En av de største nedturene i mitt liv! Hvordan Prof. med. Dr. Thomas Rau og biologisk medisin åpenbarte seg for meg i tolvte time.

I denne artikkelen åpner jeg opp om en av de vanskeligste periodene i mitt liv – en tid da kroppen min holdt på å svikte meg fullstendig. Du vil også få se hvordan møte med Dr. Thomas Rau førte meg et avgjørende skritt nærmere løsningen på mitt største helseproblem.

2017 var ett av de hardeste årene jeg har opplevd siden burnoutet som nesten tok livet av meg i 2003.

I mer enn femten år hadde jeg gjort alt som sto i min makt for å finne svar. For å forstå hva som egentlig hadde skjedd med kroppen min den gangen, og hvordan jeg kunne helbrede det som fortsatt plaget meg. Jeg hadde søkt over alt. Lest utallige bøker. Reist til spesialister i flere land. Brukt en formue på behandlinger og utdannelser innen både vestlig og komplementær medisin.

Noe av denne kunnskapen og erfaringene har jeg delt gjennom 70 artikler i bladet Medium de siste årene. Jeg hadde funnet nøkkelen til å fylle livet med lykke, glede, mening, kjærlighet og overflod. Jeg trodde jeg var nær løsningen for å regenerere min fysiske helse også.

Men så kollapset jeg.

Intervju med Prof. Dr. med. Thomas Rau

Dr. Thomas Rau er en av verdens mest anerkjente leger innen helhetlig biologisk medisin.

Her er noe av det som dekkes i intervjuet:

• Filosofien bak hvordan klinikker får sine eksepsjonelle resultater.
• Hvordan nær 100% av de med CFS/ME samt Lymes sykdom (borreliose) selv i avansert stadium blir helbredet.
• Hvorfor bruk av antibiotika i behandling av Borreliose er skadelig.
• Hvorfor de har så gode resultater i behandling av brystkreft, prostatakreft og andre kreftformer uten bruk av kirurgi, stråling og cellegift ved å helbrede årsakene til kreften.
• Hvorfor det å preventivt operere bort brystene etter en gentest for å unngå å få kreft senere i livet er meningsløst.
• Hvorfor visdomstenner, kavitasjoner, rotfyllinger og implantater ofte er hovedårsaken til kronisk sykdom.
• og flere andre spennende temaer.

Det første sjokket

Siden vestlig skolemedisin ikke hadde kunnet hjelpe meg med mine fysiske helseproblemer etter burnoutet, hadde jeg siden 2004 også søkt løsninger innen komplementær medisin. Etter flere tusen utdanningstimer innen funksjonell medisin, akupunktur, homeopati, tradisjonell kinesisk medisin, meditasjon, feng shui, astrologi og sjamanisme – og etter å ha vært gjennom en mengde omfattende terapier som kostet meg en formue – trodde jeg endelig at løsningen var nær.

År for år hadde jeg gradvis blitt bedre. Ikke dramatisk, men merkbart. Nok til å gi meg håp. Nok til å tro at jeg var på rett vei.

Men de siste månedene av 2016 kjente jeg at noe var galt. Noe jeg ikke klarte å sette fingeren på. En uro i kroppen som ikke ville gi seg. En tretthet som var annerledes enn før.

Under mitt første seminar i Norge i januar 2017 holdt det på å gå galt.

Mer enn hundre seminardeltakere satt spent og ventet på å lære om sjamanisme for det moderne mennesket. Jeg sto der foran dem. Og for første gang i mitt voksne liv hadde jeg problemer med å aktivere nok kraft og energi til å gjennomføre.

Det var som om noen hadde trukket ut kontakten.

Jeg følte meg helt tom etter første dag. Helt tom. Ikke bare sliten – men tømt. Som om det ikke var mer igjen å gi. Jeg var usikker på om jeg i det hele tatt kunne fortsette, eller om jeg måtte avlyse resten av seminaret.

Dette hadde aldri skjedd før. Og det gjorde meg urolig. For jeg hadde ingen ide om hvorfor.

På en eller annen måte klarte jeg å mobilisere nok krefter til å gjennomføre seminaret på en god nok måte. Men noe hadde endret seg. Og jeg visste det.

Den største nedturen

De neste månedene ble alt bare verre.

Jeg klarte så vidt å gjennomføre seminarene mine. Mange avtaler måtte avlyses. Reiser ble kansellert. Til slutt ble jeg 80% sykemeldt.

Jeg tok tre måneder sommerferie – i praksis 100% sykemeldt – uten at det hjalp meg det minste med å bli i bedre form. Kroppen min nektet å samarbeide. Uansett hva jeg prøvde.

Selv om jeg er en optimist av natur, må jeg ærlig innrømme at dette gjorde meg bekymret. Virkelig bekymret.

På den ene siden begynte jeg å forberede meg på å gjøre større endringer i mitt profesjonelle liv. Jeg måtte ha en løsning klar dersom kroppen bare skulle bli svakere og svakere – en backup-plan som ville bety at jeg måtte gi opp det jeg elsket mest i jobben min: Å holde seminarer og veilede mennesker til å finne tilbake til seg selv og veien sin.

På den andre siden kjente jeg på en dyp frustrasjon. En frustrasjon som hang i luften som en tung tåke over at jeg hadde brukt så mange år – og mengder av tid, energi og økonomiske ressurser – i mer enn ti år for å finne løsningene for å komme i god fysisk form igjen.

Hvordan kunne det ha seg at kroppen bortimot over natten sluttet å produsere energi?

Det hjalp lite at jeg hadde et særdeles sunt kosthold med en hyperallergenisk diett uten gluten, sukker, melk, soya, og lav FODMAP. Det hjalp lite at jeg hadde gått ned tilsammen nesten 40 kilo.

Det hjalp lite at jeg hadde helbredet min alvorlige søvnapné med mer enn 25 pustestopp i timen – og ikke lenger trengte CPAP-maskin.

Det hjalp lite at min irritabel tarm-syndrom, lekk tarm og SIBO var helbredet – og at jeg for første gang på lenge ikke hadde oppblåst mage, smerter og kramper.

Det hjalp lite at jeg hadde helbredet min fettlever som nå var i perfekt tilstand.

Ingenting av dette hjalp.

Jeg hadde vært gjennom en mengde diagnostisering fra både vestlig skolemedisin og komplementær medisin. Alle ga meg det samme svaret som jeg hadde hørt et utall ganger tidligere:

«Vi finner ingenting galt med deg, herr Wanvig…»

Men jeg følte at det var noe galt med kroppen min. Jeg kunne kjenne inflammasjonen i hodet mitt. Ansiktet og tannkjøttet føltes opphovnet og betent.

Var dette bare innbilning og hypokondri? Var dette depresjon?

Jeg hadde vært til en rekke tannleger, både tradisjonelle og alternative. Alle sa det samme: Tennene og tannkjøttet ditt er helt friskt.

Men jeg visste at de tok feil. Jeg bare visste det. Problemet var at jeg ikke kunne bevise det.

I tolvte time

En kveld i slutten av august 2017 satt jeg foran datamaskinen og søkte etter svar. Nok en gang. Og så kom jeg over et foredrag med Dr. Thomas Rau.

Dr. Rau hadde behandlet mer enn 30.000 pasienter fra 80 land. Han var spesialist i å behandle kreft, utbrenthet, ME, Lymes sykdom (borreliose), MS, Morbus Crohns, ulcerøs kolitt og alle typer kroniske sykdommer – med svært gode resultater.

Jeg leste alle bøkene til Dr. Rau. Alt materiell. Alle foredrag han hadde publisert.

Og noe traff meg.

Dr. Rau og klinikken hans sa at de var eksperter på tilfeller som meg – mennesker som hadde prøvd utallige terapier, vært til dusinvis av medisinere uten at det hadde hjulpet, og som var mer eller mindre gitt opp av skolemedisinen.

Dette var folk som meg. Folk som hadde gjort alt riktig. Fulgt alle rådene. Tatt alle testene. Og fortsatt ikke fått svar.

For første gang på lenge kjente jeg et glimt av håp.

Første skritt

Tre måneder senere satt jeg på kontoret til Dr. Rau.

Jeg hadde vært gjennom to dager på klinikken med intensiv diagnostisering. De brukte metoder fra både vestlig skolemedisin og metoder fra biologisk medisin som jeg aldri hadde hørt om før. Alt for å finne de virkelige årsakene til min kroniske sykdomstilstand.

Under samtalen tar Dr. Rau frem det første prøveresultatet som hadde tikket inn på skjermen hans – min tannhelse.

Den første posten jeg ble sendt til for diagnose på min første dag var nemlig tannlegen. Der startet de med å gjennomføre en tredimensjonal skanning av tennene og tannkjøttet mitt.

Dr. Rau rynker på nesen når han ser bildet av tennene mine på skjermen.

«Her har vi trolig en av hovedårsakene til at du er kronisk syk og at ingen terapi har virket på deg» sa han. «Du har en kraftig inflammasjon i lommene rundt visdomstennene dine i øvre del av munnen som ligger skjult under tannkjøttet.»

Jeg stirret på bildene. Der var det. Tydelig og klart. Akkurat det jeg hadde følt i årevis – en skjult inflammasjon som ingen andre hadde funnet.

Dr. Rau fortalte videre om de helsemessige konsekvensene av å ha skjulte visdomstenner med inflammasjon, rotfyllinger, kavitasjoner, implantater og metaller i munnen.

«Hos mer enn 70% av alle kreftpasientene vi har på klinikken ligger hovedårsaken bak kreften i tannhelsen til pasientene. Derfor sender vi alltid alle pasienter først til tannklinikken vår og tar et 3D-bilde av tennene.»

Dr. Rau forklarte at det hjalp lite hvilke terapier og behandlingsformer jeg benyttet dersom de grunnleggende årsakene til sykdommen ikke ble fjernet – som de betente visdomstennene mine.

Disse hadde skapt problemer for meg i mange år. Uten at jeg visste det. Uten at noen hadde funnet det.

Den skjulte inflammasjonen hadde satt betraktelig ned kroppens evne til å regulere seg selv. Den hadde blokkert kroppens selvhelbredende krefter. År etter år.

Det var som å totaloverhale motoren i bilen uten at det hjelper stort – fordi årsaken til motorproblemene ligger i den elektroniske tenningen. Uten at denne blir skiftet ut, vil motoren aldri fungere med sin fulle kraft.

Frustrasjon og lettelse

Først ble jeg lettet.

Endelig fant noen noe galt med meg. Endelig hadde jeg et svar. Endelig kunne jeg peke på noe konkret som kunne være årsaken til min kroniske utmattelse.

Men frustrasjonen var også til å ta og føle på.

Jeg hadde jo vært til flere tannleger som ikke fant noe som helst galt. Den siste tannlegen jeg oppsøkte for bare ett år siden hadde til og med en professortittel i holistisk tannbehandling. Og han hadde understreket det samme som alle de andre:

«Det er ingenting galt med deg, herr Wanvig.»

Hvordan kan det ha seg at tannleger ikke finner slike åpenbare problemer – problemer som til og med jeg kunne se på 3D-bildene Dr. Rau presenterte for meg?

Årsakene kan være mange. Men jeg tror at mangel på forståelse og kunnskap om inflammasjon – og konsekvensene av skjulte visdomstenner, kavitasjoner, rotfyllinger og implantater – ligger høyt på listen. Det samme gjør mangel på effektive behandlingsmetoder for å helbrede betennelsen.

I tillegg ville nok de fleste tannleger skydd den noe komplekse operasjonen jeg måtte gjennom for å fjerne visdomstennene. De var nemlig i kontakt med bihulene. Om tannlegen ikke er ekspert i slike inngrep, kan det skape store problemer for pasienten, forklarte Dr. Rau.

Men nå hadde jeg endelig et svar. Og en vei videre.

Etter alle disse årene med å famle i mørket. Etter alle disse legekontorene og behandlingsrommene. Etter alle disse testene som viste «ingenting galt». Så var det her svaret lå.

Skjult under tannkjøttet mitt. Usynlig for alle som ikke visste hva de skulle lete etter. Men synlig nok til å ødelegge livet mitt i årevis.

Artikkel serie om biologisk medisin

Artikkel 1: En av de største nedturene i mitt liv!

Artikkel 2: Alvorlig sykdom kan sitte i tennene

Artikkel 3: Helhetlig diagnose og behandling