Derfor blir du utbrent – og slik blir du frisk! (Del 1 av 7)

I artikkelen «Derfor blir du utbrent» får du et innblikk i første delen av systemet jeg benytter for å hjelpe utbrente mennesker med å bli friske igjen på en effektiv måte. Vi ser nærmere på hva utbrenthet er, de viktigste årsakene og hvordan vi finner ut om vi nærmer oss å bli utbrent eller befinner oss i en tilstand av utbrenthet.

23. desember 2003 startet mitt livs største mareritt: en paralysert og syk kropp uten energi og en hjerne som føltes som den var full av bomull. Dobbeltsidig lungebetennelse og høy feber resulterte i en livstruende utbrenthet. Konsekvensen ble langtidssykemelding hvor jeg havnet i et svart hull med depresjon, kronisk utmattelse, smerter og store søvnforstyrrelser.

Desperasjonen av å føle meg innesperret i det som opplevdes som en syk 80 år gammel kropp med en hjerne som ikke kunne tenke klart og som hadde problemer med å huske selv de enkleste tingene, gjorde det ikke enklere. Jeg hadde brent lyset i begge endene over flere år gjennom å være det jeg i boken De 7 Gullnøklene – veien til et lykkelig og sunt liv!, kaller en funksjonell streber som hovedsakelig var motivert av penger, materielle ting, anerkjennelse, karriere, makt og suksess.

Norske leger og spesialister gjorde sitt beste for å hjelpe meg til å bli frisk, men uten suksess. Da attføring ble nevnt som et aktuelt alternativ, ble jeg dypt rystet. Hvordan kunne det gå an at en aktiv 35-åring som hadde drevet idrett på internasjonalt plan i mange år og hadde livet foran seg, kunne ende opp her?

Overbelastning er normalen

Vi lever i et samfunn hvor det forventes at vi lykkes stort sett med alt: jobb, karriere, økonomi, venner, kjæreste, tilstedeværelse på sosiale medier, kropp, helse med mer. Det ser ut som at vi har akseptert at det bare er slik, og at det ikke finnes noe alternativ til jakten etter perfeksjonisme og ytelse. Problemet er at dette fører til fysisk og psykisk sykdom, som kronisk utmattelse og utbrenthet.

I den japanske kulturen er dette tatt til det ekstreme. Så vidt jeg vet, er Japan den første kulturen i verden som har et eget ord for «død etter overarbeid», karōshi. Kina har lånt begrepet og kaller det guolaosi (guò láo si). For å bli regnet som en karōshi må ofrene ha jobbet mer enn 100 timer overtid måneden før de døde, eller 80 timer overtid i to påfølgende måneder i løpet av det siste halvåret (ref. 1). Typiske dødsårsaker ved karōshi er hjerteinfarkt, slag og selvmord. 

I Japan er det normalt og nesten gitt at du skal gi alt for jobben. En vanlig arbeidsuke for japanerne er ofte 60–90 timer. I denne kulturen handler det ikke mye om balanse mellom jobb og fritid. 70 prosent av mennene og 60 prosent av kvinnene i alderen 18–34 har ikke et forhold til en partner, og av disse er 42 prosent av mennene og 44 prosent av kvinnene jomfruer (ref. 2). Regjeringen i Japan er bekymret for at seksuell apati og et forbløffende høyt antall single samt utbredt ensomhet i den yngre delen av befolkningen vil føre til en kulturell katastrofe i årene som kommer.

Men Japan er ikke unikt. Mexico ligger på toppen når det gjelder overarbeid, med USA hakk i hæl. I Kina dør over 600 000 årlig på grunn av overarbeid. Du kan lese mer om dette i artikkelen «Sliter du med å være perfeksjonist? Lær hvorfor du aldri blir det – og hvordan du unngår jaget!».

«Hver tredje nordmann er i faresonen for å bli utbrent i løpet av arbeidslivet»

Atle Roness, professor i psykiatri ved Universitetet i Bergen

Må det være slik?

Betyr «overbelastning er normalen» at det trenger å være slik? Absolutt ikke! Vi alle er utstyrt med fri vilje til å velge selv hvor vi går. Men for å kunne benytte vår frie vilje til å velge det som leder oss til god helse, mening, glede, overflod og lykke trenger vi først og fremst å bli bevisst over våre mulige valg.

Denne prosessen dekker jeg i detalj i min bok «Beyond Positive Psychology – A Journey From Burnout to Enlightenment» hvor protagonisten («helten») går veien fra å være den funksjonelle streberen (antagonisten eller «skurken») som ender opp i utbrenthet til å bli et bevisst opplyst mennesket som tar sine valg og skaper sitt liv basert på sitt eget verdisystem uavhengig av hva andre anser som «normalen».

Når legene, psykologene og de andre spesialistene jeg oppsøkte i Norge ikke kunne hjelpe meg med å bli frisk og snakket om attføring som en løsning på min situasjon, tok jeg skjeen i egen hånd. Siden 2004 har jeg tilsammen brukt et åttesifret beløp av min egen lomme for å finne veien ut av sykdomshelvetet jeg hadde havnet i.

Jeg har siden den gang tatt utdannelser innen bla. funksjonell medisin, nevropsykologi, tradisjonell kinesisk medisin, homeopati, akupunktur, sjamanisme, Reiki, meditasjon, feng shui og NLP for å nevne noe. Jeg har prøvd ut en stor mengde terapiformer, medisinsk terapiutstyr, medisiner, kosttilskudd og dietter samt lært fra flere av verdens beste leger, psykologer og spesialister innen kronisk sykdom.

Tilsammen har jeg samlet meg mer enn ti tusen utdanningstimer og like mange erfaringstimer med studenter og klienter siden 2004. Essensen av denne erfaringen dekker jeg i intensivkurset «Forandre ditt liv på 90 dager» hvor jeg lærer bort 10% av de beste jeg har lært og erfart på min vei slik at andre ikke tenger å benytte så mange ressurser og så lang tid som meg til å bli frisk og skape et lykkelig og meningsfylt liv.

Reisen mot å bli et bevisst opplyst menneske har vært humpete for å si det mildt. Noen eksempler på dette finner du i artiklene «Sjokket ved å miste sitt eget barn: Finnes det en mening bak alt?» og «En av de største nedturene i mitt liv!». Selv om jeg har opplevd mye motgang, er belønningen jeg har fått for å ha gått denne veien ufattelig stor! 

Veien ut av utbrenthet

I starten hadde jeg ingen intensjon om å hjelpe andre – det handlet kun om å blir frisk selv. Men etterhvert begynte jeg å strukturere og sette kunnskapen og erfaringene mine i system for å hjelpe andre som ofte har hatt begrenset suksess med det de har prøvd fra før.

I denne artikkelserien gir jeg et overblikk over de viktigste elementene av systemet jeg benytter når jeg veileder klienter og studenter ut av en utbrent tilstand (eller som er på vei inn i utbrenthet), som er et av de områdene jeg brenner ekstra mye for da jeg vet hvor mye lidelse det kan være å befinne seg maktesløs i en slik situasjon.

I mer snart to tiår har jeg hjulpet mange mennesker uten av en slik situasjon med stor suksess. I artiklene i serien om veien ut av utbrenthet, vil du få høre erfaringene til flere av mine klienter om hvordan de fant veien tilbake til et mye bedre liv enn de hadde før sitt burnout basert på systemet jeg benytter.

Dette er utbrenthet

Det kan være vanskelig å forestille seg hvordan utbrenthet oppleves om man ikke har erfart dette selv. Begrepet burnout (utbrenthet) ble først benyttet i 1974 av den tyskfødte Amerikanske psykologen Dr. Herbert J. Freudenberger (1926–1999).

Begrepet var hentet fra analogien av et utbrent hus som kan se helt ødelagt ut men som også kan ha et intakt skall med vegger, vinduer og dører hvor alt ser greit ut utenifra, men som innvendig er nedbrent.

Utbrenthet er en tilstand fylt med tomhet, utmattelse, en følelse av ikke å strekke til, frustrasjon, mangel på entusiasme og motivasjon generelt i livet i tillegg til andre psykologiske og fysiologiske problemer.

Det oppleves som om din selvdefinerte rolle i livet trues og at det ikke finnes noen alternativer. Generelt kan utbrenthet defineres som «fysisk eller mental kollaps forårsaket av overarbeid, stress eller sykdom».

«Utbrenthet oppleves som om din selvdefinerte rolle i livet trues og at det ikke finnes noen alternativer»

Pål-Esben Wanvig

Utbrenthet er som regel er et resultat av flere underliggende årsaker (se nedenfor). Det er vanskelige å estimere hvor stor utbredelse utbrenthet har i samfunnet vårt siden utbrenthet er ikke en registrert diagnose i Norge.

En av Norges fremste forskere innen utbrenthet, Professor i psykiatri Atle Roness ved universitetet i Bergen, uttalte til Bergens Tidene 2. mai 2002 at «15% av den norske arbeidsstokken er utbrent og hver tredje nordmann er i faresonen for å bli utbrent i løpet av arbeidslivet» (ref. 3 og 4). Tallene i dag mer enn 20 år senere er høyst trolig høyere. I 2017 responderte 54% av den amerikanske befolkningen at de lider under et høyt nivå av stress (ref. 5) som når dette blir kronisk er en av de viktigste årsakene til utbrenthet.

Utbrent i 8 år – ingen kunne hjelpe

Da Camilla oppsøkte meg hadde hun vært kasteball mellom leger og psykologer i mer enn åtte år i en tilstand av utbrenthet uten stand til å jobbe. Jeg førte Camilla gjennom mitt system for å komme ut av utbrenthet og etter noen få måneder var hun tilbake på jobb igjen. I dag har hun et bedre, mer meningsfylt og ikke minst mer produktivt og spennende liv enn hun noen gang har hatt før. Ikke gå glipp av det spennende intervjuet jeg gjorde med Camilla:

Ulike kategorier av årsaker til utbrenthet

Veien inn i en tilstand av utbrenthet kan ha ulike årsaker. Typiske tegn på at du er inne i en tilstand av utbrenthet eller nærmer deg er ofte en kombinasjon av flere av faktorene under.

Her er de viktigste kategoriene av faktorer til utbrenthet som jeg benytter i mitt arbeide (enkelte faktorer passer under flere kategorier, men for enkelthet skyld har jeg valgt å plassere alle kun under en kategori. Faktorene kan også være et resultat av at man er inne i et burnout):

Kategori 1: Fysiologiske faktorer

1. Usunn diett – feilernæring / mangelernæring
2. Søvnproblemer – sliten når en våkner opp om morgenen. Blir ikke restituert om natten)
3. Forstyrrede cirkidianske rytmer (f.eks. forstyrret døgnrytme gjennom skiftarbeid)
4. Kronisk stress over tid
5. Konstant fysisk utslitt / kronisk utmattet (f.eks: CFS – Chronic Fatigue Syndrome / ME – Myalgic encephalomyelitis, myalgisk encefalomyelitt / Fibromyalgi )
6. Problemer med psykosomatiske lidelser som for eksempel hodepine, følelse av forkjølelse som ikke bryter ut, feberfølelse uten å ha feber, tilbakevendende sår hals og ømme lymfeknuter, vondt i magen, ulike smerter og andre plager som det kan være vanskelig å identifisere.
7. Svimmelhet og hjertebank
8. Mage og tarm-problemer (inkluder lekk tarm)
9. Allergier og matintoreranser 
10. Problemer med den fysiske helsen/sykdom over lengere tid
11. Virusinfeksjoner eller postvirale infeksjoner (f.eks. Epstein Barr virus)
12. Bakterielle infeksjoner (f.eks. Borreliose / Lymes sykdom)
13. Ubalanse/sykdom i skjoldbruskkjertelen (ubalanse i skjoldbruskkjertel hormonene T3,T4 og TSH, hypertyreose, hypotyreose, Hasimoto m.m.)
14. Ubalanse i hormonsystemet – spesielt stress og seksualhormoner (bla. cortisol, testosteron, østrogener, progesteron, DHEA, pregnenolon) 

Kategori 2: Psykologiske faktorer

15. Depresjon
16. Overvekt av negative og destruktive tanker og følelser
17. Emosjonelt utslitt (depersonalisert – flyter bare med på automatikken – føles som om man er en maskin som kun har fokus på å overleve)
18. Konsentrasjon og hukommelses problemer
19. Følelse av at du aldri får gjort nok, strekker til eller blir ferdig
20. Mindre interesse for sosiale aktiviteter samt det å være sammen med andre
21. Alt er for mye: Alt er for overveldende: Du kan nesten ikke gjøre noe som helst legere som f.eks. å gå ut å møte andre, snakke i telefonen, være sosial m.m. Alt handler om å spare den lille energien du har til det som er aller viktigst. Dette kan igjen føre til isolasjon.
22. Manglende motivasjon og tiltakslyst over tid
23. Generelt negative holdninger til det meste 
24. Oftere kynisk til livet og menneskene rundt seg
25. Oftere problemer med konsentrasjon, fokusering og oppmerksomhet
26. Glemmer ting oftere – Problem med korttidshukommelsen eller andre kognitive problemer
27. Ytelsen/produktiviteten på jobb og i privatlivet går ned over tid
28. Generelt apatisk til jobben og livet.
29. Større konflikter på jobb, hjemme m.m.
30. Oftere intolerant, irritabel, utålmodig og/eller aggressiv ovenfor seg selv og andre
31. Hypersensitivitet mot lys, lyd og temperatur (alt blir for mye)
32. Hypersensitivitet over hva andre mener og sier om deg (og andre)
33. Allmektighetssyndrom: Det er kun jeg som kan klare å gjøre disse oppgavene – ingen andre enn meg er god nok til dette.
34. Sykdom i nær familie
35. Det er større krav som settes til deg enn du har ressurser til å håndtere
36. Utsatt for mobbing på jobb eller i privatlivet
37. Ulike form for trauma (f.eks. ulykker, alvorlig sykdom, dødsfall, fysisk og psykisk overgrep (posttraumatisk stresslidelse – PTSD)
38. Fornektelse av at man har ikke har problemer med de noen av faktorene i kategori 1-4 (som er meget vanlig hos de som er arbeidsnarkomane og funksjonelle strebere – inkludert meg selv i 2003!)

Kategori 3: Sykdoms fremmende adferd

39. Arbeidsnarkomani (alt annet enn jobb blir nedprioritert)
40. Identifiserer seg med jobben. Min verdi er avhengig av hvor dyktig jeg er på jobben.
41. Tar med seg jobben hjem – ingen grenser mellom jobb og privatliv
42. Vanskelig å roe seg ned og slappe av når man kommer hjem fra jobb
43. Kontrolltvang (ønsker å ha kontroll på alt – stoler ikke på at andre er i stand til å gjøre jobben godt nok)
44. Perfeksjonist (ting er aldri bra nok)
45. Hjelpersyndrom (flink pike/gutt- syndrom hvor man ønsker å gjøre alle til lags som til slutt går på bekostning av en selv)
46. Funksjonell streber – stort fokus på å tjener mer, få mer suksess, karriere, ha flere ting m.m. 
47. Tar ikke godt nok vare på seg selv (spiser fastfood, ingen tid til trening, ingen tid til avslapning, drikker kaffe isteden for rent vann osv.). 

Kategori 4: Liv uten nok positivt innhold / mening

48. Lite fornøyd med livet – følelse av meningsløshet (jobb og/eller privatliv). Livet har ingen mening
49. Kjeder seg ofte
50. Føler seg tom innvendig
51. Generell stagnasjon i livet
52. Daglig frustrasjon – har lite å se frem til.
53. Mangler orientering og retning i livet.
54. Mangel på livsgnist og håp for fremtiden. Livet oppleves i sorthvitt isteden for i farger.

Disse faktorene baserer seg på min egen erfaring med meg selv, klienter og studenter i mer enn ett tiår. Disse faktorene har ikke blitt kvalitetssikret gjennom vitenskapelige undersøkelser, dobbelblinstudier o.l. Jeg benytter dem for å få en pekepinn over de viktigste faktorene som det må tas hensyn til med mine klienter som lider under utbrenthet, samt strategien/veien som velges for å komme ut av utbrentheten mest effektivt.

Analyser deg selv: Gratis utbrenthet selvanalyse og nettkurs

Om du gradvis merker at du begynner å miste gnisten i livet, du blir oftere sliten eller føler at livet mer og mer handler om å gå fra en oppgave til en annen, er det en god ide å gjøre en enkel selvanalyse ved å se gjennom faktorene i kategoriene ovenfor.

I et gratis nettkurs «De 3 viktigste stegene du bør ta med en gang for å unngå (eller finne veien ut av) utbrenthet!» deler jeg de første stegene som er lurt å ta når en nærmere seg eller har kommet inn i utbrenthet.

I nettkurset finner du også en selvanalyse som du kan laste ned for å finne ut hvor du står på utbrenthetsskalaen.

«Utbrenthet er en tilstand av tomhet og utmattelse, en følelse av ikke å strekke til, frustrasjon, mangel på entusiasme og motivasjon generelt, i tillegg til andre psykologiske og fysiologiske problemer.»

Pål-Esben Wanvig

Begrensinger i vestlig skolemedisin

Dessverre er det slik at mange leger i Norge er hjelpeløses når det gjelder å håndtere pasienter med alvorlig utbrenthet. Diagnosen «depressiv episode» er mer korrekt enn utbrenthet og retter oppmerksomheten mot pasientens totale situasjon» sier Stein Knardahl, professor dr.med. og avdelingsdirektør for avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt (ref. 6.).

Det er kanskje ikke så rart at om utbrenthet kun behandles som en «depressiv episode» at legene er hjelpeløse? Dessverre opplever jeg alt for ofte at mine klienter og studenter blir utsatt for meget lav kvalitet på behandlingsopplegget som blir gitt samt en god dose med arroganse og ignoranse og i verste fall destruktive råd som gjør situasjonen verre for pasienten (jeg har mange skrekkhistorier). Jeg anbefaler å lese artiklene «Moderne vestlig medisin eller holistisk medisin? Lær hvordan du kan ta et bevisst HELSEVALG!» del 1 og 2.

Kombinasjon av årsaker

Prof. Dr. med. Thomas Rau, som er en av verdens mest anerkjente leger inen holistisk biologisk medisin og spesialist innen alvorlig kronisk sykdom, sa til meg at alle pasienter som kommer til han med utbrenthet har en kombinasjon av årsaker fra flere av de fire kategoriene ovenfor. Her finner du den første artikkelen og videointervju med Dr. Rau.

I neste del av denne artikkelserien kan du lese om NØKKELEN – en effektiv strategi- og tiltaksplan for å komme seg videre dersom du sliter med utbrenthet.

Oversikt over alle artiklene i serien om utbrenthet

Du finner en oversikt over alle artiklene i serien «Derfor blir du utbrent – og slik blir du frisk!» og tilhørende video intervjuer her.

Referanser

1) BBC: Can you work yourself to death? http://www.bbc.com/capital/story/20160912-is-there-such-thing-as-death-from-overwork

2) Washington Post: Japan has a worrying number of virgins, government finds.https://www.washingtonpost.com/news/worldviews/wp/2016/09/16/japan-has-a-worrying-number-of-virgins-government-finds/?utm_term=.e03c546a88d1

3) 15% er utbrent.https://www.aftenposten.no/norge/i/dR1nj/15-prosent-er-utbrent

4) «Utbrent. Krevende jobber — Gode liv?» av Atle Roness og Stig Berge Matthiesen, Fagbokforlaget 2002.

5) Statista – høyt stressnivå blant amerikanske borgere: https://www.statista.com/statistics/728584/respondents-affected-by-high-level-stress-in-us/

6) Utbrenthet – en uheldig merkelapp: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/11/17/utbrenthet–en-uheldig-merkelapp/

7) «Beyond Positive Psychology – A Journey form Burnout to Enlightenment»