Den første fødselen: det opprinnelige rene sinnet

Del 1 i artikkelserien «Veien til spirituell opplysthet», publisert i Medium nr. 2 (2024) og på wanvig.no.

Hva om alt du tror du vet om deg selv, bare er et tynt lag av programmering? Den dagen du ble født, hadde du et skinnende rent sinn. Ingen tanker. Ingen bekymringer. Bare ren tilstedeværelse og glede.

Så skjedde noe.

År etter år ble denne klare bevisstheten fylt med andres regler, meninger og forventninger. Lag på lag. Til du glemte hvem du egentlig var.

I dag lever de fleste av oss i en zombietilstand. Hamsterhjulet spinner på autopilot. Vi gjør det vi «skal» gjøre og tenker det vi «skal» tenke, uten å spørre oss selv hva vi egentlig vil.

Men det finnes en vei tilbake. Den begynner med å forstå hva som skjer med oss fra fødsel til voksen alder, og hvordan du kan begynne å reversere prosessen.

Hva er spirituell opplysthet?

I vår evige søken etter mening støter vi ofte på begrepene «spirituell opplysthet» og «spirituell oppvåkning». Et mål som virker like flyktig som det er ettertraktet. Men hva betyr det egentlig? Og hvorfor lengter mennesker i alle kulturer og til alle tider etter denne erfaringen?

Dette er spørsmål jeg selv stilte meg i starten av min utviklingsreise. Som sivilingeniør var jeg ikke akkurat disponert for mystiske opplevelser. Tvert imot. Jeg var skeptisk til alt som ikke kunne måles og veies. Men så kom utbrentheten i 2003, en opplevelse som snudde livet mitt på hodet og tvang meg til å utforske sider ved virkeligheten jeg aldri hadde tatt på alvor før.

Opplysthet beskrives ofte som fullkommen innsikt. Harmoni med alt som er. En tilstand utenfor tid og rom. Veiene dit er like mange som menneskene som søker: den dype roen i buddhistisk meditasjon, den ekstatiske foreningen med det guddommelige hos sufiene, zenbuddhistens plutselige satori, sjamanens gradvise forvandling gjennom naturen.

Lengselen etter opplysthet har drevet mennesker ut på store reiser. For å oppdage seg selv. For å vokse ut over seg selv. For å forstå en virkelighet som ligger langt utenfor det hverdagsbevisstheten kan fatte.

Denne serien følger veien dit, helt frem til det sjamaner kaller «sjamandød». Ordet kan virke skremmende, men sjamandød er ikke en fysisk død. Det er slutten på én måte å være på, og starten på en helt ny.

Jeg inviterer deg med på reisen. Den kan endre hvordan du ser verden, og hvordan du lever i den. Ikke fordi jeg har alle svarene, det har ingen, men fordi jeg har gått denne veien selv og sett hva som er mulig.

Det opprinnelige rene sinnet

Veien inn til din egen kjerne krever mot. Du må være villig til å stille spørsmål ved alt du har lært. Alt du tror du vet om deg selv. Om verden. Om virkeligheten. Det er ikke lett. Det krever at du slipper taket i forestillinger du kanskje har holdt fast ved hele livet.

Men belønningen er enorm. I denne utforskningen finner du ikke bare ditt sanne selv. Du finner en kilde til ubegrenset visdom og glede. En kilde som alltid har vært der, men som har vært skjult bak lag på lag av tillærte forestillinger og begrensninger.

Dagen du ble født, ga naturen deg noe ufattelig verdifullt. En uskyldig, ren tilstand. Et blankt lerret av bevissthet. Du kom inn i denne verden uten en eneste idé om hvem du var, hva du skulle bli, eller hva andre forventet av deg.

Et vesen fullt av liv. Uten tanker. Uten pregninger. Kun ren glede, vitalitet og frydefullhet. Har du noen gang sett et nyfødt barn? Den totale tilstedeværelsen. Den uforbeholdne åpenheten. Den naturlige gleden som lyser ut av øynene.

Dette er livets grunntilstand. En tilstand av dyp glede som alltid er der. Under alt det andre. Under bekymringene, planleggingen, angsten og stresset. Det er det som er igjen når alt grumset vaskes bort.

Det er lett å tro at lykke er noe vi må oppnå. Noe vi må jobbe for, fortjene, vinne. Erfaringen viser det motsatte. Lykke og glede er vår naturlige tilstand. Det vi kaller «ulykke», er det som legges oppå: lag på lag av frykt, bekymring og begrensende forestillinger.

Din første fødsel

Sinnet du ble født med, var ikke tomt, men rent. Fullt av bevissthet, men uten de filtrene som senere skulle forme hvordan du oppfatter virkeligheten.

Denne bevisstheten som bor i deg, og som gir liv til kroppen din, finnes i alt levende. Den er essensen av livet. Det er den samme bevisstheten som pulserer i trærne, i dyrene, i havet, i stjernene. Vi er ikke adskilte vesener som tilfeldigvis befinner oss i et univers. Vi er universet som erfarer seg selv.

Vi kom inn i denne verden uten fordommer. Uten forutinntatte meninger. Uten egoets støy. Det er vår naturlige form: livet opplevd direkte, umiddelbart, uten filter.

Vi er ikke adskilte vesener som tilfeldigvis befinner oss i et univers. Vi er universet som erfarer seg selv.

Pål-Esben Wanvig

Denne fødselen, det jeg kaller den første fødselen, skjer for de fleste ubevisst. Vi velger ikke bevisst å bli født. Vi husker ikke prosessen. Vi våkner gradvis til bevissthet uten å forstå hvor vi kom fra eller hvorfor vi er her.

I vår sjamanistiske tradisjon forstår vi at denne fødselen er styrt av sjelelige disposisjoner og karmiske tendenser. Vi bringer med oss noe fra før. Ikke konkrete minner, men mønstre, tilbøyeligheter og uforløste temaer som venter på å bli fullført i dette livet.

Det er ikke mystikk for mystikkens skyld, men et perspektiv som hjelper oss å forstå hvorfor vi er som vi er. Hvorfor visse utfordringer dukker opp i livene våre. Og hvordan vi kan arbeide bevisst med disse mønstrene for å frigjøre oss fra dem.

Hvordan du ble formet

Hvert gresstrå har nok bevissthet til å følge solen over himmelen. Hvert blad på et tre er bevisst. Overalt hvor det er liv, finnes bevissthet. Og hvor det er bevissthet, der er det liv. Dette er ikke poesi. I vår tradisjon er det en grunnleggende erfaring.

Men så skjedde noe med deg.

Dine pregninger blir akkumulert over tid og bygger opp et ego som hevder å være «selvet», og som later som det er deg resten av ditt liv.

Pål-Esben Wanvig

Da du var fem, seks, kanskje ti år, begynte menneskene rundt deg å fylle den klare bevisstheten. Med ord. Regler. Språk. Sosiale normer. Kultur. Tradisjoner. Religioner. Meninger. Fordommer. Alt dette strømmet inn i deg, dag etter dag, år etter år.

Dette er verktøyene vi trenger for å overleve i samfunnet. Uten språk kan vi ikke kommunisere. Uten sosiale normer ville samfunnet bryte sammen. Uten kultur har vi ingen felles referanseramme. Alt dette er nødvendig. Men det skaper også fundamentet for egoet.

Over tid bygges et ego som hevder å være «selvet». Et ego som later som det er deg, hele tiden, resten av livet. Det tar så mye plass at du glemmer at det finnes noe annet.

Egoet er skapt av andres regler. Andres meninger. Hva som er rett og galt. Hvordan du skal oppføre deg. Hva du skal mene. Hva du skal like og ikke like. Hvem du skal være og ikke være.

Ved tolvårsalderen har du ingen anelse om hvor du kom fra. At du er fylt av bevissthet. Du har ingen idé om det sanne, opprinnelige deg. Du tror at tankene dine er deg. At følelsene dine er deg. At meningene dine er deg.

Med tiden overskygger denne opplæringen den opprinnelige renheten fullstendig. Vi begynner å identifisere oss med et «selv» skapt av pregninger, erfaringer, oppdragelse og andres forventninger. Og vi glemmer hvem vi egentlig er.

Det skjedde ikke fordi noen ville deg vondt. Foreldre, lærere, samfunnet: alle gjorde sitt beste med de verktøyene de hadde. Men prosessen har en pris. Og den prisen betaler vi hver dag, ofte uten å vite det.

Konsekvensene

Konsekvensene er lette å se. Du trenger bare å åpne øynene.

Kronisk sykdom eksploderer. Depresjon. Angst. Utbrenthet. Fortvilelse. Kronisk stress. Og det til tross for at vi har mer materiell overflod enn noen generasjon før oss. Vi lever lenger, har bedre helse på papiret, mer komfort, mer underholdning, mer av alt. Og likevel er vi mer ulykkelige enn noensinne.

Hvorfor? Fordi vi har mistet kontakten med vår sanne natur. Vi lever som fremmede i våre egne liv, og føler det vi «skal» føle, uten noen gang å spørre oss selv hva vi egentlig vil.

Det er sjelden jeg møter voksne mennesker som elsker sin tilværelse. Som har et frydefullt vesen. Som våkner om morgenen fylt av takknemlighet og glede. De fleste våkner til alarmen, sjekker telefonen og starter nok en dag i hamsterhjulet. Oppgaver. Gjøremål. Stress. Møter. Frister. Forpliktelser. Og så en kort pause foran skjermen om kvelden, før det hele starter på nytt.

Når jeg ber voksne nevne ti ting som gjør dem frydefulle som et barn, er det få som kan svare. Jobb, karriere, produktivitet og prestasjon teller ikke. De fleste må tenke lenge. Mange kommer ikke på ti ting i det hele tatt.

Det er ikke normalt. Livet skal ikke være slik. Vi har akseptert en tilværelse som ville vært utenkelig for våre forfedre. En tilværelse der glede er unntaket og stress er regelen.

Min oppgave i dette livet er å hjelpe til med å endre dette.

Vi har akseptert en tilværelse som ville vært utenkelig for våre forfedre. En tilværelse der glede er unntaket og stress er regelen.

Pål-Esben Wanvig

Barnet som din lærer

De fleste voksne tror at når et barn blir født, er det på tide å bli lærere. Vi skal forme dette lille vesenet. Gi det kunnskap. Lære det hvordan verden fungerer. Forberede det på livet.

Men når et barn kommer inn i livet ditt, er det ikke tiden for å undervise. Det er tiden for å lære.

Se på deg selv og barnet ditt. Vær ærlig. Er ikke barnet mye mer fylt av glede enn deg? Er ikke barnet mye mer til stede i øyeblikket? Er ikke barnet mye mer åpent for livets mirakel?

Kanskje var livet ditt en zombietilstand før denne lille kilden til glede kom. Dag etter dag i det samme sporet. De samme tankene. De samme bekymringene. Den samme følelsen av at noe mangler.

Når et barn kommer inn i ditt liv, er det ikke tiden for å undervise; det er tiden for å lære.

Pål-Esben Wanvig

Så kom barnet. Og plutselig skjedde noe. Nå ler du. Synger. Leker. Krabber rundt på gulvet. Gjør ting du ikke har gjort på tiår. Føler ting du hadde glemt at du kunne føle.

Livet utfolder seg på grunn av dem. Ikke på grunn av deg. De bringer noe tilbake til deg som du hadde mistet. De minner deg om hvem du en gang var. Hvem du fortsatt er, dypt inne.

Du kan lære barnet hvordan man overlever i den materielle verdenen. Hvordan man knyter skoene. Hvordan man leser og skriver. Hvordan man oppfører seg i sosiale situasjoner. Dette er viktig kunnskap.

Men barnet forstår mer om selve livet gjennom sin direkte erfaring enn du gjør gjennom alle dine begreper og teorier. Barnet vet hvordan det føles å være fullt til stede. Du har glemt det.

Kanskje er det en god idé å lære hva livet er fra dem. Ikke motsatt.

Reversering: veien tilbake til deg selv

Ønsker du å gå en ekte spirituell vei? Finne veien til din sanne, rene og tidløse natur? Da må du reversere prosessen som har brakt deg hit.

Dette betyr ikke at du skal glemme alt du har lært. Du trenger fortsatt språket, de sosiale ferdighetene og kunnskapen om hvordan verden fungerer. Men du må lære å se forskjellen på det som er verktøy, og det som er deg.

I dag opplever du bare den materielle delen av deg selv. Gjennom en ukontrollerbar strøm av tanker og følelser. Tanker som forteller deg hvem du er, hva du kan og ikke kan, hva som er mulig og umulig. Følelser som kaster deg fra den ene tilstanden til den andre.

Denne materielle delen kan sees som ett lite sandkorn i din Sahara. En bitteliten del av din sanne natur. Alt du tror du er, kroppen din, tankene dine, følelsene dine, historien din, er bare et sandkorn.

De fleste tror sandkornet er alt som finnes. De lever hele livet sitt i dette sandkornet. Bekymrer seg for det. Forsvarer det. Prøver å gjøre det større, bedre, mer vellykket. Uten å ane at de er omgitt av en uendelig ørken av muligheter.

Erfaringen, min egen og mange andres gjennom historien, viser noe annet. Den dagen du berører din fulle eksistens, din Sahara, endrer alt seg. Ikke gradvis, men fra grunnen av. Som å våkne fra en drøm du ikke visste du drømte.

Når du innser at egoets «virkelighet» bare er et bitte lite sandkorn, din sjels tvangstrøye, opplever du en befrielse som ikke kan beskrives med ord. Du må erfare det selv for å forstå.

Lidelse, frykt, frustrasjon, meningsløshet og håpløshet opphører som dugg for solen. Ikke fordi problemene forsvinner, men fordi perspektivet endres. Det som før virket overveldende, blir håndterbart. Det som før virket meningsløst, får mening.

Du får nye perspektiver på hva som virkelig er viktig. Og du blir i stand til å leve på en mye mer kjærlig, konstruktiv og frydefull måte. Ikke fordi du anstrenger deg for det, men fordi det blir naturlig.

Sykdom vil ikke nødvendigvis opphøre av seg selv. Men lidelsen knyttet til den kan opphøre. Smerten kan fortsatt være der, men forholdet ditt til smerten endres. Du er ikke lenger fanget av den.

I en slik tilstand får du tilgang til kunnskapens kilde. En visdom som ligger dypere enn tanker og ord. Denne kunnskapen er i bevisstheten du ble født med. Den har kunnskap om alt som bevisstheten har opplevd siden universet ble til for 13,8 milliarder år siden.

Sykdom vil ikke nødvendigvis opphøre av seg selv. Men lidelsen knyttet til den kan opphøre. Smerten kan fortsatt være der, men forholdet ditt til smerten endres. Du er ikke lenger fanget av den.

Pål-Esben Wanvig

Dette høres kanskje eventyrlig ut. Kanskje til og med usannsynlig. Jeg forstår den skepsisen. Jeg hadde den selv. Men jeg inviterer deg til å holde et åpent sinn. Prøv. Erfar. Og bedøm selv.

Egoets illusjon

Når du begynner å utforske egoet, finner du at det er fullt av meninger og følelser. Lag på lag av overbevisninger om hvem du er og hvordan verden er. Mye av dette kan du ikke kontrollere. Tankene kommer av seg selv. Følelsene kommer av seg selv.

Vanene blir sterkere med årene. Evnen til selvkontroll svekkes raskt. Du merker det kanskje selv. Det som var lett å endre da du var ung, føles umulig nå. Mønstrene har gravd seg dypt inn.

Så tar egoet over. Et ego bygget av andre mennesker og samfunnet. Det er ikke deg. Det er en konstruksjon. En rolle du har lært å spille så lenge at du har glemt at det er en rolle.

Men egoet er ikke en fiende. Det er ikke noe du skal bekjempe, undertrykke eller ødelegge. Egoet er et nødvendig verktøy som hjelper oss å orientere oss i den materielle verdenen. Uten det kunne du ikke fungere i hverdagen.

Problemet oppstår når vi identifiserer oss for sterkt med det. Når vi tror at egoet er oss, i stedet for at det er et verktøy vi bruker. Da fører det til lidelse. Fordi egoet aldri kan gi oss det vi virkelig søker.

Egoet er et nødvendig verktøy som hjelper oss å orientere oss i den materielle verdenen. Uten det kunne du ikke fungere i hverdagen.

Pål-Esben Wanvig

Egoet er utålmodig. Det er knyttet til materie, begrenset av tid og død. Det vet, på et eller annet nivå, at det er midlertidig. At det en dag vil opphøre. Og denne vissheten driver det til å søke stadig bekreftelse. Stadig nye forsikringer om at det er viktig, verdifullt, varig.

Det frykter sin egen oppløsning. Og denne frykten farger alt det gjør. Alle dets prosjekter, alle dets ambisjoner, alle dets bekymringer handler i bunn og grunn om å overleve. Om å bestå.

Når du forstår dette, begynner du å se egoet med nye øyne. Ikke som en fiende, men som et forvirret barn som trenger veiledning. Et barn som har påtatt seg en rolle det egentlig ikke er i stand til å fylle.

Den andre fødselen

I neste del ser vi på sjamandød, det som også kalles egodød.

Dette er et dramatisk skifte i bevissthet, beskrevet i alle verdens spirituelle tradisjoner under ulike navn. I sjamanistiske tradisjoner er det en sentral del av innvielsesprosessen. En terskel som må krysses for at den sanne kraften skal våkne.

Denne «andre fødselen» er ikke en fysisk død. Kroppen fortsetter å fungere. Hjertet slår. Lungene puster. Men noe dør likevel. Den gamle identiteten. Den gamle måten å forstå seg selv på. Den gamle måten å være i verden på.

Det er en dyp og bevisst forvandling, ofte krevende. Den kan oppleves som skremmende og forvirrende. Alt du trodde du visste om deg selv, blir satt på prøve. Grunnlaget du har stått på, begynner å vakle.

Men på den andre siden venter noe nytt. En klarhet som ikke er mulig å forestille seg før man har erfart den. En frihet som er større enn alt egoet noen gang kunne oppnå.

Den er overgangen fra uvitenhet til innsikt, fra forvirring til klarhet, fra å leve i sandkornet til å våkne opp i Saharaen. Dette er en forutsetning for spirituell oppvåkning og opplysthet.

Neste del går dypere inn i denne prosessen: hva den innebærer, hvordan den oppleves, og hvordan du kan forberede deg på den.

Vil du gå dypere? I podkasten «Reisen til Selvrealisering» går Amina og jeg gjennom det samme terrenget i samtaleform: episode 27 – Spirituell opplysthet – hva det er, og hva det ikke er og episode 28 – Den andre fødselen. På bloggen min finner du flere artikler om veien til Enhet. Les også «Karma og karmiske sykluser kan skape lidelse og problemer: slik bryter du dem og finner et liv med dyp mening» og «Lær hvordan du elsker din karma», om det vi bringer med oss inn i dette livet.

Og vil du gå veien selv, starter den på Yggdrasil sjamanskole med vårt gratis nettkurs om ursjamanisme: Naturens vei til frihet og selvrealisering – Sjamanisme, Ritualer og Rune Magi – Skumring mellom to verdener. Enklere kan en vei ikke begynne. Hvor langt den rekker, bestemmer du selv.