De 3 fasene for å helbrede sorg på en sunn og holistisk måte.

Det å miste en som står oss nær kan være en voldsom påkjenning ofte forbundet med sjokk, dyp smerte og fortvilelse. Finnes det en måte å bearbeide sorg på som ikke er forbundet med endeløse smerter, fortvilelse, tomhet og lidelse?

Tekst: Pål Esben Wanvig

I denne artikkelen vil jeg dele med deg hvordan jeg og min kone Maria har bearbeidet sjokket og sorgen etter å miste vår egen sønn Wotan som døde for fire måneder siden (se artikkelen Sjokket ved å miste sitt eget barn – Finnes det en mening bak alt).

Jeg er takknemlig for at vår omfattende utdannelse innen holistisk medisin, sjamanisme og psykologi i Tyskland har gitt oss en sunn og holistisk måte å omgås døden på som vi kunne benytte på oss selv i denne perioden. Men ved min fars død hadde jeg ingen anelse om at noe slikt var mulig.

 

pew-og-far

Fars død
Jeg var en typisk pappagutt som hang rundt bena på faren min siden jeg var liten. Han er et av de få menneskene jeg har møtt som aldri sa et skjevt ord om andre. Han var alltid der for meg da jeg trengte hjelp, omsorg og kjøring til alle mine sportslige aktiviteter som ikke var så rent få.

I november 1996 ble han funnet bevisstløs i skogen da han gikk tur med hunden. Det ble påvist at flere av blodårene inn og ut av hjertet var tettet til, og det eneste som kunne redde ham, var en bypass-operasjon som endte med en større komplikasjon der hjernen var uten oksygen i mer enn tre minutter.

Da han våknet opp, så vi at noe var galt. De neste 12 månedene frem til han døde 23. desember 1997 var et sant emosjonelt mareritt for meg. Det å erfare at et menneske som du er så inderlig glad i gradvis visner fra å være en sprek idrettsmann til et radmagert aggressivt og hylende menneske som ikke vet hvem du er når du kommer på besøk, satte meg helt ut av spill. Jeg ble mer og mer som et aspeløv, og det ble vanlig at jeg gruet meg til å gå på besøk.

Tidlig på morgenen lille julaften ringte telefonen, og den isende følelsen i kroppen min og et hjerte som nesten sto stille fortalte meg at det var over. Julen skulle aldri bli det samme igjen de neste ti årene.

 

Jeg ville ikke sørge
Siden jeg aldri har hatt noen interesse for religion, var det unaturlig for meg å bearbeide sorgen sammen med en prest. Jeg trodde på den tiden at kirken hadde monopol på sorgbearbeidelse og hvordan dette skulle gjøres.

Istedenfor å søke etter annen hjelp valgte jeg å legge et lokk på min endeløse fortvilelse, savn og selvbebreidelse for at jeg skulle ha gjort ting bedre, besøkt ham oftere og sagt de rette ordene det siste året han levde.

Jeg måtte kontrollere følelsene siden jobben min krevde at jeg fungerte og var i stand til å ta avgjørelser på løpende bånd. Jeg levde som en maskin uten følelser. Det eneste som var viktig, var å fungere.

 

10 år med lungebetennelse
Høy feber, bronkitt og dobbeltsidig lungebetennelse kom alltid snikende hver lille julaften de neste ti årene. Alt som hadde med jul å gjøre, satte i gang følelsene som jeg hadde gjemt godt i den emosjonelle trykkokeren min.

Jeg gruet meg til hver jul og ville ikke ha noe å gjøre med juletre, julemat og alt annet som vi forbinder med julen. Det var heller ikke lett å være min partner disse årene.

I julen 1997 erfarte jeg mitt første burnout, og under julefeiringen 2003 mistet jeg nesten livet i mitt siste burnout.
Jeg fikk takk og pris løst opp denne onde sirkelen etter ti år, der julen var ensbetydende med sykdom og lidelse, med god hjelp fra min kjære kone Maria og min venn og læremester Walter Lübeck.

 

Sorg må bearbeides
Denne historien er et klassisk eksempel på hvordan ubehandlet sorg og trauma kan føre til omfattende psykologiske og psykosomatiske konsekvenser som for eksempel lungebetennelse og depresjon i mitt tilfelle.

woman-at-beachSiden den gang har jeg møtt mange mennesker og klienter som har opplevd lignende ting. Ubehandlet sorg, trauma og selvbebreidelse kan ha langvarige og ofte omfattende konsekvenser på alle aspekter av vårt liv, som for eksempel parforhold, jobb og helse. Jo raskere og mer helhetlig sorgen blir bearbeidet, desto mindre lidelse og sykdom blir forbundet med den.

Videre vil jeg dele essensen av erfaringene og kunnskapen jeg har opparbeidet meg siden 2004 om hvordan det er mulig å bearbeide tapet av noen som står oss nær. De 3 fasene for å helbrede sorg på en sunn og holistisk måte kan benyttes for alle typer sorg, for eksempel når man mister jobben, ved alvorlig sykdom og uførhet, ved skilsmisse eller når man mister et kjæledyr som står en nær.

 

Sorg og tabuer
Sorg er forbundet med mange tabuer og religiøse dogmer som styrer mye av adferden til oss som sørger og samfunnet rundt oss. Gjør man annerledes enn det som blir forventet, kan man møte negativ kritikk og baksnakkelser. «Man kan da ikke gjøre slik», «man kan da ikke ha hvite klær i en begravelse», «hva er galt med dem», «det ser ut til at den avdøde ikke var så viktig for ham/henne» eller «nå må det da være nok med denne sørgingen, det må da gå an å ta seg sammen».

Er man tøff nok til å gå utenfor reglene, kostymene og forventningene til adferd ved dødsfall, kan man på den ene siden forvente seg en ekstra belastning. På den andre siden får man bearbeide tapet og savnet på slik måte at man kommer styrket ut av situasjonen på rekordtid.

Legg merke til at det jeg deler i denne artikkelen, baserer seg på min personlige erfaring og erfaringen fra mange klienter som ofte er forundret over at det går an å bearbeide en av livets største belastninger uten lidelse og selvbebreidelse.

Hensikten er ikke å fortelle deg at du har gjort noe galt eller prøve å overbevise deg om at jeg har rett. Det er helt i orden å være uenig med meg, da det finnes mange veier til Rom for å håndtere et slikt universelt tema.

 

Hva er døden?
Som sjaman ser jeg på døden som en naturlig del av livssyklusen til alle som bor i denne verdenen. Etter at vår sjel er født inn i en ny menneskekropp, starter vår livsreise for å utforske sjelens visjon i denne inkarnasjonen.pew-sjaman

Når tiden er kommet, forlater vi vårt jordiske tempel og går videre til Bardo (mellomriket), hvor vi slutter fred med livet vi har levd. Siste holdeplass er Lysriket, hvor sjelen vår planlegger den neste inkarnasjonen på denne planeten. (Detaljert informasjon om hva som skjer ved døden, finner du i videoseminaret Hemmelighetene bak død og reinkarnasjonwww.www.wanvig.no/reinkarnasjon.)

Denne syklusen gjentar seg i uendeligheten, helt til vi selv velger å avslutte den, noe som fører til at vår individualitet opphører å eksistere. Med andre ord er døden noe en sjaman omgås med som en naturlig del av livets mange faser. Men hvorfor opplever jeg da tapet av min egen sønn så intensivt når jeg som sjaman ser dette som en naturlig del av livet som vi lever et uendelig antall ganger?

 

Er sorg en sykdom?
Som sjaman oppsøker jeg naturen og observerer dens naturlige prosesser når jeg har spørsmål om hvordan livet fungerer. I min søken etter å finne svaret på om sorg er en sykdom som er menneskeskapt, endte jeg opp med å observere ville dyr som lever fritt i naturen som ikke er påvirket av mennesker. Her er et par eksempler:

Canada-gooseKanadagjess er veldig emosjonelle vesen. En kanadagås sørger når den mister sin partner. De kan fjerne seg fra flokken og bo for seg selv og svømme rundt i fortvilelse og hikste sørgmodig.

Delfiner har ofte problemer med å akseptere døden og tapet av et familiemedlem og vil ofte bli værende hos en avdød delfin i dagevis.

Elefanter er også ekstremt emosjonelle vesen med tette bånd til andre elefanter. Disse dype båndene kan føre til intensiv sorg nå en de er glad i dør. Elefanter er kjent for å felle tårer, begrave sine døde og gå inn i en depresjon samt sulte seg som en reaksjon på et tap.

Sjimpanser er kjent for å bli fortvilet når de mister nære medlemmer av sin gruppe. Dyrene vil ofte gråte og nekte å ta til seg mat i sorgperioden.

Gorillaer viser også tristhet og bekymring for sine døde, som de av og til også begraver.

Sorg er altså noe som eksisterer selv i naturen som ikke er berørt av mennesker. Men den store forskjellen på oss mennesker og dyrene i naturen er lengden på sorgprosessen og dyrenes egenskap til å leve livet sitt videre uten å la det som har skjedd påvirke livet på en destruktiv måte.

Kanadagåsa er monogam med en partner hele livet. Når partneren dør, kan gåsa sørge i flere uker for deretter å søke seg en ny partner, siden dette er en nødvendighet for at livet i naturen skal kunne gå videre.

Når mennesker derimot ikke gir slipp på smerten selv årevis etter å ha mistet noen som står dem nær, er dette noe som ikke eksisterer i naturen ellers og må derfor kalles en menneskeskapt sykdom. I mine øyne burde dette få en egen diagnose i medisinen (i dag benyttes det en mengde ulike diagnoser for symptomene som oppstår som for eksempel depresjon og angst).

Ved å benytte De 3 fasene for å helbrede sorg på en sunn og holistisk måte er det etter min erfaring mulig å unngå at sorg blir en sykdom.

 

Kunsten å være et menneske
Vi mennesker er sosiale vesen som er avhengige av sterke sosiale strukturer for å kunne overleve. Uten denne genetiske «grunnprogrammeringen» parents-and-childrenville det ikke vært mulig å utvikle oss fra huleboerstadiet til den komplekse sosiale strukturen vi har i vårt samfunn i dag.

Når et nært bånd til en vi er glad i blir brutt opp, føles det som et skudd i baugen for vår eksistens. Jo sterkere dette båndet er, desto større kan trusselen føles for vår egen emosjonelle, fysiske og økonomiske eksistens.

Det at vi reagerer så kraftig når vi mister en vi er glad i, er altså ikke så rart. Dette er en automatisk respons fra vårt genetiske overlevelsessystem. Med andre ord er det begrenset hva intellektuell kunnskap, erfaring og visdom betyr i øyeblikket der man mister sin kjære. Her slår våre automatiske genetiske systemer inn og overstyrer all intellektuell kunnskap, fornuft og erfaring.

Selv om jeg og Maria hadde inngående kjennskap til prosessene rundt døden, var det forståelig at vi gikk så hardt i gulvet etter at Wotan døde, siden ingen av oss kunne overstyre vår menneskelige genetiske programmering med intellektet eller erfaring.

Kunsten er å akseptere at vi er et menneske som har behov for å leve ut vår dype sorg og smerte når vår eksistens blir truet. Vi er ingen følelseskald robot som kun er her for å fungere – vi er et menneske av kjøtt og blod som er her for å leve!

Betyr dette at kunnskap ikke er noe verd når vi opplever å miste våre nærmeste? Definitivt nei! Kunnskap og innsikt i en helhetlig bearbeidelse av sorg vil gi oss kartet som gjør at vi kan finne en sikker vei ut av den uoversiktlige jungelen av følelser, og ikke bli sittende fast med frustrasjonen, tomheten, smerten og lidelsen.

 

Kartet som viser veien hjem
Det er hjelpsomt å ha en modell (et kart) som gir oss en klar oversikt og forståelse av hvordan vi finner veien ut av den endeløse jungelen av tomhet, smerter og frustrasjon. For oss har dette vært veldig hjelpsomt i vår egen sorgprosess de siste månedene. Kartet som viste oss veien hjem etter tragedien med å miste vår sønn består av tre faser som jeg kaller De 3 fasene for å helbrede sorg på en sunn og holistisk måte:

Fase 1: Behandling og helbredelse av sjokket
Fase 2: Sorgprosessen
Fase 3: Tilgivelse

Før man kan gå i gang med fase 2 og 3, er det en forutsetning at sjokket er behandlet. Uten dette vil det være særdeles vanskelig å gå gjennom en sunn sorgprosess samt å tilgi seg selv, sine nærmeste og andre involverte parter. Fase 2 og 3 kan gjøres parallelt.

 

old-map

 

 

Fase 1: Behandling og helbredelse av sjokket
Sjokket jeg opplevde da legene sa at det var ingenting de kunne gjøre for barnet vårt og da Wotan døde, satte meg helt ut av spill. Jeg har aldri følt meg så hjelpeløs noen gang. Følelsen av nummenhet kom over meg, jeg var ikke lenger i stand til å håndtere verden rundt meg. Det var som å stige inn i en boble. Jeg så kun meg selv og Maria, mens verden rundt meg ble mer og mer uklar.

Da vi kom hjem etter at Maria ble skrevet ut av sykehuset, kunne jeg ikke føle noe som helst. Nummenheten var så intens at det til og med var vanskelig for meg å la tårene renne, for jeg kunne rett og slett ikke fatte hva som hadde skjedd. Verden rundt oss interesserte meg ikke, og jeg følte meg komplett hjelpeløs og desperat, helt ute av stand til å vite hva som skal skje videre.

Dette er typiske symptomer på et sjokk. Når vi først er inne i et slikt sjokk, er det begrenset hva vi er i stand til å gjøre selv. I et slikt øyeblikk føles det som at ethvert pust og enhver aktivitet er en kamp for å kunne overleve.

 

Søk hjelp så raskt som mulig
Jo dypere sjokket er, desto mer kompetent hjelp trenger man. Så lenge vi befinner oss i en sjokktilstand – som kan vare og gi etterdønninger i årevis om den ikke blir behandlet – er det ikke mulig å bearbeide sorgen og gi slipp på det som har vært.

Mennesker som er låst i en sirkel av smerte, desperasjon, tomhet og lidelse årevis etter at de har mistet sin kjære og ikke er i stand til å gi slipp, lider fortsatt av at de ikke har behandlet og helbredet sjokket som oppsto. Det er i mine øyne ikke mulig å gi fullstendig slipp og gå videre med sitt eget liv uten at sjokket er behandlet fullstendig.

Walter+MJ+PE ExensteineJeg har klienter som fortsatt lider mange år etter et dødsfall. Det første jeg tar tak i for å hjelpe dem, er
helbredelse av selve sjokket og ettervirkningene av at sjokket aldri ble behandlet på en god nok måte. Jo raskere du får hjelp til å behandle sjokket som har oppstått, jo bedre er det.

Samme dag som Maria ble utskrevet av sykehuset, fikk vi besøk av vår gode venn og lærer Walter Lübeck. Noe av det første han gjorde, var å sette opp et komplett holistisk program for sjokkbearbeidelse. Takket være at vi satte i gang så raskt med behandlingen, tok det ikke mer enn cirka to uker før vi kunne føle oss selv og verden rundt oss igjen.

 

Hvem kan hjelpe deg med sjokket?
Traumebehandling etter alvorlige sjokk bør bestandig overlates til eksperter som har spesialutdannelse i dette, som for eksempel krisepsykologer. Andre kan få god hjelp av spesialsykepleiere eller jordmødre som er utdannet i å hjelpe mennesker gjennom en vanskelig tid. Andre får god hjelp av en prest, veileder, terapeut eller en god venn.

Alle har forskjellige behov, og det viktigste er at man oppsøker noen som er kompetent, og som man kan stole på. Det som er viktig, er at sjokket blir fullstendig behandlet og helbredet.

Jeg vil på det varmeste anbefale at man oppsøker en dyktig terapeut for dette, siden de langsiktige konsekvensene kan være belastende både fysisk og psykisk om dette ikke gjøres på en profesjonell måte.

 

Hvordan hjelper jeg mine klienter?
I min praksis benytter jeg en kombinasjon av samtaleterapi der jeg hjelper min klient med å forstå det som skjer i, og holistiske metoder for sjokkbehandling som inneholder blant annet blomsteressenser, homeopati, akupunktur, sjamanistisk soul-hunting, Rainbow Reiki Falayna Say, Carma Clearing og lignende.

Som regel tar det én til to uker, avhengig av størrelsen på sjokket og traumaet, før vi er klare til å starte med fase 2.

 

Fase 2: Sorgprosessen
Etter sjokket har lagt seg, kommer den mest utfordrende fasen – sorgprosessen.

Sorg blir ofte definert som «et utrykk for tap, tristhet, tomhet, svik, smerte, fortvilelse etter dødsfall hos nærstående». Da dette uttrykker hvordan sorg føles og oppleves, er det dog ingen definisjon av hva sorgprosessen er.

Dette er min definisjon av hva en sorgprosess er, og hvordan denne bør gjennomføres på en sunn og helhetlig måte:
«Sorg er prosessen med å gi slipp på den eller det man har mistet og det som har vært, samtidig som man tar vare på minnene, erfaringene, kunnskapen og opplevelsene man har hatt, for deretter å bearbeide og reorientere sitt eget liv på bakgrunn av den erfaringen, kunnskapen, visdommen, styrken, innsikten og mulighetene som oppstår under prosessen med slipp på det som har vært.»

Intens sorg kan også oppleves om man mister arbeidsplassen sin, blir ufør, ved skilsmisse, når barna flytter ut og lignende.

Etter døden går sjelen vår normalt sett videre til Lysriket via Bardo (mellomriket) hvor den planlegger sin neste inkarnasjon. Sjelen i seg selv lider ikke etter døden. Det er kun vi som sitter igjen som ofte ikke klarer å akseptere at den vi er glad i har forlatt oss.

Med andre ord er sorg en subjektiv og selvsentrert opplevelse som kun har med oss selv å gjøre og ikke den som har forlatt oss. Den som dør, gir som oftest slipp på deg og det som har vært med en gang. Det finnes dog unntak på dette som jeg utførlig belyser i videoseminaret «Hemmelighetene bak død og reinkarnasjon».

Jo vanskeligere det er for oss å gi slipp på den som har gått fra oss, desto vanskeligere er det for den å gi slipp selv. Med andre ord kan vi med vår manglende evne til å la vår kjære få lov til gå videre på sin vei hindre at han eller hun finner veien til Lysriket. Det kan hende at sjelen blir hengende i mellomriket, fordi han eller hun synes synd på oss og ønsker å være nær for å trøste oss. Vår manglede evne eller vilje til å gi slipp kan da ha store konsekvenser ikke bare for oss selv.

 

Innsikt i hva døden er
Wotan1Et viktig fundament for en sunn og holistisk sorgprosess for å kunne gi slipp er å skaffe seg en god innsikt i hva døden virkelig er, siden det finnes mange
oppfatninger om dette som ofte er fryktbasert. Jo mer frykt som er involvert, desto hardere er det å gi slipp.

Etter at sjokket er integrert og behandlet, gir jeg klientene mine tilgang til videoseminaret mitt, som detaljert går gjennom det skjer etter døden. Deretter diskuterer jeg temaene som blir tatt opp med dem. Min erfaring er at det er mye enklere å gi slipp på sine kjære når man vet hva som virkelig skjer etter døden.

Jeg anbefaler at du tar kontakt med en kompetent og erfaren sjaman for å diskutere og få innsikt i dette temaet. Det vil betraktelig lette prosessen med å gi slipp.

 

En sunn bearbeidelse av sorgprosessen
En sunn bearbeidelse av sorgprosessen består av 4 steg. Her deler jeg også et par eksempler på hva jeg og Maria opplevde etter vi mistet Wotan:

Steg 1: Aksept av at den vi er glad i har forlatt oss og at den får lov til å gå videre på sin vei uten oss. Bevisste handlinger (gjennom for eksempel ulike type ritualer) som viser at du har akseptert at din kjære har gått videre og at du ønsker å slutte fred med det som har skjedd.

For meg og Maria var det ikke så vanskelig å akseptere at Wotan skulle få lov til å gå videre på sin vei uten oss. Den utløsende faktoren for dette var det sjamanistiske begravelsesritualet Walter holdt for oss ved eika hvor Wotan ble gravlagt.

Der åpnet vi opp våre hjerter og ga bevisst slipp på han. På den ene siden ville vi beholde ham her, men det ville vært en egosentrisk handling som ville gjort det vanskelig for ham å gå videre. Vi viste ekte kjærlighet fra dypet av våre hjerter ved bevisst å si til ham under ritualet at vi gir slipp fullt og helt og ønsker ham alt vel videre på sin ferd. Freden som kom over oss i det øyeblikket, er en av de vakreste opplevelsene jeg noensinne har hatt.

drum

Steg 2: Bevisstgjøring over alt det verdifulle som den avdøde har gitt til ditt liv så lenge dere har kjent hverandre. Her kan det være lurt å benytte en dagbok hvor du dokumenterer og tar vare på alt det gode.

Selv om Wotan ikke var med oss så mange måneder, ga han oss så utrolig mye verdifullt.

Ved å berøre våre hjerter på en måte som vi aldri har opplevd før, hjalp han oss med å forstå verdien av livet på en dypere måte, samtidig som dagligdagse problemer ble satt i et helt annet perspektiv. Etter å ha mistet et barn ser vi verden med andre øyne, og det som før var problemer, blir uvesentlige detaljer i et landskap hvor mening, dybde og livsglede står i sentrum. Dette oppleves som om vi er blitt mye mer autentiske overfor livet i seg selv. Wotan førte også meg og Maria så utrolig mye tettere sammen.

I denne perioden tilegnet jeg meg også omfattende og verdifull kunnskap om behandling av multiresistente bakterier med naturlige virkestoffer som gir fantastiske resultater, selv når det sterkeste antibiotikum ikke virker. Det førte meg også inn på en særdeles spennende vei i å studere de beste klinikkene i verden og deres metodikk for å helbrede kreft og andre kroniske sykdommer på en holistisk måte. Uten at Maria ble så dårlig på sykehuset, ville jeg trolig ikke ha åpnet opp øynene mine for dette spennende medisinske universet. Jeg vil etter hvert dele mine spennende funn med deg her.

 

Steg 3: Bearbeidelse og eventuell reorientering av ditt eget liv basert på all erfaring, kunnskap, visdom, styrke, innsikt og muligheter som du har blitt bevisst på gjennom sorgprosessen.

I tillegg til at det vi har opplevd vil være med å prege våre liv og vårt parforhold, har den visdommen, kunnskapen og styrken vi har fått etter Wotans død forandret en del på hvordan vi forholder oss til oss selv, våre studenter, klienter og menneskene rundt oss.

Jeg har enda større aksept for at mennesker rundt meg får benytte sin frie vilje til å ta de valgene de ønsker, selv om det betyr årevis med lidelse og problemer.

Før tok jeg det delvis inn på meg når en av mine klienter eller venner ikke ønsket å gjøre selv det enkleste og grunnleggende for å bli frisk fra for eksempel kreft. I dag forstår jeg at kjærlighet også betyr at man lar andre gå sin egen vei og aksepterer de valgene de tar med sin frie vilje, selv om dette resulterer i mye smerte og lidelse.

 

Steg 4: Tilgivelse av deg selv, den du har mistet og andre involverte parter.

Dette går under fase 3 under. Om du står fast på ett eller flere av stegene, kan det være en god idé å søke hjelp fra noen med erfaring. I tillegg til gode samtaler kan metoder fra energimedisin være hjelpsomt, for eksempel blomsteressenser, homeopati, akupunktur eller ulike former for healing.

 

Fase 3: Tilgivelse
En sunn og holistisk bearbeidelse av sorgprosessen går hånd i hånd med tilgivelse. Det er ikke mulig å fullføre sorgprosessen komplett uten først å ha tilgitt deg selv, den du har mistet og eventuelt andre involverte. Da tilgivelse er et omfattende tema, har jeg tatt ut dette som en egen fase i oppskriften for en sunn og holistisk helbredelse av sorg.

tilgivelse-3Du får en grunnleggende introduksjon til temaet tilgivelse i artikkelen Befri deg selv ved å tilgi – Lær de 7 grunnpilarene for ekte tilgivelse.

Selvbebreidelse var noe av det første som slo oss da etterdønningene av sjokket hadde lagt seg. Hva kunne vi ha gjort bedre? Hva om vi hadde oppsøkt sykehuset før? Hva om vi hadde skaffet mer kunnskap om problemer som kan oppstå under graviditeten på forhånd? Hva om vi hadde spist sunnere eller tatt andre kosttilskudd? Hva om, hva om, hva om…

Følelsen av selvbebreidelse var overveldende i starten. Det hjalp ikke så mye at legene, jordmødrene, gynekologene, alle de andre ekspertene og Walter sa at uansett hva vi hadde gjort, ville det ikke ha endret på utfallet.

Selvbebreidelse kan kun helbredes ved å tilgi seg selv for at man gjorde det beste man kunne. Det kan være vanskelige å tilgi kun med viljen vår, og ofte trengs det mye mer innsikt i temaet tilgivelse før man klarer å gi slipp. Jeg anbefaler på det varmeste at du leser artikkelen og ser videoene om tilgivelse som nevnt ovenfor.

Det er også viktig at du tilgir den som har forlatt deg. Det kan være vanskelig å akseptere at våre kjære lar oss være igjen her alene. I tillegg er det en god idé å tilgi alle andre som er involvert, som for eksempel familie og leger.

Min favorittmetode for tilgivelse er Kanseya Shai’nar, som er en meditasjonsmetode for tilgivelse fra dypet av hjertet. Da vi benyttet denne metoden, slapp selvbebreidelsen taket i løpet av de neste ukene.

 

Hvor lang tid tar det?
For oss tok det cirka tre måneder å gjennomføre størstedelen av sorgprosessen etter Wotans død. Betyr dette at vi ikke lenger tenker på han, føler savn eller blir triste i perioder?

Selvfølgelig ikke! Rett som det er føler jeg savnet og tristheten over å ha mistet vårt første barn. Når jeg skriver disse ordene, kommer tårene og klumpen i magen. Men dette er noe som kommer av og til og ikke hele tiden. Jeg kan prate med andre som nettopp har fått et barn uten å grine eller bli paralysert. Selvfølgelig kjenner jeg at noe foregår inni meg når jeg har en klient hvor temaet har med små barn å gjøre. Men dette ser jeg på som en styrke. Det gjør meg autentisk. Det gir min empati dybde. Det gjør meg til en bedre lytter, lærer, rådgiver, venn og partner.

I mine øyne har man gjennomført den viktigste delen av en sunn og holistisk sorgprosess når ikke lenger tankene, følelsene og handlingene er preget av smerte, tomhet og lidelse. Hvor lang tid tar dette normalt? Jeg tror ikke det finnes noen bestemt tid, siden dette er individuelt. Om det går mer enn seks måneder uten at man klarer å få grep rundt sin sorg og smerte, anbefaler jeg å søke profesjonell hjelp.

 

Kommer det noe godt ut av døden?
Dette er et følsomt tema som lett kan misforstås. Det å si til noen som har mistet en som de er glad i at det kan komme noe godt ut av dette, vil kunne oppfattes som kaldt og følelsesløst.

pew-og-maria-HawaiiMen min livserfaring tilsier at selv de største trauma i mitt liv alltid har hatt et gigantisk potensial av muligheter som har ligget der for meg i ettertid. I øyeblikket traumaet oppstår og i de påfølgende ukene og månedene er det selvfølgelig vanskelige å se dette, siden sjokket blokkerer vår evne til å se og tenke klart. Men når den verste stormen har lagt, seg er det mulig å se landskapet som åpner seg opp om vi vil.

Spørsmålet er om vi er villige til å åpne oss opp for det gode som kan komme ut av en situasjon som kan virke håpløs der og da.

En av mine grunnfilosofier som jeg lever mitt eget liv ut fra, er at det finnes en løsning på alle problemer. Jo større problemet er, desto større muligheter ligger og venter på oss om vi er villige til å akseptere dem, som i så fall er et bevisst valg vi gjør.

De tre mest omfattende traumaene jeg har opplevd så lang i livet mitt, har gitt meg mer styrke, visdom og lykke i ettertid enn noe annet.

Det første traumaet var å miste min far. Selv om de første årene etterpå var fylt med tomhet og smerte, viste han meg veien til den jeg er i dag.

Det andre traumaet var burnoutet som nesten tok livet av meg i 2003 som skulle endre livet mitt komplett og legge fundamentet for det fantastiske livet jeg får lov til å leve i dag.

Det tredje traumaet var å miste min sønn Wotan. Selv om det er kun fire måneder siden Wotan forlot oss, har jeg en ekstrem takknemlighet for den tiden har var med oss og de mulighetene han åpnet opp for i våre liv.
Det å skrive disse ordene til deg har vært en helbredende prosess i seg selv for meg. Jeg håper min erfaring vil være til nytte for deg og dine. Jeg setter stor pris på å høre fra deg om dine tanker og erfaringer rundt sorg og sorgprosess.

Om du har spørsmål eller lyst til å kommentere og dele dine erfaringer, kan du benytte kommentarfeltet under – Jeg er alltid interessert i å høre fra deg og jeg setter bestandig pris på å svare på dine spørsmål.

Legg igjen en kommentar (kommentaren godkjennes før den vises): 26 kommentarer

Sverre Buer - juni 8, 2015 Svar

Jeg føler det er mye å takke for etter å ha lest denne artikkelen. Du gir meg adskillig mer innsikt på kanskje noe av det vanskeligste temaet vi har i livet, enn jeg noen gang har hatt tidligere. Jeg stiller meg nå spørsmålet om jeg har ubehandlet sorg liggende. Å ja – her kommer de på rekke og rad når jeg tenker meg litt om. Så nå vet jeg mye mer om hvordan jeg skal ta tak i det slik at dette ikke påvirker min livsutfoldelse unødvendig og på en usunn måte. Videre får jeg nå muligheten til å forberede meg på de kommende sorger som helt naturlig vil inntreffe i tur og orden i det som er selve livet. Helt uunngåelig, så da er det bare å få “trollet” ut i lyset. Jeg vet det er en jobb, men har jo erfaring fra andre områder i livet at ting blir så utrolig mye bedre etterpå. Igjen tusen takk for at du deler din livserfaring. Det gir meg en mye dypere innsikt og forståelse på temaet sorg. Det vil helt sikkert hjelpe meg til å kunne ta bedre valg og avgjørelser når jeg neste gang opplever et tap.

    wanvig - juni 12, 2015 Svar

    Tusen takk Sverre for din tilbakemelding og for at at du deler dine tanker og erfaringer om dette vanskelige temaet!

Ragnhild Thorp - juni 9, 2015 Svar

Kjære Maria og Pål-Espen!
Tusen takk for at dere deler så åpent og berørende om sorgen over Wotan og hvordan komme ut av den. Det åpner opp for å tenke gjennom eget liv. Jeg var syv år på min første skoledag da moren min mistet broren vår under fødselen, forliggende morkake. Husker ennå tindrende klart følelsen under piltreet da faren min fortalte om at det ikke kom hjem noen bror. Hva med den hvite dukkejakken i ull han skulle få fra meg? Han ble lagt i en ukjent persons grav som vi ikke vet hvor er. Moren min fikk heller ikke holde ham. Jeg husker han ble snakket om 2-3 ganger, så var han ikke synlig mer. Men en usynlig sorg som vi bar alene, som jeg nå ser jeg forsatt er en bit igjen av. Takknemlig for verktøyene vi bl.a. lærte om i helgen i ryggsøyleterapien, og ikke minst Kanseya Shay’nar og andre verktøy som jeg kan bruke.
Den omsorgen, kjærligheten og respekten dere viser Wotan er så helende. Ved også så sterkt å involvere andre, motta mye hjelp og bruke verktøy, viser dere en fantastisk vei ut av sorgen. Dere forholder dere samtidig til at døden ikke er slutten. Dere viser også vei i en terapiverden som sier at det er så viktig å gi slipp og gå videre. Likevel ikke er bevisst på eller ser verdien av å jobbe med tilgivelse på et praktisk og handlende plan. Et tabu-belagt område. Det å ha vissheten inne i seg om at en har tilgitt seg selv og det som skjedde er utrolig frigjørende! 
Datteren min på 15 år ble beveget og trist over at dere mistet Wotan. Hun vil gjerne hilse til dere, og hun føler med dere.
Vi har hatt en interessant prat om tilgivelse i kveld som jeg har fått lov av henne å dele med dere. Jeg skrev ned det hun sa til meg.
Hun sier at det ikke er rett å tilgi en person, men å tilgi handlingene som er gjort mot en og de vonde følelsene som er blitt skapt i en. Videre sier hun at hvis en tilgir en person som ikke innser det han eller hun har gjort så er det som å gi bort en gave som han/hun ikke vil ha. Ved å tilgi personen så tar man fra personen ansvaret for det han/hun har gjort. Handlingene som personen har gjort kan ikke viskes ut, men det vonde som ble skapt i en selv trenger en ikke å plages med videre. Det gjør at en i stand til å se personen som den han/hun egentlig er og kan fortsatt være glad i, og i de gode sidene, og ha lyst og glede ved å treffes. Samtidig godta at den personen trolig aldri vil erkjenne eller innse det vonde som han/hun har gjort mot en. Jeg trenger ikke å høre “Vær så snill, tilgi meg”. Det hjelper meg ikke. Det jeg trenger er at den personen innser, skjønner og ser hva han/hun har gjort mot meg og viser at en virkelig er lei seg for det vonde som er blitt gjort. Det viktigste er at han/hun prøver alt en kan for å ikke gjøre det igjen. Hva det vonde gjør med meg kan jeg gjøre noe med, men jeg kan ikke noe for at det skjedde, sier hun. Det er opp til meg om jeg er en “støvsuger” for tanker og følelser som ikke er bra for meg. Noen er flinkere til å “støvsuge” enn andre. De får det vanskeligere og vondere enn de som klarer å slippe det vonde som har skjedd dem. Det å slutte å være så lei seg og plages, gjør at tilgivelse egentlig bare dreier seg om meg. 
Kloke ord fra et ungt sinn.
Jeg er svært glad for det dere lærer bort om sorg. Det føles veldig rett og gir håp om at en trenger ikke stå i sorgfølelsen i årevis. Dere gir en retning ut av sorgen på utrolig kort tid. Dere klarer å smelte smerten om til gull ved å verdsette lærdommene og erfaringene. Dere inspirer til å ta tak i sorgbitene som ikke er sørget ferdig og tilgitt. Setter stor pris på dere og den kunnskapen dere lar oss få del i. Ikke minst at dere viser så stor kjærlighet og omsorg ved den måten dere er på.

    wanvig - juni 12, 2015 Svar

    Kjære Ragnhild, tusen takk for at du deler dine tanker med oss! Det er spennende å høre hvordan din datter reflekterer rundt et slikt vanskelig tema. Om du vil så gi henne en varm klem fra meg 🙂

Sanja S - juni 10, 2015 Svar

Hei, og tusen takk for denne delingen av personlige erfaringer og hvordan man kan bearbeide sorg og tap på en sunn måte. Synes dette er et viktig tema som har vært stort i mitt liv, og gir meg mer perspektiv og innsikt på hvordan jeg kan bearbeide og håndtere sorg og tap i mitt liv også. Jeg har generelt vanskeligheter med å gi slipp på sorg i form av tap fra fortiden, om det gjelder mennesker som har gått bort eller mennesker som ikke lenger er en aktiv del av mitt liv, så har sorgen ofte overveldet meg og preget min hverdag, mine tanker og følelser. Men frem til Januar i år så forstod jeg en del om sorg, men ikke om sjokk ved sorg. Tidligere har gjerne tapene vært noe jeg var forberedt på, i form av at noen eldre i familien som hadde vært lenge syke døde, og da har man vært forberedt så selv om sorgen har vært der har ikke det kommet som et sjokk, og et plutselig tap. Selv opplevde jeg sjokk og dyp sorg og fortvilelse tidligere i år da visse ting ang et veldig nært familiemedlem ble klare og tydelige for meg, der eneste sunne alternativ var å ta avstand fra vedkommende, og det har ikke vært enkelt å bearbeide, og jeg ante ikke at man kunne kjenne så sterk sorg og fortvilelse heller, der både kroppen min og hodet mitt gikk inn i et gedigent sjokk. Kjenner meg igjen i mye denne artikkelen sier, om å miste matlyst, energi og lyst/mot til å gjøre enkel daglidagse ting. Og følelsen av en tomhet og fortvilelse. Jeg er dypt takknemlig for at disse temaene om tilgivelse har vært sentrale i ditt og Marias arbeid, og at dere nå også deler deres erfaring med sjokk ved et tap og sorg ved et tap slik at andre kan finne styrke og mot i vanskelige situasjoner og tider. Tusen takk til dere for at dere åpner opp og deler om noe som har vært vanskelig og sårt for dere. Det har hjulpet meg og vil fortsette å hjelpe meg til å bearbeide min sorg på en mer konstruktiv måte. Det at dette er et av livets uunngåelige temaer gjør dette enda mer viktig å både akseptere, og å benytte de aktuelle metodene for å bearbeide og helbrede sorgen i fremtiden også. Det er ikke alltid enkelt å akseptere ting, men det er helt nødvendig for å finne fred. Og det er heller ikke lett å tilgi, men uten å tilgi vil vi ikke klare å åpne hjertene våre opp for kjærlighet heller. Det er lett å glemme dette, og å forsvinne inn i det følelsesmessige, spesielt når man er midt inni en sorgprosess, så takk for at dere fortsetter å ville lære oss alle de viktige og gode Rainbow Reiki metodene, samt dele erfaringer som kan hjelpe oss å både akseptere og å tilgi.

    wanvig - juni 12, 2015 Svar

    Jeg setter stor pris på din tilbakemelding Sanja og at vår erfaring kan bidra til ditt liv!

Camilla Holm Osberg - juni 11, 2015 Svar

Takk for din ærlige og åpne måte å snakke på og for at du lar din/deres personlige historie være et fyrtårn-lys for andre. Jeg har opplevd dyp sorg i barndommen og hadde et barns sinn da min far døde. Jeg ble veldig brått voksen i en alder av 12 år. Jeg har lært mye gjennom å høre deres historie og å lære om prosessen (ikke bare fra en psykologisk teoretisk vinkel, men også fra en spirituell vinkel).

Tusen takk Pål-Esben for at du er den du er.

    wanvig - juni 12, 2015 Svar

    Jeg setter stor pris på deg og din tilbakemelding Camilla!

Liv Kristine Qvigstad - juni 11, 2015 Svar

Tusen takk til deg Pål-Esben og Maria. Dette var følelsladet å lese om, samtidig reflektert, direkte og konstruktivt. Godt skrevet! Jeg kan huske at min mor mistet et barn da jeg var 7 år gammel og sin første guttebaby, Jeg og tvillingene lå i meslinger på det tidspunktet den lille broren vår døde. Mor og far var helt på felgen, og min mor kom aldri over det, selv på sitt dødsleie snakket hun om veslegutten. En sterk kontrast til denne insikten dere hadde, og vi nå får ta del i. Hjertelig takk for at du deler denne opplevelsen, og for at dere har utarbeidet en strukturert “plan” for å komme ut av sorgen.

    wanvig - juni 12, 2015 Svar

    Tusen takk for at du deler med oss Liv Kristine. Jeg setter stor pris på det!

Grethe Harestad - juni 12, 2015 Svar

Hei Pål Esben, Jeg gråter når jeg leser dette. Jeg kommenterte til dere da dere mistet sønnen deres og fortalte om da jeg mistet vår sønn i 1970. Det var ikke noen hjelp i form av psykolog eller annet å få da, så man måtte bare komme seg gjennom dette selv.
Og det var vondt og satt lenge i, veldig mange år. Det samme med de to bilkollisjonene jeg ble utsatt for, jeg ble skadet, men ikke utvendig. Har hatt 4 ryggoperasjoner og en nakkeop. og har nå et uttall diagnoser å slite med i dag , men ingen tilbud om hjelp med det psykiske. Da jeg mistet min mor i 2012 gikk jeg til terapi hos en gestaltterapist, for da greide jeg ikke mer. Det hjalp meg å komme over det verste. Det må jo være godt for dere, at dere vet selv at dere må bearbeide sorgen og sjokket for å komme videre, for det viste ikke jeg, og selv om jeg fikk to friske barn, så hadde jeg i alle år et barn for lite. Det var først etter at de ble voksne at min datter rådet meg til å feire dagen for min første sønns dødfødsel at jeg klarte å ikke bli deprimert hvert år på den tiden da det nærmet seg. Håper at dere har det bedre nå og at dere lykkes neste gang. Hilsen Grethe Harestad

    wanvig - juni 18, 2015 Svar

    Hei Grete! Tusen takk for sin omtanke for Maria og meg – det setter vi begge sto pris på. Jeg finner det flott at du endelig fikk hjelp av en dyktig terapeut. Det er dessverre alt for mange som unngår denne type hjelp fordi de ser på det som nedverdigende å oppsøke en psykoterapeut. I mine øyne er jo det viktigste at vi blir friske og kan gå videre med våre liv slik også du opplevde når datteren din ga deg det flotte rådet om å feire dagen til din dødfødte sønn. Uten hjelp og vise råd fra mennesker rundt oss er det lett og bli sittende fast i et fastlåst mønster. Jeg ønsker deg alt det beste!

Siv Anett Kupen - juni 12, 2015 Svar

Tusen takk for at du deler. Stor inspirasjon!! Og så bra at du har med individualiteten, at vi takler så forskjellig, kjempeviktig. Vi er nok mange som skulle hatt hjelp av en som deg. Skikkelig god lesing. Tusen takk igjen.

    wanvig - juni 18, 2015 Svar

    Jeg setter stor pris på din inspirerende tilbakemelding Siv Anett!

Unnnur Gudrun Gunnarsdottir - juni 13, 2015 Svar

Hei Pål-Esben, og takk for at du deler med oss disse
vanskelige opplevelsene i ditt liv. Du har fått din skjerf av vanskeligheter i ditt liv.
Jeg kjenner meg i mye av det som du snakker
om. Rundt meg og mine var et krisetime som jobbet med oss og hjalp oss videre. Men
mest av alt hjalp meg Rainbow Reiki og TRM samt alle dere som gav meg støtte og
gode ord. Fordi her er den viktigste delen av sorgprosessen tatt gott vare på,
men det er tilgivelse. I dag jobber jeg mest med det traumet som jeg gikk
gjennom, i januar/februar i år, der jeg nesten miste mitt barnebarn. Og mine
bekymringer mot mine 4 barnebarn som mistet sin mor. De har det ikke bra, de
får masse oppfølging og støtte av det offentlige. Men det føles som de finner
ikke fotfeste og at dems hjerte har så stort hull. Selvfølgelig kommer også momenter
der jeg savner sterkt min datter, det tror jeg at man kommer alltid til å ha.

    wanvig - juni 18, 2015 Svar

    Jeg er imponert over ditt livsmot og styrke kjære Unnur etter å ha gått gjennom noe av det vanskeligste et menneske kan oppleve i sitt liv. Du kunne ha resignert, men du valgte å gå den vanskelige veien for å komme tilbake til deg selv slik at du kan være en god bestemor for dine fire barnebarn som så sårt trenger deg. Jeg er så utrolig stolt over deg Unnur!

petter Nyvoll - juni 14, 2015 Svar

Hei Pål esben, Takk for at du deler din sterke historie med oss, og gir oss tips i forhold til å håndtere egen sorg eller kriser.

    wanvig - juni 18, 2015 Svar

    Tusen takk Petter!

Mari - juni 16, 2015 Svar

Hei Pål-Esben,
tusen takk for at du deler denne historien med oss. Det setter jeg stor pris på! Det gir trygghet å vite at sorg og kriser kan håndteres på en annen måte en det vi normalt er vitne til, og at hver enkelt må ta hensyn til sin egen sorgprosess.

    wanvig - juni 18, 2015 Svar

    Jeg setter stor pris på din tilbakemelding Mari!

Vigdis - november 5, 2015 Svar

Hei. Lest det du har skrevet, fint skrevet. Jeg har en mamma som ikke kommer over at min pappa døde i 2003. Hun føler at hun ikke kan kose seg glede seg over noe. Drømmer mye om pappa, til og begynne med avviste han henne i drømmene men nå er det bedre drømmer, men han er alltid med i de. Noe tips hva jeg kan gjøre for henne?

    Pål-Esben Wanvig - november 16, 2015 Svar

    Hei Vigdis. Det er trist når vi ser en vi er glad i lider på grunn av at de ikke kan gi slipp på sin kjære som de har mistet. Jeg anbefaler at du viser moren din denne artikkelen og artikkelen om tilgivelse (https://www.wanvig.no/befri-deg-selv-ved-a-tilgi/). Jeg benytter disse artiklene til mine egne klienter som utgangspunkt for de samtalene jeg har med dem med veldig gode resultater. Det er mye lettere å åpne seg opp for å gi slipp når man har forståelsen om hvorfor dette er så viktig og hvordan det er mulig å gjøre dette. Jeg håper dette kan hjelpe din mor videre.

Elisabeth - desember 2, 2015 Svar

Jeg mistet min kjæreste gjennom 7 år nå i sommer (juli). Han døde plutselig, natta over hjemme hos seg selv. Første tiden var jeg i sjokk!! Vi skulle på ferie 3 dager senere…… Helt uvirkelig og eksisterte kun , men måtte på jobb etter 14 dager. Har ikke vært meg selv tror jeg. Gråti veldig mye og gått masse turer i naturen hver dag!!! Har følt meg ganske sterk og klar helt inntil nå nylig.. Kom noe tungt over meg, klarer ikke akseptere, vil ikke! Er så urettferdig!! GRÅTER!!! Endelig ordnet ting seg for han etter vanskelige år og så skjer dette!!! Endelig skulle han og jeg få mulighet til å nyte livet, men NEI !!! Føler han er så lei seg og ville ikke dø….. Jeg sykemeldte meg litt nå for å ikke klikke……

    Pål-Esben Wanvig - desember 24, 2015 Svar

    Hei Elisabeth. Det er utrolig trist å høre om at du mistet kjæresten din på denne måten. Jeg forstår hvordan du har det og frustrasjonen og desperasjonen fordi det er så vanskelig å akseptere det som skjedde. Det beste rådet jeg kan gi deg når du føler deg paralysert er å søke hjelp fra en profesjonell terapeut som kan hjelpe deg gjennom disse vanskelige fasene. Jeg har selv i flere år gått til en dyktig psykolog her i Tyskland som har hjulpet meg utrolig mye i å forstå meg selv på en bedre måte samt finne løsning på mine største emosjonelle traumer. Det er absolutt ingen skam å søke hjelp når vi trenger det som mest. Jeg ønsker deg alt vel!

Halldis Sagmo - oktober 10, 2018 Svar

Tusen takk for kloke ord og refleksjoner.

    Pål-Esben Wanvig - oktober 11, 2018 Svar

    Hei Halldis og tusen takk for din tilbakemelding!

    Beste hilsen
    Pål-Esben

Legg igjen en kommentar (kommentaren godkjennes før den vises)::







>

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) på dette nettstedet for å analysere trafikk, huske innstillingene dine og forbedre opplevelsen din. Se mer informasjon