Kategori Arkiv for «Utbrenthet»

Mangel på et positivt livsperspektiv

​​Utbrenthet går ofte hånd i hånd med følelsen av hjelpeløshet, apati og manglende håp om et lykkelig, friskt og meningsfullt liv. 9 av 10 av de som oppsøker meg for å få hjelp til å komme ut av utbrenthet sliter med større eller mindre grad med hjelpeløshet og håpløshet, som i de fleste tilfeller er utløst av mangel på et positivt livsperspektiv og håp om at ting skal bli bedre.

Årsakene til dette finner man som regel i den utbrentes biografi med bla. trauma, dødsfall, utilfredshet i privatlivet, jobb og karrieremessig, manglende profesjonell hjelp av lege og psykolog eller en kombinasjon av disse.

Gjennomgang av biografien

Derfor er gjennomgangen av klientens biografi så viktig når det kommer til terapi for utbrenthet. Spørsmål som for eksempel:

- «Når var siste gang du følte livsglede, håp og inspirasjon i livet ditt?»

- «Hva skal til for at du føler livsglede, håp og inspirasjon i livet ditt igjen?»

- «Nevn ti aktiviteter som ikke har noe med jobben din å gjøre som du finner gøy og givende å gjøre.»

Der svaret er 6 eller mindre bør man finne ut hva de eksakte årsakene til dette er.

Jeg husker fortsatt veldig godt da min mentor etter sammenbruddet i 2003 spurte om dette. Jeg klarte nesten ikke å svare på de første spørsmålene, og jeg var ikke i stand til å skrive noe som helst på listen over de ti aktivitetene som jeg syntes var gøy og tilfredsstillende å gjøre som ikke hadde noe med jobben min å gjøre. Som arbeidsnarkoman var det jo stort sett jobb livet mitt bestod av!

Om vi stiller et ungt og friskt menneske som med håp og inspirasjon som starter på sin første jobb de samme spørsmålene, vil vedkommende sikkert få full score. Et eller annet sted mellom disse to ytterpunktene begynner den utbrente å miste sitt positive livsperspektiv.

 I en effektiv utbrenthetsterapi bør de viktigste årsakene avdekkes og endres. Uten dette blir det vanskelig å få tilbake et grunnleggende positivt livsperspektiv.

HÅP – en nøkkel til å bli frisk!

Ordet håp blir ofte brukt for ønsketenkning. Jeg håper at jeg ikke blir tatt i fartskontroll, jeg håper jeg vinner i lotto, jeg håper at det går bra på eksamen, jeg håper at livet mitt blir bedre med å gjenta affirmasjonen «hver dag blir jeg lykkeligere og lykkeligere».

Den type håp jeg skriver om her har ingenting med ønsketenkning å gjøre som kan sees på som spraymaling på rust. Det hjelper lite å gi en utbrent råd som: «Du må lære deg å tenke positivt», «aldri gi opp håpet om å bli frisk» eller «prøv å se det lyse i situasjonen din».

Den type håp vi snakker om her, er et dypt eksistensielt håp som er selve grunnlaget for din menneskelige eksistens og fundamentet for et positivt livsperspektiv med et liv fylt av mening, glede og overflod.

Uten dette håpet vil kun være en skygge av oss selv. Uten dette håp vil øynene til et menneske se blasse, tomme og ubevegelige ut, mens øynene til en som er fylt med dette håpet vil gnistre av energi og lidenskap for livet.

Øynene er sjelens og hjertets speil og avslører hvor dypt et menneske står i kontakt med sitt hjerte og sin dypeste spiritualitet samt sine primære følelser som kjærlighet, glede, håp og mening (i tillegg kan øynene vise om du har alvorlige sykdommer (ref 3)).

Eksistensielt håp er den dypeste motivasjonsfaktoren vi har som blir næret ved å aktivere hjertet sine følelser. Optimisme blir ofte forvekslet med håp, men det er ikke mulig å aktivere et dypt eksistensielt håp med optimisme. Den er en fin og hjelpsom ekstramotor, men kun alene gjennom f.eks. positive affirmasjoner, disiplin eller motivasjonsseminarer blir den også som spraymaling på rust.

Et dypt eksistensielt håp

Spørsmålet er da hvor kommer dette dype, eksistensielle håpet fra? Som sjaman og spirituell lærer er det mulig å svare på følgende måte: Når sjelen inkarnerer i din fysiske kropp har den med seg en livsmisjon for dette livet som vi kan forenkle til «meningen med livet». Livsmisjonen består av ulike livstemaer og erfaringer som din sjel ønsker å befatte seg med og lære mer om i denne inkarnasjonen. Denne livsmisjonen kan nås via vårt hjerte som er «grensesnittet» mellom sjelen og vår materielle tilværelse.

Desto mer et menneske lever i forhold til det hjertet lengter etter, desto tettere går vi i takt med sjelens ønsker. Desto mer vi går i takt med sjelen, desto sterkere er vårt dype eksistensielle håp over vår egen tilværelse.

Rike emosjonelle tilstander

​Gjennom rike emosjonelle tilstander legger sjelen til rette for en grunnleggende handlingsenergi som også nærer det eksistensielle håpets flamme. Disse tilstandene er drevet av hjertets primære følelser som lykke, lidenskap, kjærlighet, mot, empati, omtanke og medfølelse.

I disse tilstandene behandler vi alltid oss selv og andre på en god måte. I denne tilstanden er det enkelt å vite hva som er det rette å gjøre, og alle typer mellommenneskelige problemer er enklere å løse på en kjærlig og respektfull måte.

Hvis du har et problem med partneren din og befinner deg i en rik emosjonell tilstand, er det lett å løse konflikten på en kjærlig og respektfull måte. Vi kan kun oppleve et fullstendig liv når vi befinner oss i en rike, emosjonell tilstand. Handlingsenergien som skapes gjennom rike emosjonelle tilstander kan vi se på som bensinmotoren i en bil (ref. 2. Chakra). Er tanken full kan vi kjøre langt.

Se artikkelen "Lær hvordan du kan leve et lykkelig og meningsfylt liv i din livssituasjon" for mer informasjon om hvordan du fyller livet ditt med rike emosjonelle tilstander.

Life happens

Få av oss blir opplært til å følge hjertet. Isteden blir det lagt vekt på suksess, karriere, økonomi, hvordan vi ser ut osv. Det handler mer om å funksjonere slik at andre gir oss positive tilbakemeldinger enn å være genuint lykkelig. Desto flere valg vi tar om ikke å følge hjertet, jo flere lidende emosjonelle tilstander blir livet fylt med. Disse tilstandene er drevet av egoets sekundære følelser som frykt, sinne, hat, frustrasjon, sjalusi, grådighet, angst, frykt for konkurranse, likegyldighet og bekymringer.

I disse tilstandene behandler vi ofte oss selv og andre dårlig. Vi er dårlige til å kommunisere slik at konflikter lett eskalerer. En konflikt med partneren, sjefen eller en ansatt kan lett eskalere til å bli høylytt og respektløs. Den handlingsenergien som blir tilgjengelig med lidende emosjonelle tilstander kan sees på som startmotoren i en bil (ref. 1. Chakra). Den er viktig å ha når vi starter opp motoren eller et nytt prosjekt i livet vårt med disiplin, men den blir fort utbrent etter kort tid om dette er den eneste drivkraften vi har.

Og her legges ofte fundamentet for å slukke vårt dype eksistensielle håp og dermed et viktig grunnlag for utbrentheten: Desto flere valg som som styres av egoets frykt, desto mindre rom er det for hjertets rike emosjonelle tilstander og desto mindre handlingsenergi har vi tilgjengelig til våre viktigste livs prosjekter. Problemet er at dette kommer gradvis krypende over mange år, og det er vanskelig å se at dette er noe problem når man ikke føler seg spesielt syk.

Det kun et tidsspørsmål før en som er disponert for utbrenthet vil kollapse etter mange år med manglende energi, et skrantende immunforsvar og frustrasjonen over at det er langt flere oppgaver på jobben enn man klarer å ta hånd om med lange arbeidsdager. I tillegg kommer dårlig samvittighet over at man aldri har nok tid til det virkelig viktige i livet, som partneren, barna, venner og hobbyer.

Det kan være mange årsaker til utbrenthet som vi har diskutert i de første artiklene i denne serien, men beskrivelsen ovenfor er veldig vanlig for en arbeidsnarkoman som blir utbrenthet. Flammen til det eksistensielle håpet og det positive livsperspektivet er slukket og livskrisen er et faktum.

Hvordan tenner vi håpet?

Avhengig av hvor alvorlig utbrentheten er, kan det ta fra noen dager opp til et år med intensivt og målrettet arbeid for å gjentenne ilden til det eksistensielle håpet og dermed legge til rette for et positivt livsperspektiv.

Prosessen må skreddersys for hver enkelt og basere seg på analysen som er gjort i forhold til biografien som beskrevet ovenfor. Vi er spesielt på jakt etter å endre tankemåte, adferd, trossetninger, valg og prioriteringer m.m. som har ledet til utbrentheten.

Den største gaven i mitt liv

Kollapsen i 2003 var den beste gaven som livet kunne ha gitt meg. Men det var ikke slik jeg så det i starten. Da var alt mørkt og håpløst. Om noen på det tidspunktet skulle ha sagt at dette var den flotteste gaven jeg kunne ha fått, ville jeg trolig blitt sint. Det tok tid før jeg innså at dette var en gave og ikke en straff.

Om jeg ikke hadde blitt jobbmessig invalidisert gjennom sykdommen, ville jeg har fortsatt med fokus på makt, anerkjennelse, suksess og penger. Hvis jeg hadde overlevd til i dag - noe jeg tviler på - hadde jeg trolig vært et tomt skall med mye penger ute av stand til å forstå hvorfor jeg var ulykkelig og tom innvendig, hvor jeg ville ha hatt en konstant angst og stress for ikke å ha nok og særdeles liten innsikt i hva som virkelig er viktig i livet og hva som gjør et liv grunnleggende og genuint lykkelig og meningsfylt.

Det harde møte med veggen ga meg mitt livs mulighet til å gjøre de endringene som var nødvendig for å finne tilbake til mine grunnleggende behov og essensen til min dypeste lengsel. Det ga meg muligheten til å utforske de mest spennende aspektene av et menneskets vesen gjennom å bli kjent med den sjamanistiske vei til opplysthet og selvrealisering. Det førte til at jeg møtte min fantastiske kone og sjelevenn. Det ga meg mulighet til å gjøre det hjertet mitt banker for både profesjonelt og privat. Det ga meg tilgangen til den unike kunnskapen og innsikten jeg sitter på i dag og ikke minst gleden av å bidra til at tusenvis av mennesker finner tilbake til sin rette vei.

Nesten alle mine klienter og studenter som jeg har ført ut av en tilstand av utbrenthet sier stor sett det samme. Det har vært en unik mulighet som har gjort det mulig å gjøre endringer som før bortimot var umulig. Samtlige ser på utbrentheten som en av de største mulighetene de har fått i sitt voksne liv til å skape en lykkelig og meningsfull tilværelse.

Video intervju med Stephanie

For fem år siden døde mannen til Stephanie Krutå foran øynene hennes etter de hadde besteget en fjelltopp sammen. Uten mulighet til å få legehjelp opplevde hun sitt livs største mareritt som tok håpet og livsgnisten bort fra hennes liv.

I dette intervjuet forteller hun om hvordan det var å være emosjonelt paralysert i fire år før hun fikk hjelp av meg. Det tok kun noen få måneder før hun fikk et dypt eksistensielt håp, livsgnisten, humøret og livslysten tilbake igjen. 

Din vei videre

Om du befinner deg i et dypt hull fylt med håpløshet så vet jeg hva du føler. Årsaken til at jeg har delt en del av min innsikt og erfaring i denne artikkelserien, er for å inspirere deg og gi håp om at det finnes en løsning selv om legen din er hjelpeløs.

Alt handler om å ta ett skritt i gangen hvor det første målet er å finne noen som kan hjelpe deg. Om en lege eller psykolog ikke kan hjelpe deg finnes det bestandig andre. Kunsten er å ikke gi opp før du finner noen som er kompetent nok til å hjelpe deg.

Jeg anbefaler å benytte en systematisk fremgangsmåte siden det ofte er mange faktorer som har innvirkning på din situasjon. Benytt gjerne rammeverket jeg har gitt en oversikt over i denne artikkelserien som utgangspunkt for samtalen med spesialisten du har valgt til å hjelpe deg. Gjør oppgavene så godt som du kan og still forberedt med spørsmål til spesialisten. Desto mer aktiv du velger å være, jo lettere er det å få den hjelpen du trenger.

Veien mot målet består både av oppganger og nedturer. Husk at bak et hvert uvær lurer alltid solen så lenge du ikke gir opp.

Lyst til å vite mer?

​​Livet kan være godt å leve om vi velger det selv! Om du ønsker å lære mer om dette og andre temaer for å skape et bedre liv, finner du flere gratis videotreninger og artikler på denne websiden.

Stort sett alle problemer kan løses – og ofte ligger løsningen rett foran nesetippen! Jeg ønsker deg lykke til på din vei mot god helse, glede, lykke og et fortryllende liv!

Jeg håper denne artikkelen har vært til inspirasjon og motivasjon!
Jeg er alltid åpen for innspill og spørsmål. Ta gjerne kontakt med meg om du har forslag til tema som du ønsker at jeg tar opp i mine artikler.​

Referanser

Ref 1: 15 prosent av den norske arbeidsstokken er utbrent https://www.aftenposten.no/norge/i/dR1nj/15-prosent-er-utbrent

Ref. 2: Utbrenthet – en uheldig merkelapp: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/11/17/utbrenthet--en-uheldig-merkelapp/

Ref. 3: Øynene avslører alvorlig sykdom: https://www.vg.no/forbruker/helse/i/pLVr86/alvorlige-sykdommer-oeynene-dine-kan-avsloere

Det er ingenting galt med deg

«Det er intet patologisk galt med dem, herr Wanvig». Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt dette fra medisinske eksperter. Det at legen ikke finner noe galt med blodprøver trenger ikke å bety at du er frisk. Når man over lang tid har følt seg for sliten til å gjøre enkle oppgaver som å støvsuge, lage mat, handle eller hente barna i barnehagen, kan dette måles med medisinske tester.

Problemet er at legen din må ha kunnskap nok for å kunne utføre de passende testene slik at din medisinske tilstand blir mer korrekt diagnostisert enn at legen skriver «pasienten har følt seg sliten og deprimert over flere måneder. Alle blodprøver viser normalverdier. Sykemelding for to uker og råd om å ta det med ro og tenke positivt» i pasientjournalen din.

Uten diagnose

​​I de foregående fem artiklene i denne serien har jeg lagt vekt på å benytte en strukturert og systematisk fremgangsmåte for å avdekke de fysiske, psykiske og spirituelle (f.eks. opplevelse av mening) årsakene bak utbrenthet og kronisk utmattelse.

Det å oppleve at legen ikke finner noe galt med deg med testene som blir utført kan være ganske frustrerende. Du føler deg alvorlig syk, men ingen finner noe galt med deg. Belastningen blir ofte større etterhvert som tiden går. Man kan oppleve stress og utålmodighet fra sjefen, familie og venner. Blir du ikke snart frisk? Dette blir ofte uttrykt på en indirekte måte, men å oppleve dette spesielt fra de nærmeste er nedtrykkede og fører ofte til mer fortvilelse. I verste fall kan en selv begynne å tro at man kanskje er hypokonder og at den eneste løsningen er å «ta seg sammen» for å fungere.

Jeg kan forstå dette fra begge sider. Jeg har selv opplevd gjennom mange års sykdom å så tvil om meg selv og min helse situasjon. Kanskje alt er i hodet mitt? Kanskje psykofarmaka er den eneste løsningen for meg? Men jeg kan også forstå frustrasjonen og kanskje av og til desperasjonen fra mine nærmeste, spesielt min kjære kone Maria, som opplever denne lidelsen så nær seg.

Det å være pårørende for en som er alvorlig syk kan være en enorm belastning hvor man hele tiden prøver å skåne den som er syk fra sin egen frykt og frustrasjon. Dette blir enda vanskeligere når det ikke foreligger en klar og plausibel diagnose. Dette kan i verste fall føre til sykdom for nærmeste pårørende om de ikke får egnet hjelp.​

Jeg trenger bevis!

Tenk om jeg kunne få et bevis på papiret som viser at jeg er syk og hva som er galt med meg? For en lettelse det ville ha vært for meg selv og mine nærmeste! Tenk om jeg kunne ha tatt med meg et stykke papir for å vise alle beviset på at jeg faktisk er kronisk utmattet eller utbrent som alle kan forstå?

Gjennom mange år har jeg vært på søken etter et måleverktøy med medisinsk nøyaktighet som alle, inkludert leger, kan benytte på en enkel måte for å fremstille den kronobiologiske tilstanden til et menneske på en grafisk måte.

På Paracelsus klinikken i Sveits, som er av verdens mest anerkjente klinikker innen biologisk medisin, benyttet Prof. Dr. Thomas Rau flere tester for å sjekke tilstanden til mitt autonome nervesystem (ANS), som kontrollerer funksjonene til alle indre organer samt regulerer kroppsfunksjoner som for eksempel kroppstemperatur, hjertetakt, pustetakt, fordøyelse, spyttsekresjon, blodtrykk, urinering, seksuell opphisselse og utvidelse og sammentrekning av pupillene. 

Jeg har lenge vært på jakt etter et verktøy hvor jeg selv kunne måle den kronobiologiske tilstanden til det autonome nervesystemet med medisinsk presisjon. Problemet har vært at enten var måleverktøyene billige og unøyaktige eller så var de ekstremt dyre. Måleverktøyene som Paracelsus klinikken benyttet koster fra 40.000 til flere hundre tusen kroner, i tillegg til at de ikke ga meg alle de måleparameterene jeg hadde behov for.

(For flere detaljer om måling av ANS og hjertevariablilitet, se artikkelen «balanse i livet gjennom kunsten å regulere deg selv».)

Se din kronobiologiske tilstand

Hjertevariabilitet (Hart Rate Variablitiy – HRV) beskriver variasjonene i tidsrommene mellom hjerteslagene (RR intervallene), altså hvordan pulsen kontinuerlig varierer fra slag til slag. HRV er en særdeles effektiv og nøyaktig metode for å måle tilstanden på det autonome nervesystemer og vår kronobiologiske tilstand som kontrollerer tilstanden til alle organer, biologiske prosesser og deres rytmer i kroppen vår (ref 1). 

Måling av HRV er noe som er blitt benyttet i vestlig skolemedisin siden 1707 gjennom oppfinnelsen av “Physician’s Pulse Watch”, EKG (elektrokardiogram) i 1895 og siden 1960 har digital signalprosessering revolusjonert hvordan man analyserer og benytter hjertevariabilitet (ref 2).

Om du har vært på fødestuen vet du at gynekologen / jordmoren fester flere sensorer på magen til mor for å måle pulsen og hjertevariabliteten (HRV) til barnet (cardiotokografi – CTG). Desto mindre hjertevariablititet barnet har, desto mer kritisk er tilstanden for barnet. Slik er det også for oss voksne.

Desto mindre variabilitet du har mellom hjerteslagene dine, desto større problemer har du med din kronobiologi som igjen på sikt kan utløse sykdom som f.eks. kronisk utmattelse, utbrenthet, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, søvnforstyrrelser og alle typer kronisk og degenerativ sykdom. Desto høyere hjertevariabilitet du har, desto mer ressurser og energi har du til å bli frisk eller holde deg frisk.

24 timer HRV burde være obligatorisk!

Jeg har prøvd ut et utall forskjellige målemetoder for å måle min hjertevariablitet. Puls klokker, ringer, armbånd, belter, øreklips, ulike sensorer osv. koblet til programvare på telefonen eller datamaskinen min. Det som kjennetegner de fleste av disse metodene er en høy grad av unøyaktighet (gjennom unøyaktig måling av distansen mellom RR intervallene i pulsen), begrensede måleparametere og at de som regel fokuserer seg rundt måling som kun varer noen få minutter.

Det finnes kun en måte å måle den nøyaktige tilstanden til det autonome nervesystem på en korrekt måte med medisinsk presisjon som også en lege kan benytte som en del av sin diagnostisering av pasientene: 24 timers måling av hjertevariabiliteten (HRV).

Gjennom å feste sensorer på kroppen og måle RR intervallene mellom hjerteslagene (elektrokardiografi - EKG) over 24 timer får du / legen din et omfattende innblikk i tilstanden til ditt autonome nervesystem, din kronobiologi og den generelle helsetilstanden på en visuell og forståelig måte.

Det største problemet har vært at utstyret (sensorene og programvaren som benyttes for analysen) som leger benytter for denne målingen er meget dyrt og at du må ha medisinsk utdannelse for å kunne forstå samt analysere måleresultatene.

Autonom Health – En genial løsning!

(Anm.: Jeg har ingen økonomiske fordeler av å skrive denne artikkelen. Jeg betalte full pris. Min entusiasme kommer av resultatene, supporten jeg har fått, og Dr. Lohningers banebrytende og enkle metode for å måle helsestilstanden med 24 timers HRV måling.)

For noen måneder siden kom jeg over en brilliant løsning som både du og jeg samt leger kan benytte for en særdeles rimelig penge! Dr. med. Alfred Lohninger regnes som en av verdens ledende eksperter innen kronomedisin og HRV analyse. Han og hans team i Østerrike har i løpet av de siste 17 årene gjort intensiv forskning innen kronomedisin og 24 timers HRV analyse samt utviklet en omfattende og imponerende analyse programvare basert på erfaringene med mer enn 35.000 målinger og 21.000 brukere. Han har de siste årene utdannet mer enn 1100 leger og andre spesialister innen 24 timers HRV analyse.

Jeg var utrolig spent på resultatene fra min første måling med løsningen fra Dr. Lohninger's firma Autonom Health. Etter å ha festet en EKG sensor nær høyre kravebein og en under venstre bryst koblet jeg til den lille målesensoren som kun veier noen få gram (se bildet nedenfor). Målingen startet automatisk og ble avsluttet gjennom at jeg koblet fra sensoren etter 24 timer. Mens målingen pågikk logget jeg alle mine aktiviteter i egen app på telefonen min som ble synkronisert med måleresultatene som jeg lastet opp til min Autonom Health konto.

Webinar med Dr. med Alfred Lohninger

Dr. med. Alfred Lohninger regnes som en av verdens ledende eksperter innen kronomedisin og HRV analyse. I dette gratis webinaret får du et innblikk i hans ekspertise og løsninger.

Resultatene

Noen få sekunder etter at måleresultatet ble lastet opp til min konto fikk jeg se resultatet. På første side av den omfattende rapporten fikk jeg et bilde av min «livsild» som viser resultatet av variabiliteten av mer enn 100.000 hjerteslag i løpet av den 24 timers målingen på ett oversiktlig bilde (se bildet nedenfor). Jo mer blått, rødt og gult, desto kraftigere er livsilden som er et bilde på hvor mye ressurser mitt autonome nervesystem har tilgjengelig i løpet av et døgn.

For en som er opplært i å lese et slikt bilde med de tilhørende dataene vil dette med et øyekast kunne avsløre bla. din generelle helsetilstand, kvaliteten på søvn og søvnsykluser, om du har pustestopp eller snorker om natten, om du er i stand til å regenerere deg om natten, om du har hjerteproblemer, hvor mye ressurser du har tilgjengelig, hvordan du reagerer på stress, hvordan kroppen din reagerer på maten du spiser (evt. matallergier), hvordan kroppen og psyken din reagerer på aktiviteten du har på jobb, når du er hjemme og med dine sosiale aktiviteter, om ditt autonome nervesystem er i stand til å regulere seg selv mellom aktiv (sympatisk) og regenererende (parasympatisk) på en sunn måte m.m.

Det som er så flott er at systemet automatisk lager en 15-20 siders rapport som alle kan forstå uten medisinsk opplæring. Rapporten beskriver alle måleparameterne, gir en enkelt forklaring (på engelsk) hva de betyr, beskriver ditt resultat og gir deg praktiske råd om hva du kan gjøre for å forbedre resultatet. Her er noen av faktorene som rapporten beskriver:

Første reaksjon

Den første målingen virket ikke ved første øyekast så veldig oppløftende, med begrenset «livsild» og stort sett rødt på alle de viktigste måleparameterene.

Selv om målingen viste at min generelle helsetilstand var 91% dårligere enn den gjennomsnittlige mann i min alder, ropte jeg entusiastisk til min kjære kone: «det kunne vært mye verre!».

Målingen avslørte også den viktigste grunnen til dette: En altfor høy hvilepuls om natten og en for liten variasjon mellom dag- og nattpuls. Dr. Lohninger forklarte at en for høy puls om natten kan sette en stor begrensning på kroppens evne til regenerasjon og selvhelbredelse. For meg virket det logisk siden en stresset kropp om natten ikke faller til ro og dermed blokkerer evnen til dyp restitusjon (det autonome nervesystemer er i en kontinuerlig stresset / sympatisk tilstand).

Hvor lenge du sover er ikke det viktigste, sier Dr. Lohninger. Det er det individuelle behovet til din kropp samt kvaliteten på søvnen som er det avgjørende. Med en 24 timers HRV analyse kan du finne ut kvaliteten på din søvn og akkurat hvor mye søvn din kropp trenger. Dette er veldig individuelt ifølge Dr. Lohninger. De fleste trenger i gjennomsnitt mellom 7-9 timer god søvn, men det finnes mennesker som kun behøver 4 timer søvn ifølge Dr. Lohninger. Dette avslører man enkelt med en slik analyse.

For høy puls

Det som fascinerte meg mest var at ingenting av det jeg hadde gjort så langt kunne løse opp i min problematikk med for høy puls. Hverken meditasjon, sunt kosthold, kosttilskudd, terapier osv. kunne fikse puls problemet mitt. Rapporten med alle testresultatene anbefalte meg å oppsøke lege for å sjekke at alt var i orden med hjerte m.m.

Selvfølgelig hadde jeg gjennom flere år gått gjennom alle tenkelige tester for å sjekke at verdiene til f.eks. skjoldbruskkjertel og dens hormonbalanse (høyt stoffskifte er ofte en viktig årsak til for høy puls), blodtrykk, lav blodprosent, allergier, matintoleranser, arteriosklerose (åreforkalkning) m.m. var normale. I tillegg var andre årsaker til høy puls utelukket som f.eks. kronisk stress, koffein, alkohol, tobakk, rusmidler, ubalanse i næringssalter (elektrolytter) og ulike medisiner som f.eks. astmamedisin.

Dr. Lohninger sa at det var bare en måte å få ned pulsen min på: Korrekt trening der pulsen ble hevet og senket gjennom korte intervaller. Siden kroppen min gjennom flere år har reagert negativt på all form for trening, hjalp Dr. Lohninger meg med å sette opp et enkelt og kort treningsprogram som var skreddersydd for meg og mine behov. Jeg vil komme tilbake med resultatene av dette senere.

Det som er så befriende er at jeg nå har et enkelt måleverktøy for å finne ut om de endringene jeg gjør gir resultater eller ikke, som igjen gjør meg i stand til å optimalisere det jeg gjør kontinuerlig basert på hvordan kroppen min reagerer.

Konklusjon

Jeg vil anbefale alle å gjennomføre en 24 timers HRV analyse for å sjekke sin generelle helsetilstand. En slik test vil også kunne avsløre evt. helseproblemer som er i emningen, men som enda ikke har brutt ut.

Den beste løsningen jeg har funnet med medisinsk presisjon på måleresultatene er Autonom Health. De har løsninger for konsumenter/helseinteresserte for 120 Euro (ca. 1200 kr) (se bildet nedenfor) som inkluderer et spesialutviklet puls belte som du benytter for målingene samt at du kan gjøre så mange målinger du vil i løpet av en måned. Løsningen for leger og profesjonelle koster ca. 300 Euro som inkluderer en liten EKG sensor med to målepunkter. Du finner mer informasjon om Autonom Health sine løsninger her: www.autonomhealth.com/en/

Lyst til å vite mer?

​​Livet kan være godt å leve om vi velger det selv! Om du ønsker å lære mer om dette og andre temaer for å skape et bedre liv, finner du flere gratis videotreninger og artikler på denne websiden.

Stort sett alle problemer kan løses – og ofte ligger løsningen rett foran nesetippen! Jeg ønsker deg lykke til på din vei mot god helse, glede, lykke og et fortryllende liv!

Jeg håper denne artikkelen har vært til inspirasjon og motivasjon!
Jeg er alltid åpen for innspill og spørsmål. Ta gjerne kontakt med meg om du har forslag til tema som du ønsker at jeg tar opp i mine artikler.

I den siste artikkelen om veien ut av utbrenthet skal vi se nærmere på hvordan vi får tent livsgisten gjennom å skape håp og et positivt livsperspektiv!
​​

Referanser

Ref 1: 202 selected studies and publications on HRV: https://www.autonomhealth.com/en/herzratenvariabilitaet/

Ref. 2: Heart Rate Variability – A Historical Perspective, PubMed PMC3225923, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3225923/

Liten innsats

Det er betenkelig at så få bedrifter gjør en hederlig innsats for å motvirke utbrenthet blant sine ansatte. Det blir sett på som positivt – og ofte forventet – at man tar med seg arbeidet hjem, leser og svarer på jobbmail og tar telefonen uansett. Hvis bedrifter hadde mer oppmerksomhet på å hjelpe sine ansatte til en sunn balanse mellom jobb og privatliv, tror jeg dette ville bidratt til å senke utbrenthet og stressrelaterte sykdommer betraktelig.

Kostnadene kan bli omfattende. Professor i psykiatri Atle Roness estimerte i 2002 at «15 % av den norske arbeidsstokken er utbrent, og hver tredje nordmann er i faresonen for å bli utbrent i løpet av arbeidslivet» (ref. 1), og at en utbrent medarbeider i gjennomsnitt koster bedriften 375 000 kr (ref. 2).

Forebygging av utbrenthet er trolig derfor en av de beste langsiktige investeringene en bedrift kan gjøre.

Er dette arbeidsplassen og sjefen min sin feil?

Det kan være flere grunner til at jobben er hovedårsaken til utbrenthet, som mobbing, dårlig arbeidsmiljø, prestasjonspress, mangel på anerkjennelse, rovdrift o.l. Men min erfaring er at det ofte er arbeidstakeren selv som er hovedårsaken til utbrentheten.

I min første jobb etter jeg var ferdig utdannet sivilingeniør ønsket jeg å gjøre alt som sto i min makt for å gjøre en rask karriere og oppnå suksess. Jeg fikk etter noen måneder ansvaret for deler av et stort prosjekt bedriften skulle gjennomføre og så det som mitt ansvar å få dette i havn på en suksessfull måte. Dette første til at jeg jobbet 12-18 timer hver dag både i helgene og ferien som utgjorde mer enn 2000 timer overtid i løpet av ett år. Prosjektet ble en suksess og konsekvensen for meg var mitt første burnout i 1997.

Sjefen min visste at jeg satt hver kveld samt helgene og jobbet måned etter måned uten å gripe inn. Var det sjefen min sin skyld at jeg kollapset? Selvfølgelig ikke! Jeg kunne jo selv ha satt sunne og klare grenser for meg selv og gått hjem til normal arbeidstid. Den første reaksjonen jeg fikk var å klandre sjefen min og arbeidsplassen for at de ikke hadde stoppet rovdriften jeg utsatte meg selv for. Det er mye lettere å gi andre skylden når man ligger nede for telling og er syk.

Etter at jeg begynte å studere psykologi, funksjonell medisin og sjamanisme, forstod jeg for første gang at jeg selv hadde stor makt over mitt eget liv til å bestemme hvordan jeg omgås med dem jeg møter, samt at løsningene på de fleste problemene jeg har, ligger i meg selv og ikke utenfor.

Hvorfor skal jeg være avhengig av at sjefen setter grenser for meg? Det er det samme som å gi en del av min makt til andre som jeg ikke har kontroll over. Om jeg selv tar ansvaret for å sette disse grensene, tar jeg makten tilbake.

Sunne og kjærlige grenser

En av de største utfordringene som mange utbrente møter, er å sette sunne grenser for seg selv og andre. Nesten alle mine utbrente klienter som sliter med arbeidsnarkomani eller hjelpersyndrom, har dette problemet i større eller mindre grad, og i de fleste tilfeller er de helt ubevisst på dette.

Et klassisk eksempel er Atle Romstad som var økonomisjef da han kollapset. Han tok med seg jobben hjem og var nesten kontinuerlig i «jobbmodus». Etter de første fasene i strategi- og tiltaksplanen for utbrenthet var tiden kommet for å prøve seg tilbake i jobb en dag i uken. Vi hadde på forhånd gått gjennom hvorfor grensesetting mellom jobb og privatliv var obligatorisk for å unngå utbrenthet på nytt. Vi ble enige om en plan der det var tabu å ta med seg noe som helst jobb hjem, lese mail eller svare på jobbtelefoner. 

Dette var trolig den vanskeligste endringen Atle gjennomførte og etter litt prøving og feiling ble han etterhvert dyktig til dette, som i dag, flere år etterpå, er en av de viktigste grunnene til at han er i full jobb og trives stort i jobben sin. I tillegg lærte Alte min unike oppskrift for å bli i stand til å gjennomføre 12 timers arbeid på kun 6 timer slik at han ble like effektiv og fikk gjort like mye (om ikke mer) på kortere tid. Jeg deler denne metoden i videotreningen «Lær 5 enkle og effektive strategier for å bli en EKSPERT i å oppnå dine målsetninger!» som er gratis tilgjengelig som web seminar på denne bloggen)

Hvordan sette grensene

For en som har vært utbrent er det et som regel et stort behov for å sette klare og strikte grenser mellom jobb og arbeid helt til man er fullt restituert. Etter dette kan man velge å myke opp disse grensene i ny og ne så lenge man sørger for å restituere seg etter f.eks. en intensiv arbeidsperiode på 1-2 uker med noen dager avspasering etterpå.

Gode grunner til at grensesetting ikke er mulig

Jeg får ofte høre mange gode argumenter fra mine klienter om at disse grensene ikke er mulig å gjennomføre. «Det er ingen andre som kan gjøre disse arbeidsoppgavene», «andre er avhengige av meg», «jeg må forberede meg i kveld til møtet jeg skal ha i morgen», «vi er underbemannet så jeg har ikke noe valg i forhold til å jobbe mer», osv.

Jeg svarer som regel «er det ikke slik at bedriften din klarte seg godt uten deg når du var sykemeldt i flere måneder?» og «tror du ikke at bedriften din vill ha klart seg godt en del måneder til uten deg?»

Vi tror ofte at vi er mer viktig enn det vi egentlig er. Sannheten i de fleste tilfellene er at bedriften går like godt med deg som uten deg. Problemet er at du tror at arbeidsplassen er avhengig av deg som vil føre til at du fortsette den onde syklusen med overarbeid og kanskje et nytt burnout. Beviset på at dette ikke stemmer finner du i at det gikk bra også uten deg mens du var sykemeldt.

Vi er underbemannet

Et klassisk argument jeg hører ofte: «Vi er underbemannet og alle mine kolleger er nedkjørte pga. all overbelastningen dette medfører. Vi må jobbe så mye siden det er ingen andre til å gjøre jobben da ledelsen sier de ikke har økonomi/mulighet til å ansette flere. Jeg kan da ikke sette grenser og jobbe mindre for det vil da gå utover resten av mine kolleger».

Dette fører til at man føler seg låst i et hamsterhjul som man ikke kommer ut av og at antallet og lengden på sykemeldingene på arbeidsplassen går opp som igjen fører til at situasjonen blir enda verre. Jeg spør mine klienter som sliter med dette følgende spørsmål:

«Hvem er det som er ansvarlig for å sørge for at det er nok arbeidskapasitet på arbeidsplassen?»

Svaret er selvfølgelig ledelsen. Men hvorfor tar du og dine kolleger ansvaret for at ledelsen ikke vil sørge for at dere har nok ansatte? Dette blir som en bjørnetjeneste for ledelsen som ser at arbeidet blir gjort selv om man er kraftig underbemannet som igjen fører til at de ikke trenger å hyre inn ny arbeidskraft og dermed sparer penger. Neste spørsmål er det viktigste:

«Er arbeidsplassen din så viktig for deg at du aksepterer å bli syk/utbrent pga. dette?». Konsekvensen av å si ja er jo at du blir syk som igjen medfører lidelse på alle plan for deg selv og dine nærmeste. Er det ikke bedre at du og alle dine kolleger setter sunne og kjærlige grenser slik at dere beholder en god helse og at arbeidsgiver pga. dette må ansette ny arbeidskraft?

Dette er selvfølgelig ingen enkel situasjon å befinne seg i siden man ikke ønsker at sine kolleger og arbeidsplassen skal lide pga. sin egen grensesetting. Men dette er absolutt nødvendig for å kunne bli frisk selv. Slike avgjørelser er vanskelig å ta selv, og jeg anbefaler på det varmeste å oppsøke en terapeut eller livsveileder som kan hjelpe deg med å gjennomføre dette.

Samtale med sjefen

Jeg driller ofte mine klienter i hvordan de skal legge frem dette for sin sjef. Det er viktig å ha sjefen med på denne prosessen. Samtalen med sjefen eller den ansvarlige må være godt forberedt, der målsettingen er å legge frem en plan for å komme fullt tilbake på jobb.

Det er viktig å forklare at du ønsker å bli helt frisk og komme tilbake for fullt og være en verdifull medarbeider. For at dette skal kunne skje, er det viktig at du får aksept for at du må få lov til å ta dette steg for steg. Planen som diskuteres, kan blant annet bestå av følgende elementer:

Inngangs- og utgangsritualer

Som hjelp til å skille jobb og fritid anbefaler jeg å iverksette spesifikke inngangs- og utgangsritualer i forhold til privatliv og jobb. Et ritual er en handling som gjentas bevisst og etter et bestemt mønster fra gang til gang (ref. 4). Disse ritualene utføres hver dag når du går på jobb om morgenen og hjem på ettermiddagen.

Disse ritualene er ikke kompliserte, men kan ha omfattende og positive resultater. Ritualene var sentrale for at Camilla Holm Osberg, en av mine klienter som hadde vært utbrent i 8 år før hun møtte meg, kom tilbake i full jobb etter kun noen måneder (se del 1 av denne artikkelserien for mer informasjon om Camillas historie).

Ditt valg

Til syvende og sist er det ditt valg om du setter sunne og kjærlige grenser og lar disse bli en del av din hverdag. Ikke forvent at du behersker dette fullt og helt i starten. Av og til vil det komme tilbakeslag og det er helt ok, det eneste som skal til, er å prøve på nytt.

Du vil trolig oppleve at mange underbevisste trossystemer kommer opp i denne prosessen. Derfor vil det være hjelpsomt å ha en terapeut eller veileder som hjelper deg gjennom dette ulendte terrenget.

Konsekvensene av å lære å sette sunne grenser kan være store, som bedre helse, mer overskudd til det som er viktig i livet, større følelse av balanse, ro og frihet, et sterkere selvbilde og bedre selvtillit, samt ikke minst at flere respekterer deg. Respekt er ikke noe som kommer av seg selv. Respekt er noe som skapes gjennom at du viser menneskene rundt deg klart og tydelig hvor dine sunne og kjærlige grenser går. Gjennom dette vet andre hvordan du ønsker å bli behandlet slik at de blir mer sikre på deg og hva du står for.

Lyst til å vite mer?

​​Livet kan være godt å leve om vi velger det selv! Om du ønsker å lære mer om dette og andre temaer for å skape et bedre liv, finner du flere gratis videotreninger og artikler på denne websiden.

Stort sett alle problemer kan løses – og ofte ligger løsningen rett foran nesetippen! Jeg ønsker deg lykke til på din vei mot god helse, glede, lykke og et fortryllende liv!

Jeg håper denne artikkelen har vært til inspirasjon og motivasjon!
Jeg er alltid åpen for innspill og spørsmål. Ta gjerne kontakt med meg om du har forslag til tema som du ønsker at jeg tar opp i mine artikler.

I neste artikkel om veien ut av utbrenthet skal vi se nærmere på hvordan det er mulig å måle kronisk stress og utbrenthet selv om alle blodprøvene til legen er normale.
​​

Referanser

Ref 1: 15 prosent av den norske arbeidsstokken er utbrent https://www.aftenposten.no/norge/i/dR1nj/15-prosent-er-utbrent

Ref. 2: Så mye koster en utbrent medarbeider https://www.dn.no/arbeidsmiljo/sykefravar/sa-mye-koster-en-utbrent-medarbeider/1-1-5179252

Ref. 3: Utbrenthet – en uheldig merkelapp: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/11/17/utbrenthet--en-uheldig-merkelapp/

Ref. 4: Def. av ritual i Store norske leksikon: https://snl.no/ritual

#1 De cirkadianske rytmene

Mari kom til meg som 23-åring med kronisk utmattelsessyndrom (ME). To år tidligere var hun en aktiv og livsglad idrettsjente som så positivt på livet. Da jeg møtte henne på et av mine seminarer, var hun en skygge av seg selv som nesten hadde gitt opp livet.

Hun lå bakerst i kursrommet og sov mesteparten av seminaret – så sliten var hun. Mari var dypt fortvilet og desperat etter at hun mer eller mindre var blitt gitt opp av legene. Det eneste rådet de hadde, var å slappe av. Men det hjalp ikke noe.

Hun hadde store problemer med søvnen og våknet hver morgen like sliten. Det første jeg tok tak i sammen med Mari, var å få på plass god søvnkvalitet og få de cirkadianske rytmene i balanse. Nesten alle cellene i kroppen har en rytme på cirka ett døgn, og derfor kalles de cirkadianske.

Uten god søvnkvalitet ville det vært svært vanskelig for Mari å komme seg på beina igjen siden hun hverken hadde krefter eller ressurser til å gjøre de andre endringene som måtte til for at hun skulle bli frisk. 

Se intervjuet med Mari hvor hun deler oppskriften på hvordan hun helbredet sine kroniske søvnproblemer i løpet av noen få uker:

Intervju med Mari A. Nilsen

Vår biologiske klokke

De cirkadianske rytmer er kroppens innebygde biologiske klokke som styrer en rytmisk repetisjon av biokjemiske prosesser hos mennesker, dyr og planter, som søvn, hvile og aktivitet, kroppstemperatur, hormonproduksjon, fordøyelse og mye mer i en 24 timers syklus.

Når din indre klokke er ut av balanse over tid, kan dette føre til problemer med både den fysiske og den psykiske helsen. Jo mer kroniske døgnrytmeforstyrrelsene er, desto større og mer alvorlige problemer kan oppstå. De alle fleste som oppsøker meg med utbrenthet og kronisk sykdom, har problemer med sine cirkadianske rytmer.

De cirkadianske rytmene styres av suprachiasmatic nucleus (SNC), en gruppe hjerneceller i hypotalamus. SNC er en del av vårt autonome nervesystem (ANS) og påvirker derfor funksjonene til ANS som kan lede til:

For å bli kvitt kronisk sykdom som utbrenthet er det viktig å gjenopprette balansen til din indre biologiske klokke. Uten dette vil stort sett alt annet virke minimalt. Mer informasjon om dette finner du i artikkelen «Få balanse i livet gjennom kunsten å regulere deg selv» og "Slik måler du kronisk stress og utbrenthet på en enkel måte!"

Zeitgebers

De cirkadianske rytmene blir hele tiden korrigert med funksjoner i miljøet vårt kalt zeitgebers, som på norsk kan oversettes til «tidsgivere». En type zeitgeber er jordens magnetiske felt som endrer seg i en 24 timers syklus når jordens akse roterer. Den viktigste og mest intensive zeitgeber er vekslingen mellom lys og mørke, dag og natt. Det finnes også mildere og mindre intense tidsgivere som månens gravitasjon, tyngdekraft og jordens sentrifugalkraft som påvirker tidevannet og andre biologiske prosesser.

Mer esoteriske tidsgivere er planetenes posisjoner og transitter beskrevet i astrologien og innflytelsen fra de Hellige Bergene, som er en individuell astralprojeksjon til hvert levende vesen i denne biosfæren som påvirker lyskroppen, karma, utlevelse av sjelens livsvisjon, chakrakjernene og chakraenes rytmer, som igjen påvirker de biologiske rytmene og dermed de cirkadianske rytmene. Disse temaene blir beskrevet i detalj i seminaret «Rainbow Reiki® Body of Light», som er et viderekommende seminar i Rainbow Reiki®-systemet. 

Helbredelse av din indre klokke

Den viktigste faktoren for å korrigere vår indre klokke er å leve i harmoni med naturens dag- og nattrytmer. Optimalt betyr dette å legge seg når det blir mørkt og stå opp når det blir lyst. I Norge er jo ikke dette alltid så enkelt, derfor trenger vi et par hjelpemidler og litt grunnleggende kunnskap for å fungere optimalt hele året.

Det viktigste er å sørge for minst 8 timers god søvn. Mange klienter og studenter har sine egne meninger om behovet for 8 timers kvalitetssøvn og viser til at de ikke har tid eller at de har lest at 5–6 timer er nok. 15 års erfaring med søvnforbedring og flere tusen klienter og studenter viser at samtlige som har minst 8 timers søvn, oppnår positive resultater som mer energi, overskudd, bedre humør, bedre hukommelse og konsentrasjon, samt at ytelsesevne, læreevne og andre kognitive egenskaper forbedres betraktelig.

I tillegg har mange positive resultater med bedre immunsystem, blodtrykket deres går ned, de har færre problemer med insulinresistens og diabetes 2, bedre fordøyelse, det blir lettere å gå ned i vekt, grunnstresset i kroppen blir bedre og libidoen øker. Det autonome nervesystemet kommer altså i balanse når den biologiske klokken går riktig. Det finnen en mengde relevant forsking på sammenhengen mellom søvn, overskudd, hukommelse og sykdom. 

Her er en kort oversikt over noen steg for å optimalisere dine cirkadianske rytmer (se også intervjuet med Mari ovenfor og artiklene "Har du problemer i senga? Slik får du bedre søvn! De 9 pilarene for en perfekt søvn" og "Sover du deg Syk?"

Måling av søvnkvalitet

Du kan måle fremgangen ved å bruke en Quora-ring eller Beddit sleep tracker som måler søvnsyklusene og mengde dyp søvn m.m. Det finnes en rekke forskjellig produkter og apper av ymse kvalitet, i tillegg til tester som 24 timers HRV-måling (se figuren nedenfor). Appen Sleep Cycle er den billigste og enkleste måten du kan starte å måle søvnkvaliteten din på ved hjelp av mobiltelefonen sin mikrofon.

Se artikkel 6 i denne artikkelserien "Slik måler du kronisk stress og utbrenthet på en enkel måte!" for mitt favoritt verktøy for å måle både stress og søvnkvalitet med medisinsk presisjon.

Andre viktige fysiske faktorer

#2 Optimaliser dietten

Prof. Dr. Thomas Rau, en av verdens mest anerkjente og respekterte leger innen biologisk medisin, sier at uten en passende diett har kroppen store problemer med å reparere seg selv (www.wanvig.no/paracelsus), og at veien da kan bli uendelig lang for å bli frisk. Samtlige av de beste legene jeg har vært i kontakt med de siste 15 årene innen helhetlig medisin, legger stor vekt på kostholdet til pasientene for å bli frisk.

Jeg benytter en diett som har lite raske karbohydrater (lav glykemisk indeks) og rikelig med sunt fett. To tredeler av min tallerken er fylt med et bredt utvalg grønnsaker og salater. Dr. Rau anbefaler å eliminere alle melkeprodukter fra kyr samt gluten i oppstarten, i tillegg til å minimalisere hvitt sukker. Se artikkelen «Få bedre vitalitet og energi med en kopp kaffe!», hvor jeg beskriver min favorittdiett, samt webinaret med ernæringsfysiolog og redaktør for Helsemagasinet, dr.philos. Dag Viljen Poleszynski, hvor vi går i detalj i hva som er optimal ernæring.

#3 Optimaliser tarmhelsen

IBS (irritabel tarm), lekk tarm, bakteriekulturer og soppinfeksjoner er viktig å behandle. Både den fysiske og den psykiske helsen er avhengig av en sunn tarm. For mer informasjon om dette, se artiklene «Bedre helse starter i enden: Sunn tarm gir lykkelige mennesker!» og «Ble frisk av kronisk sykdom med avføring!», samt artiklene om dr. Thomas Rau og Paracelsus-klinikken i Sveits (www.wanvig.no/paracelsus). Det som er hevet over enhver tvil, er at din diett påvirker din tarmhelse i stor grad.

#4 Optimaliser fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er viktig! Dokumenterte fordeler med fysisk aktivitet inkluderer redusert risiko for hjerteinfarkt, lavere blodtrykk, sterkere bein og muskler og bedre immunforsvar, at kroppens selvhelbredende evner øker, betennelser bekjempes, du får mer overskudd og energi, bedre søvnkvalitet m.m.

Over 80 prosent ville fått målbare forbedringer på helse og velvære om det eneste de gjorde ekstra av fysisk aktivitet, var å gå en tur på 20 til 40 minutter daglig der hjertet og pusten går litt raskere enn vanlig.

#5 Optimaliser hormonene

Her trenger du hjelp av en utdannet hormonlege for diagnostisering og behandling. Se del 3 i artikkelserien for mer informasjon.

#6 Aktiver mitokondriene

Mitokondriene er cellenes kraftverk som sørger for energi til alt fra celledelinger til biokjemiske prosesser og hvor mye energi vi har tilgjengelig i hverdagen. Hver celle kan bestå av flere hundre mitokondrier, og tilstandene til disse «kraftverkene» er avhengig av livsstilen. Om du har et høyt kronisk stress over lengre tid, er trolig mitokondrienes kvalitet og antall sterkt redusert.

Den gode nyheten er at det både er mulig å regenerere kvaliteten til mitokondriene og i tillegg skape mange nye. De fem andre punktene ovenfor er et viktig grunnlag for dette. I tillegg har jeg god erfaring med infrarød stråling/lys med bølgelengdene 660 nm og 850 nm. Denne type stråling finnes i spesielle terapeutiske infrarøde lamper. Jeg har også sett spennende resultater ved bruk av terapeutisk infrarød sauna med medium og lang infrarød stråling. Mer informasjon om dette vil bli lagt ut på min blogg etterhvert.

#7 Optimaliser kosttilskudd

I over 20 år har jeg prøvd ut og testet enorme mengder kosttilskudd og kan konkludere med at mesteparten var bortkastede penger. Om du tar hensyn til punktene 1 til 5, vil behovet for kosttilskudd være minimalt. 

Jeg anbefaler å benytte kosttilskudd på bakgrunn av behov og tester som du har kommet frem til sammen med lege eller terapeut. Det å tro at et spesielt kosttilskudd skal fikse helseproblemer, blir nok kun et håp i de fleste tilfellene. Her er kosttilskuddene jeg anbefaler alle å se nærmere på:

Steg for steg

Å komme seg ut av utbrenthet kan virke som en lang og vanskelig vei. Men i virkeligheten trenger det hverken å være vanskelig eller ta lang tid. Har man en terapeut eller veileder som har oversikt over alle stegene som skal tas og rekkefølgen, trenger man kun å forholde seg til ett steg av gangen. Da blir det fort overkommelig for de fleste.

Det første jeg anbefaler, er å se på dine cirkadianske rytmer og søvnkvalitet. Hos de fleste er det mye å hente ved å optimalisere dette. Jeg lærer bort steg-for-steg-systemet for å få utbrente friske i kurset «Forandre ditt liv på 90 dager», hvor deltagerne bokstavelig talt opplever omfattende endringer i livet på kort tid.

I neste artikkel om veien ut av utbrenthet skal vi se nærmere på de psykologiske og atferdsmessige sidene av utbrenthet og hvordan løse disse.

Lyst til å vite mer?

​​Livet kan være godt å leve om vi velger det selv! Om du ønsker å lære mer om dette og andre temaer for å skape et bedre liv, finner du flere gratis videotreninger og artikler på denne websiden.

Stort sett alle problemer kan løses – og ofte ligger løsningen rett foran nesetippen! Jeg ønsker deg lykke til på din vei mot god helse, glede, lykke og et fortryllende liv!

Jeg håper denne artikkelen har vært til inspirasjon og motivasjon!
Jeg er alltid åpen for innspill og spørsmål. Ta gjerne kontakt med meg om du har forslag til tema som du ønsker at jeg tar opp i mine artikler.
​​

Strategien

Kort oppsummert er de fire fasene for å få utbrente friske igjen:

Fase 1: Identifiser årsakene til utbrenthet som beskrevet i del 1 av artikkelserien.

Fase 2: Fjern årsakene til utbrenthet. Lag en tiltaksplan i henhold til de fire kategoriene av årsaker til utbrenthet som beskrevet i del 2 av artikkelserien: 

• Kategori 1: Fysiologiske faktorer
• Kategori 2: Psykologiske faktorer
• Kategori 3: Sykdomsfremmende faktorer
• Kategori 4: Liv uten positivt innhold eller mening

Fase 3: Reparer skadene som har oppstått, samt fysisk og psykisk regenerasjon.

Fase 4: Optimaliser for at utbrenthet ikke skal skje på nytt.

I denne artikkelen setter vi fokus på hvordan vi finner de fysiologiske årsakene bak utbrenthet. NB: Alt jeg deler her, er kun ment som informasjon basert på min erfaring og ikke som medisinske råd. Ta bestandig kontakt med lege om du er usikker på noe som har med helsen din å gjøre, og før du gjør forandringer med for eksempel diett, kosttilskudd, trening osv. Ingenting av det jeg skriver, kan karakteriseres som råd siden jeg hverken kjenner deg, din helsetilstand eller dine spesifikke behov.

De seks utbrenthetpersonlighetstypene

De fleste av klientene som kommer til meg som lider av utbrenthet, har en eller flere av disse seks utbrenthetspersonlighetstypene:

Type 1: Den arbeidsnarkomane funksjonelle streberen som alltid vil ha mer og ikke kjenner noen grenser.

Type 2: Den perfeksjonistiske hvor ingenting er bra nok og alt kan bli bedre.

Type 3: Den pliktoppfyllende som ønsker å gjøre alle til lags, og som gir mer av seg selv enn hva man selv har ressurser til.

Type 4: Den pessimistiske som føler at livet er tomt og uten mening, positivt innhold og glede. 

Type 5: Den paralyserte som har stengt seg inne som et resultat av ikke å kunne håndtere stort arbeidspress over tid (japansk: hikikomori).

Type 6: Den kronisk syke som har symptomer som legen ikke finner årsaken til (idiopatisk kronisk sykdom).

Når vi skal se på de fysiologiske årsakene til utbrenthet, er det viktig å ta hensyn til personlighetstypene siden de ofte har meget individuelle og spesifikke behov. Vi vil her se på noen av de generelle fysiologiske årsakene til utbrenthet som kan inntreffe hos alle utbrenthetspersonlighetstypene.

Blodprøver

Det første steget for å avdekke fysiologiske årsaker til utbrentheten er å ta turen til legen for å stille diagnose og ta blodprøver og andre tester for å få en oversikt over den fysiologiske tilstanden. Dessverre er det ofte slik i Norge at pasienten selv må insistere på at de mest elementære blodprøvene blir tatt. Her er en oversikt over det som jeg anser er et absolutt minimum av tester som bør tas av alle som er i en alvorlig tilstand av utbrenthet.

Jeg har valgt å ikke beskrive hver av testene. Det finnes mange bøker og informasjon på medisinske nettsider med detaljert informasjon om hver av testene. Her er det viktig å merke seg at de «normale» blodverdiene legene benytter i Norge (ref. legehåndboka), ofte er ganske annerledes fra hva som blir betraktet som normale verdier hos helhetlige leger i Tyskland og Sveits. Les mer om for eksempel dr. Thomas Rau på www.wanvig.no/paracelsus, og generelt hos leger innen funksjonell og biologisk medisin.

Vi legger her mest vekt på de områdene som sjelden blir testet av leger hos mange av mine utbrente klienter. Disse er tester som omhandler hormonsystemet inkludert skjoldbruskkjertel og vitamin D, tarmsystemet samt kronisk inflammasjon (klinisk og subklinisk). Verdier som LDL, HDL, jern (ferritin), HbA1c (langtidsblodsukker), leukocytter, erytrocytter, hemoglobin osv. vil vi ikke ta opp her, siden dette normalt blir tatt med i standardtester hos legen.

Hormonsystemet

Hormonene er kroppens kjemiske budbringere av signalstoffer som sørger for å starte/stoppe og regulere aktiviteten til kroppens biologiske prosesser. Hormonene regulerer kroppens vekst, metabolisme, energiproduksjon, funksjonene til kroppens vev, regenerasjon, seksuelle funksjoner, reproduksjon, alle cirkadiske rytmer inkludert søvn, humør og mange andre faktorer.

Siden hormonsystemet legger grunnlaget for kroppens evne til å helbrede seg selv, sier det seg selv at dette er noe av det første vi må se på hos et menneske som har havnet inn i en alvorlig utbrenthet. Hormonene bør testes og analyseres av en lege som har lang erfaring i hormonbehandling, da dette er et komplisert fagfelt.

Det beste er å finne en lege som benytter bioidentiske hormoner. All form for behandling med hormoner bør gjøres sammen med en spesialist og aldri på egen hånd gjennom for eksempel kosttilskudd man får kjøpt.

Skjoldbruskkjertelen

Det er viktig å finne ut om årsaken eller en av årsakene til utbrenthet er over-/underfunksjon i skjoldbruskkjertelen, eventuelt om det er autoimmune sykdommer som Hashimotos eller Graves’ sykdom, siden hormonene i skjoldbruskkjertelen er en viktig del av signalstoffene cellene trenger for å gjøre jobben sin.

Ved forstyrrelser i stoffskiftet vil dette påvirke alle systemer i kroppen negativt. Thyreoideahormonene har også en viktig del i å regulere aktiviteten til mitokondriene våre, som er selve kraftverkene i cellene og igjen påvirker hvor mye energi vi har tilgjengelig.

Grunnleggende markører som bør måles til alle som et minimum:

Vitamin D

Vitamin D er et fettløselig hormon og ikke et vitamin, som de fleste tror. Vitamin D er et viktig hormon siden det samarbeider nært med skjoldbruskkjertelen, samt at det påvirker hormonbalansen i kroppen slik at mange viktige prosesser i kroppen er avhengig av et høyt nok nivå av vitamin D. Vitamin D stimulerer også hjernens vekst av nevroner (nerveceller) og dannelse av nevrotransmittere, som er kjemiske budbringere som overfører signaler mellom nevroner. 

Forskning har vist at det er sammenheng mellom mangel på vitamin D og økt risiko for utvikling av overvekt, diabetes, kardiovaskulære sykdommer, kreft, osteoporose, autoimmune sykdommer, schizofreni og depresjon (ref. 1).

Vitamin D har også en viktig antiinflammatorisk effekt, samt at det regulerer en rekke gener (ref. 2). Mest kjent er kanskje at vitamin D hjelper kroppen med å ta opp kalsium og fosfor i kroppen, noe som er viktig for å bygge og ivareta sterke bein, samt å forebygge osteoporose.

Siden vitamin D3 produseres fra kolesterol i kroppen etter eksponering fra sollys på huden, er vitamin D-mangel noe som nesten alle mine klienter og studenter i Norge får påvist av legen etter jeg ber dem ta denne testen. Spesielt om vinteren er det viktig å få sjekket at du har nok vitamin D.

Legene jeg samarbeider med i Tyskland, anbefaler at vitamin D3-nivået testes minimum to ganger pr. år for å sikre riktige nivåer, som bør ligge i øvre sjikt av 100–150 nmol/L, ifølge ekspertene. Selv tester jeg dette 3–4 ganger i året for å være 100 prosent sikker på at jeg har korrekte nivåer av dette hormonet, som er fundamentalt for min helse.

Tilskudd av vitamin D

Jeg anbefaler at du tester blodverdien til vitamin D før du starter å ta tilskudd. Det å ta for mye vitamin D kan være like skadelig som å ha for lite. Det å håpe at du tar nok ved å følge «generelle anbefalinger» er lite klokt siden dette kan ha stor innvirkning på din generelle helsetilstand.

Om du trenger tilskudd, anbefaler jeg å benytte et vitamin D3-dråpeprodukt som er blandet med olje (for eksempel solsikkeolje), som sørger for et mye større opptak av kosttilskuddet.

Husk å avslutte inntaket av vitamin D3-tilskudd 3–5 dager før du tar en blodprøve for å sikre korrekt verdi, ellers vil blodprøven vise for høy verdi. Min kropp trenger 3-10.000 IE (100-250 mikrogram) per dag i mørketiden for å holde optimale blodverdier av vitamin D.

OBS! Det er uforsvarlig å ta høye doser om du ikke blir fulgt opp av en lege som måler vitamin D-verdien jevnlig.

Tarmsystemet

Etter hormonsystemet er tarmsystemet det viktigste å få sjekket tilstanden til. IBS (irritabel tarm), lekk tarm, bakteriekulturer, soppinfeksjoner osv. er viktig å diagnostisere og behandle siden både den fysiske og den psykiske helsen er avhengig av en sunn tarm. For mer informasjon om dette, se artiklene «Bedre helse starter i enden: Sunn tarm gir lykkelige mennesker!» publisert i Medium nr. 11-2011 og «Ble frisk av kronisk sykdom med avføring!» publisert i Medium nr. 5-2016 samt artiklene om dr. Thomas Rau og Paracelsus-klinikken i Sveits.

Minimumstester som utføres ved problemer med tarmsystemet, er en komplett test med avføringsprøve samt en test for å avgjøre om du har lekk tarm. Jeg anbefaler gullstandardtesten for å påvise lekk tarm, som heter «Intestinal Permeability Assessment» eller L/M Test, for eksempel fra Genova Diagnostics, hvor klienten inntar en liten mengde av en spesiell type sukker (laktulose og mannitol) som ikke kan fordøyes, og som vil gå direkte i avføringen om man ikke har lekk tarm. Om man har lekk tarm, vil en del av sukkermolekylene gå gjennom tarmslimhinnen og i urinen. Urinprøven leveres til laboratoriet, som kan finne ut om du har lekk tarm og eventuelt i hvor stor grad.

Andre tester

Andre grunnleggende blodtester som det kan være viktig å sjekke, er HbA1c, GGT, GPT, GOT, kolinesterase, bilirubin, LDL, HDL, leukocytter, erytrocytter, hemoglobin, hematokrit, MCV, MCH, MCHC, trombocytter, cystatin C, GFR, urinstoff, urinsyre, ferritin, nivå av vitaminer, mineraler og sporstoffer, aminosyrer m.m. Legen kan sjekke alle disse om de er aktuelle for din helsesituasjon.

Det finnes selvfølgelig en rekke andre tester som man kan ta for å finne ut av mer kompliserte sykdomsbilder. På Paracelsus-klinikken tok de 470 ulike blodprøver av meg for å finne årsakene til min kroniske sykdomstilstand (se www.wanvig.no/paracelsus).

Kronisk inflammasjon

Kronisk inflammasjon er den store elefanten i rommen når det kommer til utbrenthet personlighetstype 6, som for eksempel har CFS, ME eller fibromyalgi og alle former for kronisk sykdom, inkludert autoimmune sykdommer.

Testing og behandling av kronisk inflammasjon er særdeles viktig siden inflammasjon produserer store mengder oksidativt stress. Ny forskning viser at kronisk inflammasjon er hovedårsaken til de fleste typer kroniske, autoimmune sykdommer (ref. 3).

Det finnes to hovedtyper av inflammasjon: klinisk og subklinisk inflammasjon. 

Klinisk inflammasjon (for eksempel ved leddgikt) vises i tradisjonelle tester som kan testes med enkle blodprøver, som for eksempel førhøyet CRP (C-reaktivt protein), forhøyet SR (blodsenkning), forhøyet prokalsitonin og økt antall hvite blodlegemer. 

Subklinisk inflammasjon kan ikke påvises i vanlige blodprøver. Her trengs det mer sofistikerte målemetoder og tester, som for eksempel Cyrex-tester (cyrexlabs.com), termografi (se bildet under) eller MRSt (magnetic resonance spectroscopic thermometry).

En hjerne i brann

Forskning har nå funnet bevist at omfattende subklinisk inflammasjon i hjernen hvor nevronenes og synapsenes funksjon er sterkt nedsatt på grunn av den intensive inflammasjonen, er til stede hos dem som har kronisk tretthetssyndrom (CFS), ME (myalgisk encefalomyelitt) og fibromyalgi (ref. 4). 

Dette er enkelt å måle med en metode som kalles magnetic resonance spectroscopic thermometry (MRSt), som benytter en MRI-skanner til å lage et grafisk termometerkart av hele hjernen. Inflammasjonen øker temperaturen i områdene som er angrepet.

Neste artikkel

I den neste artikkelen skal vi se på hvordan vi stopper kronisk inflammasjon, samt hvordan vi helbreder de fysiologiske aspektene av utbrenthet ved å fjerne årsakene til at man ble utbrent.

Referanser

1) Vitamin D Deficiency and Depression: www.psychologytoday.com/us/blog/reading-between-the-headlines/201307/vitamin-d-deficiency-and-depression

2) The vitamin D receptor: new paradigms for the regulation of gene expression by 1,25-dihydroxyvitamin D(3): www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20511050

3) The inflammation theory of disease: www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3492709

4) Brain on Fire: Widespread Neuroinflammation Found in Chronic Fatigue Syndrome (ME/CFS): www.healthrising.org/blog/2018/09/24/brain-fire-neuroinflammation-found-chronic-fatigue-syndrome-me-cfs

Typiske råd

• Lær å slappe av
• Ta ferie eller få sykemelding
• Ta deg sammen
• Lær å si nei
• Lær å organisere livet bedre
• Reduser på stressnivået
• Begynn å trene
• Lær å delegere
• Lær å tenke positivt
• Sørg for nok søvn
• Skriv ned det som gjør deg stresset
• Ta bedre vare på deg selv
• Sett av tid til det du liker å gjøre som ikke har med jobben å gjøre
  
  

Jeg fikk beskjed om å ta det med ro og slappe av som eneste råd fra min lege og psykoterapeut i 2003. For meg hjalp dette absolutt ingenting siden årsakene var et bredt spekter av faktorer fra alle kategoriene 1–4 (beskrevet i del 1) som ikke ble identifisert.

Selv om flere av disse rådene kan ha mye for seg, er det ofte ikke lett for et utbrent menneske å benytte dem siden man ofte hverken har energi, konsentrasjonsevne, disiplin eller ressursene som skal til for å gjennomføre dem.

Om man derimot har en strategi og et steg-for-steg-system for å føre klienten ut av utbrentheten, blir det fort oppnåelig selv om klienten er helt utslitt og har få ressurser tilgjengelig.

Villighet til egen innsats

For meg er det grunnleggende viktig at klienten er villig til å gjøre en egen innsats for å bli frisk. Mengden av innsats er selvfølgelig avhengig av helsesituasjon o.l.

Det finnes i hovedsak tre typer mennesker: Den første typen forventer at lege, psykolog eller terapeut skal gjøre hele jobben slik at man blir frisk, den andre typen er delvis villig til å gjøre en innsats avhengig av hva det er som skal gjøres og den tredje typen er villig til å gjøre alt som står i sin makt for å bli frisk.

Jeg jobber kun med den tredje typen som også er en av grunnene til at jeg har 100% suksessrate med de som jeg har hjulpet ut av utbrenthet siden jeg startet med dette for mer enn ti år siden.

Min strategi for utbrente

I de neste artiklene vil jeg gi en kort innsikt i de forskjellige delene av strategien jeg benytter for klienter som er på vei mot eller befinner seg i en tilstand av utbrenthet. Her er en oversikt over de fire fasene som skal gjennomføres (som ofte overlapper hverandre):

​Hele prosessen med fase 1-4 tar i de fleste tilfellene et sted mellom 3-12 måneder før man er fullt tilbake jobb. Unntakene finnes ved alvorlig psykisk og fysisk sykdom. Det geniale med systemet er at det nesten ikke eksisterer tilbakefall.

På www.wanvig.no/utbrent finner du intervjuer med flere av mine klienter som har vært gjennom disse fasene med stor suksess og som ofte har et mye bedre liv etter de har kommet ut av utbrentheten enn de har hatt noen gang tidligere i sitt voksne liv.

Det de har lært på veien inn og ut av utbrentheten har bidratt til mer mening, innsikt og forståelse over hva det betyr å få lov til å være et menneske som lever og ikke en maskin som kun skal funksjonere fra en oppgave til en annen. De har gått veien til å bli bevisst opplyste mennesker i forhold til sin helse og sitt liv, og gjennom dette skapt mer mening, glede og lykke generelt i livene sine.

Neste artikkel

I den neste artikkelen skal vi se på de fysiologiske aspektene av utbrenthet (ref. Kategori 1: Fysiologiske faktorer) under fase 2: Fjern årsakene til utbrentheten.

Overbelastning er normalen

Vi lever i et samfunn hvor det forventes at vi lykkes stort sett med alt: jobb, karriere, økonomi, venner, kjæreste, tilstedeværelse på sosiale medier, kropp, helse med mer. Det ser ut som at vi har akseptert at det bare er slik, og at det ikke finnes noe alternativ til jakten etter perfeksjonisme og ytelse. Problemet er at dette fører til fysisk og psykisk sykdom, som kronisk utmattelse og utbrenthet.

I den japanske kulturen er dette tatt til det ekstreme. Så vidt jeg vet, er Japan den første kulturen i verden som har et eget ord for «død etter overarbeid», karōshi. Kina har lånt begrepet og kaller det guolaosi (guò láo si). For å bli regnet som en karōshi må ofrene ha jobbet mer enn 100 timer overtid måneden før de døde, eller 80 timer overtid i to påfølgende måneder i løpet av det siste halvåret (ref. 1). Typiske dødsårsaker ved karōshi er hjerteinfarkt, slag og selvmord. 

I Japan er det normalt og nesten gitt at du skal gi alt for jobben. En vanlig arbeidsuke for japanerne er ofte 60–90 timer. I denne kulturen handler det ikke mye om balanse mellom jobb og fritid. 70 prosent av mennene og 60 prosent av kvinnene i alderen 18–34 har ikke et forhold til en partner, og av disse er 42 prosent av mennene og 44 prosent av kvinnene jomfruer (ref. 2). Regjeringen i Japan er bekymret for at seksuell apati og et forbløffende høyt antall single samt utbredt ensomhet i den yngre delen av befolkningen vil føre til en kulturell katastrofe i årene som kommer.

Men Japan er ikke unikt. Mexico ligger på toppen når det gjelder overarbeid, med USA hakk i hæl. I Kina dør over 600 000 årlig på grunn av overarbeid. Du kan lese mer om dette i artikkelen «Sliter du med å være perfeksjonist? Lær hvorfor du aldri blir det – og hvordan du unngår jaget!».

Må det være slik?

Betyr «overbelastning er normalen» at det trenger å være slik? Absolutt ikke! Vi alle er utstyrt med fri vilje til å velge selv hvor vi går. Men for å kunne benytte vår frie vilje til å velge det som leder oss til god helse, mening, glede, overflod og lykke trenger vi først og fremst å bli bevisst over våre mulige valg. Denne prosessen dekker jeg i detalj i min bok «Beyond Positive Psychology – A Journey From Burnout to Enlightenment» hvor protagonisten («helten») går veien fra å være den funksjonelle streberen (antagonisten eller «skurken») som ender opp i utbrenthet til å bli et bevisst opplyst mennesket som tar sine valg og skaper sitt liv basert på sitt eget verdisystem uavhengig av hva andre anser som «normalen».

Når legene, psykologene og de andre spesialistene jeg oppsøkte i Norge ikke kunne hjelpe meg med å bli frisk og snakket om attføring som en løsning på min situasjon, tok jeg skjeen i egen hånd. Siden 2004 har jeg tilsammen brukt et åttesifret beløp av min egen lomme for å finne veien ut av sykdomshelvetet jeg hadde havnet i.

Jeg har siden den gang tatt utdannelser innen bla. funksjonell medisin, nevropsykologi, tradisjonell kinesisk medisin, homeopati, akupunktur, sjamanisme, Reiki, meditasjon, feng shui og NLP for å nevne noe. Jeg har prøvd ut en stor mengde terapiformer, medisinsk terapiutstyr, medisiner, kosttilskudd og dietter samt lært fra flere av verdens beste leger, psykologer og spesialister innen kronisk sykdom.

Tilsammen har jeg samlet meg mer enn ti tusen utdanningstimer og like mange erfaringstimer med studenter og klienter siden 2004. Essensen av denne erfaringen dekker jeg i intensivkurset «Forandre ditt liv på 90 dager» hvor jeg lærer bort 10% av de beste jeg har lært og erfart på min vei slik at andre ikke tenger å benytte så mange ressurser og så lang tid som meg til å bli frisk og skape et lykkelig og meningsfylt liv.

Reisen mot å bli et bevisst opplyst menneske har vært humpete for å si det mildt. Noen eksempler på dette finner du i artiklene «Sjokket ved å miste sitt eget barn: Finnes det en mening bak alt?» og «En av de største nedturene i mitt liv!». Selv om jeg har opplevd mye motgang, er belønningen jeg har fått for å ha gått denne veien ufattelig stor! 

Veien ut av utbrenthet

I starten hadde jeg ingen intensjon om å hjelpe andre – det handlet kun om å blir frisk selv. Men etterhvert begynte jeg å strukturere og sette kunnskapen og erfaringene mine i system for å hjelpe andre som ofte har hatt begrenset suksess med det de har prøvd fra før.

I denne artikkelserien gir jeg et overblikk over de viktigste elementene av systemet jeg benytter når jeg veileder klienter og studenter ut av en utbrent tilstand (eller som er på vei inn i utbrenthet), som er et av de områdene jeg brenner ekstra mye for da jeg vet hvor mye lidelse det kan være å befinne seg maktesløs i en slik situasjon. I mer enn et tiår har jeg hjulpet mange mennesker uten av en slik situasjon med stor suksess. I disse artiklene vil du få høre erfaringene til flere av mine klienter om hvordan de fant veien tilbake til et mye bedre liv enn de hadde før sitt burnout basert på systemet jeg benytter.

Dette er utbrenthet

Det kan være vanskelig å forestille seg hvordan utbrenthet oppleves om man ikke har erfart dette selv. Begrepet burnout (utbrenthet) ble først benyttet i 1974 av den tyskfødte Amerikanske psykologen Dr. Herbert J. Freudenberger (1926–1999). Begrepet var hentet fra analogien av et utbrent hus som kan se helt ødelagt ut men som også kan ha et intakt skall med vegger, vinduer og dører hvor alt ser greit ut utenifra, men som innvendig er nedbrent.

Utbrenthet er en tilstand av tomhet, utmattelse, en følelse av ikke å strekke til, frustrasjon, mangel på entusiasme og motivasjon generelt i livet i tillegg til andre psykologiske og fysiologiske problemer. Det oppleves som om din selvdefinerte rolle i livet trues og at det ikke finnes noen alternativer. Generelt kan utbrenthet defineres som «fysisk eller mental kollaps forårsaket av overarbeid, stress eller sykdom».

Utbrenthet er som regel er et resultat av flere underliggende årsaker (se nedenfor). Det er vanskelige å estimere hvor stor utbredelse utbrenthet har i samfunnet vårt siden utbrenthet er ikke en registrert diagnose i Norge. En av Norges fremste forskere innen utbrenthet, Professor i psykiatri Atle Roness ved universitetet i Bergen, uttalte til Bergens Tidene 2. mai 2002 at «15% av den norske arbeidsstokken er utbrent og hver tredje nordmann er i faresonen for å bli utbrent i løpet av arbeidslivet» (ref. 3 og 4). Tallene i dag mer enn 15 år senere er høyst trolig høyere. I 2017 responderte 54% av den amerikanske befolkningen at de lider under et høyt nivå av stress (ref. 5) som når dette blir kronisk er en av de viktigste årsakene til utbrenthet.

Utbrent i 8 år

Da Camilla oppsøkte meg hadde hun vært kasteball mellom leger og psykologer i mer enn åtte år i en tilstand av utbrenthet uten stand til å jobbe. Jeg førte Camilla gjennom mitt system for å komme ut av utbrenthet og etter noen få måneder var hun tilbake på jobb igjen. I dag har hun et bedre, mer meningsfylt og ikke minst mer produktivt og spennende liv enn hun noen gang har hatt før. Ikke gå glipp av det spennende intervjuet jeg gjorde med Camilla:

Ulike kategorier av årsaker til utbrenthet

Veien inn i en tilstand av utbrenthet kan ha ulike årsaker. Typiske tegn på at du er inne i en tilstand av utbrenthet eller nærmer deg er ofte en kombinasjon av flere av faktorene under. Her er de viktigste kategoriene av faktorer til utbrenthet som jeg benytter i mitt arbeide (enkelte faktorer passer under flere kategorier, men for enkelthet skyld har jeg valgt å plassere alle kun under en kategori. Faktorene kan også være et resultat av at man er inne i et burnout):

Disse faktorene baserer seg på min egen erfaring med meg selv, klienter og studenter i mer enn ett tiår. Disse faktorene har ikke blitt kvalitetssikret gjennom vitenskapelige undersøkelser, dobbelblinstudier o.l. Jeg benytter dem for å få en pekepinn over de viktigste faktorene som det må tas hensyn til med mine klienter som lider under utbrenthet, samt strategien/veien som velges for å komme ut av utbrentheten mest effektivt.

Analyser deg selv

Om du gradvis merker at du begynner å miste gnisten i livet, du blir oftere sliten eller føler at livet mer og mer handler om å gå fra en oppgave til en annen, er det en god ide å gjøre en enkel selvanalyse ved å se gjennom faktorene i kategoriene ovenfor.

Husk at dette ikke er noen diagnose eller vitenskapelig metode. Jeg anbefaler at du går gjennom spørsmålene med din partner eller en venn siden det ofte kan være vanskelig å se seg selv objektivt. Er du usikker på din helsetilstand bør du bestandig oppsøke lege. 

Begrensinger i vestlig skolemedisin

Dessverre er det slik at mange leger i Norge er hjelpeløses når det gjelder å håndtere pasienter med alvorlig utbrenthet. Diagnosen «depressiv episode» er mer korrekt enn utbrenthet og retter oppmerksomheten mot pasientens totale situasjon» sier Stein Knardahl, professor dr.med. og avdelingsdirektør for avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt (ref. 6.).

Det er kanskje ikke så rart at om utbrenthet kun behandles som en «depressiv episode» at legene er hjelpeløse? Dessverre opplever jeg alt for ofte at mine klienter og studenter blir utsatt for meget lav kvalitet på behandlingsopplegget som blir gitt samt en god dose med arroganse og ignoranse og i verste fall destruktive råd som gjør situasjonen verre for pasienten (jeg har mange skrekkhistorier). Jeg anbefaler å lese artiklene «Moderne vestlig medisin eller holistisk medisin? Lær hvordan du kan ta et bevisst HELSEVALG!» del 1 og 2.

Kombinasjon av årsaker

Prof. Dr. med. Thomas Rau ved Paracelsus Clinic, Lustmühle i Sveits, som er en av verdens mest anerkjente og suksessfulle holistiske klinikker innen alvorlig kronisk sykdom, sa til meg at alle pasienter som kommer til dere klinikk med utbrenthet har en kombinasjon av årsaker fra flere av de fire kategoriene ovenfor. Se www.wanvig.no/paracelsus for alle artikler og videointervjuer med Dr. Rau.

I neste del av denne artikkelserien kan du lese om NØKKELEN – en effektiv strategi- og tiltaksplan for å komme seg videre dersom du sliter med utbrenthet.

Referanser

1) BBC: Can you work yourself to death? http://www.bbc.com/capital/story/20160912-is-there-such-thing-as-death-from-overwork
2) Washington Post: Japan has a worrying number of virgins, government finds. https://www.washingtonpost.com/news/worldviews/wp/2016/09/16/japan-has-a-worrying-number-of-virgins-government-finds/?utm_term=.e03c546a88d1
3) 15% er utbrent. https://www.aftenposten.no/norge/i/dR1nj/15-prosent-er-utbrent
4) "Utbrent. Krevende jobber — Gode liv?" av Atle Roness og Stig Berge Matthiesen, Fagbokforlaget 2002.
5) Statista – høyt stressnivå blant amerikanske borgere: https://www.statista.com/statistics/728584/respondents-affected-by-high-level-stress-in-us/
6) Utbrenthet – en uheldig merkelapp: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/11/17/utbrenthet--en-uheldig-merkelapp/