hvordan du kan tilgi både deg selv og andre fra dypet av hjertet.

Manglende evne til å tilgi er sannsynligvis den viktigste enkeltårsaken til konflikter, fiendskap, krigshandlinger, samlivsbrudd og tap av livsglede. Hadde vi fått opplæring i denne ferdigheten allerede i grunnskolen, kunne både våre egne liv og verden omkring oss sett betydelig annerledes ut.

Her vil du oppdage hvorfor og hvordan absolutt alt kan tilgis, og den avgjørende forskjellen mellom å tilgi og å akseptere det som har skjedd. Tilgivelse er utelukkende for din egen skyld, og den har kraft til å frigjøre deg. Rådet mitt er derfor at du blir en mester i tilgivelsens kunst.

Manglende evne til å tilgi er sannsynligvis den viktigste enkeltårsaken til konflikter, fiendskap, krigshandlinger, samlivsbrudd og tap av livsglede.

Pål-Esben Wanvig

Når vi ikke klarer å tilgi, forbruker vi store mengder energi hver eneste dag. Vi går rundt og bærer på irritasjon, bitterhet, frustrasjon og hat mot mennesker som har påført oss smerte. Men er det egentlig verdt å la andre mennesker ha slik kontroll over tankene våre, følelsene våre, helsen vår og livskvaliteten vår?

Betyr dette at jeg må godta og akseptere alt som andre har gjort mot meg? Absolutt ikke. Artikkelen gir deg grunnleggende innsikt, praktiske verktøy og motivasjon, slik at du kan lære å tilgi både deg selv og andre fra dypet av hjertet.

Befri deg selv ved å tilgi

Tilgivelse er en ferdighet vi alle må lære. De færreste er født med evnen til å tilgi, og de fleste av oss har heller ikke fått den med oss hjemmefra eller gjennom skolegangen. Det finnes dessuten bare én måte å vite sikkert om en tilgivelse faktisk har skjedd: hvordan du i praksis forholder deg til personen i hverdagen. Dette kommer jeg tilbake til.

Å forsøke å tilgi med ren viljestyrke eller selvdisiplin mislykkes som regel, fordi tilgivelse rører ved sterke følelser. Å «skjerpe seg» eller «bite det i seg» løser sjelden noe. Som oftest fører det til mer stress, indre spenning og lidelse.

Siden det hersker mange misforståelser om hva tilgivelse egentlig er, må vi først forstå hva tilgivelse innebærer, hva den ikke er, hvorfor det er nødvendig å tilgi alt, og hvilke metoder som faktisk virker i praksis.

Erfaringen viser at mange kaster seg over ulike teknikker uten en klar forståelse av hva de gjør, eller hvorfor. De mangler også innsikt i hva som må være på plass før man i det hele tatt blir i stand til å tilgi fullt og helt. Uten denne innsikten står de dessuten uten gode kriterier for å vurdere om en tilgivelsesprosess faktisk har lykkes. Derfor går vi først gjennom de grunnleggende prinsippene, og ser deretter på konkrete metoder som gir varige resultater.

Et klassisk tilfelle

Jeg er selv et godt eksempel på hva som skjer når man verken har innsikt eller verktøy til å tilgi. Før utbrentheten i 2003, som nesten tok livet av meg og førte meg inn på den sjamanistiske veien, bar jeg nag til en god del mennesker som hadde gjort ting mot meg som jeg ikke likte: sjefer, kollegaer, samboere, naboer, venner og familiemedlemmer.

Når noen hadde såret meg, brukte jeg mye energi på å håndtere de negative tankene som stadig kom opp. Jeg aner ikke hvor mange måneder eller år av livet mitt jeg har kastet bort på å la andre mennesker ha delvis makt over hvordan jeg tenker og føler. For det er nettopp det vi gjør når vi ikke klarer å tilgi.

Spesielt godt husker jeg traumet fra det første seriøse samboerforholdet mitt. Vi hadde vært sammen i nesten tre år, forlovet oss og flyttet inn i en leilighet vi pusset opp sammen. En dag kom hun hjem fra en tur til Paris og fortalte at hun hadde funnet en annen mann og ville flytte fra meg. Det kom som lyn fra klar himmel, og hendelsen traumatiserte meg dypt.

Med den neste samboeren gikk det ikke bedre. Om lag tre måneder etter at hun hadde flyttet ut, kom det to brev i posten fra et advokatfirma. Hun hadde saksøkt meg for alt jeg eide, både privat og i firmaet mitt. Jeg fikk nesten hjertestans da jeg leste brevene. Hvordan kunne hun? Bare advokatutgiftene ville ha knekt meg.

Hatet og naget mot dem begge preget livet mitt helt til jeg ble introdusert for temaet tilgivelse i 2004. Læreren min på den tiden forklarte at jeg neppe kom til å bli lykkelig med en ny partner om jeg ikke lærte å tilgi de tidligere partnerne mine for det de hadde såret meg med.

«Hvordan kan du gi hjertet ditt til et annet menneske når du har bygget en stålvegg rundt det?» spurte han meg. Der startet innføringen min i kunsten å sette meg selv fri gjennom tilgivelse. Det var vanskelig i starten. Men det var verdt det. Uten dette kunne jeg ikke ha levd et så lykkelig liv som jeg gjør i dag, sammen med min kone Maria.

Hvorfor er tilgivelse så viktig?

De fleste mennesker bærer på mer eller mindre tunge byrder som forbruker mye energi, fordi de ikke klarer å tilgi seg selv, andre mennesker eller situasjoner de har opplevd. I virkeligheten er det bare oss selv det går ut over at vi ikke klarer å tilgi. Man kan hate et annet menneske for det vedkommende har gjort, og den eneste hatet rammer, er en selv.

Klarer du ikke å tilgi deg selv, skaper det indre saboteringsprogrammer mot helsen og livslykken din. Vil du ikke tilgi andre, bygger du vegger rundt deg selv og hjertet ditt, og veggene gjør deg ensom og stresset.

Med tilgivelse mener jeg ikke å akseptere det en annen person har gjort. Man tilgir for å gi slipp og selv bli fri. Jo mer nag og hat man bærer på, desto mer ressurser går tapt til ingen nytte.

Å tilgi av ren vilje er meget vanskelig, fordi sterke følelser er involvert. Full tilgivelse fra dypet av hjertet lar seg nesten ikke gjøre med viljen og bevisstheten alene, siden de har begrenset tilgang til den underbevisste delen av oss, der de fleste av disse opplevelsene er lagret.

Tilgivelse er bare for din egen del

Tilgivelse er i utgangspunktet bare for din egen del, ikke for andre. Den er den eneste måten du kan skape fred i deg selv på. Når du tillater deg selv å forbli såret av det andre har gjort mot deg, gir du en del av makten over livet ditt til dem.

De negative tankene og følelsene du har mot dem du bærer nag til, styrer hvordan du tenker og føler generelt i livet, og indirekte også helsen din. Da er mennesker du ikke klarer å tilgi, med på å bestemme over livet ditt på en destruktiv måte.

Når du tillater deg selv å forbli såret av det andre har gjort mot deg, gir du en del av makten over livet ditt til dem.

Pål-Esben Wanvig

Den eneste dette rammer, er deg selv. Ved å lære å tilgi tar vi tilbake makten over vårt eget liv. Vi lar ikke lenger dem som har såret oss, bestemme hvordan vi tenker, føler, reagerer og handler overfor oss selv og andre mennesker.

Grunnlaget for ekte spirituell utvikling

Tilgivelse helbreder vårt eget hjerte og setter oss fri fra fortiden, slik at vi kan leve her og nå. Den er også et fundament for ekte spirituell utvikling. Slik utvikling er ikke mulig før vi har lært kunsten å tilgi, fordi hjertet er nøkkelen til sjelen og essensen vår.

Tilgivelse betyr at kjærlighet, ikke angst, står i forgrunnen for avgjørelser og handlinger.

Pål-Esben Wanvig

For hvert menneske vi klarer å tilgi fra dypet av hjertet, gir vi slipp på en stor byrde som har hindret oss på veien mot god helse, mening og livsglede. Du har sikkert selv kjent hvordan en slik stein faller fra hjertet etter at du har tilgitt partneren din eller en venn for noe de sa eller gjorde.

Tilgivelse betyr at kjærlighet, ikke angst, står i forgrunnen for avgjørelser og handlinger. Gjennom tilgivelse gjenoppretter mennesket enheten mellom seg selv og skaperkraften, og den enheten er en forutsetning for spirituell opplysthet og selvrealisering.

Beviset på tilgivelse

Det finnes ingen objektiv målestokk for om en tilgivelse har lykkes, fordi hjertet, underbevisstheten og sjelen vår er meget sammensatte.

Men det finnes ett måleinstrument som er 100 prosent sikkert: hverdagen din. Når du møter et menneske du har forsøkt å tilgi, merker du raskt om du virkelig har tilgitt, eller om tilgivelsen var kosmetisk.

Føler du deg uvel, angrepet, stresset eller «liten», har du fortsatt arbeid å gjøre. Et annet tegn på mangelfull tilgivelse er at du ofte tenker på personen eller situasjonen, og at negative følelser og tanker kommer opp hver gang. Ofte oppstår indre dialoger der du forestiller deg hva du vil si, og hvordan den andre kommer til å reagere. I disse scenene er du gjerne «vinneren» som går fra situasjonen med hevet hode, eller så har rettferdigheten endelig skjedd.

Når du har tilgitt, kan du møte personen og veksle et par ord uten å bli stresset eller føle deg uvel. Du kan selvsagt ha bestemt deg for ikke å ha nær kontakt med vedkommende lenger, men da er det en avgjørelse du har tatt fritt, uten tvang og uten å føle deg presset.

Skal jeg tilgi alt?

Mange spør meg om man skal tilgi alt og alle som har såret en eller gjort noe galt mot en. Svaret er ja. Men det er ikke det samme som at vi skal akseptere og godta alt andre har gjort mot oss. Vi må skille mellom to ulike måter å bli såret eller skadet på: objektivt og subjektivt.

Objektive sår: Du er såret på en objektivt påviselig måte, for eksempel ved fysisk vold, mobbing, ran, overgrep, tortur eller bedrag. En enkel måte å finne ut om du er objektivt såret på, er å sjekke virkeligheten: beskriv nøyaktig det som har skjedd, slik de fem sansene dine registrerte det. Da bruker du et klart språk som definerer hva som faktisk skjedde, ikke det du føler eller tror skjedde.

Er du såret eller skadet på en objektiv måte, skal du selvsagt ikke akseptere handlingen. Da må du finne ut hvilke virkemidler som trengs for at dette ikke skal skje igjen. I slike tilfeller er det klokt å få hjelp fra en fagperson, for eksempel psykolog, terapeut eller coach.

Men stopper du der, sitter du fortsatt med den ofte enorme byrden av nag og hat mot dem som såret deg. Den eneste som lider under den byrden, er du. Tilgivelse i slike tilfeller betyr å sette deg selv fri. Det betyr ikke å akseptere handlingen.

På den ene siden handler det altså om å sette i gang tiltak slik at dette ikke kan skje igjen. På den andre siden handler det om tilgivelse, for å frigjøre deg selv fra byrden du bærer på.

Ekstrem tortur

Jeg leser gjerne biografier. De hjelper meg å se mitt eget liv og mine egne problemer i perspektiv. En dokumentarfilm som ble vist på tysk fjernsyn, handlet om Eva Mozes Kor, som i barndommen ble utsatt for de mest umenneskelige forsøkene til Josef Mengele, Nazi-Tysklands mest beryktede leirlege i Auschwitz.

Hun overlevde de groteske menneskeforsøkene og ble befridd da leiren ble frigjort i januar 1945. Men livet etterpå ble et mareritt. Det var umulig å leve et vanlig liv, fordi hun ikke klarte å gi slipp på det som hadde skjedd. Det preget alle tankene, følelsene og handlingene hennes, både mot henne selv og mot andre. Først i 1995, femti år etter frigjøringen, tilga hun. I intervjuet var hun en eldre kvinne med grått hår og en mild, men bestemt stemme:

«Livet mitt ble forandret da jeg forsto at menneskene som hadde gjort meg ondt, fortsatt hadde makten over livet mitt. De var hovedårsaken til at tilværelsen fortsatt var uutholdelig, selv etter flere tiår i frihet. Vendepunktet kom da jeg innså at det eneste de ikke hadde makt over, var min tilgivelse av dem. Tilgivelsen satte meg virkelig fri. Jeg kunne igjen føle og tenke normalt, leve lykkelig sammen med partneren min og nyte smilene og latteren til barnebarna mine.»

Eva Mozes Kor

En lignende historie finner vi hos psykiateren Viktor Frankl, som i boken Livet har mening (på engelsk Man’s Search for Meaning) beskriver hvordan han overlevde holocaust ved å si ja til livet selv under umenneskelige forhold.

Den eneste som lider under ikke å ville tilgi, er den som er såret. Når mennesker i slike situasjoner klarer å tilgi, gir det håp for oss alle. Men ingen tilgivelse er mulig uten at vi først bruker den frie viljen til å velge å tilgi. Da har vi tatt det første skrittet mot å sette oss selv fri.

Jeg anbefaler å se hele intervjuet med Eva Mozes Kor der hun forteller sin egen historie (15 minutter).

Subjektive sår

Å bli såret subjektivt betyr at egoets verdier er såret: det er stilt kritiske spørsmål ved ego-strukturene våre, ved det negative selvbildet og verdensbildet vårt. Vi prøver naturlig nok å skjule det dårlige selvbildet for omverdenen, og når det står i fare for å bli avdekket, oppleves det som å bli såret.

Eksempler er beskyldninger om dumhet, stygghet, latskap eller inkompetanse. Siden egoet er bygget på frykt, oppfatter det angrep på verdisystemet sitt som en eksistensiell trussel. Irritasjon, angst, hat, nag og misunnelse kan oppstå på dette grunnlaget.

Den største utfordringen når man skal starte en tilgivelsesprosess etter et subjektivt sår, er egoets intense forsvarsprogram og frykt for forandring. Derfor kan prosessen ta tid om man ikke er vant til tilgivelsesarbeid, eller mangler hjelp underveis.

Misforståelser om tilgivelse

«Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til» (Matt 5,39) er en av de religiøse trossetningene samfunnet vårt er gjennomsyret av, og en av årsakene til at så mange lider i offerrollen. I praksis betyr bibelsitatet at vi med stoisk holdning skal tåle at verdigheten og integriteten vår blir misbrukt, og håpe at gjerningsmannen forstår det stille, pasifistiske budskapet og lærer av det.

Tilgivelse betyr ikke å vende det andre kinnet til. Det ville være å samtykke til at andre mennesker får gjøre hva de vil med deg.

Pål-Esben Wanvig

Hvis ikke, har jeg ufrivillig gitt ham et annet budskap: Du kan gjerne gjenta handlingen uten frykt for konsekvenser. Og neste gang kan det gjerne være verre, for «dette kan man gjøre mot meg».

Tilgivelse betyr ikke å vende det andre kinnet til. Det ville være å samtykke til at andre mennesker får gjøre hva de vil med deg.

Tilgivelse betyr ikke

• å handle som om ingenting har skjedd
• å akseptere grenseoverskridelser
• å forbli i offerrollen
• å tvinge deg selv til å tro at den som såret deg, er et godt menneske som sikkert hadde gode grunner for det
• å bite tennene sammen og tie om det du har opplevd
• å ta på deg skylden for det som har skjedd
• å gå ut fra at «det måtte bare bli slik»
• å tenke at ansvaret ligger like mye på oss begge
• å tro at «man må lære å håndtere dette»
• å glemme hendelsen og overse dine egne følelser

Mange mennesker jeg møter, vil ikke tilgi andre fordi de tror tilgivelse betyr å gi sitt samtykke til det som har skjedd. Det er en stor misforståelse, og den hindrer prosessen som setter både deg og hjertet ditt fri.

Hva med hevn?

Når noen har gjort noe galt mot oss, er fristelsen ofte stor til å lengte etter hevn. Det gammeltestamentlige prinsippet «øye for øye og tann for tann» (2. Mos 21,24, gjengitt i Matt 5,38) har gitt hevnen religiøs legitimitet i vår kultur. Men hevn har aldri ført noe godt med seg. Den kan gi en kortvarig tilfredsstillelse, men ender alltid i lidelse på sikt.

Min kone Maria arbeidet i flere år som sosialpedagog med tungt kriminelle, deriblant mordere. En av klientene hennes hadde drept mannen som hadde forgrepet seg på datteren hans, og sonet 20 år i fengsel for det. Hun spurte ham om det var verdt det. «Jeg mistet den beste tiden i livet mitt. Jeg fikk bare se datteren min på besøk noen få ganger, og ekteskapet mitt ble ødelagt. Jeg tapte alt som var kjært for meg, for hevnlysten min.»

Ingen av klientene hennes var noen gang blitt lykkelige av hevn. Jeg har heller aldri møtt noen som ble lykkelige etter hevn. Den skaper alltid en stor emosjonell og karmisk belastning.

Tilgivelse av deg selv

Å kunne tilgi seg selv er en ubetinget forutsetning for fullt ut å kunne tilgi andre. Egenskaper og atferd jeg tar avstand fra hos meg selv, får jeg også problemer med hos andre mennesker.

Av og til er det vanskelig å forstå hva man skal tilgi seg selv for. Da kan det være en god idé å tilgi seg selv for at man var på feil sted til feil tid. Når du tilgir deg selv, åpner hjertet ditt (hjertechakraet) seg på en dyp måte, og alle typer tilgivelsesprosesser blir enklere.

Å tilgi seg selv uten å se nærmere på skyld- og skamfølelser, angst og moralske og religiøse trosmønstre er ofte vanskelig.

Konsekvensene av å tilgi

Du tilgir ikke for den som såret deg. Du tilgir for din egen del, for velværet ditt, som hatet har skadet. Slik er enhver gjennomført tilgivelsesprosess en kjærlighetshandling du viser deg selv. Først når du tilgir, viser du at du har til hensikt å være elskverdig mot deg selv og andre.

Noen av konsekvensene av å tilgi

• Gjennom tilgivelse oppstår større livslyst og evne til å nyte livet.
• Tilgivelse helbreder emosjonell smerte.
• Tilgivelse helbreder sinne.
• Tilgivelse helbreder hevnlyst.
• Tilgivelse er det viktigste verktøyet for å stoppe og hindre konflikter og krig.
• Gjennom hjertechakraet og dets evne til å elske kan vi åpne hjertet for å leve i denne verden, og det er en forutsetning for nytelse, lidenskap og fryd.
• Tilgivelse motvirker egoets makt over oss, og dets idé om at det eneste som gjør oss lykkelige, er status, penger og makt.
• Tilgivelse kan være en viktig forutsetning for at det fysiske hjertet holder seg friskt, eller blir friskt igjen ved sykdom.
• Kretsløpet, nyrene, lungene og tykktarmen kan ha nytte av tilgivelse (i tradisjonell kinesisk medisin: elementene ild, vann og metall).
• Tilgivelse er en forutsetning for et lykkelig og langvarig parforhold, siden det alltid vil oppstå situasjoner der den ene sårer den andre. Når tilgivelse ikke er en vane, bygger det seg opp et uoverkommelig fjell som kan ende i skilsmisse.
• Den som tilgir seg selv, blir bedre i stand til å ta vare på sitt eget velvære, sin suksess og sin helse. Den som ikke tilgir seg selv, ber konstant underbevisstheten om å tiltrekke seg problemer.
• Tilgivelse er en forutsetning for å kunne arbeide godt sammen i et team.
• En godt fungerende familie kan bare holdes sammen over lang tid ved hjelp av tilgivelse.

Hva skjer når jeg ikke tilgir?

Konsekvensene av ikke å tilgi er omfattende:

• Du lider.
• Menneskene rundt deg lider.
• Den psykiske og fysiske helsen din lider.
• Livsglede og livslyst hemmes konstant.
• Stressnivået holder seg høyt, og det kan undertrykke immunforsvaret og føre til ulike helseproblemer.
• All personlig og spirituell utvikling blokkeres.

Det finnes absolutt ingen grunner til ikke å tilgi, bortsett fra egoets ønske om å beholde det som er. Og den eneste som hindrer deg, er deg selv.

Tilgivelse i praksis

For noen år siden opplevde Stephanie et av de mest traumatiske øyeblikkene et menneske kan forestille seg: Hun så sin egen ektemann dø foran øynene sine, like etter at de sammen hadde nådd toppen på en fjelltur. Opplevelsen slo henne fullstendig i bakken. I fire år etterpå levde hun i emosjonell lammelse, uten glede, uten driv og uten evne til å komme videre i livet.

I et intervju forteller Stephanie åpent hvordan hun satt fast i sorgen, sjokket og traumet, og hvordan hun gradvis fant veien tilbake til livet. En avgjørende del av den veien handlet om å gi slipp, ikke på minnene, men på smerten. Gjennom arbeidet vi gjorde sammen, lærte hun å befri seg selv gjennom tilgivelse.

Det som hadde holdt henne fanget i flere år, begynte å løsne. Allerede etter noen måneder kom livsgnisten tilbake. Humøret, energien, motivasjonen, alt begynte å våkne til liv igjen.

Stephanies historie viser på en nær og ekte måte hvordan tilgivelse kan åpne døren til helbredelse, indre fred og et nytt kapittel i livet.

Finnes det en snarvei?

I lang tid forsøkte jeg å tilgi blant andre de tidligere samboerne mine ved hjelp av ren viljestyrke og mental kontroll. Resultatet var minimalt. Med tester fra anvendt kinesiologi kan man faktisk avsløre om man virkelig har tilgitt et annet menneske, og i mitt tilfelle viste det seg raskt at jeg ikke hadde kommet særlig langt.

Utfordringen er enkel: Tilgivelse kan nesten aldri oppnås gjennom viljestyrke alene. Følelsene som ligger lagret som en mur rundt hjertet, smerte, svik, sorg og frykt, lar seg ikke disiplinere bort. Du kan ikke tvinge frem et åpent hjerte med et lukket sinn.

Det som skulle endre livet mitt, var en dyp sjamanistisk metode for tilgivelse fra hjertet, en metode alle kan lære. Dette er ingen mental teknikk, men et verktøy som løser opp årsakene til de emosjonelle knutene som holder oss fast.

Du kan ikke tvinge frem et åpent hjerte med et lukket sinn.

Pål-Esben Wanvig

Som sivilingeniør var jeg naturligvis skeptisk da jeg først ble introdusert for dette. En «sjamanistisk metode» for dyp tilgivelse hørtes fremmed ut for en som var opplært til å tenke logisk og målbart.

Men til min store overraskelse tok det bare tre–fire uker, med 10 minutter daglig, før byrden jeg hadde båret på i årevis, begynte å slippe. Helt og fullt.

Jeg husker den overveldende følelsen: Det var som om flere titalls kilo bare forsvant fra brystet mitt. Når jeg i dag tenker på disse menneskene og situasjonene, kjenner jeg ingen smerte, bitterhet eller nag, bare takknemlighet for lærdommen de ubevisst ga meg. Jeg lærte blant annet å skille mellom person og handling, og å kjenne verdien av ekte tilgivelse.

Erfaringen tente en sterk motivasjon i meg. Jeg bestemte meg for å gjennomføre en systematisk tilgivelsesprosess for alle som hadde såret meg gjennom livet, inkludert foreldrene mine.

I fase 1, «Befri deg selv med tilgivelsens 7 grunnpilarer» (se under), fikk jeg veiledning gjennom samtaleterapi. Fase 2 gjennomførte jeg selv med den sjamanistiske tilgivelsesmetoden (se under): 10 minutter daglig, uke etter uke.

Resultatet var enestående. Jeg ble friere. Mer avbalansert. Gladere. Mer levende. Etter hvert som hver stein falt fra hjertet, vokste det indre overskuddet. Til slutt så jeg det store gjennombruddet: Tilgivelse handlet aldri om de andre. Det handlet om min egen frihet.

Som spirituell lærer og veileder har tilgivelse blitt et av de mest sentrale temaene jeg underviser i. Alle klientene og studentene mine får muligheten til å lære denne metoden, en praksis som kan mestres på et par timer gjennom et nettkurs, fordi jeg igjen og igjen ser hvor dype og livsforvandlende resultatene kan være.

Gang på gang forteller studenter og klienter historier som berører hjertet: om kjærlighet som finner veien hjem igjen, sår som helbredes i stillhet, angst som løses opp, en dypere indre fred og et nytt, klarere lys over livet.

Verdien av ekte tilgivelse er enorm. Den er en av de viktigste nøklene til et lykkelig liv.

Befri deg selv med tilgivelsens 7 grunnpilarer

Rådet mitt er at du blir en ekspert i å befri deg selv ved å tilgi. Som regel går det litt trått i begynnelsen. Siden du lærer noe nytt, kan det være lurt å ha hjelp av en erfaren veileder i starten, for eksempel en terapeut, psykolog eller coach.

Tilgivelsesprosessen er delt i to: fase 1, bevissthet og læring, som gjennomføres før fase 2, tilgivelse.

Fase 1: Bevissthet og læring

I første fase handler det om å definere klart hva som har skjedd, sette i gang tiltak for at det ikke skal skje igjen, og samle lærdommen fra det du har opplevd.

1) Bestem deg for å tilgi. Alt starter med at du tar en avgjørelse med din frie vilje om å tilgi. Når du har forstått hva tilgivelse er, og hvorfor det er så viktig å tilgi, blir dette mye lettere. Når du har gjort det noen ganger, blir det en vane.

2) Beskriv objektivt. Finn ut om det handler om objektive eller subjektive sår ved å beskrive det som har skjedd, klart og tydelig. Bruk de fem sansene dine. Unngå drømmespråk og ord som «jeg føler», «jeg tror» og «jeg ønsker».

3) Bagatell eller alvorlig? Finn ut om det handler om bagateller og overflateting, eller om en alvorlig, dyp hendelse. Bagateller og mindre hendelser i hverdagen kan du håndtere selv, mens alvorlige hendelser bør du få hjelp av en fagperson til å håndtere.

4) Objektivt eller subjektivt sår?

Objektive sår: Kan situasjonen eller hendelsen løses opp? Om ikke: Hvilke virkemidler må settes i verk for å beskytte deg?

Subjektive sår: Var hensikten å såre deg med vilje? Er den andre villig til å forholde seg til deg på en harmonisk måte i fremtiden? Hvilke negative forestillinger om ditt eget selvbilde ble aktivert? Hvordan kan de helbredes?

5) Gi deg selv rom. Når du er såret, må du ta vare på deg selv som et såret menneske. Gi smerten rom, og kjenn på det som har skjedd. Aksepter at du er såret, for først da blir du i stand til å starte tilgivelsesprosessen. Ved å overse det som har skjedd, tar vi fra oss selv denne muligheten.

6) Samle lærdom. Bruk det som har skjedd til å komme videre i livet. Erfaringen og kunnskapen fra mange negative hendelser kan brukes til noe positivt, slik utbrentheten som nesten tok livet av meg i 2003, ga meg helt nye muligheter. Det er lurt å lese biografier om mennesker som har brukt selv de største traumene i livet til noe positivt, som Eva Mozes Kor og Viktor Frankl.

Fase 2: Tilgivelse

7) Velg en tilgivelsesmetode som faktisk går i dybden av det du bærer på. Det finnes mange tilnærminger på markedet, som NLP, systemiske oppstillinger og sjamanistiske metoder for dyp tilgivelse. Uansett hvilken metode du velger, er det avgjørende at den når inn til de dypeste lagene i hjertet og karmaen din. Jo større såret er, desto viktigere er det at metoden kan forvandle det på et dypt nivå.

Arbeid som bare foregår i bevisstheten eller i det underbevisste, har sine begrensninger. Erfaringen viser at en kombinasjon av samtaleterapi og målrettet sjamanistisk energiarbeid ofte gir de mest gjennomgripende og varige resultatene.

Husk også dette: Det eneste virkelige beviset på at tilgivelsen har lykkes, er hvordan du i praksis forholder deg til personen du har tilgitt, i hverdagen.

Når du kan møte vedkommende, fysisk eller i tankene, uten negative følelser, uten bitterhet og uten indre motstand, da har du virkelig tilgitt.

Nettkurs: Tilgivelse fra dypet av ditt hjerte med De 4 sjamanistiske Hjerteguidene

I dette nettkurset lærer du en sjeldent kraftfull metode for tilgivelse, basert på De 4 sjamanistiske Hjerteguidene. Metoden aktiveres gjennom et energetisk innvielsesritual med læreren, og gir dype, målbare resultater allerede fra første dag.

Kurset gir deg en klar forståelse av hva ekte tilgivelse innebærer, hvorfor alt kan tilgis, og hvordan du kan frigjøre deg fra emosjonell ballast som lenge har holdt deg tilbake. Du lærer hvordan hjertet fungerer som vår «tredje hjerne», hvordan traumer kan forvandles, og hvordan De 4 Hjerteguidene hjelper deg å helbrede både deg selv og relasjonene dine til andre.

Kurset er for deg som ønsker å åpne hjertets skattekammer, og oppdage den indre friheten som ligger i tilgivelse fra dypet av hjertet.

Tilgivelse fra dypet av ditt hjerte med De 4 sjamanistiske Hjerteguidene er en del av nettkurset Vekk din indre ursjaman: En introduksjon til dyp ursjamanistisk helbredelse og naturens helbredende rytmer.