Trærnes intelligens: våre naturlige veivisere til et oppfylt og lykkelig liv

Når du lar blikket vandre blant trærne og puster inn den stille skogens luft, åpner det seg en dør til naturen utenfor, og videre inn i en urgammel visdom som har stått urokkelig i millioner av år. Trærne er noe ganske annet enn levende landskapselementer; de er kloke vesener med et indre liv og en visdom som kan lære oss hvordan vi som mennesker kan leve sant, meningsfullt og i harmoni med oss selv og verden rundt oss.

Bli med på en oppdagelsesreise inn i trærnes verden, inn i det underjordiske nettverket som binder skogen sammen, til evnen deres til samspill, omsorg og uavbrutt vekst. Gjennom forskning, sjamanistisk innsikt og egne erfaringer ser vi hva trærnes intelligens kan lære oss om balanse, fellesskap, indre vekst og ekte livskvalitet.

Fra et sjamanistisk perspektiv bærer naturen på selve fasiten for hvordan vi kan leve friskt, lykkelig og meningsfylt. Alt vi trenger å vite om balanse, helse og indre harmoni, finnes allerede rundt oss, i skogen, i vinden, i steinene, og ikke minst i trærne.

I artikkelen «Skogsbad: naturens medisin mot stress, angst og utbrenthet» delte jeg både sjamanens innsikt og moderne forskning som viser hvorfor regelmessige turer i skog og mark uten agenda kan ha en så dyp positiv virkning, fysisk, psykisk og spirituelt.

Forskningsresultatene er forbløffende:

• Stress og depresjon reduseres betydelig¹²³⁴
• Frustrasjon og angst dempes⁵
• Barn med ADHD får bedre konsentrasjon⁶
• Blodtrykket kan senkes naturlig⁷
• Søvnen forbedres⁸
• Kreativiteten øker⁸
• Energinivået løftes⁸
• Humøret forbedres⁸
• Immunforsvaret styrkes gjennom flere naturlige lymfocytter⁸
• Restitusjon etter sykdom og operasjoner går raskere⁸
• Mennesker med utbrenthet og utmattelsessyndrom opplever bedring⁹

Skogen gjør noe mer med oss enn å påvirke oss. Den helbreder oss.

Nå går vi dypere. Vi skal lytte til trærne selv, til den urgamle intelligensen som bor i dem, og se hva de kan lære oss om sunn livsførsel og om veien til et virkelig oppfylt liv.

Trærnes intelligens

Trærne er langt klokere enn oss mennesker når det gjelder selve livets kunst: hvordan leve sunt, i balanse, i fellesskap og med dyp mening. Mens vi ofte strever oss gjennom livet med stress, prestasjonsjag og indre uro, lever trærne i en stille, urokkelig visdom som har utviklet seg gjennom millioner av år.

Professor dr. Suzanne Simard ved University of British Columbia har siden 1990-tallet avdekket noe av den viktigste forskningen vi har om trærnes intelligens: relasjonene, samarbeidet, kommunikasjonen og de sosiale systemene deres. Ble du fascinert av forbindelsen mellom mennesker og natur i filmen Avatar, er filmen inspirert av innsikten til forskere som Simard.

Trærne er langt klokere enn oss mennesker når det gjelder selve livets kunst: hvordan leve sunt, i balanse, i fellesskap og med dyp mening.

Pål-Esben Wanvig

I TED-foredragene sine⁴¹⁰ forteller hun hvordan trær kommuniserer via det såkalte wood wide web, et nettverk som er ufattelig mye mer sammensatt enn vårt eget World Wide Web. Den samme innsikten står sentralt i dokumentaren Intelligent Trees¹¹ og i boken The Hidden Life of Trees: What They Feel, How They Communicate³, som er skrevet av den tyske skogforvalteren Peter Wohlleben. Simards egen bok heter Finding the Mother Tree.

I sentrum av nettverket står de eldste og største trærne, ofte kalt morstrær. Rollen deres er å være sentrale knutepunkter som støtter og veileder livet rundt seg. De sender næring, informasjon og beskyttelse videre til tusenvis av trær i fellesskapet sitt.

Det vi ser over bakken, stammer, greiner og trekroner, er bare en liten brøkdel av virkeligheten. Det mest fascinerende skjer i det skjulte: et usedvanlig fint forgrenet kommunikasjonsnettverk under bakken, der røtter og soppen mykorrhiza lever i et symbiotisk partnerskap. Systemet binder hele skogen sammen. Det gjør det mulig for trærne å advare hverandre, gi næring, hjelpe syke naboer, sende signaler om fare, og skape et fellesskap som fungerer som én levende organisme.

Trærne lever ikke bare i naturen. De er naturens levende intelligens, og de bærer i seg en visdom som kan forandre også våre liv.

Hva trærne kan lære oss

Trærne er ikke først og fremst majestetiske skapninger. De er levende mestere som viser oss hvordan et sunt, lykkelig og meningsfylt liv faktisk leves i praksis. Gjennom å studere rytmene, relasjonene og visdommen deres kan vi oppdage livsprinsipper som er like gyldige for oss mennesker som for hele skogen^34101211.

Noen av områdene der vi kan lære av trærne på veien mot å forstå hva et sunt, lykkelig og meningsfullt liv virkelig handler om:

• Fleksibilitet, kunsten å bøye seg uten å brekke. Et tre som nekter å gi etter for vinden, vil før eller siden knekke i stormen. Det samme gjelder oss. Når vi blir for rigide i tankesettet, for fastlåste i tro, eller låser oss i en «jeg har rett»-mentalitet, skaper vi grobunn for stress, sinne, frustrasjon og sykdom.
  På samme måte som styrken til trærne ligger i evnen deres til å vaie, ligger styrken vår i evnen til å være fleksible, både i kropp, sinn og biokjemi. Et nervesystem som ikke klarer å finne tilbake til balanse (homeostase), blir lett overbelastet og sårbart. Fleksibilitet er ingen svakhet. Det er visdom.
• Fellesskap og sosialt nettverk, vi er skapt for å høre til. Et tre som står helt alene, dør raskere. Det er et av naturens mest brutale, men ærlige prinsipper. Trær trives og vokser i fellesskap. De løfter hverandre, beskytter hverandre og deler næring med hverandre.
  For oss mennesker er dette like sant: fellesskap er ikke bare hyggelig, det er livsviktig. Sosial isolasjon er en av de sterkeste risikofaktorene for sykdom, mens gode relasjoner er noe av det mest helbredende som finnes.
• Kommunikasjon, hjertet i all harmoni. Trær kommuniserer uavbrutt gjennom det underjordiske nettverket sitt av røtter og mykorrhiza, med et språk alle forstår. De deler informasjon om farer, næring og behov. Ingen roper. Ingen dominerer. De kommuniserer for å forstå, og for å beskytte helheten.
  Mange menneskelige konflikter oppstår på grunn av manglende kommunikasjon: misforståelser, raske konklusjoner, mangel på respekt eller evne til å lytte. De fleste konflikter og kriger oppstår på denne måten. Trær minner oss på at ekte kommunikasjon handler om å skape forbindelse, ikke å vinne.
• Konkurranse, fellesskap som førsteprioritet. I skogen handler ingenting om å være størst eller best. De sterkeste trærne støtter de svakeste, slik at hele skogen kan vokse i balanse. Fellesskapets helse kommer alltid først.
  I vår kultur er det motsatt: individet er viktigere enn fellesskapet, og konkurranse, ofte drevet av frykt, skaper stress, angst og lidelse. Trær viser oss at vi blir sterkere sammen, ikke hver for oss.
• Ta det med ro, naturens rytme har ingen hastverk. Trær lever i et tidsperspektiv som er helt fremmed for oss mennesker. De skynder seg aldri. De presser ikke. De jager ikke. I skogen er hastighet en trussel, ikke en kvalitet.
  For oss som har havnet i hamsterhjulet av krav, tempo og måloppnåelse, er trærne en mild, men tydelig lærer: livet blomstrer ikke i vedvarende hastighet. Kaos, tankespinn og stress er oppskriften på både fysisk og psykisk lidelse. Artikkelen «Dette kan bli din viktigste avgjørelse: lær hvordan du kan leve et lykkelig og meningsfylt liv i din livssituasjon» går nærmere inn på det.
• Uavbrutt vekst og ekspansjon, alltid mot lyset. Fra den første spiren bryter jorden, strekker treet seg mot lyset, og det fortsetter slik til det tar sitt siste pust. Vekst er ingen periode i treets liv. Vekst er treets liv.
  Trær viser oss at kontinuerlig, sunn ekspansjon er naturlig, ja, den er livsnødvendig. Og det gjelder også oss, slik artikkelen «Vår indre ekspansjon: hvorfor vil vi bli noe mer og bedre enn det vi er?» beskriver. Videre her ser vi hvorfor den indre bevegelsen er fundamentet for et lykkelig, meningsfylt og holdbart menneskeliv.

Livslang vekst er vår natur

Kunne du stille et tre spørsmålet

«Hvorfor vokser du uavbrutt, fra du spirer til du dør?»,

ville treet ikke engang forstå hva du mente. Vekst er ikke noe et tre velger. Det er naturen dets. Det er selve måten det eksisterer på.

Det samme gjelder oss mennesker, men mange av oss glemmer det.

Vi tror ofte at vekst er noe som skjer av og til, når livet presser oss, eller når vi bestemmer oss for å «ta tak». Men sannheten er at kontinuerlig vekst er like naturlig for oss som for trærne. Når vi utvikler oss litt hver dag, skjer det noe dypt på innsiden:

• Vi føler oss mer levende
• Vi opplever større mening
• Vi bygger sterkere selvfølelse
• Vi kjenner oss mer komplette, dag for dag

Dette handler ikke om fysisk vekst. Det handler om den indre utviklingen som former hvem vi er: mental, emosjonell og spirituell modning som gjør oss til mer av oss selv.

Når du ser på et tre som strekker seg mot lyset, kan du kanskje kjenne igjen noe fra ditt eget liv.

Tenk tilbake på perioder der du var i aktiv utvikling, der du lærte, vokste, utfordret deg selv og utforsket nye sider av hvem du er.

Hvordan føltes det?

For mange innebærer slike perioder:

• større inspirasjon
• mer energi
• opplevelsen av mening
• mestringsglede
• frydefullhet og livsbegeistring

Sammenlign det med tider i livet der dagene gikk på autopilot, der alt handlet om å «fungere», få ting gjort og holde hjulene i gang, mens vekst og utvikling ble skjøvet til siden.

Hvordan føltes det?

De fleste opplever at fraværet av vekst skaper tomhet, stagnasjon eller en følelse av å være frakoblet seg selv. Ikke fordi noe er «galt», men fordi vi lever imot vår natur.

Trærne minner oss på en enkel, men viktig sannhet:

De fleste opplever at fraværet av vekst skaper tomhet, stagnasjon eller en følelse av å være frakoblet seg selv. Ikke fordi noe er «galt», men fordi vi lever imot vår natur.

Pål-Esben Wanvig

Livet blomstrer bare når vi vokser.

Og når vi glemmer det, mister vi noe avgjørende, noe som egentlig er medfødt.

En av sjamanens viktigste oppgaver

Som sjaman er en av de mest sentrale oppgavene mine å hjelpe mennesker tilbake til naturens sunne rytmer, de samme rytmene som har båret livet på denne planeten i millioner av år. Når et menneske gjenoppdager rytmene og begynner å leve i tråd med dem, skjer det noe dypt:

Mennesket kommer i resonans med sin sanne natur, sin essens og sjelens stille visdom.

Trærne viser oss en av rytmene helt tydelig:

Kontinuerlig vekst fra fødsel til død er selve livets puls.

Fra øyeblikket vi blir født, og helt til vi dør, er vi skapt for utvikling, læring, utvidelse og indre ekspansjon. Det går jeg nærmere inn på i artikkelen «Vår indre ekspansjon: hvorfor vil vi bli noe mer og bedre enn det vi er?».

Når vi følger den rytmen, når vi lar oss vokse og modnes litt hver dag, skaper vi grunnlaget for fullhet, overflod og dyp mening i livet, akkurat slik vi ser det i skogen.

Men når vi motsetter oss den, når vi stopper opp eller lukker oss, oppstår stagnasjon. Og stagnasjon fører til tomhet, frustrasjon, stress, sykdom og tapt livsgnist.

Hvorfor dette gir så gode resultater

En av hovedgrunnene til at jeg ofte oppnår så gode resultater med mennesker i vanskelige livsfaser, er at jeg setter dem i gang med en aktiv vekstprosess helt fra starten.

Ikke som et press, men som en gjenoppliving.

For når et menneske begynner å vokse igjen, selv i små steg, kommer gnisten tilbake. Perspektivene åpner seg. Håpet våkner. Og livet begynner å puste igjen.

Artikkelen «For å tenne livsgnisten trenger vi håp og et positivt livsperspektiv» går dypere inn i dette.

Konsekvensen av mangel på aktiv vekst

Når et menneske slutter å vokse, skjer det noe stille, men dypt alvorlig, på innsiden. Livet begynner å gå i repetisjon. Dagene blir like. Tankene blir like. Følelsene blir like. Det oppstår lite nytt som vekker nysgjerrighet, gnist eller vitalitet.

Forandringene uteblir.

Utfordringene forsvinner.

Impulsene tørker inn.

Blodet bruser ikke lenger av inspirasjon, lidenskap, innsikt eller små øyeblikk av «wow» som utvider livet. Og jo eldre vi blir, desto lettere er det å stivne fast i det kjente og komfortable:

de samme menneskene

de samme jobboppgavene

den samme maten

de samme meningene

de samme kveldene med taco og Netflix

Et liv uten frisk lek, forandringer og positive impulser mister gradvis fargene sine.

Lek er ikke forbeholdt barn. Den er en av menneskets mest grunnleggende kilder til inspirasjon, glede og mening. Når livet blir flatt og rutinepreget, synker også motivasjonen, kreativiteten og interessen for det som tidligere ga oss energi.

Og i tomrommet oppstår ofte usunne kompensatoriske mønstre og avhengigheter:

mer sukker, mer junk food, mer alkohol, mer sosiale medier, mer skjerm, mer av alt som gir et kort øyeblikks lindring, men som aldri fyller det egentlige behovet.

For det vi egentlig lengter etter, er ikke mer stimulans,

men mer vekst.

Kjedsomhet og sykdom

Jo mer ensformig livet vårt blir, desto større blir tomrommet på innsiden. Og i tomrommet trives kjedsomheten, en tilstand som forskning knytter til økt risiko for depresjon, angst, avhengighet, stress og til og med hjertesykdom¹³¹⁴¹⁵.

Kjedsomhet gjør oss også mindre fleksible og mindre tolerante. Vi har alle sett mennesker som automatisk griper etter smarttelefonen i hvert ledig øyeblikk. Prøv å forstyrre dem, og legg merke til reaksjonen. Den sier alt.

Mange av dem jeg møter som sliter med kjedsomhet, synes det er vanskelig å innrømme det. Delvis fordi det er så vanlig å bruke flere timer daglig på sosiale medier og strømmetjenester. Men under overflaten skjer det noe viktig:

Hver gang vi scroller, jakter hjernen på noe nytt.

Jakten aktiverer hjernens «novelty center», som igjen utløser belønningssystemet og gir et lite dopaminkick, et øyeblikks følelse av velvære. Og med en gang dopaminen treffer systemet, sier den limbiske hjernen: «Mer.»

Slik skapes en dopamin-loop, en avhengighet av uavbrutt ekstern stimulering¹⁶. Mange tror de surfer på nettet fordi det «er gøy», men i virkeligheten er det ofte et forsøk på å kompensere for et liv som mangler inspirasjon, puls og mening.

Men det finnes også en god nyhet:

Mange tror de surfer på nettet fordi det «er gøy», men i virkeligheten er det ofte et forsøk på å kompensere for et liv som mangler inspirasjon, puls og mening.

Pål-Esben Wanvig

Kjedsomhet kan være en venn.

Den kan være et mildt, men tydelig varsel om at noe må endres. Den peker på at vi trenger nye impulser, ny vekst, ny bevegelse, at sjelen vår lengter etter å våkne litt mer til livet igjen.

Kjedsomhet er ikke et tegn på svakhet.

Det er et kall til utvikling og vekst.

Hva vi angrer mest på like før vi dør

De fem tingene vi angrer mest på like før vi dør, slik den palliative sykepleieren Bronnie Ware har dokumentert dem¹⁷, er disse:

• Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å leve det livet jeg egentlig ønsket, ikke det andre forventet av meg.
• Jeg skulle ønske jeg ikke hadde jobbet så hardt.
• Jeg skulle ønske jeg hadde vært bedre til å uttrykke følelsene mine.
• Jeg skulle ønske jeg hadde holdt kontakten med vennene mine.
• Jeg skulle ønske jeg hadde tillatt meg selv å være lykkeligere.

Setningene bærer sorg, men de bærer også visdom.

De viser oss hvilken vei som fører bort fra anger, og hvilken vei som leder oss hjem til et liv som faktisk føles levd.

Jo mer vi tar til oss av trærnes visdom om kontinuerlig vekst, jo tryggere står vi i oss selv. Da blir det lettere å utvikle oss, endre kurs og skape det livet vi innerst inne lengter etter, uten å la oss stanse av samfunnets forventninger om at det viktigste i livet er å «fungere».

Du trenger ikke vente til slutten av livet for å innse hva som virkelig betyr noe.

Det er ingen grunn til å møte døden med anger.

Livet er her nå, i dette øyeblikket, og det er aldri for sent å begynne å leve mer i tråd med deg selv.

La trærnes stille, tålmodige visdom vise deg veien.

Livet er her nå, i dette øyeblikket, og det er aldri for sent å begynne å leve mer i tråd med deg selv.

Pål-Esben Wanvig

La dem inspirere deg til å ta det første skrittet mot et liv du senere kan se tilbake på med varme, stolthet og takknemlighet.

Tips for å forstå trærnes visdom

Noen enkle tips du kan bruke for å komme i nærmere kontakt og resonans med trærnes visdom og rytmer:

• Prioriter regelmessig skogsbad.
  Gi deg selv jevnlig tid i skogen. Stillhet, frisk luft og naturens energi gjør noe helt grunnleggende med både kropp og sjel. I artikkelen «Skogsbad: naturens medisin mot stress, angst og utbrenthet» finner du flere praktiske råd for å få mest mulig ut av de stundene.
• Beskytt trærne og skogen.
  Trærne kan ikke forsvare seg selv. De er avhengige av oss for å bli bevart og respektert. Å ta vare på skogen er samtidig å ta vare på oss selv.
• Lær om trærnes liv gjennom moderne forskning.
  Vitenskapen gir oss et fascinerende innblikk i hvordan trær kommuniserer, samarbeider og skaper sammensatte livsfellesskap. Når vi forstår det, vokser respekten, og forbindelsen med den.
• Lær naturens rytmer gjennom sjamanens perspektiv.
  For å forstå trærnes dypere visdom, og det som ikke kan måles, trenger man veiledning fra en kvalifisert sjaman. I artikkelen «ABC-guide for å finne din spirituelle lærer» får du råd om hvordan du finner en trygg og erfaren veileder.
• Del innsikten din med andre.
  Kunnskap blir sterkere når den deles. Snakk om trærnes visdom, inviter andre med ut i skogen, og bidra til å vekke større bevissthet om naturens verdi.

Jo mer du lærer å forstå og leve etter trærnes rytmer, desto mer levende, meningsfullt og inspirerende blir livet ditt. Det er ikke alltid enkelt, vi er tross alt opplært til å overse naturen både i oss og rundt oss, men belønningen er enorm.

Jeg er selv et levende eksempel på det.

Før kollapsen min i 2003 trodde jeg at jeg forsto hva livet handlet om. Jeg gjorde alt «riktig», men det førte meg inn i sykdom, ulykke og en gjennomgripende tomhet. Da jeg begynte den sjamanistiske reisen min i 2004, åpnet en helt ny verden seg:

Jeg begynte å forstå hva som skjer når man lever i tråd med naturens rytmer.

Jeg så sammenhengen mellom mitt indre liv og naturens urgamle visdom.

Og sakte, men sikkert forvandlet livet seg på måter jeg aldri kunne forestilt meg, med dypere mening, mer glede, mer harmoni og en indre frydefullhet som tidligere føltes utenkelig.

Kjenner du at tiden er inne for å gå dypere inn i den urgamle visdommen, og virkelig åpne døren til naturens gaver, er jeg her for å hjelpe deg.

Vil du gå dypere? På bloggen min og i podkasten «Reisen til Selvrealisering» går vi grundigere inn i temaene fra denne teksten. Og vil du gå veien selv, starter den på Yggdrasil sjamanskole med vårt gratis nettkurs om ursjamanisme: Naturens vei til frihet og selvrealisering. Enklere kan en vei ikke begynne. Hvor langt den rekker, bestemmer du selv.

Innholdet erstatter ikke profesjonell medisinsk hjelp fra lege eller annet helsepersonell, og er ikke ment som medisinsk behandling. Er du syk, bør du alltid oppsøke lege først.

Kilder

1. «Take Two Hours of Pine Forest and Call Me in the Morning», Outside, https://www.outsideonline.com/1870381/take-two-hours-pine-forest-and-call-me-morning. ↩︎
2. «The influence of urban green environments on stress relief», Journal of Environmental Psychology, https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0272494413000959. PDF: http://www.tlu.ee/~arro/Happy%20Space%20EKA%202014/urban%20green_stress%20Ojala%20jt.pdf. ↩︎
3. Peter Wohlleben: The Hidden Life of Trees: What They Feel, How They Communicate. ↩︎
4. Suzanne Simard: «How trees talk to each other», TED, https://www.ted.com/talks/suzanne_simard_how_trees_talk_to_each_other. ↩︎
5. F. E. Kuo og W. C. Sullivan: «Aggression and violence in the inner city: effects of environment via mental fatigue» (2001), https://is.muni.cz/el/1423/podzim2011/HEN597/um/Readings_Env_Psy/Kuo__F.E.__Sullivan__W.C.__2001_.pdf. ↩︎
6. «Children With Attention Deficits Concentrate Better After Walk in the Park», Journal of Attention Disorders, https://www.researchgate.net/publication/23192434_Children_With_Attention_Deficits_Concentrate_Better_After_Walk_in_the_Park. ↩︎
7. «Blood pressure-lowering effect of Shinrin-yoku (forest bathing): a systematic review and meta-analysis», NCBI, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28814305. ↩︎
8. «The Science of Nature & Forest Therapy», https://web.archive.org/web/20211020194646/https://www.natureandforesttherapy.org/about/science. ↩︎
9. «Personer med utmattningssyndrom mår bättre av skogsbad», SVT, https://www.svt.se/nyheter/vetenskap/personer-med-utmattningssyndrom-mar-battre-av-skogsbad-1. ↩︎
10. «Nature’s internet: how trees talk to each other in a healthy forest», TEDx Seattle, https://tedxseattle.com/talks/natures-internet-how-trees-talk-to-each-other-in-a-healthy-forest/. ↩︎
11. Intelligent Trees, dokumentar med blant andre dr. Simard, https://www.intelligent-trees.com/. ↩︎
12. Michael Pollan: «The Intelligent Plant. Scientists debate a new way of understanding flora», The New Yorker, https://www.newyorker.com/magazine/2013/12/23/the-intelligent-plant. ↩︎
13. «Nature experience reduces rumination and subgenual prefrontal cortex activation», PNAS, https://www.pnas.org/content/112/28/8567. ↩︎
14. «City living and urban upbringing affect neural social stress processing in humans», NCBI, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21697947. ↩︎
15. Peter Enticott: «What does boredom do to your brain?», School of Psychology, Deakin University, https://this.deakin.edu.au/self-improvement/what-does-boredom-do-to-your-brain. ↩︎
16. Daniel J. Levitin: «Why the modern world is bad for your brain», The Guardian, 18. januar 2015, https://www.theguardian.com/science/2015/jan/18/modern-world-bad-for-brain-daniel-j-levitin-organized-mind-information-overload. ↩︎
17. Bronnie Ware: «The Top Five Regrets of the Dying», https://bronnieware.com/blog/regrets-of-the-dying/. ↩︎