Litium: en ukjent nøkkel i kampen mot angst og depresjon

Del 5 av 5 i serien «Veien ut av depresjon»

Dette er ikke medisinske råd. Artikkelen bygger på min egen erfaring og innsikt. Sliter du med psykiske plager, anbefaler jeg alltid at du oppsøker en profesjonell terapeut eller legen din. Ikke endre eller slutt med medisiner uten å snakke med legen.

Legemidler med litium er reseptpliktige i Norge, og litium står ikke på listen over mineraler som er tillatt i kosttilskudd¹. Denne artikkelen gir derfor ingen doseringsråd.

De fleste forbinder litium med batterier eller tung psykiatri. Men litium er også et grunnstoff vi får i oss i små mengder gjennom vann og mat. Her forteller jeg hvordan jeg fant frem til litium, hva forskningen sier og ikke sier, og hva du bør vite før du gjør noe selv.

Litium i grunnmuren min

Jeg har hatt depresjon i hele mitt voksne liv. Ketamin og senere psilocybin ble de store gjennombruddene, som jeg forteller om i del 1 og 2. Men det som holder meg stabil i dag, er en grunnmur av lys, D-vitamin og litium. Del 3 og 4 handlet om lyset og D-vitaminet. Den siste delen av grunnmuren er den færrest kjenner til, og den handler denne delen om. Det jeg forteller om min egen vei til litium, er hentet fra podkasten min «Reisen til selvrealisering».

Min vei til litium

Gjennom mange år har forskere gjort undersøkelser av sammenhengen mellom litium i drikkevannet og psykisk helse. De har gjort undersøkelser i store deler av verden. Som regel får vi i oss litium som grunnstoff gjennom vannet, og de har funnet ut at områder der beboerne har veldig lite litium i vannet, ofte har høyere selvmordstall enn områder med mer litium i vannet, selv om ikke alle studier finner dette. Jeg kom over dette for lang, lang, lang tid siden, og så begynte jeg å studere det: Hvordan påvirker litium hjernen vår? Det er like interessant som D-vitamin, om ikke enda mer interessant. De fleste menneskene her i Europa, inkludert Norge, har ifølge den tyske legen Michael Nehls et altfor lavt nivå av litium i blodet.

Da jeg hadde diagnosen alvorlig depressiv lidelse (major depressive disorder) med en bipolar type 2-syklus, ble det vurdert å gå inn i litiumbehandling. Da får du veldig høye doser litium, ekstremt høye doser, som balanserer sinnet ditt, både oppturene og nedturene, depresjonen og det ekstreme. Det er brukt i psykiatrien i mange, mange, mange tiår. Et av de mest kjente midlene en bipolar person med ekstreme svingninger opp og ned får, er litium. Litium er en veldig kompleks greie å sette et menneske på, for du må finne nøyaktig riktig dose. Går du for høyt, blir du forgiftet, og går du for lavt, har det ingen virkning. Så det er en veldig, veldig kompleks terapi å gå inn i. Men da snakker vi om høye doser. Vi snakker om rundt 100–200 milligram rent litium om dagen, altså et veldig høyt nivå.

Så begynte jeg å studere dette, for jeg kom over en tysk lege her som hadde skrevet en bok om hvor viktig litium var som grunnstoff for oss mennesker, blant annet i forbindelse med noe som kalles en cytokinstorm i kroppen vår, når du får forsterkede impulser av ting kroppen din reagerer på.

Og jeg gikk selvfølgelig ned i det kaninhullet, for det var så vansinnig interessant. Og jeg fant spesielt ut at de som har problemer med aggresjon, men også depresjon, og som har altfor lite litium i blodet, som stort sett alle nordmenn har, kanskje kan få hjelp av å ta litium som kosttilskudd. Og da kommer du til det interessante: Det er forbudt her i Europa. Her i Tyskland er det forbudt å selge litium i kosttilskudd. Da snakker vi om svært lave doser, langt under det psykiatrien bruker, men som er mer enn nok til at et menneske over noen måneder kan bygge opp et tilstrekkelig litiumnivå i blodet. I psykiatrien snakker vi om 100–200 milligram om dagen. Så dette er subkliniske doser vi snakker om.

Så fant jeg ut at det er forbudt her i Tyskland, for eksempel: Du kan ikke gå i butikken eller på apoteket og kjøpe litiumorotat, som jeg bruker, det er en form for litium. Det er forbudt her, og det er heller ikke tillatt i Norge¹. Så spørsmålet er: Hvorfor er det forbudt å kjøpe et så essensielt tilskudd, som er så essensielt for at et menneske skal ha en frisk hjerne? Hvorfor? Svaret er at det mangler studier som viser at daglig bruk over tid er trygt.

Så jeg satte i gang mitt eget prosjekt for å teste dette, for jeg er jo en forsøkskanin de luxe. Jeg tar litiumorotat og følger nivået med blodprøver.

Og jeg målte: Her i Tyskland har vi laboratorier der du kan måle litium i blodet, også i veldig, veldig lave doser. I Norge tilbyr Fürst bare måling av litium i serum, som er laget for medisinske doser, og jeg har ikke funnet et norsk laboratorium som måler de lave nivåene. Prøvesvaret mitt under viser nøyaktig hva som skjer: at jeg ligger langt, langt, langt under, og hvordan jeg gradvis bygger opp nivået i blodet, slik at det er innenfor normale og sunne grenser, og hvordan det påvirker så mange aspekter av systemet. Det er så fascinerende.

Litium i fullblod hos meg: 194,92 µg/l. Laboratoriets referanseområde på 0,5–3,0 µg/l gjelder mennesker som ikke tar litium, og derfor er tallet merket rødt. Laboratoriets eget forebyggende optimalområde er 25–350 µg/l. Ved medisinsk behandling av bipolar lidelse ligger nivået i serum på 0,5–1,0 mmol/l, omtrent 3 500–6 900 µg/l. Mitt nivå er altså rundt en attendedel av det laveste medisinske nivået.

Men det mest fascinerende er dette: Går du til en norsk lege, eller til myndighetene i Norge, vil de si at det er farlig: «Slik gjør vi ikke i Norge. Du får nok gjennom maten. Du får nok gjennom maten.» Bare gå og mål. Jeg vet ikke om norske laboratorier tar disse lavgradsmålingene av litium i blodet. Normalt måler de bare for dem som er i psykiatrisk behandling, de høye nivåene som er nær forgiftning, nær giftig nivå. Men du trenger å måle helt lave nivåer. Da vil du sannsynligvis se at du ligger langt under det laboratoriet regner som optimalt.

Hvis du er nysgjerrig på litium, er det første steget å få målt nivået og snakke med legen din. Selv har jeg testet det ut over noen måneder, med blodprøver før og etter, og sett hvordan kroppen og humøret reagerer. Vil du lese mer om hva litium gjør for hjernen og immunforsvaret, anbefaler jeg boken «Das Lithium-Komplott» av Michael Nehls, som også finnes på engelsk.

Litium er mer enn tung psykiatri

Litium er et av de eldste og best dokumenterte legemidlene i psykiatrien. Det brukes først og fremst for å forebygge nye svingninger ved bipolar lidelse. En samlet analyse av 48 randomiserte studier med over 6600 deltakere viser at litium reduserte antall selvmord blant mennesker med bipolar lidelse og depresjon, sammenlignet med narrepiller². Ved depresjon viser forskning at litium som tillegg til antidepressiva virker langt bedre enn narrepiller, og at det kan forebygge nye depresjoner³.

Alt dette gjelder litium i medisinske doser, med jevnlige blodprøver og oppfølging av lege. Det jeg gjør selv, er noe annet: jeg tar en svært liten mengde og følger nivået med blodprøver.

En tysk lege og en omstridt bok

Michael Nehls er lege og molekylærgenetiker, og boken hans finnes også på engelsk som «The Conspiracy Against Lithium»⁴. Nehls mener at litium ikke først og fremst er et legemiddel, men et sporstoff kroppen trenger, på linje med sink og selen, og at de fleste i Europa får i seg langt mindre enn kroppen trenger. Det er hans tese. Helsemyndighetene regner ikke litium som et sporstoff kroppen må ha.

Boken er omstridt. Fagfolk som er positive til biologien i boken, tar avstand fra påstanden om at litium bevisst holdes unna folk⁵. Spektrum der Wissenschaft påpeker at Nehls trekker frem forskning som støtter tesen, men i liten grad går inn på studier som trekker i motsatt retning⁶. Litium er ikke tillatt i kosttilskudd i EU fordi det mangler dokumentasjon på at daglig bruk over tid er trygt⁶.

Slik virker litium, forklart enkelt

I cellene våre finnes et enzym som heter GSK-3. Du kan tenke på det som en alarmknapp. Når den er trykket inn, går cellene i krisemodus: de slutter å lagre energi og skrur opp betennelsen. Det er nyttig når du faktisk er i fare, men knappen må kunne slippes igjen. Litium demper GSK-3 ved å konkurrere med magnesium om plassen på enzymet. Magnesium skrur alarmen på, litium skrur den ned⁷.

Når GSK-3 er aktivt, virker det som en vippe. Det skrur opp betennelsesstoffene i immuncellene og skrur ned det viktigste dempende stoffet, IL-10. Når GSK-3 dempes, tipper vippen motsatt vei: mindre betennelse og mer demping⁸.

Nehls knytter dette til hippocampus, den delen av hjernen som lager nye nerveceller hele livet og hjelper oss å takle stress. Han kaller den det mentale immunsystemet. Ifølge Nehls stopper de samme betennelsesstoffene dannelsen av nye nerveceller her, og vedvarende betennelse kan gi en ond sirkel med mindre motstandskraft, mer stress og mer betennelse. Han mener litium kan bryte denne sirkelen⁴. Hvert ledd i denne kjeden har støtte i forskning på celler og dyr, men at litium i små mengder hjelper mot depresjon og angst hos mennesker, er ikke vist.

Litium og cytokinstorm

En cytokinstorm er en overreaksjon i immunforsvaret, der kroppen lager så mye betennelsesstoffer at den skader seg selv. Det var dette som gjorde mange alvorlig syke under koronapandemien. I en liten spansk studie av innlagte koronapasienter fikk de som ble behandlet med litium i medisinske doser, kortere sykehusopphold og lavere betennelsesverdier⁹. Den eneste randomiserte studien av lave doser litium ved langvarige plager etter korona fant derimot ingen effekt¹⁰. Forskning tyder altså på en sammenheng, men den er langt fra bevist hos mennesker.

Hva forskningen viser, og hva den ikke viser

Forskning viser at litium i medisinske doser forebygger nye episoder ved bipolar lidelse og reduserer risikoen for selvmord², og at det virker som tillegg ved depresjon³.

Forskning tyder på at områder med mer litium i drikkevannet har lavere selvmordstall. En samlet analyse av 15 studier fant en slik sammenheng¹¹, men ikke alle studier finner den. En stor studie fra Øst-England fant ingen sammenheng¹². En studie fra Harvard viste at mus som fikk lite litium i maten, fikk mer betennelse og flere alzheimerforandringer i hjernen, og at lave doser litiumorotat forhindret det¹³. En samlet gjennomgang av 18 studier med lave doser litium fant at det var trygt og kunne bremse svekkelse av hukommelse og tenkeevne, og at det muligens hjelper som tillegg ved depresjon. Men «lave doser» i de studiene er fortsatt mye høyere enn det Nehls snakker om¹⁴.

Vi vet ikke ennå om svært små mengder litium hjelper mot depresjon eller angst. Det finnes ingen randomiserte studier av dette hos mennesker, og vi vet heller ikke om daglig bruk over mange år er trygt.

Trygg bruk

I medisinske doser er litium et legemiddel med liten avstand mellom virksom og giftig dose. Før behandling skal legen undersøke nyrene, hjertet og skjoldbruskkjertelen, og dette skal følges opp jevnlig. Vanndrivende medisiner, enkelte blodtrykksmedisiner (ACE-hemmere) og betennelsesdempende smertestillende som ibuprofen kan øke litiumnivået i blodet. Det kan også feber, mye svette, oppkast og diaré. Litium skal ikke brukes ved alvorlig nyresykdom eller ved amming, og ved graviditet må det vurderes nøye av lege¹⁵.

Selv om mengdene jeg snakker om, er langt lavere, er dette grunner nok til å ha legen med på laget. Bruker du andre medisiner, har du nyre-, hjerte- eller stoffskiftesykdom, eller er du gravid eller ammer, skal du ikke ta litium på egen hånd.

Veien ut av depresjon, slik jeg ser den nå

Jeg lette lenge etter den ene løsningen. Den fantes ikke. Ketamin ga meg pusterom, psilocybin ble vendepunktet, og lys, D-vitamin og litium er grunnmuren som holder meg stabil i dag. Ingen kunne gjøre jobben for meg, men jeg gjorde den aldri alene.

Har du lest hele serien, håper jeg du tar med deg dette: Du har ansvaret for din egen vei, men du skal ikke gå den alene. Snakk med legen din, finn fagfolk du stoler på, og ta ett steg om gangen.

Dette kan du gjøre selv, i tillegg til legen

• Har du tilbakevendende depresjon, særlig med svingninger eller bipolar lidelse i familien, spør legen om litium er aktuelt for deg.
• Vurderer du litium i små mengder, gjør det sammen med legen, og mål nivået i blodet.
• Fortell legen om alle medisiner og kosttilskudd du bruker.
• Demp kronisk stress og betennelse med det som er godt dokumentert: søvn, bevegelse, godt kosthold, nære relasjoner og pusteøvelser.

Trenger du noen å snakke med nå?

• Mental Helses hjelpetelefon: 116 123
• Kirkens SOS: 22 40 00 40
• Kors på halsen: 800 33 321 (for deg under 18 år)
• Legevakten: 116 117
• Ved akutt fare: ring 113

Les videre

• Del 1: Min vei ut av depresjon med Dr. Scheib og ketamin
• Del 2: Da ketamin ikke lenger virket: min erfaring med psilocybin (magic mushrooms)
• Del 3: Vinterdepresjon: slik bruker du lyset til å komme gjennom mørketiden
• Del 4: D-vitamin og depresjon: derfor bør du kjenne ditt eget nivå
• Hele serien: Veien ut av depresjon
• Jeg skriver en bok om veien ut av utbrenthet. Hjelp meg å velge omslag og tittel.

Kilder

1. Forskrift om kosttilskudd, Lovdata ↩︎
2. Lithium in the prevention of suicide in mood disorders: updated systematic review and meta-analysis, Cipriani A mfl., BMJ ↩︎
3. Lithium treatment for unipolar major depressive disorder: Systematic review, Undurraga J mfl., Journal of Psychopharmacology ↩︎
4. Das Lithium-Komplott, Michael Nehls, Mental Enterprises. Engelsk utgave: The Conspiracy Against Lithium, Skyhorse Publishing ↩︎
5. Lithium als essentielles Spurenelement: Michael Nehls’ neues Buch unter der Lupe, Harald Walach, MWGFD ↩︎
6. Umstrittener Microdosing-Trend: Lithium fürs Volk?, Spektrum der Wissenschaft ↩︎
7. Lithium inhibits glycogen synthase kinase-3 by competition for magnesium, Ryves WJ, Harwood AJ, Biochem Biophys Res Commun ↩︎
8. Toll-like receptor-mediated cytokine production is differentially regulated by glycogen synthase kinase 3, Martin M mfl., Nature Immunology ↩︎
9. Efficacy and Safety of Lithium Treatment in SARS-CoV-2 Infected Patients, Spuch C mfl., Frontiers in Pharmacology ↩︎
10. Lithium Aspartate for Long COVID Fatigue and Cognitive Dysfunction: A Randomized Clinical Trial, Guttuso T mfl., JAMA Network Open ↩︎
11. Association between naturally occurring lithium in drinking water and suicide rates: systematic review and meta-analysis of ecological studies, Memon A mfl., British Journal of Psychiatry ↩︎
12. Lithium in drinking water and suicide rates across the East of England, Kabacs N mfl., British Journal of Psychiatry ↩︎
13. Lithium deficiency and the onset of Alzheimer’s disease, Aron L mfl., Nature ↩︎
14. Identifying the neuropsychiatric health effects of low-dose lithium interventions: A systematic review, Strawbridge R mfl., Neuroscience & Biobehavioral Reviews ↩︎
15. Lithionit (preparatomtale), Felleskatalogen ↩︎