Hemmelighetene bak død og reinkarnasjon – Hva skjer etter døden?

Denne artikkelen om mysteriene rundt død og gjenfødelse besvarer disse sentrale spørsmålene: Har vi konkrete bevis for reinkarnasjon? Bør vi frykte døden? Eksisterer helvete, djevelen og falne engler virkelig? Hva skjer i dødsøyeblikket? Hvilke utfordringer møter vi når vi dør? Hva er egentlig spøkelser? Er det mulig å kommunisere med de døde? Hva er poltergeist?

Jeg mottar jevnlig henvendelser om hva som venter oss etter døden. Som praktiserende sjaman er det min rolle å veilede mennesker til å forstå og verdsette naturens kraft, både i omgivelsene og i deres indre verden, samt hjelpe dem å leve i harmoni med sin spirituelle arv. I den sjamanistiske verdensforståelsen er alt som eksisterer – fra de minste steinene til de mektigste trær, fra bekker til verdenshav – besjelet og fylt med liv fra den universelle skaperkraften.

En del av mitt arbeid som sjaman er å hjelpe sjeler inn i denne verden, og å støtte dem i overgangen videre når deres tid i fysisk form er over.

Rundt døden og reinkarnasjon finnes det dessverre mye misforståelser, dramatikk og frykt – spesielt i religon og det moderne, esoteriske markedet. Likevel er dette kunnskap alle mennesker burde ha, da en forståelse av livets og dødens syklus gir oss en dypere forståelse av hvorfor vi er her, og hvordan vi kan møte overgangen uten frykt.

Liv, død og reinkarnasjon fra et lineært perspektiv

I denne artikkelen utforsker vi liv, død og reinkarnasjon fra et lineært perspektiv – et perspektiv som gjør det mulig for intellektet å forstå og forholde seg til temaet på en konkret måte. I den dypere spirituelle virkeligheten eksisterer imidlertid verken tid, liv, død eller reinkarnasjon slik vi vanligvis oppfatter dem.

Hele vår eksistens utspiller seg samtidig på tvers av et uendelig antall parallelle eksistenser. Opplevelsen av begynnelse og slutt, fødsel og død, er i sannhet en illusjon og drøm – et symbolsk teater som sjelen din skaper for å lære og erfare, og som du opplever som deg/selvet og den materielle virkeligheten innenfor tidens og rommets begrensninger. Mer om den egentlige strukturen bak virkeligheten finner du i min artikkelserie om den Ur-Sjamanistiske Veien til Enhet og Spirituell Opplysthet.

Målet med denne artikkelen er å gi en klar og jordnær introduksjon til liv, død og gjenfødelse sett fra et lineært perspektiv. Mer dyptgående informasjon finner du i nettkurset Sjelens utrolige reise gjennom liv, død og inkarnasjoner som er en del av nettkurset Vekk din indre ur-sjaman.

Min første erfaring

Kort tid etter at jeg påbegynte min sjamanistiske utdannelse i 2004, ble jeg involvert i en bemerkelsesverdig hendelse hos en bekjent. Familien opplevde omfattende uro om natten – både barna og foreldrene var sterkt preget av frykt. De hørte tydelige skritt på loftet, dører og vinduer som slamret uten forklaring, og en tung, ubehagelig atmosfære lå over hele huset. Det gjorde ikke saken bedre at hjemmet lå rett ved en kirkegård …

Gjennom rykter hadde de fått vite at jeg var under utdannelse som sjaman, og de ba meg om hjelp. Som nybegynner var jeg usikker og ydmyk – jeg hadde aldri håndtert poltergeistfenomener tidligere – men min lærer på den tiden ga meg klare og detaljerte instruksjoner om hva jeg skulle gjøre.

Som sivilingeniør som nettopp hadde tatt sine første steg inn i sjamanismens verden, var jeg naturligvis preget av skepsis, uro og en følelse av å stå på svært tynn is. Å skulle bevege meg inn i en dimensjon jeg ikke hadde praktisk erfaring med, var en enorm utfordring. Likevel viet jeg en hel dag til sjamanistiske ritualer og grundig energiarbeid for å gjenopprette balansen i hjemmet.

Jeg fulgte min lærers anvisninger til punkt og prikke, men kunne ikke fri meg fra tvilen om noe av dette faktisk hadde hatt en virkning.

Neste morgen ringte min bekjent – opprømt og nærmest i ekstase. Hun kunne fortelle at familien, for første gang på svært lenge, hadde sovet gjennom hele natten uten én eneste forstyrrelse. All banking, knaking og uro var fullstendig borte. En rolig, fredelig atmosfære hadde erstattet den tunge stemningen, og barna var tydelig mer avslappet. Alle de ubehagelige fenomenene hadde forsvunnet som dugg for solen.

Forskning på gjenfødelse

Det eksisterer omfattende indirekte dokumentasjon som støtter teorien om gjenfødelse! Denne forskningen pågår kontinuerlig ved akademiske institusjoner verden over. University of Virginia School of Medicine i USA står frem som den mest prominente forskningsinstitusjonen innen reinkarnasjon og gjenfødelse. Ved fakultetet The Division of Perceptual Studies (DOPS), etablert av professor dr. Ian Stevenson i 1967, utføres grundige studier av paranormale fenomener.

En av deres mest fascinerende forskningsområder involverer studier av småbarn som påstår å huske tidligere liv. Disse barna kan ofte gi detaljerte beskrivelser av sine foregående liv, inkludert spesifikke detaljer om bosted, yrkesvalg, familieforhold og andre personlige aspekter. Det mest bemerkelsesverdige er at verken barna eller deres nåværende familier har noen forutsetninger for å kunne konstruere disse komplekse historiene. Forskningsteamet ved University of Virginia reiser omfattende for å dokumentere disse beretningene, og gjennomfører grundige undersøkelser for å verifisere nøyaktigheten i barnas påstander.

Basert på deres omfattende forskning, konkluderer forskerne med at det foreligger betydelige vitenskapelige indikasjoner på eksistensen av multiple liv. For de som ønsker å fordype seg i temaet, tilbyr deres nettside en rikholdig samling av forskningsmateriell, inkludert videodokumentasjon, dybdeintervjuer, publikasjoner og omfattende forskningsdata.

(Sett fra virkelighetens perspektiv der vår tilværelse består av et uendelig antall parallelle eksistenser som utfolder seg samtidig, kan slike forskningsfunn forstås på en annen måte: Enkelte mennesker har sterkere forbindelser til noen av sine parallelle selv – eksistenser som oppleves som om de ligger “bak” eller “foran” dem på tidsaksen. Denne resonansen gjør at minner, erfaringer og livsbilder kan trenge gjennom sløret mellom de parallelle eksistensene og oppelves som tidligere (eller fremtidige) liv.)

Se også podcast episode 17 Hva skjer når vi dør? En sjamanistisk utforskning av døden, livet og sjelens reise

Er døden noe å frykte?

En av våre største utfordringer i møte med døden er den dype, ofte irrasjonelle frykten mange bærer på. Denne frykten kan skape betydelige komplikasjoner i overgangsfasen mellom liv og død. I mer enn to tusen år har ulike religiøse institusjoner – særlig den kristne kirke – bidratt til å forsterke denne frykten gjennom forestillinger som helvete, djevelen, falne engler og demoniske vesener.

Disse idéene fungerer først og fremst som psykologiske kontrollmekanismer basert på frykt, og har ingen rot i den faktiske spirituelle virkeligheten! Som en absurd digresjon ble katolikkenes for-helvete (ja, de hadde et for-helvete som man måtte gjennom før man kom til det virkelige helvete) avskaffet av paven for noen år siden da det ikke lenger var aktuelt i vår tid!

Mange blir overrasket når jeg påpeker at de fleste mennesker – uavhengig av religiøs tilhørighet – bærer på en dyp, iboende frykt for hva som skjer etter døden. Selv mennesker som hevder å ikke tro på noe religiøst, påvirkes ubevisst gjennom kultur, media, filmer og symbolikk som stadig gjentar de samme gamle forestillingene. I tillegg videreføres en del av denne frykten gjennom epigenetiske mekanismer og vår egen biologiske arve- og blodslinje.

En enkel metode for å avdekke hvor sterk denne frykten er, er å bruke kinesiologiske tester fra anvendt kinesiologi. Slike tester avslører ofte at underbevisstheten vår sitter fast i gamle trosmønstre vi har blitt eksponert for siden barndommen. Jeg har enda til gode å møte et menneske som er helt fri fra dødsrelatert frykt.

Likevel er døden i seg selv ingenting å frykte. Døden er en naturlig overgang til en annen eksistensform for sjelen – en overgang vi har gjennomgått utallige ganger før. Den virkelige utfordringen oppstår når vi møter døden med frykt. Frykten kan forstyrre overgangen og i verste fall skape et selvkonstruert “helvete” i mellomtilstanden kjent som Bardo.

Dette kommer vi tilbake til senere i artikkelen.

Helvete, djevelen og falne engler

Forestillingene om helvete, djevelen og falne engler eksisterer først og fremst i menneskesinnet. Det finnes ingen «onde engler». Englenes rolle er å bistå og støtte menneskeheten – alltid i respekt for vår frie vilje. I løpet av mine år som profesjonell sjaman har jeg aldri møtt, eller hørt troverdige beskrivelser av, engler, lysvesener eller kraftdyr som har intensjoner om å skade.

Det jeg derimot har omfattende erfaring med, er mennesker som har blitt stående fast i mellomtilstanden (Bardo) etter sin død, og som fra dette nivået kan skape forstyrrelser for de levende. Det er dette som ofte beskrives som gjengangere, «onde ånder» eller poltergeistfenomener.

Universet inneholder også vesener som kan oppleves som skremmende for oss. Men sannheten er at frykten er gjensidig: vi virker like fremmede og truende for dem. Når ulike raser møtes på astralplan, kan den grunnleggende forskjelligheten skape uro – særlig dersom man ikke er trent til å omgås vesener som er fundamentalt annerledes enn oss.

Dette er en av hovedgrunnene til at man aldri bør astralreise ukritisk eller spontant til steder man ikke kjenner. Utforskning av ukjente dimensjoner bør alltid skje under trygg veiledning av en erfaren sjamanlærer med solid kompetanse og forståelse for disse områdene.

Hvordan helbrede frykt

Å helbrede frykt er en av de mest betydningsfulle handlingene du kan gjøre for din eksistens, din sjel og din livsvei – og for å unngå utfordringer som kan oppstå før, under og etter døden. Ingen andre krefter skaper så store hindringer i livet, eller i overgangsfasene mellom livene, som nettopp frykt og angst.

For alle som søker spirituell vekst og ønsker en dypere forbindelse med sin sjel og livsplan, er fryktens helbredelse helt avgjørende. Jo mer vi lar oss styre av frykt, desto lengre beveger vi oss bort fra kjærligheten og hjertet – sjelens klare port inn i denne verden.

En sjaman, healer, lærer eller veileder som selv bærer på mye frykt, vil alltid være begrenset i sin evne til å hjelpe andre. Frykt – bevisst eller ubevisst – skaper disharmoni, og denne disharmonien overføres uunngåelig til menneskene vi arbeider med. Selv den mest gode intensjon kan skape ubalanse dersom frykten ligger uforløst i bakgrunnen.

Derfor bør helbredelse av frykt stå øverst på prioriteringslisten for alle som ønsker et harmonisk, kraftfullt og meningsfylt liv.

Det finnes mange effektive metoder for å frigjøre frykt. Selv bruker jeg blant annet teknikkene som undervises i Forandre ditt liv på 90 dager! og Vekk din indre ur-sjaman, som raskt kan slette fryktreaksjoner lagret i underbevisstheten – som for eksempel edderkoppfobi, høydeskrekk eller tannlegeskrekk – ofte på bare minutter. Dette er metoder som alle kan lære og ta i bruk.

Den mest grunnleggende og dyptliggende kilden til all menneskelig frykt – ur-frykten – er et av temaene vi arbeider dyptgående med for å helbrede i grunnutdannelsen ved Yggdrasil sjamanskole.

Se også podkast episode 15 Dødsangst og frykt for døden – Når alt raser sammen og sjelen krever endring: Hvordan komme tilbake til livet og episode 16 Urangst, fryktsjamanisme og nervesystemet – Hvordan finne tilbake til trygghet i deg selv

Hva skjer når vi dør?

I dagene – og av og til ukene – før en naturlig død nærmer seg, begynner sjelen og energisystemet gradvis å trekke seg tilbake fra den fysiske verden. Dette kan sees tydelig i den døendes lyskropp og øyne, som langsomt mister sin klare glød og vitale utstråling, og i stedet fremstår mer matte og tilbaketrukne.

I denne fasen kan man ofte merke nærværet av dødsengler – store, lysende vesener som bringer med seg en bemerkelsesverdig fred og stillhet. Deres tilstedeværelse er aldri truende. Tvert imot: dødsenglenes oppgave er å støtte, beskytte og trygt ledsage sjelen fra den materielle tilværelsen inn i den første fasen etter døden, den midlertidige mellomtilstanden som kalles Bardo.

Mellomriket Bardo

Begrepet Bardo stammer fra den tibetanske dødeboken Bardo Tödröl – hvor Bardo betyr «det midlertidige» og Tödröl betyr «frigjøring». Tittelen kan oversettes til «frigjøring gjennom lytting i den mellomliggende tilstand».

Når døden inntreffer, ledsages sjelen – sammen med deler av energisystemet fra det fysiske livet – av dødsenglene inn i mellomriket. I denne midlertidige tilstanden er sjelens hovedoppgave å bearbeide, forstå og forsone seg med sine handlinger og erfaringer fra inkarnasjonen som nettopp har endt.

Denne integrasjonsfasen varer vanligvis fra noen uker til to–tre måneder, men kan i enkelte tilfeller bli betydelig lengre dersom sjelen bærer sterk frykt eller spesielle karmiske belastninger.

Det er fullt mulig å kommunisere med sjeler som befinner seg i Bardo – og de kan også kommunisere med oss dersom forholdene ligger til rette for det. Når prosessen med aksept og integrasjon er fullført, kan sjelen igjen vende seg mot dødsenglene, som deretter veileder den videre på den siste etappen av reisen mot Lysriket og neste liv.

Lysriket

I Lysriket gjenforenes vi med vår sjel og sjelene til vår sjelefamilie samt våre spirituelle guider. Her deltar sjelen i en dyptgående planleggingsprosess sammen med utvalgte medlemmer av sin sjelefamilie og spesielle lysvesener som fungerer som veiledere. I fellesskap utformes planen for vår neste inkarnasjon: de læringserfaringene vi skal gjennom, utfordringene vi skal møte, og den livsveien som best støtter den fasen av inkarnasjonssyklusen vi befinner oss i.

Når tiden igjen er moden for en ny inkarnasjon/drøm, søker sjelen bevisst etter settingen som best kan støtte dens formål og læringsoppgaver i det kommende livet. Med andre ord: vi velger som sjel våre foreldre. Dette valget er ofte styrt av vår karmiske strøm i relasjon til sjelens læretemaer og vår metainkarnasjonssyklus (se podkast episode 9 – Hva vil sjelen din egentlig, hvorfor er den her, og hvordan finner du din livsmisjon?

Problemer relater til Bardo

Den største utfordringen i selve dødsøyeblikket er frykten for det ukjente. Når denne frykten dominerer, kan sjelen bli «fanget» i Bardo og skape sin egen angstfylte tilstand – et selvkonstruert helvete formet av uløste konflikter, sorg og uoppgjorte livserfaringer. Dersom man unngår å konfrontere det som skjer her og nå, eller det som har skjedd i livet man forlater, kan sjelen forbli i en form for tidsløs paralyse i mellomriket.

Jeg har bistått sjeler som har vært bundet til Bardo i flere tiår – og i enkelte tilfeller langt lenger. Ofte forsøker slike sjeler å oppsøke kraftplasser eller steder med sterk energi, i håp om at noen med riktig kompetanse kan hjelpe dem videre.

Når jeg arbeider med klienter som ønsker støtte i overgangen mellom liv og død, samarbeider jeg tett med dødsenglene og klientens egen sjel for å sikre en fredfull og uproblematisk overgang. Dette er også grunnen til at jeg anbefaler at hver familie har minst én godt utdannet sjaman i sin krets – en som kan ta imot nye sjeler på en trygg måte, og som kan veilede dem videre når tiden for overgang nærmer seg.

Hva er spøkelser?

Spøkelser er i sin essens avdøde mennesker som fortsatt befinner seg i Bardotilstanden. Det hender at mennesker som dør, har vansker med å gi slipp på sin fysiske tilværelse – en tilknytning som binder dem til den materielle verden lengre enn nødvendig.

Årsakene til dette kan være mange. Noen klamrer seg fast til hjemmet sitt, partneren eller barna sine. Andre bærer på et sterkt kontrollbehov over sine etterlatte, eller en dyp frykt for at deres kjære ikke skal klare seg uten dem. I enkelte tilfeller blir sorgen over tapet av deres nærmeste så intens at den hindrer sjelen i å bevege seg videre mot Lysriket.

Jeg møter jevnlig klienter som opplever ubehag eller uforklarlige fenomener i sine hjem, der avdøde fortsatt oppholder seg. I de fleste tilfeller er det nok at jeg etablerer kontakt med sjelen, forklarer at deres tid i den materielle verden er over, og viser dem hvorfor fred kun kan finnes ved å slippe taket og gå videre. Når de forstår og aksepterer dette, samarbeider jeg med dødsenglene for å lede dem trygt fra Bardo til Lysriket.

Av og til møter jeg imidlertid sjeler som resolutt nekter å gå videre – uansett hvor mye forståelse og veiledning de får. I slike situasjoner benytter jeg spesialiserte sjamanistiske verktøy for å løse bindingen mellom sjelen og den materielle verden, slik at både de levende og de døde kan finne ro.

Kan vi snakke med døde?

Så lenge en avdød sjel oppholder seg i mellomtilstanden Bardo, er det mulig å kommunisere med dem – forutsatt at man har riktig trening og erfaring. Men et viktig spørsmål bør alltid stilles: Hvorfor ønsker vi egentlig å kontakte de døde? Ville det ikke være mer kjærlighetsfullt å la dem få den roen de trenger for å fullføre sin prosess og fortsette reisen til Lysriket, hvor de finner fred og hvile?

Jo sterkere vårt emosjonelle behov er for å holde fast ved dem som har gått bort, desto vanskeligere gjør vi deres overgang. Når de døde ser vår sorg og smerte, kan dette oppleves så intenst for dem at de velger å bli værende i et forsøk på å trøste og støtte oss – selv om de ikke lenger har mulighet til å lindre vår smerte. Sorgprosessen er vår å bære, og ingen avdød kan fullføre den for oss.

Det er avgjørende å forstå at deres tid i den fysiske verden er avsluttet, og at vår manglende evne til å gi slipp kan forhindre dem i å gå videre. Selv når døden kommer brått eller under dramatiske omstendigheter, må vi gjennomgå vår egen sorgprosess – en indre reise som nettopp handler om å gi slipp – slik at både vi og den avdøde kan bli frigjort. Først da kan sjelen avslutte sitt opphold i Bardo.

I mitt arbeid med å hjelpe klienter gjennom overgangen fra fysisk liv til Lysriket, er ofte den største utfordringen ikke selve sjelens overgang – men å støtte de etterlatte i å slippe taket på en kjærlighetsfull måte.

Derfor gjør det meg oppriktig trist når jeg hører historier om mennesker som år etter et dødsfall opprettholder kontakt med avdøde og bærer det som et hedersmerke. Det de døde egentlig trenger, er ikke oppmerksomhet eller nysgjerrighet – men en erfaren sjaman som kan hjelpe dem videre til Lysriket, slik at de endelig kan finne fred.

Vårt forhold til døden

Døden er en naturlig og uunngåelig overgang – en transformasjon fra én tilstand av eksistens til en annen – som alle levende vesener på jorden gjennomgår igjen og igjen. Når vi lærer å akseptere og forstå dødens mange fasetter, åpner vi oss samtidig for den dypere visdommen bak endring og forvandling. Denne innsikten kan berike alle områder av livet – fra hvordan vi møter sorg, til hvordan vi navigerer gjennom større skifter og livsforandringer.

Se også pdocast episode 10 – Gaia: Sjelenes Eliteuniversitet – En dyptgående samtale om livet som sjelens treningsarena og episode 11 – Sjelevenner, sjelefamilie, karmiske relasjoner og den store misforståelsen om tvillingsjeler.

Her finner du oversikten over alle artiklene jeg har publisert om sjamanisme