Fysiologiske årsaker til utbrenthet (Del 3 av 7)

Fysiologiske årsaker til utbrenthet

Artikkelserie om utbrenthet, del 3 av 7

Skrevet av: Pål-Esben Wanvig, første gang publisert i bladet Medium nr. 1-2019

Publisert på wanvig.no 20. oktober 2019

Hvordan får man utbrente mennesker friske igjen på en effektiv måte? Etter over ti år har jeg klart å utvikle et effektivt og gjennomprøvd system med strategier og steg-for-steg-tiltaksplaner for å få klienter som er på vei til å bli eller allerede er utbrente, tilbake til et normalt liv.

Det å hjelpe mennesker som er utbrent, kan være komplisert siden det ofte er mange faktorer som må tas hensyn til samtidig (se del 1 og 2). Det hjelper lite å fylle vann i badekaret om proppen ikke er satt i. Det hjelper lite å be en utbrent om «å tenke positivt» hvis man er deprimert. Det hjelper også lite å gi en utbrent sykemelding og råd om å «ta det med ro en periode» om årsaken til utbrentheten er hypotyreose (lavt stoffskifte), eller om årsaken er ubalanse i hormonproduksjonen og det autonome nervesystemet utløst av for eksempel matallergier.

Etter min mening trenger man en strukturert og gjennomtenkt strategi som tar hensyn til alle faktorene bak utbrentheten – fysiske, psykologiske, adferdsmessige og når det kommer til mening i livet – samt har et system som bringer den utbrente steg for steg tilbake til livet igjen. Dette tilbyr jeg mine klienter, og det har resultert i særdeles gode resultater de siste ti årene. Siden jeg hverken er lege eller psykolog, samarbeider jeg alltid med disse som en del av ressursteamet til klienten. 

Strategien

Kort oppsummert er de fire fasene for å få utbrente friske igjen:

Fase 1: Identifiser årsakene til utbrenthet som beskrevet i del 1 av artikkelserien.

Fase 2: Fjern årsakene til utbrenthet. Lag en tiltaksplan i henhold til de fire kategoriene av årsaker til utbrenthet som beskrevet i del 2 av artikkelserien: 

  • Kategori 1: Fysiologiske faktorer
  • Kategori 2: Psykologiske faktorer
  • Kategori 3: Sykdomsfremmende faktorer
  • Kategori 4: Liv uten positivt innhold eller mening

Fase 3: Reparer skadene som har oppstått, samt fysisk og psykisk regenerasjon.

Fase 4: Optimaliser for at utbrenthet ikke skal skje på nytt.

I denne artikkelen setter vi fokus på hvordan vi finner de fysiologiske årsakene bak utbrenthet. NB: Alt jeg deler her, er kun ment som informasjon basert på min erfaring og ikke som medisinske råd. Ta bestandig kontakt med lege om du er usikker på noe som har med helsen din å gjøre, og før du gjør forandringer med for eksempel diett, kosttilskudd, trening osv. Ingenting av det jeg skriver, kan karakteriseres som råd siden jeg hverken kjenner deg, din helsetilstand eller dine spesifikke behov.

De seks utbrenthetpersonlighetstypene

De fleste av klientene som kommer til meg som lider av utbrenthet, har en eller flere av disse seks utbrenthetspersonlighetstypene:

Type 1: Den arbeidsnarkomane funksjonelle streberen som alltid vil ha mer og ikke kjenner noen grenser.

Type 2: Den perfeksjonistiske hvor ingenting er bra nok og alt kan bli bedre.

Type 3: Den pliktoppfyllende som ønsker å gjøre alle til lags, og som gir mer av seg selv enn hva man selv har ressurser til.

Type 4: Den pessimistiske som føler at livet er tomt og uten mening, positivt innhold og glede. 

Type 5: Den paralyserte som har stengt seg inne som et resultat av ikke å kunne håndtere stort arbeidspress over tid (japansk: hikikomori).

Type 6: Den kronisk syke som har symptomer som legen ikke finner årsaken til (idiopatisk kronisk sykdom).

Når vi skal se på de fysiologiske årsakene til utbrenthet, er det viktig å ta hensyn til personlighetstypene siden de ofte har meget individuelle og spesifikke behov. Vi vil her se på noen av de generelle fysiologiske årsakene til utbrenthet som kan inntreffe hos alle utbrenthetspersonlighetstypene.

Blodprøver

Det første steget for å avdekke fysiologiske årsaker til utbrentheten er å ta turen til legen for å stille diagnose og ta blodprøver og andre tester for å få en oversikt over den fysiologiske tilstanden. Dessverre er det ofte slik i Norge at pasienten selv må insistere på at de mest elementære blodprøvene blir tatt. Her er en oversikt over det som jeg anser er et absolutt minimum av tester som bør tas av alle som er i en alvorlig tilstand av utbrenthet.

Jeg har valgt å ikke beskrive hver av testene. Det finnes mange bøker og informasjon på medisinske nettsider med detaljert informasjon om hver av testene. Her er det viktig å merke seg at de «normale» blodverdiene legene benytter i Norge (ref. legehåndboka), ofte er ganske annerledes fra hva som blir betraktet som normale verdier hos helhetlige leger i Tyskland og Sveits. Les mer om for eksempel dr. Thomas Rau på www.wanvig.no/paracelsus, og generelt hos leger innen funksjonell og biologisk medisin.

Vi legger her mest vekt på de områdene som sjelden blir testet av leger hos mange av mine utbrente klienter. Disse er tester som omhandler hormonsystemet inkludert skjoldbruskkjertel og vitamin D, tarmsystemet samt kronisk inflammasjon (klinisk og subklinisk). Verdier som LDL, HDL, jern (ferritin), HbA1c (langtidsblodsukker), leukocytter, erytrocytter, hemoglobin osv. vil vi ikke ta opp her, siden dette normalt blir tatt med i standardtester hos legen.


Hormonsystemet

Hormonene er kroppens kjemiske budbringere av signalstoffer som sørger for å starte/stoppe og regulere aktiviteten til kroppens biologiske prosesser. Hormonene regulerer kroppens vekst, metabolisme, energiproduksjon, funksjonene til kroppens vev, regenerasjon, seksuelle funksjoner, reproduksjon, alle cirkadiske rytmer inkludert søvn, humør og mange andre faktorer.

Siden hormonsystemet legger grunnlaget for kroppens evne til å helbrede seg selv, sier det seg selv at dette er noe av det første vi må se på hos et menneske som har havnet inn i en alvorlig utbrenthet. Hormonene bør testes og analyseres av en lege som har lang erfaring i hormonbehandling, da dette er et komplisert fagfelt.

Det beste er å finne en lege som benytter bioidentiske hormoner. All form for behandling med hormoner bør gjøres sammen med en spesialist og aldri på egen hånd gjennom for eksempel kosttilskudd man får kjøpt.

Noen av hormonene som bør testes:

  • Kortisol (24-timersprofil)
  • Testosteron
  • Pregnenolon
  • Progesteron
  • Østradiol
  • DHEA (dehydroepiandrosteron)
  • Prolaktin
  • LH (luteiniserende hormon)

Skjoldbruskkjertelen

Det er viktig å finne ut om årsaken eller en av årsakene til utbrenthet er over-/underfunksjon i skjoldbruskkjertelen, eventuelt om det er autoimmune sykdommer som Hashimotos eller Graves’ sykdom, siden hormonene i skjoldbruskkjertelen er en viktig del av signalstoffene cellene trenger for å gjøre jobben sin.

Ved forstyrrelser i stoffskiftet vil dette påvirke alle systemer i kroppen negativt. Thyreoideahormonene har også en viktig del i å regulere aktiviteten til mitokondriene våre, som er selve kraftverkene i cellene og igjen påvirker hvor mye energi vi har tilgjengelig.

Grunnleggende markører som bør måles til alle som et minimum:

Viktige skjoldbruskkjertel hormoner som bør testes:

  • TSH (thyreoideastimulerende hormon)
  • Fritt T3 (fritt trijodtyronin)
  • Fritt T4 (fritt tyroksin)

Andre interessante markører skjoldbruskkjertel markører:

Thyreoideaantistoffer indikerer at kroppens eget immunforsvar angriper og ødelegger skjoldbruskkjertelen. De mest kjente antistoffene er anti-TPO, anti-TG og TRAS. Andre markører kan være TG/TBG, rT3 og for lite jod, som måles for eksempel gjennom en 24 timers urininnsamling etter å ha tatt en bestemt dose jod.

Vitamin D

Vitamin D er et fettløselig hormon og ikke et vitamin, som de fleste tror. Vitamin D er et viktig hormon siden det samarbeider nært med skjoldbruskkjertelen, samt at det påvirker hormonbalansen i kroppen slik at mange viktige prosesser i kroppen er avhengig av et høyt nok nivå av vitamin D. Vitamin D stimulerer også hjernens vekst av nevroner (nerveceller) og dannelse av nevrotransmittere, som er kjemiske budbringere som overfører signaler mellom nevroner. 

Forskning har vist at det er sammenheng mellom mangel på vitamin D og økt risiko for utvikling av overvekt, diabetes, kardiovaskulære sykdommer, kreft, osteoporose, autoimmune sykdommer, schizofreni og depresjon (ref. 1).

Vitamin D har også en viktig antiinflammatorisk effekt, samt at det regulerer en rekke gener (ref. 2). Mest kjent er kanskje at vitamin D hjelper kroppen med å ta opp kalsium og fosfor i kroppen, noe som er viktig for å bygge og ivareta sterke bein, samt å forebygge osteoporose.

Siden vitamin D3 produseres fra kolesterol i kroppen etter eksponering fra sollys på huden, er vitamin D-mangel noe som nesten alle mine klienter og studenter i Norge får påvist av legen etter jeg ber dem ta denne testen. Spesielt om vinteren er det viktig å få sjekket at du har nok vitamin D.

Legene jeg samarbeider med i Tyskland, anbefaler at vitamin D3-nivået testes minimum to ganger pr. år for å sikre riktige nivåer, som bør ligge i øvre sjikt av 100–150 nmol/L, ifølge ekspertene. Selv tester jeg dette 3–4 ganger i året for å være 100 prosent sikker på at jeg har korrekte nivåer av dette hormonet, som er fundamentalt for min helse.

Tilskudd av vitamin D

Jeg anbefaler at du tester blodverdien til vitamin D før du starter å ta tilskudd. Det å ta for mye vitamin D kan være like skadelig som å ha for lite. Det å håpe at du tar nok ved å følge «generelle anbefalinger» er lite klokt siden dette kan ha stor innvirkning på din generelle helsetilstand.

Om du trenger tilskudd, anbefaler jeg å benytte et vitamin D3-dråpeprodukt som er blandet med olje (for eksempel solsikkeolje), som sørger for et mye større opptak av kosttilskuddet.

Husk å avslutte inntaket av vitamin D3-tilskudd 3–5 dager før du tar en blodprøve for å sikre korrekt verdi, ellers vil blodprøven vise for høy verdi. Min kropp trenger 3-10.000 IE (100-250 mikrogram) per dag i mørketiden for å holde optimale blodverdier av vitamin D.

OBS! Det er uforsvarlig å ta høye doser om du ikke blir fulgt opp av en lege som måler vitamin D-verdien jevnlig.

Tarmsystemet

Etter hormonsystemet er tarmsystemet det viktigste å få sjekket tilstanden til. IBS (irritabel tarm), lekk tarm, bakteriekulturer, soppinfeksjoner osv. er viktig å diagnostisere og behandle siden både den fysiske og den psykiske helsen er avhengig av en sunn tarm. For mer informasjon om dette, se artiklene «Bedre helse starter i enden: Sunn tarm gir lykkelige mennesker!» publisert i Medium nr. 11-2011 og «Ble frisk av kronisk sykdom med avføring!» publisert i Medium nr. 5-2016 samt artiklene om dr. Thomas Rau og Paracelsus-klinikken i Sveits.

Minimumstester som utføres ved problemer med tarmsystemet, er en komplett test med avføringsprøve samt en test for å avgjøre om du har lekk tarm. Jeg anbefaler gullstandardtesten for å påvise lekk tarm, som heter «Intestinal Permeability Assessment» eller L/M Test, for eksempel fra Genova Diagnostics, hvor klienten inntar en liten mengde av en spesiell type sukker (laktulose og mannitol) som ikke kan fordøyes, og som vil gå direkte i avføringen om man ikke har lekk tarm. Om man har lekk tarm, vil en del av sukkermolekylene gå gjennom tarmslimhinnen og i urinen. Urinprøven leveres til laboratoriet, som kan finne ut om du har lekk tarm og eventuelt i hvor stor grad.

Andre tester

Andre grunnleggende blodtester som det kan være viktig å sjekke, er HbA1c, GGT, GPT, GOT, kolinesterase, bilirubin, LDL, HDL, leukocytter, erytrocytter, hemoglobin, hematokrit, MCV, MCH, MCHC, trombocytter, cystatin C, GFR, urinstoff, urinsyre, ferritin, nivå av vitaminer, mineraler og sporstoffer, aminosyrer m.m. Legen kan sjekke alle disse om de er aktuelle for din helsesituasjon.

Det finnes selvfølgelig en rekke andre tester som man kan ta for å finne ut av mer kompliserte sykdomsbilder. På Paracelsus-klinikken tok de 470 ulike blodprøver av meg for å finne årsakene til min kroniske sykdomstilstand (se www.wanvig.no/paracelsus).

Kronisk inflammasjon

Kronisk inflammasjon er den store elefanten i rommen når det kommer til utbrenthet personlighetstype 6, som for eksempel har CFS, ME eller fibromyalgi og alle former for kronisk sykdom, inkludert autoimmune sykdommer.

Testing og behandling av kronisk inflammasjon er særdeles viktig siden inflammasjon produserer store mengder oksidativt stress. Ny forskning viser at kronisk inflammasjon er hovedårsaken til de fleste typer kroniske, autoimmune sykdommer (ref. 3).

Det finnes to hovedtyper av inflammasjon: klinisk og subklinisk inflammasjon. 

Klinisk inflammasjon (for eksempel ved leddgikt) vises i tradisjonelle tester som kan testes med enkle blodprøver, som for eksempel førhøyet CRP (C-reaktivt protein), forhøyet SR (blodsenkning), forhøyet prokalsitonin og økt antall hvite blodlegemer. 

Subklinisk inflammasjon kan ikke påvises i vanlige blodprøver. Her trengs det mer sofistikerte målemetoder og tester, som for eksempel Cyrex-tester (cyrexlabs.com), termografi (se bildet under) eller MRSt (magnetic resonance spectroscopic thermometry).

Hva er inflammasjon?


Når skadelige stimuli som sykdomsfremkallende stoffer (patogener), ødelagte celler eller irritanter opptrer i kroppen, reagerer immunforsvaret vårt ved å sende ut hvite blodlegemer og kjemiske stoffer for å beskytte kroppen. Målet er å fjerne den skadelige stimulusen. Det er denne reaksjonen som kalles en inflammasjon.De klassiske kroppslige tegnene på akutt inflammasjon er smerte, varme, rødhet, hevelse og tap av funksjon.Vanligvis er inflammasjon en svært nyttig reaksjon i kroppen, som gjør at vi holder oss friske, fri for betennelser og infeksjoner, og som reparerer skader. Av og til reagerer imidlertid immunforsvaret på en måte som er ugunstig eller direkte skadelig for kroppen.

Kilde: Norsk helseinformatikk

En hjerne i brann

Forskning har nå funnet bevist at omfattende subklinisk inflammasjon i hjernen hvor nevronenes og synapsenes funksjon er sterkt nedsatt på grunn av den intensive inflammasjonen, er til stede hos dem som har kronisk tretthetssyndrom (CFS), ME (myalgisk encefalomyelitt) og fibromyalgi (ref. 4). 

Dette er enkelt å måle med en metode som kalles magnetic resonance spectroscopic thermometry (MRSt), som benytter en MRI-skanner til å lage et grafisk termometerkart av hele hjernen. Inflammasjonen øker temperaturen i områdene som er angrepet.

Neste artikkel

I den neste artikkelen skal vi se på hvordan vi stopper kronisk inflammasjon, samt hvordan vi helbreder de fysiologiske aspektene av utbrenthet ved å fjerne årsakene til at man ble utbrent.

Oversikt over alle artiklene

Du finner en oversikt over alle artiklene i serien "Derfor blir du utbrent – og slik blir du frisk!" og tilhørende video intervjuer her.


Referanser

1) Vitamin D Deficiency and Depression: www.psychologytoday.com/us/blog/reading-between-the-headlines/201307/vitamin-d-deficiency-and-depression

2) The vitamin D receptor: new paradigms for the regulation of gene expression by 1,25-dihydroxyvitamin D(3): www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20511050

3) The inflammation theory of disease: www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3492709

4) Brain on Fire: Widespread Neuroinflammation Found in Chronic Fatigue Syndrome (ME/CFS): www.healthrising.org/blog/2018/09/24/brain-fire-neuroinflammation-found-chronic-fatigue-syndrome-me-cfs

Artikkel som PDF

Siden 2009 her jeg publisert mer enn 70 artikler i bladet Medium om praktiske og holistiske løsninger på helseproblemer, hvordan forandre ditt liv til å bli et lykkeligere menneske, hvordan finne grunnleggende mening i livet, spirituell utvikling, opplysthet, healing, sjamanisme, kunsten å skape et lykkelig parforhold m.m.

Alle artiklene kan lastes ned som PDF filer for alle som er logget inn. Du kan opprette en gratis medlems konto her for å få tilgang til alle artiklene samt alle video kursene på denne siden.

>