Fra utbrenthet til indre fred – Else Karins livsendrende reise med skogsbad

Else Karin, en av mine studenter, oppsøkte meg for flere år siden for hjelp til å finne veien ut av en alvorlig utbrenthet. Hun var en klassisk arbeidsnarkoman – drevet av perfeksjonisme, høyt tempo og et konstant behov for å prestere. Stillhet og hvile fantes ikke i hennes verden; det var alltid nye oppgaver, prosjekter og gjøremål som krevde hennes tid og energi. Etter en målrettet utviklingsprosess klarte Else Karin å overvinne utbrentheten, sa opp jobben i biltilsynet og vokste til å bli en av Norges mest erfarne terapeuter og spirituelle veiledere.

Selv etter at hun fant mening, glede og dyp tilfredshet i livet, fortsatte en indre drivkraft å skyve henne mot mer arbeid og flere forpliktelser. Denne indre stemmen skapte et konstant press, og gjorde det utfordrende for henne å bevare balansen hun hadde kjempet hardt for å oppnå.

For noen år siden introduserte jeg henne for den enkle «skogsbadøvelsen» beskrevet tidligere. Vi avtalte at hun skulle oppsøke naturen hver dag i 90 dager – uten agenda – og føre en «skogsdagbok» gjennom hele perioden. Minst annenhver uke skulle hun også gjennomføre en lengre tur på minimum to timer.

I starten var dette krevende, ettersom hennes gamle aktivitetsmønster fremdeles var sterkt. Men etter noen uker begynte de første dype endringene å vise seg…

«Etter hvert som ukene gikk, kjente jeg en stadig sterkere indre fred. Den indre stemmen som konstant hadde drevet meg videre, ble gradvis svakere, og livet mitt forandret seg på en positiv og dyptgripende måte. Jeg begynte å avlyse aktiviteter, takke nei til nye klienter og prosjekter – til og med oppussingen av mitt eget hjem – uten å kjenne frykt eller skyld. For meg var dette intet mindre enn et mirakel. Den stemmen som hadde jaget meg i alle disse årene, var endelig blitt stille. For første gang i livet opplevde jeg ekte, grunnleggende indre fred,» forteller hun.

Pål-Esben: Hjertelig velkommen til dette intervjuet. I dag skal vi møte en student som har gått gjennom en av de mest imponerende og inspirerende transformasjonene jeg har sett i min lange karriere som veileder. For rundt femten år siden kom Else Karin til meg – helt utslitt, på randen av et alvorlig burnout og med en kropp og et nervesystem som hadde nådd sitt absolutte bristepunkt.

I dag lever hun et liv som er fullstendig forvandlet – fylt med indre ro, personlig kraft, dyp glede, meningsfull hverdag og et arbeid hun virkelig brenner for og elsker. Og ikke bare det – hun har også utviklet seg til å bli en av de mest dyktige og empatiske veilederne og kurslederne jeg har utdannet. Hun er et levende bevis på at dyptgripende endring er mulig.

Velkommen, Else Karin.

Else Karin: Tusen takk for de varme ordene, Pål-Esben. Ja … da vi møttes første gang var jeg virkelig på felgen. Jeg var totalt utslitt, levde i en konstant tilstand av stress og hadde tatt på meg altfor mange oppgaver og ansvar – både i jobbsammenheng og på hjemmebane. Søvnkvaliteten min var elendig, jeg glemte selv de enkleste ting, konsentrasjonen var nærmest ikke-eksisterende og jeg kjente et enormt indre press som bare vokste dag for dag. Jeg sto bokstavelig talt på kanten av en total kollaps.

Pål-Esben: Jeg husker det veldig godt. Det var som å observere noen som løp i full hastighet rett mot en solid betongvegg, uten evne til å bremse eller endre kurs. Du var fanget i et konstant sympatisk stressmodus, der kroppen din var i permanent alarmberedskap. Til og med det å lytte og ta inn informasjon under våre samtaler var en stor utfordring for deg – kroppen og nervesystemet ditt var så overbelastet at det knapt kunne prosessere ny informasjon.

Når du ser tilbake nå, hva identifiserer du som de viktigste underliggende årsakene til at du endte opp i denne tilstanden av utbrenthet?

Else Karin: I retrospekt ser jeg tydelig at jeg var ekstremt overentusiastisk, konstant overengasjert og en utpreget perfeksjonist i alt jeg gjorde. Jeg følte et overveldende ansvar for å holde alle hjulene i gang overalt – både på jobb og hjemme. Jeg sa ja til absolutt alle forespørsler som kom min vei, uansett hvor utmattet jeg var. Jeg prøvde desperat å strekke døgnet i begge ender for å rekke alt. Det verste var nok at jeg hadde totalt mistet evnen til å sette sunne grenser – både for meg selv og andre.

Pål-Esben: Ja – du var rett og slett en maskin som aldri stoppet. Og samtidig en fantastisk ressurssterk kvinne som bare hadde tatt på seg altfor mye. Du var som en marskin som konstant var i bevegelse, alltid på vei mot neste oppgave, neste prosjekt, neste utfordring, uten å ta deg tid til å kjenne etter hvordan kroppen og sinnet egentlig hadde det.

Første steg handler om å identifisere årsaken – medisinsk, emosjonelt, psykologisk og adferdsmessig. Dette er en omfattende prosess hvor vi går systematisk gjennom alle aspekter av livet for å avdekke hvor ubalansene ligger og hvordan de påvirker hverandre. Vi ser på alt fra søvnmønstre og kosthold til tankemønstre og følelsesmessige triggere.

Hvordan opplevde du den fasen?

Else Karin: Det aller viktigste var å lære å komme tilbake til meg selv. Å finne ro. Å oppdage hvem jeg egentlig var bak alt stresset. Det var helt avgjørende. Det var som å skrelle av lag på lag av stress og forventninger, til jeg endelig kunne kjenne på min egen kjerne igjen. Det var både skremmende og befriende på samme tid.

Pål-Esben: Mange tror at hvis man roer ned, setter grenser og gir slipp på perfeksjonisme, så blir man mindre produktiv. Det er en misforståelse som holder mange fanget i destruktive mønstre. Vi ser det gang på gang i dagens samfunn.

Hvordan var det for deg?

Else Karin: Det ble helt motsatt! Da jeg fikk ro, ble jeg mer effektiv. Jeg sluttet å overperfeksjonere, jeg gjorde færre feil, og jeg var mye mer til stede. Parallelt forsvant mye av tidsbruken som stress i seg selv skaper. Det var som å oppdage en helt ny måte å arbeide på, der kvalitet kom naturlig uten tvang og press.

Pål-Esben: Du fikk også i oppgave å meditere. Hvordan var det?

Else Karin: Helt forferdelig i starten. Jeg hadde så mye støy i hodet at jeg måtte ha blokk og penn ved siden av meg bare for å skrive ned alt som poppet opp. Det var et sant kaos. Men gradvis roet systemet seg, og da begynte endringene å skje. Det var som om hjernen min endelig fikk puste.

Pål-Esben: Jeg ga deg også et litt brutalt eksperiment: en uke uten PC og e-post. Hvordan gikk det?

Else Karin: Det var helt grusomt de første dagene! Jeg var avhengig. Men etterhvert ble det en av de mest befriende tingene jeg har gjort. Det åpnet øynene mine for hvor mye av tiden min som ble spist opp av teknologi.

Pål-Esben: Hvordan oppleves livet ditt nå, sammenlignet med den gangen?

Else Karin: Det er totalt forandret på alle tenkelige måter. Jeg har funnet en indre fred og harmoni som jeg tidligere ikke engang visste var mulig å oppnå. Det føles som om jeg har gjennomgått en fullstendig transformasjon, både mentalt og følelsesmessig. Jeg ser på livet med helt nye øyne nå – det handler ikke lenger om å jage etter neste prestasjon eller å tilfredsstille andres forventninger.

Min forståelse av hva som virkelig betyr noe i livet har endret seg fundamentalt. De små øyeblikkene som jeg tidligere tok for gitt, har nå blitt kilder til dyp glede og takknemlighet. Jeg har gjenoppdaget gamle interesser og hobbyer som lenge lå begravd under lag av stress og forpliktelser. Det er som å ha funnet tilbake til en gammel venn – meg selv.

Hverdagen min er ikke lenger en endeløs rekke av oppgaver som må fullføres. Den er fylt med bevisste valg, meningsfylte aktiviteter og genuine menneskelige forbindelser. Jeg har lært å sette sunne grenser og å lytte til kroppens signaler. Stress er ikke lenger den dominerende kraften i livet mitt – det er balanse, ro og tilstedeværelse som preger dagene mine nå.

Pål-Esben: Du fortsatte utdanningen lenge etter at du var ute av burnout. Hvorfor?

Else Karin: Fordi det var så utrolig spennende og givende! Hver ny innsikt og forståelse jeg fikk, bekreftet at dette var min sanne vei. Det var som om alle brikkene falt på plass. Metodene og teknikkene jeg lærte, hadde en så dyptgripende effekt at jeg ble fylt av begeistring og nysgjerrighet for å lære mer.

Jeg oppdaget at dette var mitt egentlige kall – å hjelpe andre mennesker gjennom deres utfordringer. Det har alltid ligget dypt i meg, dette ønsket om å støtte og løfte andre som sliter. Nå kunne jeg endelig gjøre det på en måte som føltes autentisk og meningsfull. Min egen erfaring med utbrenthet ga meg en unik forståelse og empati for andre i lignende situasjoner. Det føltes som om alt jeg hadde gått gjennom selv, plutselig fikk en dypere mening – det skulle bli grunnlaget for å hjelpe andre til å finne sin vei ut av mørket.

Pål-Esben: Else Karin – du er et levende bevis på at selv den mest problematiske utbrenthet kan helbredes når man får riktig støtte, gjør jobben og er villig til å møte seg selv. Din reise har vært både inspirerende og lærerik å følge. Din åpenhet og ærlighet om prosessen har vist hvor viktig det er å ta tak i utfordringene når de oppstår. Jeg er overbevist om at din unike kombinasjon av personlig erfaring og faglig kompetanse vil gjøre en betydelig forskjell i mange menneskers liv i årene som kommer. Din historie er et kraftfullt bevis på muligheten for positiv endring.

Tusen takk for at du delte din personlige og spennende historie.

Else Karin: Takk selv. Det betyr utrolig mye å kunne dele denne reisen og erfaringene mine. Jeg håper det kan gi håp og inspirasjon til andre som står i lignende situasjoner.

For mer informasjon om skogsbading, Shinrin-yoku og moderne forskning på dette, kan du lese artikkelen Skogsbad er vår viktigste medisin