Allmektighetssyndromet: kunsten å akseptere det vi ikke vet

Har du lurt på hvorfor problemer i livet ditt føles uløselige? Har du fastlåste konflikter på jobben, i parforholdet eller med barna? Føler du at du delvis står på stedet hvil? Er det ubehagelig når andre kritiserer deg og meningene dine? Da ligger det en gullgruve rett foran føttene dine.

Hvor ofte i livet mitt har jeg insistert på at jeg har rett, for etterpå å forstå at jeg egentlig ikke hadde peiling? Et ufattelig antall ganger. Det har kostet meg mye energi, frustrasjon og konflikter, og jeg har gått glipp av en rekke gylne muligheter på grunn av det.

Skal jeg plukke ut én ting som har kostet mest i livet mitt, er det at jeg i altfor mange år led under det jeg kaller allmektighetssyndromet. Det samme mønsteret finner jeg i større eller mindre grad hos nesten alle mennesker jeg møter, inkludert mine egne klienter og studenter.

I første del av artikkelen viser jeg gjennom flere eksempler hvordan syndromet skader deg, ofte på en omfattende måte. I siste del lærer du hvordan du kan avsløre det og bli kvitt det. På den ursjamanistiske veien er dette en av de ni pilarene på Hjertets vei: å bli en mester i å helbrede sitt eget allmektighetssyndrom. Uten den er det vanskelig å se virkeligheten slik den er, og ikke slik vi tror den er.

Allmektighetssyndromet

Min definisjon: Allmektighetssyndromet er å tro at det bare er dine egne meninger som er sannheten, og at de som er uenige, tar feil, uten at du vet hva sannheten virkelig er. Med andre ord: Vi mennesker konkluderer ofte med at noe er fakta uten å ha den ringeste idé om hvordan virkeligheten er.

Konsekvensen er alvorlig. Når vi har bestemt oss for at «slik er det», og avgjørelsen har lite med virkeligheten å gjøre, blir den fundamentet for alle andre tanker og avgjørelser vi tar om samme tema. Er utgangspunktet feil, blir alt som bygges på det, også feil. Det kan få omfattende følger for alle områder av livet.

Min definisjon: Allmektighetssyndromet er å tro at det bare er dine egne meninger som er sannheten, og at de som er uenige, tar feil, uten at du vet hva sannheten virkelig er.

Pål-Esben Wanvig

Jeg var selv en av dem som hadde liten tro på alternativ medisin. Som sivilingeniør var det bare objektive studier og «seriøs» forskning med dobbeltblinde studier som telte. Det alternative var useriøst. Jeg måtte gjennom et alvorlig traume, der jeg nesten mistet livet i utbrentheten i 2003, før jeg var villig til å stille spørsmål ved mitt eget allmektighetssyndrom overfor alternativ medisin.

Da ingen leger kunne hjelpe meg med å bli frisk, førte desperasjonen meg inn i det alternative. Der fant jeg nøklene både til helsen min og til et lykkelig og meningsfullt liv.

To sider av allmektighetssyndromet

Allmektighetssyndromet har to sider. Den første går i hovedsak ut over oss selv: Konklusjonene våre blir feil, og de fremtidige avgjørelsene våre tas på et feil eller mangelfullt grunnlag.

Den andre siden møter vi ofte i offentlige debatter: «Jeg har rett, og du tar feil.» «Mine meninger er absolutte, og alle andre meninger er av liten interesse.» «Jeg er allmektig, og det andre sier, er tull.»

Eksempler er påstander om at sjamanisme, akupunktur og homeopati bare er til for å lure folk for penger, at healere er en fare for mennesker, eller at det ikke finnes bevis for at noe av det virker.

Allmektighetssyndromet i hverdagen

Vi møter vårt eget og andres allmektighetssyndrom i alle deler av livet. Jo mer syndromet styrer oss, desto mer begrenset er valgene og mulighetene våre.

Som regel foregår dette under vår bevisste radar. Det er ubevisste, automatiske handlinger styrt av innpregninger i underbevisstheten, det jeg kaller automatisk negativ adferd, ANA.

Når klienter kommer til meg med en kronisk sykdom (dem hjelper jeg bare i samråd med behandlende lege eller psykolog), er hovedoppgaven min å hjelpe dem med å skape et best mulig utgangspunkt for å bli friske. En syk kropp trenger alle ressurser den kan få for å helbrede seg selv.

De tre første oppgavene jeg starter med, er å drikke nok vann (minst 35 ml per kilo kroppsvekt per dag), å bedre søvnkvaliteten (minst åtte timer god søvn per natt) og å legge om kostholdet. Det siste innebærer blant annet en prøvefase på fire uker helt uten gluten, kumelk og søtsaker, for å se hvordan kroppen reagerer når gluten og kumelk kommer tilbake etter prøveperioden.

Massiv motstand

I 8 av 10 tilfeller møter jeg massiv motstand mot disse forslagene, som både jeg selv og mange av klientene mine har fått gode resultater med. Mange tror verken på skadene av en springfjærmadrass, på behovet for åtte timers søvn, på at en dehydrert kropp ikke kan bli frisk, eller på at gluten kan være et problem om man for eksempel sliter med irritabel tarm.

Allmektighetssyndromet viser seg her ved at man blokkerer all forandring, fordi man har bestemt seg for at dette er tull eller unødvendig. Det må være nok at legen gir medisin som demper symptomene. Dermed er man ikke engang villig til å prøve noe nytt.

Flere av vennene og de bekjente mine har dødd av kreft. Ingen av dem var interessert i å høre på erfaringene mine, selv om de visste at jeg hadde funnet nøkkelen til mine egne alvorlige helseproblemer gjennom integrativ medisin. Det er trist at allmektighetssyndromet i sin ytterste konsekvens kan føre til en for tidlig død.

Desto viktigere er det å avdekke sitt eget allmektighetssyndrom. Oppskriften kommer i slutten av artikkelen.

Parforhold og allmektighetssyndromet

Skilsmisseraten i Norge ligger på rundt 50 prosent, og parforholdseksperter som den amerikanske psykologen Ty Tashiro anslår at 70–80 prosent lever i et ulykkelig parforhold. Likevel stiller de færreste jeg møter, spørsmål ved sin egen kunnskap om hvordan man kultiverer et lykkelig og kjærlig parforhold.

Mange mener de kan nok om dette, og det er typisk for allmektighetssyndromet. Selv var jeg håpløs når det gjaldt parforhold. Forholdene mine til kvinner varte i sykluser på tre år før jeg møtte den første læreren min i 2004. Det første året var lykkelig, det andre nøytralt, som et bofellesskap, og det tredje var lidelse og frustrasjon. Problemet var at jeg ikke engang hadde en idé om at jeg trengte opplæring i å kultivere et lykkelig parforhold. Jeg lærte meg kunsten, og den er det viktigste fundamentet for det livet jeg lever i dag.

En dag vi var innom den lokale økologiske matbutikken vår, spurte ekspeditøren om vi var nyforelsket. Hun ble nærmest sjokkert da vi fortalte at vi hadde vært sammen i mer enn ti år. «Men dere ser da så forelsket ut», sa hun. Dette er en kunst alle kan lære, så de slipper å bli en del av statistikken. Det finnes mye litteratur og mange dyktige lærere på området, og Maria og jeg har delt erfaringene våre i artikkelserien «Kunsten å skape et lykkelig parforhold».

Håpet mitt er at dette en gang blir et fag i grunnskolen, siden kunnskapen påvirker hele voksenlivet vårt.

Oppdragelse og allmektighetssyndromet

Mange foreldre ser ut til å anse seg selv som eksperter i barneoppdragelse så snart de får barn. Allmektighetssyndromet viser seg her som: «Det er bare jeg som mor eller far som vet hva barnet mitt trenger, og jeg trenger verken bøker, hjelp, opplæring eller kunnskap om god barneoppdragelse.»

De fleste av studentene og klientene mine bærer negative spor etter en mangelfull og i flere tilfeller destruktiv oppdragelse, der foreldrene «gjorde sitt beste». Ofte betydde det å kopiere oppdragelsen de selv hadde fått.

En bekjent av meg hadde overtalt legen til å skrive ut Ritalin til sitt hyperaktive barn. Hun ble aggressiv mot meg da jeg fortalte at flere av klientene mine med hyperaktive barn (ADHD) hadde løst problemet med en kombinasjon av omfattende kostholdsomlegging og øvelser barnet kunne bruke for å finne balanse i stressituasjoner.

«Vet du hvordan barnet mitt vil reagere når jeg slutter å gi det godteri og cola?» spurte hun. I mine øyne er det verdt å prøve i fire uker for å se om barnet reagerer positivt på endringen. Det må være bedre enn å dope ned barnet med Ritalin, svarte jeg. Siden den gang har hun unngått meg som pesten. Barnet går fortsatt på Ritalin, cola og seigmenn.

Her er noen flere områder i hverdagen der det er lurt å være på utkikk etter allmektighetssyndromet hos seg selv:

• penger, økonomi og investering
• karriere og jobb
• vestlig skolemedisin
• alternativ medisin
• ernæring
• spiritualitet
• psykologi
• religion og tro
• personlighetsutvikling

Ernæringseksperten

Uansett hvor lenge man arbeider bevisst med dette syndromet, går man av og til i fella selv. Slik er det med meg også, og mitt eget allmektighetssyndrom hindret meg lenge i å bli frisk. Siden 1997 har jeg arbeidet profesjonelt med ernæring og sunn mat, og jeg trodde det var noe jeg hadde greie på. Siden 2004 har jeg levd «supersunt», blant annet med et fullverdig økologisk kosthold.

Selv med et slikt kosthold var det svært vanskelig for meg å gå ned i vekt, og jeg slet ofte med oppblåst mage og magekramper. I perioder var jeg tåkete i hodet og hadde vanskelig for å konsentrere meg. Energien jeg hadde hatt noen år før utbrentheten, kom aldri helt tilbake. Jeg hadde gjort store fremskritt etter kollapsen i 2003, men fant aldri nøkkelen til full helse.

Så, i løpet av noen få uker, forsto jeg hvor lite jeg visste om hva et sunt kosthold egentlig er. Det som skjedde på under 90 dager, gir meg fortsatt frysninger. Med en diettplan skreddersydd etter en omfattende analyse her i Tyskland fikk jeg enestående resultater på bare to måneder: Alle blodverdiene var normale (triglyseridene gikk blant annet ned fra 413 mg/dl til 131 mg/dl), og jeg hadde gått ned 15 kilo ved å spise 500 gram mat til hvert av de tre måltidene, uten å trene. I tillegg kom en rekke andre helsegevinster som forandret livet mitt.

Det som er sikkert, er at det jeg vet om ernæring i dag, bare er en forsmak på det jeg vet om ti år.

Pål-Esben Wanvig

Fra 1997 til 2013 trodde jeg at jeg hadde meget god kunnskap om ernæring, siden jeg arbeidet profesjonelt med det. Men å arbeide profesjonelt med noe betyr ikke at du har rett, selv i ditt eget fagfelt. Allmektighetssyndromet kostet meg flere år med smerte, frustrasjon og nedsatt helse. Aha-opplevelsen av hva et optimalt kosthold virkelig er, og at det ikke finnes én ernæringsplan som passer alle, siden den må skreddersys etter den metabolske tilstanden til hver enkelt, inspirerte meg til å lete etter andre områder i livet der syndromet fortsatt lurte i skapet.

Det som er sikkert, er at det jeg vet om ernæring i dag, bare er en forsmak på det jeg vet om ti år. For en av kunstene som holder oss unna allmektighetssyndromets tåkeheim, er å stille spørsmål hele tiden ved om det du tror du vet, virkelig er fakta, og samtidig være villig til å endre og utvikle oppfatningene og meningene dine.

Akademiske titler

Jo flere akademiske titler, desto vanskeligere blir det ofte med allmektighetssyndromet. Selv er jeg sivilingeniør med mastergrad i data og telematikk fra NTNU, og jeg har en god del erfaring med akademikere. Erfaringen viser at de med høyest utdannelse og flest titler sliter mest, fordi de ofte tror at høy kompetanse innen et smalt fagfelt gir høy kompetanse også på andre områder av livet. Det stemmer sjelden. Aller verst er det med medisinere som leger og psykologer.

Under medisinstudiet innprentes arrogansen om at de er de eneste som har rett. En bekjent av meg som gikk på en kraftig utbrenthet, ville gjøre noe selv i tillegg til hjelpen fra legen, og søkte derfor hjelp hos en alternativ terapeut. Etter noen gode timer hos terapeuten fortalte vedkommende dette til legen sin, og reaksjonen sjokkerte.

Legen eksploderte bokstavelig talt av raseri og beskyldte pasienten sin for å være uærlig og ha ført henne bak lyset. Hun var så forbannet over at pasienten hadde søkt alternativ hjelp som supplement til behandlingen, at hun blant annet truet med å skape problemer hos NAV. Min bekjente gikk inn i en sjokktilstand og en dyp depresjon de neste ukene, og det forverret selvsagt utbrentheten.

Legens arroganse, et klinisk allmektighetssyndrom der hun dømte pasienten ut fra noe hun ikke hadde den ringeste anelse om, er dessverre regelen og ikke unntaket. Hadde dette vært min klient, hadde det ikke skjedd, for jeg lærer klientene mine å finne en passende lege ved hjelp av en egen intervjuteknikk før de starter behandling. Det fine i Norge er at vi har fritt legevalg. Så hvorfor la tilfeldighetene råde når du velger lege eller psykolog?

I artiklene «Moderne vestlig medisin eller holistisk medisin? Del 1: lær hvordan du kan ta et bevisst helsevalg»¹ og «Moderne vestlig medisin eller holistisk medisin? Del 2: slik finner du riktig behandler»² finner du oppskriften jeg lar klientene mine bruke for å finne den rette legen eller psykologen.

Det krever en systematisk strategi. Til legenes forsvar må det også sies at mye av det som tilbys innen alternativ medisin, gir tvilsomme resultater i forhold til det som loves.

Sjaman på sykehus

Kan en sjaman samarbeide med leger? Selvfølgelig. Jeg samarbeider med flere leger her i Tyskland med flotte titler. Samarbeid oppstår bare under gjensidig respekt og en klart definert forståelse av hva man kan, og hva man ikke kan.

For en tid tilbake var jeg innlagt noen dager på et sykehus en liten time fra der jeg bor. Jeg ble behandlet av overlegen for avdelingen, en ledende ekspert innen indremedisin. Før jeg lar en lege behandle meg, har jeg alltid en innledende samtale for å finne ut om vedkommende passer for meg, så lenge jeg ikke er akutt syk.

Den første testen er legens reaksjon når jeg svarer «sjaman» på spørsmålet om hva jeg arbeider med. Reaksjonen varierer fra arroganse til interesse.

Overlegen var av den siste typen, og svarte:

«Allerede når det er snakk om homeopati, går det langt ut over hva jeg har tro på kan hjelpe syke mennesker. Samtidig er jeg klar over at det er veldig mye der ute jeg ikke har greie på, og som jeg heller ikke har tid til å sette meg inn i, siden de snevre spesialfeltene mine innen medisinen krever all min tid og oppmerksomhet. Det jeg trodde var medisinske fakta og de beste behandlingsmetodene for 20 år siden, er i dag ofte feil og avleggs. Jeg forstår at det jeg gjør i dag, er det beste ut fra min nåværende forståelse, kunnskap og erfaring, men jeg vet samtidig at mye av det vil være avleggs eller feil om 20 år. Uansett om du er lege, psykolog eller sjaman: Den som helbreder, har alltid rett.»

For en selvinnsikt. Å ha med slike mennesker å gjøre er en berikelse, og det fører ofte til spennende diskusjoner og ny innsikt.

Hvordan avdekke eget allmektighetssyndrom

Den viktigste kunsten for å avdekke allmektighetssyndromet er å stille spørsmål ved våre egne meninger, hele tiden. Meningene våre er dannet av den kunnskapen og erfaringen vi har akkurat nå, blandet med påvirkningen fra familien, omgangskretsen, enkeltpersoner og samfunnet.

At mange mener noe, eller at det står i mange bøker og fagtidsskrifter, betyr ikke at det er slik i virkeligheten. Et grelt eksempel:

Kolesterolløgnen

En av de store løgnene de fleste tror på, er at man trenger kolesterolsenkende medikamenter (statiner) for å forebygge hjerte- og karsykdom. Flere kardiologer, blant dem den amerikanske hjertelegen Stephen Sinatra, hevder at statiner har liten eller ingen forebyggende virkning, og at de i verste fall er skadelige. Teorien om at høyt kolesterol fra fett i kosten fører til hjerte- og karsykdom, kommer fra den kjente Framingham Heart Study, som startet i 1948 i byen Framingham i Massachusetts.

Studien, som bare viser en svak sammenheng mellom kolesterol og hjertesykdom, ble publisert som bevis for at et fettrikt kosthold fører til hjertesykdom. Det vi ikke hører om, er at studien også viser at jo mer kolesterol og mettet fett deltakerne spiste, desto lavere var kolesterolet i blodet deres.

Dette førte til at helsemyndighetene i USA anbefalte et kosthold med lite fett og mye karbohydrater, siden fett var farlig, og det åpnet for en ny industri med lettprodukter. Etter hvert ga norske myndigheter samme anbefaling, og derfor tror de fleste nordmenn i dag at et kosthold med mye fett og lite karbohydrater er skadelig, når det i virkeligheten er omvendt.

Endret anbefaling

Vi er helt avhengige av nok kolesterol for å ha god helse. Vi trenger det for å lage kjønns- og stresshormoner, og for at nevrotransmitterne i hjernen skal fungere. Når LDL, det «farlige» kolesterolet, blir for lavt på grunn av statiner, er det ikke rart at mange pasienter utvikler hukommelsesproblemer og symptomer som ligner tidlig Alzheimer, av og til totalt hukommelsestap, mener Stephen Sinatra. Det finnes mange bøker om temaet.

I 2015 endret helsemyndighetene i USA sine kostråd, Dietary Guidelines for Americans, på en for mange oppsiktsvekkende måte: Den gamle øvre grensen for kolesterol i kosten ble fjernet, og advarselen mot fett ble kraftig nedtonet. Jeg undrer meg på hvor mange år det tar før norske myndigheter endrer sin oppfatning av hva som er sunt for nordmenn.

Bruker du statiner, må du ikke slutte med dem før du har snakket med legen din. Det kan finnes livsviktige grunner til at du trenger dem. Sett deg godt inn i temaet før du diskuterer statinbruken med legen din. Du vil med høy sannsynlighet møte stor motstand.

En god porsjon mot

Å stille spørsmål ved egne meninger krever av og til en god porsjon mot. Egoet hater å ta feil, og det avskyr de fleste former for forandring. Rådet mitt er å bruke meningene dine som et midlertidig verktøy til et bestemt formål. Kunsten er å hele tiden lete etter bedre meninger, slik at vi får bedre verktøy til å leve et sunnere, lykkeligere og mer produktivt liv.

Mange identifiserer seg dessverre med meningene sine: «Om du stiller spørsmål, er uenig eller kritiserer meningen min, angriper du meg som person.» Vi tror altså at meningene våre er det samme som oss selv.

Et viktig skritt i all ekte personlighetsutvikling er å lære å skille meningene våre (verktøyene) fra den vi virkelig er (personen).

Jo sunnere selvbilde vi har, desto lettere er det å akseptere at meningene våre bare er verktøy som enkelt kan skiftes ut når vi får bedre kunnskap om et tema.

Pål-Esben Wanvig

Meningene jeg har om kosthold i dag, er verktøy for at jeg og klientene mine skal få god helse, men meningene er ikke meg. Når noen kritiserer meningene mine, kritiserer de verktøyene mine, ikke meg som person.

Jo sunnere selvbilde vi har, desto lettere er det å akseptere at meningene våre bare er verktøy som enkelt kan skiftes ut når vi får bedre kunnskap om et tema.

Samfunnsdebatter

Det finnes mange triste eksempler på hvordan mennesker identifiserer seg med meningene sine, i alle typer møter, samfunnsdebatter og særlig politiske debatter.

Vil du ha god underholdning om allmektighetssyndromet, kan du se politiske TV-debatter. De gamle grekerne brukte debatten til å forbedre meninger i plenum: Ved å diskutere meningene sine sammen skulle deltakerne gå ut av diskusjonen med en bedre mening, altså et bedre og mer funksjonelt verktøy.

Det er selvsagt utopi når man diskuterer med mennesker som identifiserer seg med meningene sine, opplever uenighet som personangrep og er villige til å forsvare meningene med alle tilgjengelige midler.

Det viktigste virkemidlet vi har for å avdekke allmektighetssyndromet, er bevissthet. Uten bevissthet kan du verken se, berøre eller gjøre noe med problemet. De aller fleste avgjørelsene vi tar, har sitt fundament i underbevisstheten, og mange av dem er usynlige for den bevisste delen av oss, slik som automatisk negativ adferd (ANA).

Det kan være avhengighet, frykt, trossetninger og dogmer vi er preget av, som gjør at vi tar avgjørelser og handler på måter som skader, skaper problemer eller begrenser oss. Jo mer bevissthet vi klarer å skape rundt alle deler av livet, desto flere muligheter har vi til å skape det livet vi ønsker å leve. Alle de store retningene innen personlig og spirituell utvikling legger stor vekt på bevissthet, fordi den er forutsetningen for å forstå hvem vi virkelig er.

Forutsetningene for å utvikle bevissthet er:

1. Villighet til å stille spørsmål ved sin egen virkelighetsoppfatning, for eksempel sine egne meninger.
2. Tilgang til ny, relevant kunnskap, for eksempel gjennom en artikkel som denne, bøker, kurs, utdannelse og veiledning.
3. Villighet til å bytte ut den eksisterende virkelighetsoppfatningen med en annen, basert på ny kunnskap.
4. Villighet til å prøve om den nye virkelighetsoppfatningen gir objektivt målbare resultater i livet ditt.

I ernæringseksempelet måtte jeg (1) være villig til å innse at kunnskapen min om optimal ernæring kunne være feil, (2) la meg inspirere av ny kunnskap fra bøkene Grain Brain av David Perlmutter og Wheat Belly av William Davis, (3) akseptere at den nye kunnskapen var nærmere virkeligheten og mer funksjonell enn den jeg hadde fra før, og til slutt (4) prøve ut om den nye bevisstheten hadde livets rett, ved å sette kunnskapen ut i livet og se om den førte til en positiv forandring.

Ny bevissthet som ikke er objektivt målbar og etterprøvbar, er som spraymaling på rust. Da har vi bare byttet ut én lite hensiktsmessig virkelighetsoppfatning med en annen. Som når vi bytter ut vanlig cola med lettcola og tror det gir bedre helse.

Stillhet i sinnet

Meditasjon er til god hjelp for å skape ro i sinnet i en hektisk hverdag. Det er vanskelig å skape bevissthet når det er kaos i tankene, og da er sjansen liten for å avdekke allmektighetssyndromet.

Meditasjon balanserer og sentrerer deg, og gir deg forutsetningen for å se livet ditt, meningene dine og handlingene dine med klare øyne. Når jeg har et problem, mediterer jeg først noen minutter. Deretter spør jeg meg selv om kunnskapen min om temaet er utilstrekkelig eller feil. Jeg starter med blanke ark og søker ny, relevant informasjon om det jeg vil ha en løsning på.

I begynnelsen forsto jeg ikke hvorfor taekwondo-mesteren min ofte trente nybegynnerteknikker med oss som hadde sort belte, til vi ble frustrerte. Vi ville jo lære mer avanserte ting. Svaret hans var: Hvordan kunne han lære oss avanserte ting når fundamentet var dårlig?

Kunsten å starte med blanke ark var noen av verdens største genier eksperter i: Albert Einstein, Isaac Newton, Thomas Edison, Leonardo da Vinci og Nikola Tesla, for å nevne noen. Edison hadde neppe funnet opp lyspæren om han hadde vært fastlåst i sin mening om hvordan glødetråden skulle være. Det samme gjelder Einstein og relativitetsteorien.

Tips for å avsløre og helbrede allmektighetssyndromet

• Still spørsmål ved om meningene dine er riktige eller feil, hele tiden.
• Skill meningene dine (verktøy) fra deg som person.
• Arbeid kontinuerlig med å utvikle bevisstheten din.
• Vær villig til å starte med blanke ark når du står fast i en mening.
• Finn en vei som fungerer for deg for å skape stillhet i sinnet.
• Bruk en lærer, coach eller veileder som speil for deg og meningene dine.

Livslang læreoppgave

Å avdekke de ulike nyansene av allmektighetssyndromet er en livslang læreoppgave. Den røde varsellampen blinker alltid når noen jeg har respekt for og tillit til, sier noe jeg ikke liker om meningene mine.

Det gjelder særlig lærerne, terapeutene og veilederne mine, og min kjære kone Maria. I samtalene med mennesker som hjelper meg, kommer det ofte opp ting jeg synes er vanskelige eller ubehagelige, og den første reaksjonen min er negativ. Det ene alternativet er å si at det er jeg ikke enig i, og ignorere det som blir sagt.

Det andre alternativet er å stille spørsmål ved meg selv og min nåværende virkelighetsoppfatning om temaet. Kan det være mulig at terapeuten, som har 20 år lengre erfaring enn meg med å hjelpe mennesker, har rett? Jeg er blitt ekspert i det siste alternativet. Det er også en viktig årsak til at livet mitt er som det er i dag.

Mitt varmeste råd er at du engasjerer deg i å spore opp de ulike sidene av ditt eget allmektighetssyndrom. Kanskje melder du deg på et kurs i meditasjon, mindfulness eller sjamanisme for å få mer innsikt i bevissthet. Den ultimate utviklingsveien er å starte en lengre utdannelse hos en dyktig spirituell lærer du stoler på. Han eller hun vil lede deg trygt på veien mot mer bevissthet og selvinnsikt. Hvordan du finner en slik lærer, står i «ABC-guide for å finne din spirituelle lærer».

For meg er avsløringen av mitt eget allmektighetssyndrom blitt en sport. I begynnelsen kan det verke litt, men etter hvert åpner det seg en spennende verden av nye muligheter til å skape det livet vi ønsker å leve.

Lykke til med den spennende jakten!

For meg er avsløringen av mitt eget allmektighetssyndrom blitt en sport. I begynnelsen kan det verke litt, men etter hvert åpner det seg en spennende verden av nye muligheter til å skape det livet vi ønsker å leve.

Pål-Esben Wanvig

Vil du gå dypere? På bloggen min og i podkasten «Reisen til Selvrealisering» går vi nærmere inn på temaene i denne teksten.

Og vil du gå veien selv, starter den på Yggdrasil sjamanskole med vårt gratis nettkurs om ursjamanisme: Naturens vei til frihet og selvrealisering – Sjamanisme, Ritualer og Rune Magi – Skumring mellom to verdener. Enklere kan en vei ikke begynne. Hvor langt den rekker, bestemmer du selv.

Innholdet erstatter ikke profesjonell medisinsk hjelp fra lege eller annet helsepersonell, og er ikke ment som medisinsk behandling. Er du syk, bør du alltid oppsøke lege først.

Kilder

1. «Moderne vestlig medisin eller holistisk medisin? Del 1: lær hvordan du kan ta et bevisst helsevalg», Medium nr. 6-2015. ↩︎
2. «Moderne vestlig medisin eller holistisk medisin? Del 2: slik finner du riktig behandler», Medium nr. 1-2016. ↩︎