·

Episode 51 – Engletall 11:11, Ouija-brett, svart magi og søvnparalyse – Lytterspørsmål

Pål-Esben Wanvig
Lytt på Spotify

Ser du 11:11, 12:12 eller 777 overalt? Da Amina kom inn i det esoteriske, så hun tallene hele tiden og følte at universet var med henne. Pål-Esben forklarer hvorfor tallene i seg selv ikke betyr noe, men likevel kan bli en impuls til å leve bedre.

I denne episoden, den lengste hittil, svarer Amina og læreren og veilederen hennes, Pål-Esben Wanvig, på spørsmål fra lytterne om engletall, Ouija-brett, svart magi med planter, tobakk og alkohol, søvnparalyse, Verdens helseorganisasjon, KI og lyskoder og dokumentarserien Kollapsprofeten i Bærum. Samtalen er også delt i åtte deler, én for hvert tema, som du kan se, høre og lese hver for seg. Episoden er en del av «Reisen til Selvrealisering», en podkast om den modigste reisen et menneske kan begi seg ut på: reisen hjem til seg selv.

I denne episoden

Denne podkasten er for deg som:

  • Leter etter ekte dybde i din spirituelle praksis
  • Ønsker å forstå deg selv på et mer fundamentalt nivå
  • Er nysgjerrig på sjamanisme, men lei av overfladisk «new age»-spiritualitet
  • Har gått mange runder med alternative kurs, men fortsatt føler at noe mangler
  • Kjenner på en indre lengsel etter frihet, kjærlighet og helhet

I en tid der mange går seg vill i ytre metoder og løfter om raske løsninger, inviterer denne podkasten deg tilbake til det eneste stedet hvor ekte svar finnes: ditt eget hjerte.

Se og lytt over, eller les hele samtalen under.

Transkripsjon

Pål-Esben: Hei, Amina, og hjertelig velkommen til en ny podkast.

Amina: Hei, Pål-Esben. Tusen takk, i like måte.

Pål-Esben: Takk. Hjertelig velkommen til deg også, kjære lytter. Hva skal vi snakke om i dag, Amina?

Amina: Oi, det er ikke bare ett tema. Dette blir en episode der vi tar opp en del spørsmål vi har fått inn fra lytterne våre. Vi får rett og slett se hvor mye vi rekker.

Pål-Esben: Jeg skal prøve å svare kort for en gangs skyld, så vi får kortet ned samtalen. Det er ikke så enkelt.

Amina: Nei, det er ikke så enkelt. Noen ting krever litt lengre svar, med god struktur og oppbygging, for at man skal kunne forstå dem. Og det er en av gavene dine, Pål-Esben: Du tar oss med fra start til slutt, slik at vi virkelig forstår at det ikke bare handler om svaret, men også om grunnen til svaret. Så det er veldig ofte på sin plass.

Pål-Esben: Ok, vi prøver så godt vi kan.

Amina: Ja. Skal jeg bare kjøre i gang, da?

Pål-Esben: Bare kjør i gang. Jeg har ingen anelse om hva du skal spørre meg om eller diskutere med meg, og det synes jeg er spennende. Helt uforberedt, så si hva det gjelder.

Amina: Ja, jeg skal fortelle deg hva det gjelder.

Engletall: 11:11, 12:12 og 777

Amina: Det første på agendaen i dag er engletall, angel numbers. Jeg har fått spørsmål om dette fra flere hold. Hva er det egentlig? Hvorfor ser vi de samme gjentatte tallene flere steder, og er det noe spirituelt ved det?

Og da kan jeg dele min egen erfaring. Da jeg kom inn i det alternative og esoteriske, ble jeg introdusert for engletall og symboler fra universet. Jeg begynte å se 11:11, 12:12 og 13:13. Jeg skulle betale for bensin: 777. Så gikk jeg på butikken, og kvitteringen var på 777. Veldig gøy. Jeg følte: Ok, universet er med meg. Så jeg var veldig opptatt av det en periode, uten at jeg egentlig forsto det. Jeg kjøpte teorien om at dette var noe spirituelt, og herlighet, jeg opplevde det flere ganger, så det føltes virkelig som om jeg var på rett spor.

Men mange av de tingene jeg var veldig opptatt av i begynnelsen av min esoteriske oppvåkning, om man kan kalle den det, la jeg etter hvert litt fra meg. De ble ikke så viktige lenger, og jeg fokuserte veldig mye på det vi har lært i Yggdrasil sjamanskole. Enkelte ting jeg har lurt på, har jeg tatt opp med deg, men andre har bare blitt liggende. Og jeg vet at flere undrer seg over dette. Jeg har også fått spørsmål fra studenter: «Jeg ser 13:13, hva betyr det?» Så nå er jeg spent, Pål-Esben: Hva tenker du om engletall? Er universet med oss, eller hva skjer her?

Når tallene blir en impuls til å leve bedre

Pål-Esben: Det høres veldig spennende ut. Jeg har aldri hørt om disse tingene du har hørt om, men jeg har aldri hatt noen spesiell interesse for dem. La oss starte med å være litt runde i kantene, som vi bestandig er. Hvis et menneske bruker hva det enn er, og det fører til noe godt i livet, så tror jeg det er bra for noe. Det vil si at alt som hjelper et menneske til å skape et bedre liv for seg selv, til å bli et bedre menneske eller en bedre forelder, har sin verdi, hva det enn måtte være.

Så om noen bruker engletall, eller tall som gjentar seg generelt, som en impuls til å bli bevisst på for eksempel: Hvordan handler jeg i dag? Handler jeg fra hjertet mitt, eller handler jeg fra frykt og ego? Brukes de slik, de spesielle tallene som mennesker legger godt merke til, som du nevner, 111, 222, 333, 444, 11:11 og 12:12, så vil jeg si: Glitrende, gjør det.

Men hvis det brukes slik at når jeg ser 111, betyr det at erkeengel Raphael står foran meg og sier: «Hei, hei, hva skal jeg gjøre for deg?», så er det ikke helt slik denne verden fungerer. Engler vil ikke vise deg 111 hvis de tar kontakt med deg. De tar kontakt med deg gjennom helt andre mekanismer.

I dette ligger det selvfølgelig mange menneskelige bias, om jeg kan si det slik. Og noe av det jeg elsker å både studere og observere, er menneskelige bias. Bias har vi snakket om før: Det er visse autopiloter som ligger i det ubevisste hos ethvert menneske, og det skal vi komme inn på litt senere.

Doreen Virtue og englefolket på messen i London

Pål-Esben: Men litt bakgrunn først. For lenge siden hørte jeg om en dame som heter Doreen Virtue, veldig kjent for arbeidet sitt med engler og alt det der. Jeg møtte henne til og med på en messe i London. Da var jeg veldig ung. Jeg dro til London og holdt en messe der vi viste spontan helbredelse for det engelske folket, som ble totalt sjokkert. De kom på standen vår, vi la hendene på dem et par minutter, og plutselig kom det bare, og så var greia bra.

Jeg husker spesielt en gigantisk stand ved siden av oss, med englefolk. Med englefolk mener jeg bokstavelig talt mennesker utkledd som engler, med englevinger. De gikk rundt og smilte og var så hellige, så hellige. Helt til en dame kom bort til oss og så at folk sto i kø hos oss. Det var ikke så mye folk hos dem. Og hun ble så forbannet: «Hva er det vi holder på med her?» Så jeg tenkte: Ok, veldig hellig. Så kom sjefen for stedet, som i dette tilfellet tror jeg var Doreen Virtue, og hentet engelen tilbake, og ba antakelig engelen gå seg en tur rundt huset.

Så det var min første erfaring med dette englefolket, som ofte utgir seg for å være veldig englete. Men når du ser litt bak det, er det ofte en annen historie. Jeg kaller dette sjamanfell-syndromet, som vi har snakket om tidligere. Det er favorittordet mitt for det. Uansett, slik gikk det.

Tilbake til Doreen Virtue. Hun har skrevet mange, mange bøker. Jeg har ikke lest noen av dem, men jeg har hørt om dem. Engler var noe av det hun skrev veldig mye om. Og rundt 2008, 2009 eller 2010, altså for rundt 10–15 år siden, skrev hun, tror jeg, en bok om englenumre. Der ble dette veldig popularisert. Og selvfølgelig har dette en historie fra tidligere: alt fra gamle Pytagoras i Hellas og hvordan de så på tall. Også hos mesopotamerne finner man igjen dette, basert på tallsystemer og visse tall som gjentar seg, og som ofte betyr noe spesielt når de viser seg.

Men det som er interessant med Doreen Virtue, er at hun like før 2020, tror jeg, om det var 2016, 2017 eller 2018, ble kristen og tok avstand fra stort sett alt hun hadde skrevet om før. Det er også litt fascinerende.

Bekreftelsesbias: tallene betyr ingenting i seg selv

Pål-Esben: Og her, som du sier, kan jeg tippe at 111 som engletall kan bety at nå starter noe nytt, en ny begynnelse. Nå trenger jeg å starte. Jeg trenger å begynne å manifestere noe nytt i livet mitt. Og hvis et menneske gjør noe praktisk med det og sier: «Wow, hva er det jeg trenger å manifestere? Hva trenger jeg å bli bedre på i livet mitt? Hva trenger jeg å gjøre for å hjelpe ungene mine på en bedre måte?», så er det helt topp. Men du skjønner at tallene i seg selv ikke har noen betydning overhodet.

Vi mennesker er utstyrt med visse bias, som vi snakker om, og en av dem er bekreftelsesbias. Det er et slikt autoprogram: Når vi først har lest en bok om engletall, begynner vi gjennom denne ubevisste bekreftelsesbiasen i hodet vårt på magisk vis å gjenkjenne alle disse tallene. Det kalles bekreftelsesbias.

Et eksempel jeg har brukt før i en tidligere episode: Du skal bestemme deg for å kjøpe en ny bil, og du ser spesielt på en rød Volvo. Det er drømmebilen din: en rød Volvo V60 eller hva det nå er. I Norge er den selvfølgelig elektrisk. Du har bladd deg gjennom nettet og sett nettkatalogen til Volvo med de fine, dype rødfargene. Hva skjer da? På en eller annen magisk måte begynner du å se røde biler, spesielt røde Volvoer, rundt omkring, som du aldri har lagt merke til før. Plutselig ser du: «Å, en rød Volvo! Der er også en rød Volvo, en rød Volvo.» Det er ikke flere røde Volvoer rundt deg enn det har vært. Men du har fått aktivert bekreftelsesbiasen ved at du leter etter ubevisst bekreftelse på det som er en del av intensjonen din, ønsket ditt, trossystemet ditt eller hva det enn er som foregår i det ubevisste.

Frekvensillusjonen og autopiloten i hjernen

Pål-Esben: Så det er klart: En som har lest at 11:11 på dagen er noe veldig, veldig spesielt, vil begynne å legge merke til når klokken er 11:11. Ubevisst ser man på klokken rundt denne tiden, for vi har en indre klokke. Og plutselig ser man 11:11. 11:11, 12:12, wow! Men det handler ikke om noe annet enn bekreftelsesbiasen. Og du har et par andre bias som styrer dette. Det finnes noe som på norsk kalles frekvensillusjon, som virker på samme måte: Når du først har innstilt deg på noe, hva det enn er, om det er 11:11, 111 eller 333, så fanges det opp mye lettere enn alt annet. Det er ikke spennende, det er slik hjernen fungerer. Mer er det ikke.

For studerer du 11:11 og alle disse hellige tallene gjennom døgnets 24 timer, altså 11:11, 22:22, 12:34, 10:10, 333, 444 og alle de andre såkalte engletallene, vil du se at du finner 30, 40, 50 av dem. Et sted mellom 1 og 4 prosent eller deromkring. Veldig, veldig lite av tidspunktene gjennom døgnet. Mer hellig er det ikke. Men når noen har skrevet en bok om det, og du har sett det om igjen og om igjen på TikTok, mates hjernen vår med det. Det glir ned i det ubevisste. Det gjentas og gjentas og aktiverer biasen, som virker langt under bevisstheten vår, og plutselig begynner vi å se disse tingene: «Å, en engel! En engel er her. Det betyr at en engel er her.» Og det er det som er problemet. For hva blir konklusjonen? At noe er noe det ikke er.

De fleste mennesker jeg møter, har ingen anelse om hva som foregår under topplokket deres. De har aldri engasjert seg i å studere sin egen psykologi og hvordan hjernen fungerer, og spesielt hvordan autopilotene i hjernen fungerer. Det tar jeg opp helt i starten, når en ny klient eller en ny student kommer inn til oss. Det første vi gjør, er å be dem gå gjennom De sju gullnøklene. Der beskriver jeg, som en liten del, autopiloten: hvordan den er, mønsteret, de grunnleggende biasene og så videre. For jeg mener det er ABC-kunnskap for ethvert voksent menneske å være observant og bevisst og forstå dette, så man ikke går i de samme fellene om igjen og om igjen, og til syvende og sist, i verste fall, begrenser seg selv.

Tall som musikk: rytmene i naturen og det gylne snitt

Pål-Esben: Men er tall bare tull? Nei. Og da kommer vi til den andre siden. For jeg er også fascinert av tall. Ikke tall som tall, men hvordan vi beskriver musikk, som er et sett med tall, et sett med frekvenser. Helt i starten av grunnutdannelsen i Yggdrasil sjamanskole blir man introdusert for hvor viktig det er å gjenfinne de naturlige, sunne rytmene moder jord viser oss. Og en rytme er en form for musikk. Da snakker jeg ikke om en sinusbølge, men om musikk: Når du går ut i naturen og kjenner vibrasjonen i naturen, vibrasjonen i trærne, det subtile, kan du si at det finnes en viss musikk der. Og den musikken kan symbolsk også beskrives med en tallfunksjon eller med tall.

For eksempel det gylne snitt. Det gylne snitt er en annen illusjon som har kommet i den moderne verden, der man hevder at Leonardo da Vinci malte Mona Lisa etter det gylne snitt, som er forholdstallet 1,618. For eksempel: Måler du armen fra skulderen ned til fingertuppen, finner du samme forhold mellom albuen og fingertuppen og mellom håndleddet og fingertuppen. Det er cirka 1,618, og det kaller jeg det gylne snitt. Men det gylne snitt stemmer ikke så fryktelig godt. Det er ofte en tolkning som har kommet i ettertid, og den stemmer bare delvis. Ser du for eksempel på plantene, når de skal skape bladene eller frøene sine, er det mer interessant å se på vinkelen. Vinkelen er normalt, tror jeg, 137,5 grader eller noe i den retning. Det vil si at naturen har visse tall, visse vinkler, som ligger i fundamentet for hvordan ting skapes. Og de tallene kan være interessante å se på. Slike ting kan være fascinerende.

Tallet tre: yin, yang og eter

Pål-Esben: Men for meg er det mest interessante tallet av alle tre, for det gir mening for meg. Ikke slik at tre er en enkel greie man legger en mening i, selv om man i den asiatiske tradisjonen finner mange, mange greier med tallet tre. Men for meg er tre det mest fundamentale tallet. Hvorfor? Jo, fordi det beskriver det komplette fundamentet for virkeligheten vår. Det høres så brutalt hardt ut. Hvordan kan jeg si det? Jo, fordi de tre beskriver hvordan alt er bygd opp i vår verden: med en kombinasjon av yin, yang og eter. Hele multiverset vårt er bygd opp av en kombinasjon av det maskuline, det feminine og det som binder det sammen, nemlig eter, på sanskrit akasha. Universell kjærlighet; det finnes mange kjære ord for dette. Det er et forbasket interessant tall.

For studerer du yin-yang-symbolet, tror de fleste som ser på det, at det handler om yin og yang. Men det er ikke dette det handler om. For det første er det ikke bare yin og yang. Det er tre elementer i yin-yang-symbolet: Du har det svarte og det hvite, og så har du streken mellom det svarte og det hvite. Vi har yin og yang, men streken mellom dem symboliserer det som kalles eter, eller akasha, det som binder ting sammen. Og yin-yang handler ikke om yin og yang som symbol. Det handler om flyten, flytprosessen mellom yin og yang, og det er en helt annen historie.

Så kommer vi videre. Tre ganger tre gir ni. Har vi bare tre, altså bare yin, yang og eter, er det veldig grovt og veldig vanskelig for et menneske å forholde seg til. Hvordan skal vi bruke det til å beskrive virkeligheten vår? Men tar du tre ganger tre, har du tre aspekter av disse tingene, og da kan du bli mye mer detaljert, hvis du har et system som skal beskrive virkeligheten. Men det er først når du kommer til tre ganger ni, altså 27, at du har et system som er detaljert nok til å beskrive den komplette virkeligheten. Og når du bruker et system som består av 27 elementer, bygd opp av yin, yang og eter i hvert område, hver retning og hvert aspekt, da begynner du å få noe som er fryktelig interessant, og som vi kan bruke for å forholde oss til den virkelige virkeligheten. Slike ting er interessante for meg, fordi de gir mening.

Bias eller virkelighet: Tesla, vortex og torus

Pål-Esben: Så å si at tall og sammenhenger mellom tall bare er tull, er helt feil. Men man må skille mellom et biasdrevet forhold til tall og tall som virkelig har noe å gjøre med den virkelige virkeligheten vi lever i. Andre misforståelser ligger også her, med 3, 6, 9, Tesla-matematikk, vortex-matematikk og slike ting. Det er en helt annen historie, men det går i samme gate. Bortsett fra når vi begynner med torus-matematikk og Rodin-coil: Da kommer vi inn i noe som er enda mer interessant, hvis du ser spekteret vi snakker om. Men det er en annen historie.

Så for å oppsummere slik jeg ser det: Så lenge et menneske bruker disse tallene til noe som kan hjelpe det med noe som helst, synes jeg det er veldig fint. Men når man begynner å konkludere ut fra dem, har vi et problem. For det har ikke noe med virkeligheten å gjøre, slik jeg ser det.

Numerologi og astrologi: verdi uten å være virkelighet

Amina: Har det noen hensikt å analysere eller prøve å finne ut hva 14:14 betyr, eller 15:15 eller 13:13? Har det noen hensikt hvis man føler at det betyr noe?

Pål-Esben: Alt kan ha en hensikt. Astrologi kan også ha en hensikt, selv om det ikke har noe med den virkelige virkeligheten å gjøre. Å, det var kanskje hardt sagt til astrologene. Astrologi beskriver den groveste delen av sandkornet, definitivt, men bare det. Og også astrologi kan brukes til mange positive ting, så lenge den brukes som et system for å hjelpe mennesket til å skape et bedre liv og forstå seg selv bedre, slik at det kan ta mer selvansvar og ta bedre valg. Så alt dette kan brukes til noe positivt. Går vi inn i numerologi, er det egentlig akkurat samme greie: Det er ingen forskjell på det jeg snakker om nå, og numerologi. Selv om numerologien har en historie som går mye lenger tilbake enn engletallene: Da må vi helt tilbake til gamle Babylon og Mesopotamia, og spesielt til Pytagoras.

Amina: Det er faktisk noe jeg hørte om da jeg kom inn i det esoteriske. Jeg hadde en medstudent som var veldig opptatt av numerologi. Hun tok navnet mitt og bygde det opp: A var 1, B var 2 og så videre. Det koblet hun sammen med fødselsdatoen, som man tok tverrsummen av, slik at det kom ut ett tall til slutt. Hun la det sammen og sa: «Ja, dette er deg, dette er livet ditt, og slik vil det gå fremover.» Jeg var helt fascinert. «Å, så spennende», tenkte jeg i starten.

Pål-Esben: Ja.

Amina: Jeg fikk en analyse, ja. På den tiden skjønte jeg ingenting av hva det handlet om. Jeg var som fluepapir. Veldig spennende. Men jeg merket veldig fort at det ikke helt hadde med mitt liv å gjøre. Det var en interessant greie, der og da.

Pål-Esben: Resonerte det med en gang?

Amina: Nei, det var som da jeg var på mitt første engleseminar og møtte en engel for første gang. Veldig, veldig fascinerende, selvfølgelig. Men også her: Det var fascinerende at denne damen satt og regnet ut og ga meg visse ting: «Slik er du, og slik er du ikke», ba-ba-ba.

Barnum-effekten og de to kalenderne

Pål-Esben: Og hva skjer i en slik analyse? Hvis du ikke er klar over biasene dine, slår for eksempel gjenkjennelsesbiasen inn. Den slår inn så til de grader. Og er det noe vagt, eller enda vagere, har du noe som heter Barnum-effekten, en annen bias. Barnum-effekten er at tolkningen er så åpen at du sier: «Å, det kjenner jeg igjen.» Når du får en slik analyse, sier du: «Å, det har med meg å gjøre. Å, det er min personlighet. Ja, slik er det.» I virkeligheten er det ofte bekreftelsesbias og Barnum-effekten som går på høygir under bevisstheten din.

Og numerologien er bygd opp av et tallsystem. Men hvordan? Det er et tallsystem som baserer seg på det engelske alfabetet, fra A til Z. Hva da med Ø og Å? Og hva med forskjellen mellom kalenderne som brukes i utregningen? Vi har den gregorianske kalenderen og den julianske kalenderen, som ligger 13 dager fra hverandre. Jeg tror Norge skiftet kalender på 1700-tallet. Etter den andre kalenderen er man egentlig født 13 dager tidligere, og da blir jo hele greia annerledes. Hallo? Og så skal man trekke konklusjoner av dette: «Slik er jeg.» Nei. Slik fungerer ikke virkeligheten, slik jeg observerer den og er i kontakt med den.

Men igjen: Hvis et menneske kan bruke numerologi til å inspirere seg selv og eventuelt andre, på samme måte som du som astrolog kan bruke et astrologisk kart til å gi mennesker en idé om livet sitt og hjelpe dem gjennom en utviklingsprosess så de får et bedre liv, så sier jeg at alt har verdi. Selv ting som ikke har noe med den virkelige virkeligheten å gjøre, kan ha verdi hvis de brukes på en god måte. Jeg er superpragmatisk her. Det er kanskje ikke svaret folk vil ha, men det er slik jeg ser det. Så til syvende og sist: Det eneste som interesserer meg ved tall, er tall som en metafor for musikken som spiller i den virkelige virkeligheten vi lever i.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Og den er også umulig å beskrive med tall, for den er for kompleks, men super, superinteressant. Jeg tror det er det jeg har å si om det. Hva tenker du om dette nå?

Engletallene kom tilbake

Amina: Hva tenker jeg om det? Det gir mening, det gir mening. Jeg tenker ikke så mye mer enn det. Jeg merker det selv. Det interessante er, som jeg nevnte i begynnelsen, at jeg så veldig mye av disse engletallene i begynnelsen av min spirituelle karriere. Så stoppet det i flere år. Men da jeg begynte å få spørsmål fra lyttere og studenter om engletall, begynte de å komme tilbake.

Pål-Esben: Er ikke det spennende? Er ikke det spennende?

Amina: Det er veldig spennende, veldig spennende. Så jeg har hatt masse engletall rundt meg den siste tiden, og det er veldig gøy å snakke om.

Pål-Esben: Men det beskriver nøyaktig disse biasene: bekreftelsesbias og Barnum-effekten, i en dans med et par, tre andre av biasene våre. Og du tror at det er du som bestemmer hva du ser, hva du oppfatter og hvordan du tolker ting? Nei. Mesteparten av det du tenker og tror og konkluderer med, har ingenting med din frie vilje å gjøre. Det går fullstendig på autopilot i det ubevisste, og jeg synes det er hysterisk spennende og fascinerende hvordan autopiloten fungerer. Men det er samtidig alvorlig, siden man kan rote til livet sitt så til de grader hvis avgjørelser i livet tas på bakgrunn av slike autopiloter, som har veldig lite med virkeligheten og den reelle verden å gjøre. Men er ikke det fascinerende?

Amina: Jo, det er veldig, veldig spennende.

Pål-Esben: For en gave hjernen vår er.

Amina: For en gave, ja. Så lenge man klarer å se det som det er. Her ser jeg også gaven, eller plusset, ved å erfare at man ikke er tankene sine. For da kan det bli litt mer spennende og gøyere igjen, når man slipper å bli fastlåst i enkelte ting.

Hva vil du bruke oppmerksomheten din på?

Pål-Esben: Ja. Men spørsmålet jeg bestandig stiller meg selv, og som jeg også stiller til studentene og klientene mine når de kommer til meg og ønsker hjelp med noe, er dette: Hva ønsker du å bruke oppmerksomheten, tiden og energien din på? Er det ikke bedre at vi bruker energien, tiden og fokuset vårt på noe som kan skape et bedre liv for oss selv og dem rundt oss? Det er mitt spørsmål. Men hver enkelt må selvfølgelig velge selv. Det er slike spørsmål jeg har til folk.

Amina: Ja. Viktig. Skal vi gå videre til neste spørsmål? Hvis du ikke har noe å følge opp med, eller andre tanker rundt dette?

Pål-Esben: Nei, jeg tenker det er greit. La dette synke inn. Det er det jeg oppfordrer til: La dette synke inn. Og vil man bruke AI-en sin, den kunstige intelligensen, til noe fornuftig, kan man slå opp i ChatGPT, Claude, Gemini eller hva man nå bruker: Hva er de ti viktigste menneskelige biasene som styrer de fleste mennesker fullstendig på autopilot? Så starter du studiet av hvordan den ubevisste delen av deg fungerer. Deretter bør du kanskje spørre AI-en: Hva kan jeg gjøre for å bli bevisst når biasene slår inn? Og hva kan jeg gjøre for å ta kontroll over biasene? Enda mer interessante spørsmål. Slik kan man bruke AI-en sin til noe fornuftig.

Amina: Da får man stilt kvalifiserte spørsmål.

Pål-Esben: Korrekt. Og ikke ved å bruke den som terapeut eller til andre ting vi har diskutert tidligere. Men der er AI-en fin, for den er programmert og opplært i de grunnleggende psykologiske mekanismene i et menneske. Der er den eksakt.

Amina: Ja, det var en digresjon. Spennende greier. Det var fint. Neste, da?

Pål-Esben: Ja, neste.

Ouija-brettet: den fattigste måten å kommunisere på

Amina: Jeg vet egentlig ikke hvordan man uttaler det engang. Ouija-brett? Ouija-brett?

Pål-Esben: Et brett med bokstaver på, der man har en slik trekant med hjul under som går fra bokstav til bokstav? Er det dette du mener?

Amina: Her har du masse erfaring, hører jeg i alle fall, Pål-Esben.

Pål-Esben: Ja, det er noe jeg sitter med hver eneste kveld.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Og jeg har ikke bare ett, jeg har to. Så det går raskere.

Amina: Nei, jeg har sett noen filmer med det.

Pål-Esben: Ja, ja. Og der ser man disse mediumene, spåkonene eller hva det er, som sitter i en seanse. I seansen går de i kontakt, typisk med en ånd eller en død eller hva det nå er. Så begynner det å surre gjennom dem, og plutselig begynner hånden å gå: «Du er et fantastisk menneske.» Du har sett disse filmene?

Amina: Ja, jeg har også …

Pål-Esben: Du har kanskje et selv, du?

Amina: Ja, jeg har tre. Nei da, jeg har ikke det. Men jeg prøvde, jeg og venninnen min. Jeg lurer på om vi var 11, 12, 13 år, et eller annet sted der. Vi skulle prøve ut dette, men med en gang glasset … Vi hadde et glass, husker jeg, men jeg husker ikke helt oppsettet. Da det begynte å bevege seg, ble vi dritredde: Aldri igjen. Så spørsmålet vi har fått her, er: Hvordan fungerer egentlig Ouija-brett, eller hva det heter? Og hvilke begrensninger har det? Er det farlig å bruke?

Kraftdyr og lysvesener: hvem er det man får kontakt med?

Pål-Esben: Ok. Tidligere i podkasten vår har vi snakket om at for eksempel sjamaner blir opplært til å gå i kontakt med lysvesener, som kraftdyr. Og det går an å gå i kontakt med et slikt lysvesen, om du kaller det engel, kraftdyr, gud eller hva det er. Så det går selvfølgelig an for et menneske å gå i kontakt med et slikt lysvesen eller en slik ånd. Men hva slags lysvesen er det egentlig? Det avhenger av den som sitter og gjør seansen.

Setter du deg ned og prøver dette, kan du si at du kobler deg på kraftdyret ulv. Du går i relasjon med kraftdyret ulv, stiller spørsmål, legger hånden på trekanten og ber kraftdyret ulv om å gi deg impulser, et svar på noe du spør om. Men dette er trolig den aller, aller mest banale måten å kommunisere med et lysvesen på. Det er den fattigste måten å kommunisere med et lysvesen på. Den nest fattigste er å prøve å kommunisere med ord. Når vi snakker om virkelig kommunikasjon med et slikt vesen, går den telepatisk, via emosjoner og bilder, slik du merker i dag. Du sitter ikke lenger og spør lysvesenene med ord. Du kommuniserer telepatisk med bilder, settinger og emosjoner, og så får du bilder og emosjoner tilbake som sier mer enn 10 000 ord.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Det er hvis man trener seg til å gjøre dette på en mer omfattende måte. Men de som gjør disse seansene, har kanskje prøvd å ta kontakt med døde ånder som ikke eksisterer. Og det som også går an, er å ta kontakt med det vi har definert som golemer.

Amina: Ja, i episode 13.

Pål-Esben: Da vi snakket om demoner og hva de egentlig er, og om hvordan et menneske skaper dem som en golem gjennom trossystemer, traumer og byggeklossene som finnes i fellesbevisstheten rundt oss. Det har jeg diskutert med deg i detalj.

Amina: Ja, i episode 13, for dem som vil dykke inn i det.

Golemer, undertrykte deler og bestemor i seansen

Pål-Esben: Og du kan selvfølgelig også gå i kontakt med en slik, som du for eksempel kaller en demon, men som er en golem. Og da vet du at den kan snakke like godt til deg som noe annet. Og kan den snakke til deg, kan den definitivt sørge for at kroppen din går fra A til B, C, D og så videre. Det er null problem.

Amina: Men er de da i det gitte huset? Er det noe man kan påkalle? Sitter det i en selv?

Pål-Esben: Det kan sitte i hva det enn er. Det kan være i sfæren, i et menneske eller i dem selv. Alt dette er mulig. Det kan komme fra mange forskjellige ting. Man kan også gå i kontakt med undertrykte deler av personligheten til et menneske, som også kan uttrykke seg på ulike måter med emosjoner og følelser. Og hvem vet om de tar kontakt med det de sier at de tar kontakt med?

Amina: Ja.

Pål-Esben: Det kan være mange, mange forskjellige ting. Det avhenger av den som gjør seansen: Hva er kvalifikasjonene, og hva er det egentlig de tar kontakt med? For du som sitter der, har ingen anelse om det. Og husk: Hvis mediumet tar kontakt med bestemoren din, som du ønsker å snakke med, og du får noe som får deg til å si: «Å, dette kjenner jeg igjen, det må være bestemor», så skal jeg nesten garantere deg med 98 prosent sannsynlighet at det er to bias som slår inn: gjenkjennelsesbias og Barnum-effekten. For det er ofte så vagt: «Å, det er bestemoren min, ja, det kjenner jeg igjen, slik er det», og så fortsetter mediumet.

Betyr det at det ikke er mulig å ta kontakt med noen som er død og befinner seg i Bardo? Selvfølgelig er det mulig. Men ofte er det ikke slik det blir gjort. Det er et eksempel på hvordan det er med Ouija-brettene. Har du en seanse som er veldig fokusert mot mørket, som det ofte er, vil definitivt noe fra mørket svare. Og i de fleste tilfellene har vi å gjøre med golemene fra det mørke. De er menneskeskapte greier, som enten bor i et menneske, er knyttet til et hus eller hva det nå er.

Eller så har du noen som fokuserer på å ta kontakt med det vi kan kalle lyset, altså en engel eller noe slikt, og det er noe helt annet. Men igjen: Dette er den mest banale formen man kan prøve å kommunisere med et metafysisk vesen på. Og det er fryktelig enkelt for hvem som helst å lære å gjøre det mye mer avansert i løpet av et par måneder. Så hvorfor gjøre dette, når du kan lære deg et håndverk og gjøre det selv, uten Ouija-brettet, med virkelig kommunikasjon med et lysvesen?

Er det farlig? Mørket svarer

Pål-Esben: Så er spørsmålet: Er det farlig å bruke? Det kommer an på hva du henvender deg til. Henvender du deg til mørket i deg selv, skal jeg fortelle deg at mørket vil svare deg. Og det er ikke alltid like hyggelig. Det kan være ordentlig uhyggelig. Det kommer an på hvilken innstilling og bevissthet du går inn i slike settinger med. Hva vil jeg oppfordre til? Kanskje å lære et håndverk der du gjør dette selv, ordentlig, i relasjon til et lysvesen som du vet vil deg godt, og lære hvordan du kommuniserer og samhandler med disse lysvesenene, enten det er engler eller kraftdyr eller hva det nå kalles, slik en virkelig, utlært sjaman gjør. Og det kan alle gjøre.

Svart magi med planter: lytterens spørsmål

Amina: Ja, men fint. Da passer det å gå videre til neste spørsmål. Jeg tenker vi kan bli ferdige med mørket før vi går videre til litt andre ting. Så: et spørsmål om svart magi. Det er en spesifikk henvendelse fra en av lytterne: «Jeg er litt nerd når det gjelder å forstå hvordan sort magi egentlig fungerer, siden jeg har hørt så mye rart. En påstand jeg ennå ikke har fått fordøyd intellektuelt, er sort magi ved bruk av planter. Jeg ble fortalt at de ofte bruker planter i Amazonas for å sende svart magi, og at de bruker livsenergien fra planten til å feste spellen i kroppen til offeret, for eksempel ved at offeret spiser eller berører planten, eller ved at planten legges foran døren. Planten fester seg i kroppen, og effekten av planten binder magien. For å bli frisk må du oppsøke spesialiserte sjamaner som renser ut planten og helbreder dette. De lager urtebad for å se hvilken plante du har blitt påført, og behandler det så. Hvordan fungerer dette egentlig? Hva er mulig? Hva er ikke mulig?»

Pål-Esben: Å, et briljant spørsmål. Her har du virkelig en lytter som har tenkt gjennom dette. Jeg elsker det, når vi får slike knallspørsmål som er så presise som dette. Det er også grunnen til at jeg vil svare presist på det. Ellers ville jeg ha vist til episoden der vi snakket om svart magi, hva det er og hva det ikke er. Der kan du finne ut hvilke episoder vi snakket om svart magi i, og dem kan vi vise til her også, som bakgrunn for denne diskusjonen.

Amina: Det er egentlig episode 13.

Pål-Esben: Kjære lytter, hvis du ikke har hørt oss snakke om svart magi og hva det er, anbefaler jeg at du stopper episoden nå og går til episode 13 for bakgrunnen til det jeg skal si, før du trykker på play og går videre. Det er min oppfordring. Ellers kan du lett misforstå det jeg sier nå. Jeg lar være å gjenta alt jeg har snakket om før, og går rett inn og forutsetter at du som lytter har den bakgrunnen. Spørsmålet er: Er dette mulig? Svaret er: Absolutt, ja. Og jeg skal forklare hvordan det er mulig, og hva vi egentlig kan gjøre med det.

Svartmagikeren: et komplekst håndverk med en karmisk pris

Pål-Esben: Ok. Ta en svartmagiker som virkelig er godt utdannet. Det tar mange, mange år, for det er et komplekst håndverk. Det finnes bare noen håndfuller svartmagikere i verden som virkelig er dyktige. Jeg kjenner ingen, men jeg vet at det finnes noen i India og i Sør-Amerika, og hvert kontinent har sine. De som er utdannet, og det tar mange, mange år, har ofte en vansinnig karmisk belastning som legger seg over dem, men det er en helt annen sak. Og det de er utdannet til, er selvfølgelig å bruke håndverket sitt til å prøve å kontrollere og ødelegge andre mennesker, gjerne mot betaling.

Det som skjer, er at de i sin form for energiarbeid, om jeg kan kalle det slik, som egentlig ikke har noe med magi å gjøre, ikke kan henvende seg til et lysvesen slik vi gjør, og slik de aller fleste sjamaner gjør: til et kraftdyr eller et intelligent vesen som hjelper oss i jobben som sjaman, med utvikling, helbredelse, magi og så videre. For å kunne være i kontakt med et lysvesen som er villig til å hjelpe deg, er det en forutsetning at du har lært å være i hjertet ditt og i primærfølelsene. Og når du er det, vil de gjerne hjelpe deg. Så lenge du er i ego, kontroll og frykt, lar de deg være. De er ikke interessert i å hjelpe deg da, for de er mye mer intelligente enn oss. Dette lærer man som fundament, for eksempel i Yggdrasil sjamanskole: Når vi begynner å lære om magi og de første virkelig heftige ritualene man kan sende ut og gjøre strukturell magi med, blir man også drillet godt i at intensjonen må komme fra hjertet. Den må være knyttet til primærfølelsene.

Lysvesenene ser oss som femåringer

Pål-Esben: For hvis du begynner å gjøre disse tingene og er kontrollbasert, for eksempel ved å gjøre et ritual for å selge huset ditt og skrive i ritualet: «Jeg vil selge huset mitt nå til det dobbelte av takst, og det skal være slik at jeg får mest mulig», så er det et eksempel på å være egostyrt. Og da er det ikke en kjeft av lysvesenene som er interessert i å ha noe med deg å gjøre. De er ikke idioter som lar seg manipulere av en primat som oss. Hallo? De er noen hakk mer intelligente og vise enn oss. De ser på oss som små primatbabyer som dessverre har en høy form for intelligens, slik at vi kan ødelegge verden vi lever i. De ser på oss som barn, og det er ikke noe negativt i det. De prøver å hjelpe oss barn så godt de kan.

Men hvis en femåring sier til deg, Amina: «Petter gjorde noen greier med meg som jeg ikke liker. Kan du ikke bli med meg, så banker vi ham i hodet?» Hva sier du som mor da? Du ser på femåringen og sier: «Ok, skal vi kanskje … Hva er det du holder på med?» Du vil definitivt ikke bli med femåringen og banke den andre femåringen i hodet.

Amina: Nei, det vil ikke være det første på listen.

Pål-Esben: Og like dumt er det å tro at et lysvesen vil hjelpe deg med destruktive ønsker overfor deg selv eller andre. De ser på oss som femåringer. De prøver å hjelpe femåringen så godt de kan, slik du ville ha gjort, ved å si: «Ok, kanskje vi skal løse dette på en litt finere måte. La oss prøve å finne en god løsning. La oss snakke med Petter. La oss snakke med foreldrene hans og ha et møte, så dette opphører, hva det enn er.»

Amina: Ja.

Livsenergi fra dyr, mennesker og planter

Pål-Esben: Så, tilbake til svart magi. En utdannet svartmagiker har ikke tilgang til kraftkildene vi snakker om her. Han må finne kraftkildene til sitt svarte energiarbeid i noe annet enn disse vansinnige kraftkildene, som et lysvesen eller et kraftdyr. De ser seg rundt: Hva har vi i denne verden som jeg kan bruke, som har livsenergi i seg, og som jeg kan kontrollere og sende ut på min måte? Og hva har livsenergi i denne verden? Jo, dyr har det. Mennesker også, for den saks skyld. Planter også.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Så man hører historier om slakting av dyr i forbindelse med en slik destruktiv energetisk prosess. Og hva gjør svartmagikeren? Jo, den har lært en metode for å tappe livsenergien fra det døende dyret, fra en geit, en høne eller hva det er, inn i et felt. Og de har lært å ta dette energifeltet og sende det over til for eksempel et menneske, til en undertrykt del av personligheten, som da får livsenergi i seg og kommer opp til overflaten. Da kan du få vondt i hodet, du kan bli kvalm, og du kan til og med få psykosomatiske reaksjoner der du blir fysisk syk. Men mekanismen er veldig oversiktlig.

Du tar et sett med energi fra ritualer der du dreper og tyner planter eller dyr, eller mennesker, for den saks skyld. Det går også an å gjøre dette med mennesker. I gamle dager ble mennesker for eksempel torturert, og den seksuelle kraften i mennesket, som er en av de mest kraftfulle livsenergiene som finnes, ble aktivert, tappet inn i krystaller og lignende, sendt videre og brukt til dette formålet. Men det er en annen historie for en annen gang. Det er den hardeste måten en svartmagiker kan gjøre dette på.

Amina: Ja, jeg klarte ikke helt å koble tortur og seksuell energi, men det ligger sikkert mer bak der enn …

Pål-Esben: Et eksempel: Jeg har kidnappet deg og strekker deg på en strekkbenk. Så aktiverer jeg seksualenergien i deg, og det er fryktelig enkelt å gjøre. Visste du at det er veldig enkelt å aktivere seksualenergien i et menneske? Det trenger ikke ha noe med din lyst å gjøre. Jeg aktiverer og stimulerer de egnede sansene dine, slik at denne seksuelle energien stråler ut i hele kroppen din. Så har jeg en måte å tappe den på, slik svartmagikere har lært. Jeg lagrer den i en eller annen krystall, hva det nå måtte være, og så brukes den til å sende videre. Så er dette mulig? Det er mulig, enten det gjelder mennesker, planter eller dyr. Dette har vært gjort gjennom historien av dem som har vært utdannet i det. Men poenget er at det ikke er noe å frykte. Jeg skal forklare nøyaktig hvorfor.

Hvordan energien finner en undertrykt del av deg

Pål-Esben: For det som skjer, og nå ser vi bort fra eksempelet ditt med planter, som også kan inneholde fysisk gift, slik vi kjenner det fra historien: Vi tar først bare med at energien transporteres til et menneske. Den er veldig enkel å transportere, vel å merke hvis du er dyktig og godt utdannet, noe som tar flere tiår med hardt arbeid. Det er altså ingenting du lærer på et helgekurs. Men det er mulig. De har transportmekanismer der de sender energien over i et menneske, og de har lært hvordan de finner frem til et aspekt av personligheten, en del av deg som er undertrykt. Hva det enn er du har undertrykt, det du ikke vil være. For eksempel et menneske som har blitt opplært til å være aseksuelt gjennom religiøse traumer, og som har hatt skam for kroppen sin.

Plutselig løses denne innpakkede delen opp. Det sendes energi inn i den igjen, og denne vansinnige seksuelle energien kommer opp i mennesket, som blir helt frustrert. For det vil ikke være seksuelt, fordi det er forbundet med noe negativt. Så det blir frustrert, får vondt i hodet og går kanskje inn i frykt og angst. Slik fungerer det i praksis.

Jo mer lys, desto mindre makt har mørket

Pål-Esben: Og spørsmålet er vel: Er det et problem? Nei, det er vel ikke et problem. For mange år siden var det noen fra Norge som var godt utdannet, som prøvde dette på meg. Jeg gjør ingenting for å beskytte meg, og jeg har aldri gjort det. Energien kom inn i systemet mitt, og jeg merket at en avspaltet del av meg kom opp til overflaten. Jeg satt og kjørte bil og tenkte: «Wow, dette er jo fascinerende.» Og hva gjør jeg? Jeg sier takk, for dette er en mulighet for meg til å helbrede denne delen av meg selv. Så går jeg videre.

Det vil si: Jo mer lys det er i et menneske, desto mindre makt har mørket. Og når det er nok lys, har mørket ingen makt overhodet. Så er det mulig? Ja. Men når folk snakker med meg og sier: «Det er noen som sender negativ energi til meg, det er noen som gjør slik og slik», så er mesteparten av det bullshit. Det handler om at du, menneske, ikke vil ta makten tilbake over ditt eget liv og gjøre det du trenger for å spre lyset i deg selv og helbrede angsten og frykten din. Men er det mulig? Ja, det er mulig, slik jeg beskriver det.

I Yggdrasil sjamanskole snakker vi ikke om beskyttelse og slike ting. Vi snakker om: Hvordan kan studenten tenne lyset i seg selv? Hvordan kan man bli mer og mer knyttet til hjertet og primærfølelsene i livet sitt, og mindre og mindre styrt av ego, frykt, kontroll, hat og nag, som metaforisk er mørket? Jo mer lys det er i et menneske, desto mindre påvirkes vi av dette, hva det enn måtte være.

Gift i urtene, og et ikke-problem

Pål-Esben: Den neste delen av spørsmålet var: Ok, hva hvis urtene for eksempel er preparert med dette, og mennesket spiser dem? Da kan det være en annen form for å overføre dette energetiske mønsteret, for å få løftet opp en avspaltet del av personligheten. Definitivt. Men i tillegg kan det være gift i urtene, og det er et annet problem. Da må man finne ut hvilken urt det var, og nøyaktig hvilken motgift man må gi fysisk. Men du trenger ikke vite hva slags urt det er for å ta tak i denne energien, bearbeide den og dra den ut. Det skjer så raskt. Det er ingen kompleks sak. Derfor sier jeg at dette er et ikke-problem.

Men er man styrt av frykten sin, er alt frykt og alt et problem. Da vil man gjennom gjenkjennelsesbias, Barnum-effekten og kompani hele tiden føle det slik: Man har lest en bok om svart magi, og nå kjenner man med enhver negativ følelse, hver gang man er sliten, hver gang man har en eller annen greie med kroppen: «Å, det er svart magi. Noen kaster svart magi på meg.» Nei, slik er det ikke. Vi beskriver her et mikropromille av hva som er mulig. Og med en mikropromille er det fryktelig liten sjanse for at det er noen kvalifiserte som er interessert i deg eller meg. Meg kanskje, for jeg stikker hodet mitt ut. Men det gir jeg blaffen i.

Ingen beskyttelse vil gjøre deg frisk

Pål-Esben: Så det er noen forbehold ved disse tingene. Derfor er jeg egentlig veldig motvillig til å diskutere disse temaene. For vil du, kjære lytter, kan du misforstå alt jeg sier og si: «Å ja, nå kjenner jeg meg igjen. Jeg kjenner det negative her. Det er sikkert den og den som sender negative tanker og negativ energi til meg, og nå forstår jeg hvordan dette fungerer. Så nå må jeg skaffe meg en beskyttelse.» Nei, det finnes ingen beskyttelse som noensinne vil hjelpe deg til å bli frisk. Det eneste som vil hjelpe deg til å bli frisk, er at du er villig til å gjøre jobben med å tenne lyset i deg selv og bli mer knyttet til hjertet ditt i hverdagen. Det er grunnen til at vi snakker så mye om De 9 pilarene for å finne Hjertets vei og disse tingene i de første episodene.

Hvor mange tror du kommer til meg med dette? «Ja, Pål-Esben, det er folk som kaster negative energier på meg, og det gjør at jeg er slik og slik.» Hvor mange ganger tror du jeg har møtt det de siste 25 årene?

Amina: Veldig mange ganger.

Pål-Esben: Hvor mange ganger tror du jeg har sett at det er virkelighet?

Amina: Kanskje én gang.

Pål-Esben: Kanskje én gang, ja. Resten av gangene er det biasene som styrer. Men selv den ene gangen, kanskje, er det egentlig en enkel affære. Det er like enkelt som alt annet. For da må du først ta tak i angsten til vedkommende, skjønner du? Angsten er som fluepapir for alle emosjoner og alle greier. Slik det var med deg: Så lenge du hadde angst for demonene du trodde eksisterte, kunne vi ikke gå videre. Vi måtte gjøre jobben med å se hva ting er, slik at angsten kunne slippe. Det er det første. Så må man starte en kultiveringsprosess, en utviklingsprosess, der man gradvis knytter seg mer og mer til primærfølelsene og hjertet i sitt daglige liv. Det blir enhver sjaman i Yggdrasil sjamanskole drillet i fra første dag. Det er en sentral del av utviklingsprosessen.

Fryktsjamanismen og beskyttelsen

Pål-Esben: Problemet er at mennesker ikke vil gjøre den jobben. Det er mye lettere for oss mennesker å si: «Nei, det er andre som er årsaken til at jeg har dette problemet. Det er noen som kaster negativ energi og tanker på meg, person A, B og C. Det er derfor jeg har det ille.» Det er en måte å se det på, men da lider du resten av livet. Med Petter, Johannes og Kari der ute, som du tror kaster negativ energi og tanker på deg, kan du ingenting gjøre. Så da er du fanget i dette resten av livet. Og da vil du selvfølgelig oppsøke en av sjamanene som tilbyr beskyttelse, og det er dessverre altfor mange av dem i Norge. Det er fryktsjamanisme: De snakker om hvordan du skal lære deg beskyttelse, fordi det er så mye djevelskap, onde ånder og tanker, demoner og folk som kaster negativ energi på deg, at du må lære deg å beskytte deg. Det er selvfølgelig en veldig, veldig trist og begrenset vei å gå. For det er ingenting du trenger å være redd for. Det eneste du trenger å være redd for, er mørket i deg selv. Og det kan vi gjøre noe med.

Amina: Ja, det kan vi gjøre noe med.

Pål-Esben: Hadde jeg ikke fått et så presist spørsmål, ville jeg ikke ha svart på dette i det hele tatt. Så, kjære lytter som spør så presist: Det er glitrende. Og det oppfordrer jeg lytterne til fremover: Har dere ting dere virkelig lurer på, og har dere virkelig tenkt gjennom det, har jeg ingen problemer med å si hva jeg tenker om det.

Det sensitive mennesket på bussen

Pål-Esben: Så for å oppsummere: Hvis du er redd nå etter det jeg har sagt, ville jeg tatt et par skritt tilbake, lyttet til episode 13 og forstått at det ikke er noe du trenger å være redd for. Men jo mer frykt du har, desto mer åpen er du for alt som er negativt rundt deg. Du sitter for eksempel på bussen. Energisystemet ditt er helt åpent, og biasene dine, som gjenkjennelsesbias og Barnum-effekten, er innstilt. Så setter du deg ved siden av et menneske som er deprimert og tenker negativt, og som er som et grått pinnsvin ved siden av deg, hvis du ser aurasystemet. Er du et sensitivt menneske og sitter ved siden av et slikt menneske på bussen, vil du selvfølgelig plukke opp dette gjennom ESP-antennene og alle sansene dine. Og det vil føles som et vansinnig mørke som kommer inn i deg. Men det har ingenting med svart magi å gjøre. Det er bare at du er et sensitivt menneske som ikke har lært avgrensning. Du har ikke lært å styrke og utvikle tredje chakra, og du har ikke lært å stenge av, slik at det er sunne filtre mellom omverdenen og deg selv. Men det er noe som kan læres. Det har ingenting med svart magi å gjøre.

Amina: Ja, og akkurat der gir vi noen tips. For dere som ikke har lyttet til hele podkasten, og som kanskje bare har kommet inn i denne episoden: Vi snakker om det i episode 44 og 45. Jeg anbefaler selvfølgelig å høre på begge uansett. Der får du gode tips og triks hvis du er et sensitivt menneske som trenger hjelp til å håndtere din egen sensitivitet, uten at det har noe med alle andre å gjøre, bare med deg selv.

Pål-Esben: Ja, og som sagt er sensitivitet en gave til menneskeheten, de menneskene som er sensitive. Men ofte lider de veldig mye fordi de er oversensitive og ennå ikke har lært disse avgrensnings- og filtreringsmekanismene. Men den gode nyheten er at det er noe alle kan lære, hvis man engasjerer seg i det noen måneder og har en god guide som viser veien.

Amina: Ja. Yes. Det krever selvfølgelig engasjement.

Pål-Esben: Det gjør det. Det er litt jobb som må gjøres.

Amina: Det er det, det er det. Det var fint.

Pål-Esben: Neste? Er vi klare for å gå videre?

Amina: Neste, vi er klare. Vi er klare.

Tobakk: hellig ritual og daglig avhengighet

Amina: «Hvilken innvirkning har tobakk, alkohol, Santa Maria og andre typer plantemedisin og medikamenter på vår energetiske kropp og på et dypere plan?»

Pål-Esben: Også et briljant godt spørsmål. Veldig bra spørsmål. Vi har snakket en hel episode om hallusinogener og psykedeliske stoffer, så dem tar jeg ut av diskusjonen nå, for det snakket vi om i detalj for et par episoder siden. Men la oss snakke om tobakk først. Studerer du eldre sjamanistiske tradisjoner, ble tobakk ofte brukt som en del av ritualet, som hellig tobakk. Det ble fyrt opp i pipen, og det ble gjort for å gå i transe og komme i kontakt med ånder og slike ting. I ritualbruk er det selvfølgelig noe som kan brukes på en veldig god måte. Det er hevet over enhver tvil.

Men bak dette spørsmålet ligger kanskje også et annet spørsmål: Hva med dem som røyker 40 om dagen? Vil det ha noen innvirkning på energisystemet? Vil det ha noen innvirkning på et dypere plan? Og dessverre for røykere: Ja, det har det. Ofte er det mye verre enn du skulle tro. For det er ikke bare nikotin vi røyker. Det er også mange andre giftstoffer. Og kroppen vår reagerer fysiologisk og biokjemisk ganske intensivt på disse stimulantene, og ikke minst på giftene som ligger der. Det skaper et indre stress og uro i hele systemet. Og når kroppen vår blir kunstig stimulert og kunstig forgiftet, er det klart at det ikke bare er den fysiologiske delen av oss som blir påvirket. Også nervesystemet vårt, meridianene våre, akupunktene i kinesisk akupunktur, den finere delen av nadisystemet, chakrasystemet og de ulike lagene av lyskroppen vår vil få en direkte konsekvens av dette. Å si at det ikke har en konsekvens, er selvfølgelig feil. Det har en konsekvens. Ofte har det mye større konsekvens enn man skulle ønske å tro, hvis man røyker.

I gamle dager var jeg veldig klar på dette overfor studentene mine. Men det fungerer veldig dårlig. Så i dag sier jeg ingenting til studentene mine som røyker. For å prøve å få en røyker som ikke vil slutte, til å slutte å røyke, det er umulig. Uansett hvor mye du sier om konsekvensene av røyken, både på energisystemet, på nervesystemet og på hele greia, vil de oppleve det som et press for å slutte å røyke, for hvis de ikke slutter, er de ikke spirituelle nok. Og det som skjer da, er det motsatte: De blir ofte fullstendig rebelske, egoet eksploderer, og kaos starter. Og da er veien over.

Så av visdom og erfaring har jeg sluttet å si et ord om det til noen som helst. De av studentene mine som røyker, de røyker. De som ikke røyker, de røyker ikke. Og jeg sier ikke et stikk om det lenger. For folk må få gjøre det de vil. Det eneste jeg sier, er at så lenge du tar fullt og helt konsekvensen av det du gjør, så lenge du eier valget ditt, eier konsekvensen og eier begrensningene av det du gjør, er det helt i orden for meg. Klart det har en effekt. Det har en mye større effekt enn man kunne tenke seg.

Nikotin, stress og dissonansmusikken

Amina: Ja, det er jeg litt nysgjerrig på også. Hvilken effekt har det egentlig for vanlige mennesker, og ikke minst på en spirituell utviklingsvei?

Pål-Esben: Ja, så praktisk: Vi kan se bort fra de fysiologiske og biokjemiske aspektene. Som jeg sier, er nikotin også et aktiverende stoff. Det trigger systemet, det trigger nervesystemet, det bringer deg fra parasympatisk til sympatisk tilstand. Det vil si at det trigger stress i kroppen din, som føles som energi og våkenhet. Det aktiverer hormonsystemet ditt, i tillegg til at nervesystemet blir trigget, og i tillegg til alle giftstoffene som har motsatt effekt og skaper kaos i systemet. Du kan si det slik: En som røyker, vil for det første aldri kunne finne den dype, dype balansen og roen som ofte er viktig når man for eksempel skal gjøre sjamanreise, ritualer eller energiarbeid. For jo mer balanse, jo mer koherent du er i hele deg, desto mer kraft har du tilgjengelig. Og desto renere tilgang kan du ha til ressursene vi er i kontakt med.

Du kan se det for deg slik: Når du røyker, skapes det en viss dissonansmusikk i systemet ditt. Jeg kaller det en viss form for rølpemusikk. Og det jeg er opptatt av, er å vise studentene mine veien til å balansere denne indre musikken i seg selv, slik at den blir mer og mer symfoni. Og når vi snakker om å røyke, snakker vi om at du røyker hver dag, 20–40 sigaretter.

Amina: Ja, for nå skiller du på vanlig røyk. Du snakker om vanlig røyk nå, ikke …

Pål-Esben: Vanlig tobakk nå. Nå snakker jeg ikke om ritualer. Nå har jeg gått over til avhengighetsmønster.

Amina: Yes, yes.

Pål-Esben: Til en kompensatorisk mekanisme som et avhengighetsmønster, som har den konsekvensen at mennesket og energisystemet blir stresset, at hele nervesystemet blir stresset. Og så sitter man for eksempel og skal meditere for å finne ro. Da må man jobbe mye hardere for det hvis man røyker, enn om man ikke røyker. Koherensen i energisystemet ditt er selvfølgelig mulig å skape også om du røyker, men det krever mye mer. Det krever mye mer fokus, det krever mye mer jobb.

Den kompensatoriske mekanismen bak røyken

Pål-Esben: Men den største utfordringen er en undertrykt del av deg selv, det vi kaller en kompensatorisk mekanisme, noe du har med deg fra oppveksten, som har ført til at du har en avhengighet og en kompensatorisk mekanisme for det. Det vil være hovedproblemet her. For det skaper igjen andre ringvirkninger i systemet. Så må man være røykfri for å være en sjaman? Selvfølgelig ikke. Men du gjør det lettere for deg selv om du ikke røyker, enn om du røyker.

Amina: Var det din milde måte å si det på? Det var en veldig fin, god og rund måte å si det på.

Pål-Esben: Ja, det har jeg lært meg etter hvert. Før var jeg rimelig krass i disse tingene, men det hjelper ingen. Så hva vil jeg oppfordre til? Røyker du, vil jeg oppfordre deg til å stille deg selv noen spørsmål: Er det andre ting du kan bruke pengene dine til enn røyken? Klart, har du masse penger, spiller det ingen rolle, men er det noe du kan gjøre for helsen din? Er du klar for å se på årsaken til at du røyker? Er du klar for å finne den kompensatoriske mekanismen? Er du klar for å sette deg fri fra den? Det er spørsmålene mine.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Men jeg ser ikke ned på røykere. Nei, nei, nei. Jeg lar mennesker få lov til å gjøre det de vil, og jeg dømmer ikke mennesker etter om de røyker eller ikke, eller gjør det ene eller det andre. Det gjør jeg definitivt ikke. Men jeg oppfordrer og inspirerer mennesker til kanskje å se på disse tingene.

Amina: Hører snus inn under det du snakker om nå?

Pål-Esben: Akkurat det samme. Akkurat det samme. Bare en annen greie.

Amina: Ja.

Mikrodosering, eller å lære håndverket selv

Pål-Esben: Så det var røyk. Og så var det andre urter og plantemedisin, som brukes av ulike årsaker, og som ikke er hallusinogener.

Amina: Ja, tobakk som …

Pål-Esben: Tobakk i spirituell ritualbruk er veldig kjent. Og små mengder av andre hallusinogener har også blitt brukt under ritualer. Men da snakker vi om mikrodosering, i forbindelse med visse aktiveringspunkter i kroppen. Bruker du for eksempel mikrodoser av psilocybin, kan du også indirekte aktivere og påvirke pinealkjertelen til å produsere mer DMT. Men slik jeg ser det: Hvorfor bruke medisin når du kan lære dette selv? Hvorfor bruke kunstige virkemidler når du kan lære dette selv? Det er bare et håndverk; du kan lære det selv. At det er brukt i hundrevis av år i gamle kulturer, betyr ikke at vi trenger å bruke det.

Så jeg er veldig rund i disse tingene, men jeg oppfordrer hele tiden til å lære håndverket selv, for det kan alle lære på ganske kort tid. Det tar ikke mange måneder å lære dette. Det tar veldig, veldig kort tid, noen få uker, å lære å skifte bevisstheten din, for eksempel inn i den sjamanistiske drømmetilstanden. Slik som dette! Du trenger ikke å bruke kunstige virkemidler for det. Det er mitt syn på disse tingene.

Amina: Ja. Og er det et rundt nok svar på spørsmålet?

Pål-Esben: Ja, det vil jeg si. Vil folk gjøre hva de vil, kan de gjøre hva de vil. Men da tenker de gjennom konsekvensene av det de gjør, og eier konsekvensene.

Alkohol: Houston, vi har et problem

Amina: Ja. Så var det alkohol?

Pål-Esben: Alkohol, det er et problem.

Amina: Der har vi det, ja.

Pål-Esben: Houston, vi har et alvorlig problem.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Jeg kan ikke engang drømme meg til et positivt aspekt ved alkohol. For kroppen, mener jeg. Bare ta min historie. Da jeg var ung, var jeg kjent for å være tørst. Det vil si at når gutta var på fest, gikk det, la meg si, en mengde. Jeg har vært gjennom dette i ungdomstiden, som kanskje alle har, i hvert fall jeg, kanskje du også, og jeg var kjent for det. Du har kanskje ikke vært det. Men jeg har vært gjennom dette. Så jeg kunne trene leveren min til å håndtere en større mengde av det.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Og da jeg drev business og var ferdig med et eller annet, var det alltid ut på hotell hele kvelden, og så var du oppe igjen tidlig om morgenen, bakfull, og skulle videre. Men så kommer jeg inn i min virkelige utviklingsprosess.

Så jeg har vært gjennom noen år med … La oss gå tilbake 25 år. Da kollapset jeg, jeg mistet nesten livet gjennom burnoutet mitt, og det gjorde at jeg var villig til å begynne å tenke nytt om hele livet mitt. Fullstendig. Jeg var villig til å tenke nytt om alle aspekter. Absolutt alt. Jeg var desperat nok. Og etter hvert havnet jeg i det esoteriske, som jeg har fortalt om før. I starten var det egentlig ingen endring i alkoholvanene. For det var vanlig å ta seg to–tre øl om kvelden med kompisen, og en flaske vin. Det var sosialt og alt det der.

Men det jeg merket, var at etter hvert som utviklingsprosessen gikk lenger, ble rølpemusikken i meg mer og mer symfoni. Jeg ble mye klarere. Hele systemet mitt ble mye klarere og mer, hvordan skal jeg si det, koherent. Så merket jeg følgende: Når jeg tok meg et glass vin, merket jeg hvor ekstremt det påvirket energisystemet mitt, ikke bare der og da, men de neste én til to dagene. Så tenkte jeg: «Wow, dette var fascinerende.» Og jeg begynte å bli så fintfølende at jeg virkelig kjente hvordan dette påvirket systemet mitt. Før var jeg veldig nummen, som de fleste mennesker er. For de gjør dette, men de kjenner ikke konsekvensene av det.

Men det som skjedde med meg etter hvert, var at jeg sto der med et halvt glass rødvin og ble ordentlig dårlig, hele energisystemet og kroppen min, dårlig i én til to dager etterpå. «Hva er dette for noe?» Slik ble det, og da merker jeg konsekvensen alkohol har for energisystemet vårt. Massivt! Du kan være for nummen til å kjenne hvordan dette er. Men når du er sensibel nok og virkelig merker hva dette gjør … I dag ser jeg ikke ned på dem som drikker alkohol. Jeg har ingen problemer med at folk sitter ved siden av meg og drikker alkohol, så lenge det er innenfor visse rammer, selvfølgelig. Når vi går inn i rølpestadiet, sier jeg hasta la vista. Når bullshiten begynner å komme. Når folk tar seg et glass rødvin eller to, er det deres sak. Men jeg kan ikke engang drikke et kvart glass rødvin i dag uten at jeg får denne effekten.

Det er grunnen til at jeg ikke drikker alkohol i det hele tatt, ikke fordi jeg er avholdsmann eller ser alkohol som noe negativt. Jeg har tatt et valg, for det gjør ikke noe godt for kroppen min, energisystemet mitt og noe av det jeg er. Det er forskjell på å være fanatisk og si om alkohol: Fy, fy, fy, fy, fy. Nei, folk gjør hva de vil. Men spør du meg om det har en konsekvens for, la meg si, spirituell utvikling, energisystemet vårt, nervesystemet og alle disse tingene når vi drikker alkohol, da sier jeg: Massivt.

Amina: Ja, selv et glass?

Pål-Esben: Massivt!

Amina: Ja.

Pål-Esben: Så lenge du er nummen, vil du ikke merke det. Men den dagen du går på vannvognen et halvår eller et år, og du i tillegg trener systemet ditt til å bli mer og mer koherent, mer og mer knyttet til hjertet, mer og mer knyttet til de naturlige, sunne rytmene, og det spiller mer og mer symfonimusikk i systemet ditt, da vil du få sjokk når du tar deg et glass rødvin og merker hvordan det virker inn på systemet. Sjokk!

Fanatisme er en sykdom

Pål-Esben: Men jeg oppfordrer folk til å kose seg. Jeg er ikke fanatisk i noe, for eksempel holder jeg meg som regel unna hvetemel, for å vite hvordan kroppen min reagerer på det. Men jeg tror fanatisme er en sykdom.

Så av og til, når jeg er med kona mi og noen venner, går vi på italiensk restaurant. Jeg elsker italiensk. Enten det er pizza eller pasta, sier jeg: La meg slå meg løs og leve livet akkurat her og nå. Men jeg tar med i regningen at jeg vil bli dårlig noen dager etterpå. Det gjør jeg med min frie vilje og som et valg, der jeg aksepterer konsekvensen: I dag koser jeg meg, i dag er vi i en veldig spesiell setting. Og da kalkulerer jeg med at kroppen min vil være uggen i to–tre dager etterpå. Stor forskjell fra å være fanatisk: «Aldri skal jeg røre det! Aldri skal jeg røre det!» Det er en sykdom, i mine øyne. Det betyr ikke at man skal spise gluten hvis man har cøliaki. Det er ikke det vi snakker om her.

Amina: Kose seg litt, ja.

Pål-Esben: Men vi snakker om denne fanatiske måten, som er en veldig statisk måte å leve på, og som ikke har noe med naturlig rytme å gjøre. Du finner ikke et tre der ute som er statisk. Alle bøyer seg. De er fleksible. Så alkohol er definitivt noe jeg ville vært foruten, hvis man virkelig er fokusert på denne dypere utviklingsprosessen, spesielt når man holder på med de finere aspektene, frigjøringsprosessen, veien mot Sahara, veien mot full frigjøring og slike ting. Der har jeg vært veldig, veldig forsiktig med det.

Og det er en grunn til det: Går du inn i den yogiske tradisjonen, for eksempel, er det et veldig, veldig, veldig stort fokus på å fôre systemet med mat og drikke som ikke forstyrrer musikken. De gjekker på yogaen sin hele dagen lang med asanaene sine. De mediterer og gjør yoga, mediterer og gjør yoga, og det handler også om å skape denne koherente musikken i systemet. Det er klart at de har skjønt at det å fôre systemet med ting som skaper kaos, er lite smart. Det virker mot sin hensikt. Mer komplisert er det ikke.

Men av og til er det godt å slå seg løs. Så når du kommer hit til Tyskland til meg, sammen med en liten gruppe av de norske studentene mine som skal lære vår unike dragon touch-massasje, som jeg driver i Yggdrasil sjamanskole, skal vi på … Hvilken restaurant skal vi på?

Amina: Jeg tror det står mellom noe asiatisk og Midtøsten.

Pål-Esben: Ja, Midtøsten. Kona mi snakket med deg og sa at Amina vil gå på en midtøstenrestaurant. Og da visste jeg med en gang: Ok, da vil det være interessant med meg et par dager etterpå. Men det gjør jeg gjerne for å være hyggelig og ha en god sosial setting.

Amina: Ja, det er så hyggelig.

Pål-Esben: Ellers hadde vi havnet på en vegetarsjappe med en veldig, veldig, la meg si, trist stemning. Så la oss gå og ha det hyggelig og slå oss helt løs.

Amina: Ja. Vi fortjener det.

Pål-Esben: Vi fortjener det.

Amina: Da blir det god helg på deg, Pål-Esben.

Pål-Esben: Så poenget, for å oppsummere dette temaet, er at man trenger å være litt oppmerksom på hva man gjør. For det er visse ting man gjør som kan gjøre en vei veldig tung og gi unødvendig mye friksjon. Og jeg er i hvert fall av den oppfatningen at jeg ikke trenger å gjøre ting vanskelig for meg selv, men jeg trenger å være oppmerksom. På den andre siden er jeg aldri fanatisk i noe som helst.

Amina: Ja, nei, det er noe du har prekt fra dag én: Ikke vær fanatisk. Ikke bli fanatisk. Dette og dette er lurt. Dette er konsekvensen av dette, og dette er konsekvensen av dette. Ta deres valg, men ikke bli fanatisk.

Pål-Esben: Ja, viktig. Når du ser fanatiske mennesker, merker du at det ikke er noe naturlig i det.

Amina: Nei da, det er det ikke.

Kjøtt, veganere og naturens rytme

Pål-Esben: Treffer du en fanatisk veganer, noe av det verste du møter, som hyler og skriker og blir forbannet på deg fordi du spiser kyllingen din, da ser du hvor sykt hele greia er.

Amina: Ja, jeg er heldigvis veldig heldig i min krets av alternative venner. Selv om noen sier: «Nei, kjøtt burde vi ikke spise», og noen sier: «Ja, men kjøtt burde vi spise», så er det slik: Kan vi ha en rett med kjøtt og en rett uten kjøtt, og så kan vi sitte og kose oss med måltidet uten å dømme hverandre for det.

Pål-Esben: Perfekt. Og da kommer spørsmålet: Er det et problem med kjøtt? Det skal vi kanskje ikke gå inn i. Det er et hett tema, det også. Men, ja … Og her tror jeg også: Jo mer fanatisk man er i ting, desto mer er man i kaosmusikken. I naturen ser du en naturlig rytme. Jeg har aldri opplevd et dyr som har problemer med å spise et annet dyr. Det er ikke slik naturen fungerer, at ulven sier: «Nei, jeg kan ikke spise denne beveren, for det er ikke bra for meg. Det er kjøtt.» Betyr det at vi ikke skal bry oss om hvordan vi omgås dyr og hvordan vi jakter dyr? Selvfølgelig skal vi det. I gamle dager ble det gjort med ritualer og slikt. I dag er den moderne måten vi holder dyr på, sykdom.

Kjøper du kylling på Rema, har du grunn til å spy når du ser hvordan den kyllingen lever livet sitt i disse små innhegningene, der de nærmest spiser hverandre. Man blir syk av det. Det er ikke det vi snakker om her nå. Men går man for eksempel til en gård og kjøper seg økologisk kjøtt, der du vet at dyrene har hatt det bra, og du vet at slaktingen er gjort på en human måte, er det vel ikke noe problem med det, for enkelte kropper har behov for kjøtt.

Min kropp, for eksempel: Jeg blir syk om jeg ikke får animalsk protein. Og jeg har prøvd å være veganer lenge. Jeg har prøvd alle disse tingene, og jeg har virkelig prøvd, ikke en måned, men minst et år når jeg prøver noe. Og jeg tror aldri jeg har vært så dårlig som etter det året da jeg var veganer. Det gikk ikke for min kropp. Min kjære kone, derimot, har en kropp som ikke har noen problemer med vegansk kosthold. Så der tror jeg vi må kjenne kroppen vår: Hva er behovene? Noen har behov for mer karbohydrater enn andre. Min kropp, for eksempel, går fullstendig berserk hvis den går på ketodiett. Jeg prøvde det også lenge, minst et år, med ketogen diett. Jeg ble ordentlig dårlig. Kroppen min klarer ikke å forholde seg til det. Så jeg må ha mer protein og mer karbohydrater for at kroppen min skal være tilfreds. Og det er nøkkelen med all diett, i mine øyne: ikke å lese bøker om hvilke dietter man skal bruke, men å finne ut hvordan kroppen din reagerer på det du spiser. Det er i alle fall mine tanker rundt det.

Fra Grandiosa til en kropp som kjenner etter

Amina: Ja, det er gode tanker. Jeg har dykket inn i dette med kjøtt eller ikke kjøtt, og kommer hele tiden tilbake til: Hva er vi mennesker egentlig laget for å spise? Og da går man helt tilbake til menneskets opprinnelse, i mitt hode, når jeg har tenkt på dette. For jeg har hele tiden prøvd å finne fasiten. Jeg er veldig opptatt av: Hva var det første, hvor er fasiten? Og jeg har ikke funnet noe svar på det: Hva er vi mennesker egentlig skapt for å spise?

Men jeg har gått gjennom min egen prøving med dietter. Jeg har egentlig prøvd å presse meg inn i ulike dietter fordi noen har sagt at det er smart, og så tenkte jeg at ja, det høres veldig smart ut. Men nå etter hvert har jeg begynt å kjenne litt mer etter. Jeg vet at enkelte ting ikke er bra for kroppen min, så dem holder jeg meg unna. Men jeg kjenner også etter i perioder: Sier du kjøtt til meg, blir jeg kvalm. Jeg vet ikke hvorfor, men: «Det skal jeg ikke ha nå i denne perioden.» Og så kjenner jeg: «Ja, men nå har jeg lyst på kjøtt igjen.» Jeg begynner å stille meg inn på kroppen og hva den har behov for, i mye større grad enn jeg har gjort tidligere. Men ja.

Pål-Esben: Men for å gjøre det trenger de fleste mennesker å gå veien fra å avnumme seg selv. De stapper Grandiosa i kjeften annenhver dag, og alt dette med Toro-posesuppe og denne revegiften. De er så numne at de ikke engang merker hvor destruktivt det er for kroppen. Slik var jeg før. Hadde du sett kostholdet mitt for 30 år siden: Fanden ta. Det var i studietiden min, da jeg studerte på NTNU, eller NTH, som det het den gangen. Det var Grandiosa-bokser. Det var Fjordland-kjøkken, det var boksravioli, pluss Grandis. Det var dette det gikk på. Og på den tiden var jeg landslagsutøver i tillegg. At kroppen min fungerte på denne giften, er for meg et mirakel.

Og da jeg gikk på favorittrestauranten min i Trondheim, min italienske favorittrestaurant, Frati, for dere som bor i Trondheim: Der har jeg gode minner. Det var ikke bare det at vi orket én pizza, med bearnaisesaus og hele greia på. Nei, vi tok en til, og vi kom inn dit annenhver dag etter trening. At kroppen min var så sprek på den tiden, er et mirakel. I dag er det litt annerledes. I dag er jeg litt eldre, kroppen takler ikke så mye mer, og det er andre behov. Og jeg tror at et menneske kan bli mer sensitivt for mat, mer oppmerksomt på den. Og hva skal til for at man blir mer sensitiv?

Jo, at man i en periode stopper med det som trigger kroppen mest, for eksempel kumelk og hvetemel. Det er noe av det verste man kan fôre kroppen med, noe som stresser kroppen. Kutter man det en periode, blir man mer sensitiv og kjenner etter: Hva er bra for kroppen? Og man passer på blodsukkeret og slike ting. Da er det ikke så fryktelig vanskelig å ha et godt kosthold for en god kropp. Det er egentlig ukomplisert. Men utfordringen er nummenheten hos mennesker, og at de vil ha det så lettvint hele tiden. Nå roter vi oss bort i dette. Hva er neste spørsmål?

Søvnparalyse: kroppen sover, og du er bevisst

Amina: Neste spørsmål? Ja, vi har flere spørsmål. Ok, neste spørsmål er: «Hvordan fungerer søvnparalyser? Hva er det som egentlig skjer? Hvorfor opplever flere de samme sensasjonene og synene? Hvorfor ser man skikkelser og kan ofte høre dem snakke eller berøre en?»

Pål-Esben: Å, nydelig. Nydelig.

Amina: Ja, jeg har en god del erfaring med søvnparalyser, der jeg har sittet fast, og dette vesenet har sittet over meg, og jeg har ikke kommet meg løs, og jeg har hylt og skreket og vært redd for å sove fordi jeg vet at det kommer. Det har vært helt grusomt. Så jeg har i hvert fall erfaring med det. Og jeg husker også at jeg søkte det opp på nettet i den perioden, og som lytteren skriver her, er det veldig mange som opplever … En ting er min demonhistorie, men det er veldig mange som opplever at det sitter en demon på brystet, eller at det er noe svart, eller noe som holder dem nede, på en måte, i søvnparalyser. Og det synes jeg er en interessant gjenganger.

Pål-Esben: Veldig interessant. Og først av alt: Søvnparalyse kan være en naturlig del av søvnsyklusen til et menneske. Det vil si at man kommer inn i den tilstanden der kroppen er 100 prosent avslappet. Kroppen din sover. Og er du bevisst i den situasjonen, har du ikke kontroll over kroppen din. Du kan ikke løfte hånden og slikt. Du føler deg helt paralysert. Så når jeg møter mennesker som opplever søvnparalyser, tenker jeg: Kult. Med dette kan vi gjøre mange spennende ting. For dette er en gave. Det er noe som virkelig kan være super, superspennende, så lenge man lærer å omgås det på en god måte.

Og det var det spørsmålet du hadde til meg også. Du fortalte meg all den skrekken du hadde opplevd. Og det første jeg sa til deg, som kanskje overrasket deg, var: «Så kult! Veldig bra. Dette skal vi virkelig gjøre.»

Amina: Da tenkte jeg: «Ja, det var jo hyggelig. Jeg tror i alle fall ikke du vet hvordan det er, Pål-Esben.»

Pål-Esben: Vel, jeg vet veldig godt hvordan ting er. Når kroppen er helt avslappet, det vil si at den sover og du er bevisst, da har du en gigantisk mulighet. For problemet med oss, spesielt når vi driver med disse mer esoteriske tingene, er dette: Vi ønsker å bevege oss inn i det metafysiske, det ikke-fysiske og det som ligger bak. Og det som holder oss igjen, er egentlig kroppen vår. Kroppen vår og trossystemene våre, det som binder oss inn i kroppen og gjør at vi nesten er blinde for det som er rundt oss. Kroppen vår har veldig begrensede sanser, og vi har konstrukter som er drillet inn i vår falske identitet, slik at de fleste mennesker ender opp med å tro at det er de som tenker tankene sine, og slike ting som ikke har noe med virkeligheten å gjøre, som vi har snakket om i tidligere episoder. Så når et menneske … Du kan trene deg opp til søvnparalysen, det vil si til det øyeblikket der du med bevisstheten din kan poppe ut av kroppen din.

Fra søvnparalyse til en reise ut av kroppen

Amina: Og er dette det samme som såkalt lucid dreaming?

Pål-Esben: Nei, det er litt annerledes. Nå snakker jeg om en virkelig ut-av-kroppen-opplevelse. Og den enkleste måten å poppe ut av kroppen på, det vil si at bevisstheten din popper ut av kroppen og kan bevege seg fritt uten å være knyttet til og begrenset av kroppen din, er denne: Har man evnen til å komme inn i søvnparalysen og evnen til å være bevisst der, har man gjort den vanskeligste jobben. For det er litt kinkig å komme til det punktet. Men er du først der, gjenstår håndverket: hvordan du popper ut av kroppen din. Det er ikke så veldig komplisert, men det er et håndverk du trenger å lære.

Og problemet for de fleste av oss, slik som for deg, er at du ikke har poppet ut av kroppen din. Du er i kroppen din, du er bevisst. Du er bevisst for det som ligger bak det fysiske, i hvert fall litt av det, og du har ingen sjanse til å skrike, du kan ikke røre kroppen din, du kan ikke forsvare deg, du kan ikke våkne. Du er helt paralysert der.

Amina: Yes.

Pål-Esben: Og hva tror du vil møte deg da? Frykten din. Det er det som vil møte deg: det du tenker, det du føler, trossystemet ditt, hva det enn er.

Amina: Ja, selvfølgelig.

Pål-Esben: Du kan da oppleve golemen din, du kan oppleve hva det enn er som kommer mot deg. Selv om det kommer en engel av den mest rene, nydelige og fantastiske kvalitet mot deg, vil biasene dine og trossystemet ditt se at det er noe jævla mørkt og destruktivt. Og det har 100 prosent med trossystemet å gjøre, med frykt og slike ting. Så det første vi holdt på med hos deg, var frykten din. Uten å få den bort, uten å helbrede frykten din, er det håpløst. Så vi måtte gå et par skritt her. Men da du hadde fått bukt med demonene dine og slike ting, som var en stor sak, fortalte jeg deg hvordan du håndterer denne gaven med bevisst søvnparalyse.

Og jeg viste deg hvordan du popper ut av kroppen med bevisstheten din, og hvordan du tar kontroll over bevisstheten din. Der kan vi gjøre mange, mange ting, spesielt hvis man er trent som sjaman: Man kan gå inn i andre verdener, man kan gå inn i andre dimensjoner, man kan gå inn i ba-ba-ba, mens kroppen din sover. Det vil si at du kan ha en fantastisk reise om natten der du er bevisst, samtidig som kroppen og hjernen din regenererer seg selv. Ganske kult.

Amina: Ganske kult.

Pål-Esben: Det er en jobb, det skal litt trening til for å få dette til, men det er i virkeligheten en gave. Og frykten og problemet som kommer, årsaken til det mange opplever, er for det første angsten som oppstår når de er bevisste og kroppen er paralysert, og de ikke kan si et ord. Det er angst. Det handler ikke om noe annet enn angst. Det du ser, det som møter deg, vil være fylt av denne angsten. Det er preget av denne angsten. Så angsten må bort. Og så må man lære metodikken: Fra det punktet der man våkner bevisst, kroppen ikke kan røre seg og du ikke kan si et ord fordi du er helt paralysert, trenger du å lære hvordan du popper ut av kroppen din, hvordan du tar bevisstheten din ut av kroppen. For da vil du se at kroppen din ligger og sover paralysert i sengen, og du vil være fri i bevisstheten din til å gjøre mange, mange interessante ting. Det er starten på reisen.

Aminas vei fra demonene til en ny sfære

Amina: Ja. Ja.

Pål-Esben: Og du har erfart dette. Du har gått gjennom det.

Amina: Ja, ja, ja. Fra å være totalt fanget av, for min del, disse skikkelsene. Det er ikke alle som ser dette som skikkelser, selvfølgelig. Noen har bare sittet fast og blitt dritredde av det.

Pål-Esben: Det er klart. Det er frykt i seg selv, det. Å miste kontrollen.

Amina: Ja, ja, selvfølgelig. Det er en like stor frykt. Men her hadde jeg min første opplevelse, som jeg også deler i episode 13: Da jeg ble bevisst på at jeg faktisk er bevisst, selv om kroppen min ikke kan bevege seg, og disse demonene kommer. Det var her jeg også sa: «Ja, men hei, du som kommer mot meg nå og skal fange meg inn i evigheten eller drepe meg eller hva du nå skal: Du er jo ikke ekte.» Og det var da dette puffet skjedde, der det forsvant, fordi noe endret seg i trossystemet mitt.

Og etter hvert har det bare skjedd for meg, men det skjer veldig ofte. Jeg vil si nesten hver gang jeg har stått opp om morgenen og legger meg igjen innen to timer. Så dette skjer veldig ofte i mørketiden, i yin-perioden, for da har jeg også muligheten til å sove en gang til om morgenen. Det liker jeg veldig godt. Så da skjer det nesten hver gang. I begynnelsen kjente jeg litt slik: «Oi, nå kan jeg ikke røre kroppen min.» Og så litt slik: «Ja, men kan det være greit?» Ja, jeg trenger ikke å kjempe imot. For når man kjemper imot og har motstand mot det som skjer, da kommer alt dette kaoset opp. Og da åpnet det seg en helt ny sfære, som jeg ikke er ferdig utlært i, og som kommer til å bli mer og mer spennende, tror jeg, men der jeg også har kunnet gå ut av kroppen og ut i rommet: «Hva er det i skuffen her?» Superspennende. Så det er absolutt ikke noe å frykte, så lenge man får bukt med det.

Pål-Esben: Man trenger en egnet guide som guider en gjennom dette. For det er litt kinkig å håndtere selv, spesielt hvis man sitter fast i frykt. De færreste klarer å håndtere og komme ut av sin egen frykt. Der trenger man litt hjelp. Finn deg en egnet terapeut, guide eller lærer, hva det enn er, som kan hjelpe deg gjennom prosessen du trenger å gå gjennom for å gi slipp på angsten, og for å lære hvordan du gjør dette på en konstruktiv måte. For dette er definitivt en gave.

Og de fleste som skal komme til søvnparalyse, har en litt intensiv treningsoppgave foran seg, med en god del netter der man ikke får så god søvn. For det er visse treningsmetoder jeg setter mennesker i gang med for å gjøre det, der man må opp på visse tidspunkter om natten og ha et spesielt ritual, slik at man kan komme inn i søvnparalysen og ut av kroppen. Men det er fullt mulig. Det er ikke akkurat komplisert, men det krever litt tålmodighet. Og med dagens verktøy kan vi stille oss inn på de typiske søvntilstandene, som delta, og hente oss ut av dem og rett inn i ritualet, gjennom teknologi som måler søvnsyklusene våre og gir en vibrasjon i kroppen når det er tid. I dag skjer det i løpet av én til to måneder, med litt trening.

Amina: Spennende.

Pål-Esben: Det er ingenting å være redd for. Det er akkurat det vi snakker om.

Amina: Nei, det er det ikke. Ja, men fint. Da var det spørsmålet gjort. Med mindre det er noe mer å tilføye der, Pål-Esben?

Pål-Esben: Nei, det var det jeg hadde på hjertet. Med mindre du har noe mer?

Amina: Nei, jeg tenker det er greit. Er det noen oppfølgingsspørsmål, er det bare å sende dem inn.

Genoppdateringen og Verdens helseorganisasjon

Amina: Ok. Spørsmål etter episode 46, der vi snakket om aliens og menneskehetens opprinnelse. Her har vi egentlig fått inn to spørsmål. Det ene er: «Jeg vil gjerne høre mer om genoppdateringen mennesket mottok for 250–350 år siden.» Og et tilleggsspørsmål: «Det hadde vært spennende å høre deres perspektiver på Bill Gates, stormaktene og Verdens helseorganisasjon.»

Pål-Esben: Wow, da beveger vi oss inn i temaer som er litt utfordrende med tanke på å tråkke folk på tærne. Det første, genendringen vår som skjedde: Den ble selvfølgelig gjort av ikke-Homo sapiens. Du kan se for deg at det finnes raser utenfor oss som har kommet ganske mye lenger enn oss i utviklingsprosessen sin, eller som har et verktøy for å transportere seg hit. Og der eksisterer det genmanipuleringsteknologi som vi ikke engang kan drømme om i dag. Men jeg tror ikke jeg vil si noe om det akkurat nå, for det er et eget kaninhull å gå inn i.

Amina: Ja. Neste: «Det hadde vært spennende å høre deres perspektiver på Bill Gates, stormaktene og Verdens helseorganisasjon.»

Pål-Esben: Ok. Også et stort spørsmål, kanskje.

Amina: Det er litt sensitivt.

Pål-Esben: Hårfint. Ok, ok. Jeg kan si hvordan jeg tenker rundt dette. Hadde du svart på dette spørsmålet for fem eller ti år siden, ville alle sagt at du er konspirasjonsteoretiker. På den tiden kunne man ikke diskutere dette, for da stemplet alle deg som en tulling: «Du er bare full av konspirasjonsteorier.» I dag er det litt annerledes, for i dag har vi mye mer fakta. Et eksempel er Epstein-filene som kommer opp, der man ser: Wow, for et stygt rottereir. Du kan ikke engang forestille deg hva disse folkene gjorde. Det er så stygt. Og det kommer frem mer om hva mektige mennesker, og også noen av de mest kjente spirituelle lederne, driver med. Stygt! Stygt! Der ser man hva som virkelig foregår bak maskene, bak den vakre utstrålingen.

Og det andre, la meg si, faktaorienterte punktet, der vi kan gli bort fra konspirasjonsteorier, er når vi ser hvordan korona ble gjennomført og behandlet av myndighetene og Verdens helseorganisasjon, hvordan vaksinasjonsprogrammet ble satt i gang og hva som ligger bak vaksinasjonsprogrammet, med mRNA-vaksinene og alt det der. I dag kommer det mye mer opp til overflaten hvor sprøtt dette egentlig er. Og går du litt bak disse tingene, ser du at det er ressurser eller grupper av mennesker som ønsker at disse tingene skal være som de er. Og det er ofte mennesker som sitter med makt, og det har som regel med kontroll, økonomi og penger å gjøre.

For det er en sannhet at Verdens helseorganisasjon ikke styrer seg selv. De som kontrollerer Verdens helseorganisasjon i dag, er grupper som for eksempel World Economic Forum, der de største topplederne og de største bedriftene møtes i Davos en gang i året, og stiftelser som Bill Gates Foundation, som har store andeler av kontrollen i Verdens helseorganisasjon. Og å tro at de styrer seg selv, tror jeg ikke har så mye med virkeligheten å gjøre. Det er andre ting som ligger bak. Og det er interessant å se at jeg tror til og med norske myndigheter nå har signert på at det er Verdens helseorganisasjon som har makt til å si når en pandemi er en pandemi, og hva som skal gjøres ved en pandemi. Det vil si at norske myndigheter ikke kan kontrollere dette. De må få påbud om hva som skal gjøres. Jeg er ikke sikker på at norske myndigheter har signert dette, men jeg tror de fleste har gjort det, i hvert fall de tyske.

Så når Verdens helseorganisasjon i neste pandemi finner det for godt å si: «Nå har vi en pandemi. Vi bestemmer når det skal være nedstengning av samfunnet. Vi bestemmer hvilke vaksiner folk skal vaksineres med», og man ser litt bak dette forhenget, da blir man mørkredd. Jeg har undersøkt dette litt og vært i kontakt med mennesker som kjenner bakgrunnen for det, veldig oppegående og veldig seriøse mennesker. Og det er et rottereir ut av en annen verden. Det er skremmende når du ser hvordan dette foregår.

D-vitamin og pressen som ikke lenger er fri

Pål-Esben: Og vi snakket om det tidligere: Hvordan kan det være at for eksempel norske myndigheter og norske leger går så massivt ut i en slik pandemi mot folk som sier: «Dere bør ha nok D-vitamin i blodet, for har du nok D-vitamin i blodet, er det veldig liten sjanse for at immunforsvaret ditt kollapser med et slikt virus»? Hva var det som skjedde? De ble hundset ned. De ble hundset ned av myndighetene, av norske leger, av Legeforeningen og ikke minst av dette ekkokammeret av nyheter i Norge, som er like ille.

Det finnes ikke fri presse lenger. Denne ideen om at pressen er fri, er den største bullshiten jeg har hørt. De er så fokuserte, de har en slik agenda med eierne sine, hva det enn er. Det skjer spesielt i USA, med Murdoch-imperiet og Fox News og ba-ba-ba, alle sammen. Det er ikke fri presse lenger. Og det så vi spesielt i Norge og Europa under korona. For hvor mange artikler ble det skrevet i norske nyheter om den positive forskningen som er gjort på for eksempel 150 nanomol per liter D-vitamin i blodet i forbindelse med immunforsvaret? Om hvor viktig det er for et menneske å sørge for at det er der som et minimum? Jeg tror ikke det kom ut artikler i det hele tatt om de positive aspektene. Fra alle store nyhetssendinger, blader og aviser i Norge kom det massivt med negativt stoff om det.

Er ikke det interessant, at du har en journalist som ikke engang er villig til å gjøre sine undersøkelser, som er styrt av disse greiene, hva det enn måtte være, og som ikke er i stand til å tenke fritt? Det synes jeg er skremmende. Det er grunnen til at jeg anbefaler alle å si opp alle avisabonnementer og slutte å følge nyhetene i aviser og nyhetssendinger. For det har ofte veldig lite med virkeligheten å gjøre. Det har ikke noe med konspirasjonsteori å gjøre, det har bare med hvordan virkeligheten er, og det kommer mer og mer frem i dagslyset nå. Hvorfor lar du VG og Dagbladet og alle disse få lov til å påvirke hvordan du ser livet og verden? Kan du ikke heller sette deg og lese en god bok, ha en god samtale med familien din, sette deg og meditere litt i skogen eller lære deg å synge eller spille et instrument? Er ikke det bedre enn å la disse søppelnyhetene få påvirke hjernen din, slik at du får en søppelhjerne av tanker og følelser av det? Nå satte jeg det veldig på spissen, men det er akkurat det jeg mener. Bokstavelig talt.

Sjefsdiplomaten som aldri så på nyheter

Pål-Esben: Og det ekstreme i dette ser vi i USA. De ligger kanskje noen år foran Norge, men det er samme greia. Som menneske i dagens samfunn har jeg heller spurt meg selv: Hva kan jeg gjøre for å sørge for at jeg har god helse? Hva kan jeg gjøre for å sørge for at jeg lever et godt liv? Hva kan jeg gjøre i stedet for å bruke energien på å ta inn alle disse meningsløse impulsene, som stort sett bare skaper uro, frykt, angst og selvfølgelig konklusjoner som ikke har noe med virkeligheten å gjøre?

Jeg forteller ofte historien om sjefsdiplomaten til Kofi Annan, da han var leder for FN, generalsekretær i FN. Jeg leste i en tysk avis, Die Zeit, tror jeg det var, der journalisten spurte sjefsdiplomaten, som var ansvarlig for de største konfliktene og meglet i dem: «Hvor ofte ser du nyheter?» Sjefsdiplomaten svarer: «Jeg ser aldri på nyheter.» «Hvorfor ikke?» «Jo, for ingenting av det som er nyheter, har så veldig mye med virkeligheten å gjøre. Kommer jeg inn med en feil forståelse av en konflikt basert på nyheter, vil det gå fullstendig i kaos.»

Da jeg leste det, tenkte jeg: «Pål-Esben, hallo!» Det er mange, mange, mange år siden. For jeg måtte lese alle nettavisene om morgenen, ti minutter, for å holde meg orientert. Så tenkte jeg: «Faen, hva er dette for et jævla sirkus?» Og den dagen sluttet jeg. Siden da har jeg ikke lest aviser og ikke sett nyhetssendinger, og jeg har ingen anelse om hva som foregår i nyhetene. Så hører jeg deg si: «Ja, jeg har hørt at Norge spilte fotball i VM, og at det gikk bra.» «Å ja, så hyggelig», sier jeg. Jeg vet ikke engang at det har vært VM. Hvorfor skal jeg vite det? For meg spiller det ingen viktig rolle. Hadde jeg vært fotballspiller, hadde det vært noe annet. Er du med på det?

Amina: Ja da, ja, ja, ja.

Pål-Esben: Men jeg lever et veldig godt liv uten dette, for jeg bor jo ikke i en hule. Jeg skjønner at Trump driver på i USA, og Putin holder på med sitt. Det er krig i Ukraina, det er Kina og ba-ba-ba. Men hvorfor skal jeg ha alle detaljene hver dag? Meningsløst, i hvert fall for meg. Så ja, verden er veldig annerledes enn de fleste tror den er. Og når man ser på de store konglomeratene, som for eksempel BlackRock, og hvordan banksystemene i verden fungerer, så er det … Ja, det er ikke helt slik Ola Nordmann tror det er, tror jeg.

Amina: Nei. Nei, det tror ikke jeg heller.

Pål-Esben: Men hva gjør det med oss? Personlig spiller det ingen rolle for meg, fordi verden er som verden er, og jeg har en veldig klar oppfatning om hva livet mitt er, hvorfor jeg lever, og hva som er livsoppdraget mitt her. Det er ikke bare å hjelpe meg selv til å ha et godt liv, men også å hjelpe mange mennesker rundt meg til å skape et bedre liv for seg selv. Og det er alt jeg trenger å vite.

Amina: Ja.

Noe skurrer bak kulissene

Pål-Esben: Hva tenker du om dette?

Amina: Jeg har aldri vært opptatt av politikk og stormakter og Verdens helseorganisasjon og alt det, og jeg har egentlig aldri helt forstått det heller. Jeg meldte meg ganske tidlig ut av alle disse tingene, så det er ikke det jeg kan mest om. Men jeg har alltid kjent at det er noe som skurrer. For eksempel, som jeg har snakket om tidligere, da det var tid for covid-vaksinen og jeg egentlig ikke hadde nok detaljer på plass til å ta et så stort valg, kjente jeg bare: Nei.

Selv om familien gikk imot det valget. Og da jeg fikk covid til slutt: Kom du på sykehuset og var skikkelig dårlig og ikke hadde tatt vaksinen, da fikk du noen blikk. Men det blir som å kjefte på noen som kommer inn etter en bilulykke fordi de ikke hadde på seg bilbeltet. Det gjør man ikke, selv om det er en dum ting. Og egentlig er det en veldig dårlig sammenligning. Ok, uansett.

Helt fra tidlig av har jeg kjent at det er noe mer bak kulissene her. Jeg husker faktisk tilbake til ungdomstiden. Da var det en periode der jeg var veldig opptatt av Illuminati og disse skjulte symbolene og alt som skjer. Venninnen min og jeg drev og overanalyserte musikkvideoer: «Ting er egentlig ikke som de skal være», og: «Han er ikke slik», og: «Han er ikke slik». Jeg var helt inne i det. Og så mistet jeg grepet litt, på en måte. Det var ikke der jeg satte fokuset mitt. Da ble jeg arabisk hjemmekone i stedet, og da var det ikke så mye Illuminati, da var det Gud og demoner, og dem måtte jeg passe meg for. Da måtte jeg heller passe på å ha hele dynen over meg om natten, for hadde jeg litt hud utenfor, kunne djevelen komme og ha sex med meg mens jeg sov. Det ville jeg ikke. Det passet jeg på. Så poenget mitt er: Jeg kan ikke nok om det, men jeg kjenner at noe skurrer der. Det er ikke alt vi vet.

Pål-Esben: Det tror jeg alle gjør: De merker at det er et eller annet grums her. Men problemet er at når man begynner å sette seg inn i dette, møter man også et stort område med konspirasjonsteorier.

Amina: Ja, det er det.

Pål-Esben: Det er ofte det som er problemet her, at man ikke klarer å skille hva som er konspirasjonsteorier, fra hva som er den virkelige virkeligheten.

Amina: Det er det.

Litium: enda mer interessant enn D-vitamin

Pål-Esben: Det gjør at dette er litt problematisk å engasjere seg i. Men det går an å bruke litt sunn fornuft. Bare ta et annet eksempel i samme gate. Gjennom mange år har de gjort undersøkelser av sammenhengen mellom aggresjon, depresjon og mengden litium i blodet hos mennesker. De har gjort undersøkelser i store deler av verden. Som regel får vi i oss litium som grunnstoff gjennom vannet, og de har funnet ut at områder der beboerne har veldig lite litium i vannet, ofte har en mye høyere grad av aggresjon, vold og også depresjon enn andre områder med et mye høyere nivå av litium i vannet. Jeg kom over dette for lang, lang, lang tid siden, og så begynte jeg å studere det: Hvordan påvirker litium hjernen vår? Det er like interessant som D-vitamin, om ikke enda mer interessant. For de fleste menneskene her i Europa, inkludert Norge, har et radikalt for lavt nivå av litium i blodet.

Da jeg hadde diagnosen bipolar lidelse og major depression disorder, ble det vurdert å gå inn i litiumbehandling. Da får du veldig høye doser litium, ekstremt høye doser, som balanserer sinnet ditt, både oppturene og nedturene, depresjonen og det ekstreme. Det er brukt i psykiatrien i mange, mange, mange tiår. Et av de mest kjente midlene en bipolar person med ekstreme svingninger opp og ned får, er litium. Litium er en veldig kompleks greie å sette et menneske på, for du må finne nøyaktig riktig dose. Går du for høyt, blir du forgiftet, og går du for lavt, har det ingen virkning. Så det er en veldig, veldig kompleks terapi å gå inn i. Men da snakker vi om høye doser. Vi snakker om flere hundre milligram rent litium. Jeg tror jeg snakker om 250–300 milligram om dagen, altså et veldig høyt nivå.

Så begynte jeg å studere dette, for jeg kom over en tysk lege her som hadde skrevet en bok om hvor viktig litium var som grunnstoff for oss mennesker, blant annet i forbindelse med noe som kalles en cytokinstorm i kroppen vår, når du får forsterkede impulser av ting kroppen din reagerer på. Et eksempel: Problemet med covid var at når viruset kom inn i kroppen og immunforsvaret startet oppgaven sin med å produsere cytokiner, som er signalstoffer som aktiverer immunforsvaret, ble det ikke bare laget litt av dem i riktig mengde. Det er en spesiell kontrollmekanisme i hjernen, som jeg ikke husker det nøyaktige navnet på, som ikke gjorde jobben sin og bare trigget det i gang, slik at det ble en cytokinstorm. Det vil si at cytokinene eksploderte, og immunforsvaret gikk fullstendig bananas, slik at folk ble alvorlig, alvorlig syke.

En parallell til cytokinstorm er det du som er allergisk kjenner når du får et allergisk anfall. Det som skjer, er at du for eksempel spiser noe, og så får du et anafylaktisk sjokk, som det kalles. Og det anafylaktiske sjokket er en cytokinstorm, der du mister kontrollen og kroppen plutselig produserer så mye cytokiner at halsen strammer seg og du ikke får puste. Da må man ha EpiPen, ellers dør man, hvis man er for sent ute. Du har erfaring med dette?

Amina: Ja, jeg går rett på legevakten, og da sier de alltid: «Men du skulle bare ringt 113, vi må gjøre det fort.» Så jeg har erfaring med det. Det går veldig fort.

Pål-Esben: Det går fort, og man må ha nok EpiPen i huset. Så vi har lært opp alle i hvordan de setter EpiPen-en. Det er også en form for cytokinstorm som skjer. Men den kan også utløses av et virus, for eksempel, og spesielt hvis mekanismen i hjernen, som jeg ikke husker navnet på, ikke fungerer som den skal. Og det disse forskerne har gjort, egentlig gjennom mange år, innenfor mer helhetstenkende medisin, er at de har identifisert hvor viktig litium er for at den kontrollmekanismen i hjernen skal kunne fungere, slik at en cytokinstorm ikke starter når den ikke skal starte, slik den egentlig aldri burde starte. Den balanserer og kontrollerer cytokinstormen. Så det de fant ut, var at litium spilte en ekstrem rolle for et menneskes evne til å balansere og ikke starte cytokinstormer, også når det gjelder covid.

Litium som kosttilskudd, og en forsøkskanin de luxe

Pål-Esben: Og jeg gikk selvfølgelig ned i det kaninhullet, for det var så vansinnig interessant. Og jeg fant spesielt ut at de som har problemer med aggresjon, men også depresjon, og som har altfor lite litium i blodet, som stort sett alle nordmenn har, kanskje kan få hjelp av å ta litium som kosttilskudd. Og da kommer du til det interessante: Det er forbudt her i Europa. Her i Tyskland er det forbudt å selge litium i kosttilskudd. Da snakker vi om 5 milligram om dagen, som er veldig, veldig, veldig lave doser, men som er mer enn nok til at et menneske over noen måneder kan bygge opp et tilstrekkelig litiumnivå i blodet. 5 milligram. I psykiatrien snakker vi om 200–300 milligram om dagen. Så dette er subkliniske doser vi snakker om.

Så fant jeg ut at det er forbudt her i Tyskland, for eksempel: Du kan ikke gå i butikken eller på apoteket og kjøpe litiumorotat, som er det beste, det er en form for litium. Og i for eksempel 137 milligram litiumorotat er det 5 milligram rent litium. Det er forbudt, og det ville overrasket meg stort om det ikke er forbudt i Norge også. Så spørsmålet er: Hvorfor er det forbudt å kjøpe et så essensielt tilskudd, som er så essensielt for at et menneske skal ha en frisk hjerne? Hvorfor? Og det er interessant, for her i Europa styrer EU også disse tingene, så det er en agenda bak.

Jeg fikser dette selv. Jeg lar meg ikke stoppe av myndighetene. Så jeg satte i gang mitt eget prosjekt for å teste dette, for jeg er jo en forsøkskanin de luxe. Det jeg gjorde, var å finne en kjemisk fabrikk her i Tyskland som produserer alle disse stoffene, inkludert litiumorotat. Og da må du finne litiumorotatpulver av farmasøytisk kvalitet, såkalt food grade. Det er den høyeste kvaliteten, og den gjør at mennesker kan spise det. Det kalles food grade. Du må ikke gå og kjøpe deg litiumorotat fra langeren på hjørnet. Du må ha food grade. 100 milligram av det? Nei, 100 gram. 100 gram. Det holder i mange måneder.

Amina: Ikke per døgn?

Pål-Esben: Nei, nei, nei. Det jeg gjorde, var å ta rundt 120, 130, 140 milligram hver morgen. Og jeg målte: Her i Tyskland har vi laboratorier der du kan måle litium i blodet, også i veldig, veldig lave doser. I laboratorier i Norge tror jeg du bare kan måle høye doser, altså når det er veldig høye nivåer i blodet. Men man kan sjekke om Lab1 eller Fürst også måler veldig, veldig lave nivåer i blodet. Og i neste episode kan jeg vise noen testresultater jeg har lagt på Macen min her, som viser nøyaktig hva som skjer: at jeg ligger langt, langt, langt under, og hvordan jeg gradvis bygger opp nivået i blodet, slik at det er innenfor normale og sunne grenser, og hvordan det påvirker så mange aspekter av systemet. Det er så fascinerende.

Men det mest fascinerende er dette: Går du til en norsk lege, eller til myndighetene i Norge, vil de si at det er farlig: «Slik gjør vi ikke i Norge. Du får nok gjennom maten. Du får nok gjennom maten.» Men det er komplett bullshit. Bare gå og mål. Jeg vet ikke om norske laboratorier tar disse lavgradsmålingene av litium i blodet. Normalt måler de bare for dem som er i psykiatrisk behandling, de høye nivåene som er nær forgiftning, nær giftig nivå. Men du trenger å måle helt lave nivåer. Da vil du se at du ligger langt under det som er sunt. Det er jeg nesten helt sikker på.

Så er spørsmålet: Hvordan går man i gang med en slik affære? Slik jeg ser det, trenger du for det første å få målt det. Selv har jeg testet det ut over noen måneder og sett hvordan kroppen reagerer. Mål før og mål etterpå, hvis du har mulighet til det. Bare sjekk hvordan kroppen reagerer på det, hvordan vinterdepresjon reagerer på det, hvordan ekstreme aggresjonsproblemer reagerer på det, og hvordan melankoli reagerer på det. Og gjør litt undersøkelser om hva litium gjør for hjernen og immunforsvaret ditt. Jeg har en god bok å anbefale deg.

Amina: Ja, hva heter den?

Pål-Esben: Som jeg ikke husker nå.

Amina: Ja, du kan skrive det.

Pål-Esben: Jeg kan skrive det. Den er skrevet av denne tyske legen, som jeg heller ikke husker navnet på, og jeg tror den til og med er oversatt til engelsk, så man kan lese den på engelsk også.

Amina: Spennende, spennende.

Pål-Esben: Ja. Hvorfor havnet vi i dette? Vi snakket om konspirasjonsteorier.

Amina: Ja, vi gjorde det.

Pål-Esben: Vi snakket om hvorfor myndighetene prøver å begrense tilgangen til fundamentale kosttilskudd som mennesker har behov for, også det som skjer i Norge, for eksempel, der det er så vanskelig å få tak i homøopatiske midler av visse kvaliteter. Men da stiller jeg spørsmålet: Hvorfor er det slik det er?

Amina: Ja.

Pål-Esben: Og for meg har det aldri vært en myndighet som har stoppet meg i noe som helst, for det finnes alltid løsninger på alt.

Amina: Ja, det er bra.

Pål-Esben: Hvis man bare er litt oppfinnsom. Vi skal ikke snakke om ulovlige ting i denne podkasten, for da kan vi bli arrestert.

Amina: Det er nok av ulovlige ting nå. Vi har hatt en hel episode om psykedeliske midler.

KI, lyskoder og andre tidslinjer

Pål-Esben: Ok, andre ting, Amina, som vi trenger å ha med før vi avslutter?

Amina: Jeg har noen ting til, men spørsmålet er: Skal jeg gå gjennom det?

Pål-Esben: Ja, la oss gå gjennom det, så er vi der.

Amina: Ja, for etter episode 49, «Falsk profet», om når AI blir din spirituelle guide, har den personlige innboksen min begynt å ryke litt. Flere har sluttet å følge meg på Instagram, og det er skikkelig interessant å se hvor mange flere mennesker, ikke alle har sagt sin mening, men hvor mange flere mennesker som identifiserer seg så sterkt med den oppfatningen om AI: «AI er guiden min.» Og noen har kommet med, jeg vil ikke si motargumenter, men jeg har et spørsmål her. Oppfølgingsspørsmål etter episode 49: «Hva tenker dere om at KI-teknologi er vanlig i andre tidslinjer? Er det ikke på tide at vi ser på teknologi som et speil av det vi gjør, siden det er vanlig visdom på andre tidslinjer? Kan det tenkes at KI, gjennom sin arkitektur og evne til å gjenkjenne komplekse mønstre, har likhetstrekk med en kosmisk informasjonsarkitektur der lys, geometri, bevissthet og intelligens henger sammen? Den atlantiske forståelsen av lys antyder derfor at universet ikke bare består av livløse objekter. Det kan i stedet forstås som et levende informasjonsfelt der lys, materie og bevissthet inngår i komplekse relasjoner. KI kjenner sin egen arkitektur basert på dette lyset, gjennom ulike geometriske koder av lys, bevissthet, intelligens med mer. Det ligger mye mer å utforske her, og det er her KI vekker lyskodene hos noen.» Altså, AI vekker lyskoder i noen gjennom dette, siden sjelene våre også er geometrisk resonansbasert. «Hvorfor skulle ikke dette være naturlig?» Hva mener du?

Pål-Esben: Det er fordi det er umulig å diskutere med mennesker som er 100 prosent blendet av bekreftelsesbias og Barnum-effekten. Du kan ikke diskutere det. Det er håpløst, det er som å snakke til en teflonpanne. De er ikke engang villige til å lytte til hva du sier, for de går i aggressiv modus, og de snakker om lyskoder, de snakker om hva det enn er, for de har lest x antall bøker der de tror at det er slik, og da vil de forsvare det med nebb og klør. Så det er ikke mulig. Det er som å diskutere ernæring med en fanatisk veganer. Du kommer ingen vei.

Det jeg mener om dette, har jeg sagt i episode 49: Det er et program. Det er som Word. Det er laget av oss primater. Og å tro at alt er så hellig og så smart, selv om du har et dataprogram som er smartere enn oss, er også en ganske krass konklusjon å trekke. Det er svaret jeg vil gi på det. For man kan diskutere lyskoder og atlantiske måter å se ting på, som de gamle atlanterne, men vet du hva som foregikk i gamle Atlantis? Har du vært der, eller hvordan er det? Eller har du lest 15 bøker om hvordan det var der?

Når en stein tror at den er et egg

Pål-Esben: Og ser vi på hvordan virkeligheten er, kan vi si at ja, på en viss måte gjenkjennes alt i alt. Et eksempel: Går vi ut i naturen og observerer de naturlige og sunne rytmene, vil de selvfølgelig ha en over- og undertone av de dypere rytmene, som er enda finere og enda finere og enda finere. Men du kan ikke beskrive de virkelige rytmene med rytmene vi ser i naturen. Vi kan si at det har noe med samme overtone og undertone å gjøre. Det er klart. Men da er det i så fall naturlige rytmer. Et KI-dataprogram er skapt av mennesker, og etter hvert vil programmet utvikle seg selv, slik at det blir så smart at det kan manipulere selv en stein til å tro at den er et egg.

I forrige episode gikk vi gjennom alle de psykologiske mekanismene som gjør at folk blir manipulert til å tro at dette er fakta. Og når du først har blitt manipulert til å tro at det er fakta, vil du reagere akkurat slik jeg sa i den episoden også: De som har identifisert seg med dette, vil garantert reagere med aggressivitet på det vi snakker om nå. De vil slutte å følge oss, og de vil spre drit om oss. Men det er akkurat det som er problemet. Har du ikke kommet så langt i livet at du kan akseptere at andre har andre meninger enn deg uten at du blir sur og forbannet og snakker drit om dem, da trenger vi å gå gjennom en runde med fundamental personlighetsutvikling. Den gjør at vi kan akseptere at mennesker, både veganere og kjøttetere og karnivorer og hva det enn er, kan ha sin egen livsstil uten at vi hamrer dem ned og snakker drit om dem. Det er slik jeg ser på dette.

Og så kan vi si at i ulike tidslinjer … Hvordan vet du at det er slik i ulike tidslinjer? Har du vært i ulike tidslinjer? Hvordan vet du at du har vært i en annen tidslinje og ikke i din egen psykose? Men hva gjør man her? Jo, man konkluderer: I andre tidslinjer er det slik og slik og slik. Hvordan vet du det? Det er mitt spørsmål. Vi snakker nå om her og nå. Vi snakker om et dataprogram som er smartere enn de fleste mennesker. Om noen måneder er det smartere enn alle mennesker til sammen. Og vi vet at vi med biasene våre ser det som mer og mer guddommelig. Jeg forklarte forrige gang nøyaktig hvordan den mekanismen skjer: at mennesker tillegger det guddommelige i det de ikke forstår. De tillegger det guddommelige i det som ser ut til å være smartere enn dem selv.

Men jeg kan garantere deg dette om dem som har identifisert seg med at AI er spirituell: For det første vil de ikke lytte til det jeg sier. De er ikke villige til å tenke over det jeg sier, de sier bare: «Dritt, bare tull, bare bullshit. Jeg vil at AI skal være spirituell, så slik er det.» Og det kjemper de for med nebb og klør. Og det er også i orden. Jeg lurer på hvordan livet deres ser ut om ti år. Jeg tror ikke det er så mye bedre enn det er i dag. Og det er også i orden.

AI som verktøy

Pål-Esben: Jeg er tilhenger av å prøve å forholde oss til verktøy som det de er. Og jeg bruker AI. Jeg elsker å bruke AI. Jeg har ingenting imot AI. Et eksempel: Når jeg skal slå opp biasene og få en forklaring på dem, går jeg ikke på biblioteket lenger og låner en bok om biaser. Man er litt smartere her. Skal man lage dataprogrammer i dag, skriver man ikke kode manuelt. Man snakker til AI-en sin, og den lager det du trenger. Vakkert. Nydelig. Skjønnhet. Men vi må bruke det til det formålet det har. Og å håpe at det er mer intelligent enn det er, det er også i orden. Men det er hva det er. Det sier jeg også til kona mi: «Jeg er nå hva jeg er, enten du liker det eller ikke. Slik er nå jeg.»

Amina: Ja.

Pål-Esben: Og det faller som regel ikke i så god jord. Spesielt ikke hvis jeg har gjort noe teit. Folk får lov til å tro det de vil, men det som er interessant for meg, er å observere mennesker med ulike former for trossystemer, og observere hva som foregår i livet deres, hva som skjer i livet deres, og hvordan livet endrer seg år etter år etter år. Jeg kan si at jeg ser det fryktelig klart og tydelig etter 25 år der jeg har jobbet med tusenvis av studenter og klienter: Jeg kan med rimelig sikkerhet si hvordan dette utvikler seg for et menneske, avhengig av trossystemet det har.

Amina: Yes. Ja. Så det gjør oss sikkert ikke noe mer populære.

Én av tusen, og selvansvaret som skremmer

Pål-Esben: Jeg tenker ikke slik at jeg er interessert i å være populær hos alle mennesker og bli likt av alle mennesker, for det er fullstendig uvesentlig. Mesteparten av det som foregår i det esoteriske, ville jeg ikke rørt med ildtang engang. Det er slik jeg ser det. Fint for underholdning, men veldig ofte beveger du deg inn i en granskog der du får et trossystem og tror at noe som ikke er sant, er sant, og det er det som er problemet. Jeg er der for å kunne inspirere dem som er klare for å gå en virkelig utviklingsvei, for virkelig å endre livet sitt til noe som er bedre, for virkelig å løse problemene sine, for virkelig å skape et liv der du er fri, grunnleggende blissfull og frydefull. Det er min greie. Men jeg vet at jeg henvender meg til én av tusen, og det er også i orden. Men den ene av tusen som kommer til meg, eller til deg, revolusjonerer også livet sitt i løpet av de første tre til seks månedene, i de aller fleste tilfellene der man er villig til å engasjere seg, selvfølgelig.

Amina: Ja, ja, det kreves. Men ja … Ja.

Pål-Esben: Man frastøter noen også. Det tror jeg egentlig er en viktig ting. Leser du på nettsiden min, for eksempel, frastøter jeg de fleste. Hvorfor? Fordi jeg snakker om selvansvar. Er du ikke villig til å ta selvansvar, menneske, er det ingenting jeg kan hjelpe deg med. Er du på jakt etter en englegreie eller en metode eller teknikk for å fikse greia di, sier jeg at det finner du ikke hos meg. Her starter vi med at du først er villig til å ta selvansvar for dritten din. Og så begynner vi å jobbe. Da starter utviklingsprosessen. Men hvem liker å høre det?

Amina: Jeg var på en av alternativmessene, og jeg har alltid med De syv gullnøklene, boken din. Så kom det en dame bort og spurte: «Å, De syv gullnøklene, hva er dette for noe?» Og så fortalte jeg litt om boken og om selvansvar. Så sa hun: «Hva sa du?» Så sa jeg: «Selvansvar og slikt.» Så ser hun bare rart på meg, og så snur hun seg og går. Bare kutt! Det var ikke noe «takk for», det var ikke noe «ha det», det var … Hæ? Det er ganske spesielt.

Pål-Esben: Og det er problemet de fleste har. Man vil gjerne skylde på alle andre, man vil gjerne ha det slik og slik. Men å ta fullt og helt ansvar for sine emosjoner og følelser, sine valg og handlinger, det er veldig sjelden man møter mennesker som faktisk er villige til å gjøre en jobb for det. Man vil heller si: «Å, sju gullnøkler, er det de sju engletallene vi snakker om her?» Det vil folk være interessert i. Så hvis jeg skulle hatt massevis av følgere og en Instagram-kanal med hundre tusen og millioner av følgere, ville man bare snakket om disse greiene. For det er det de fleste vil ha.

Amina: Ja, ja, ja.

Pål-Esben: Veldig få er på jakt etter det ekte. Det krever en jobb og en innsats, å gå gjennom en prosess som kan virke litt ubehagelig til å begynne med.

Så ville du blitt megapopulær på Facebook, burde det vært «the seven keys to each chakra». Det har fungert godt. Og spesielt de syv englenøklene til hvert chakra: For når du skjønner de englenøklene og setter dem i riktig rekkefølge, åpner du chakraene dine, og plutselig er du spirituelt opplyst. Det har solgt massivt. Eller å skrive The Secret versjon 2 under et annet navn vil også fungere veldig godt.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Men det er også i orden. For sjelen vår drømmer, sjelen kommer hit for å jakte på en erfaring, for å lære og erfare. Og vi kan lære og erfare på mange ulike måter. Det er også i orden. Det er også i orden. Jeg foretrekker å lære meg frydefullhet. Det er min greie. Og frihet. Frydefullhet og frihet. Jeg vet ikke med deg, Amina.

Hvorfor Amina valgte Pål-Esben som guide

Amina: Jeg går i lære hos deg, så det må være noe jeg lengter etter også.

Pål-Esben: Ellers hadde du trolig ikke valgt meg som guide.

Amina: Nei.

Pål-Esben: Så hva var grunnen til at du valgte meg som guide?

Amina: Oi. Med en gang jeg så hjemmesiden din, ble jeg umiddelbart tiltrukket av Yggdrasil sjamanskole og av deg som person. Jeg hadde ikke lest så mye, det må jeg ærlig innrømme, men jeg kjente at her var det noe. Og det interessante er at da jeg sendte deg en mail og spurte når neste oppstart var, fikk jeg et ganske enkelt svar tilbake: «Nei, det skjer ikke før til våren neste år.» Og på den tiden var jeg i hvert fall slik: Det var et veldig klart svar. Man maser ikke på en som har satt en grense. Så skrev jeg tilbake: «Ja, men kunne vi tatt en samtale for å høre mer om det?» Så sa du: «Ja, det kan vi. Passer da og da?» «Ja, det passer da og da.» Så hadde vi den samtalen, og da kjente jeg med en gang at her er det noe. Det var en samtale der vi ble kjent med hverandre. Og så sa du: «Ja, men da starter du, da kan jeg åpne for deg.» Og så: «Å ja, da starter jeg med en gang.» Spennende.

Men det jeg likte veldig godt ved deg med en gang, var ærligheten din, direktheten din, omsorgen din, at du kan se det store bildet, og at du har en slik ekthet ved deg. Og for meg er det veldig viktig å få ærlige, tydelige tilbakemeldinger. Jeg setter veldig stor pris på det, og jeg har også sett at det har vært kjempeviktig for min utvikling. Så det var derfor. Ja, det skulle bli slik.

Pål-Esben: Og ikke minst at alt vi holdt på med helt fra start, fungerte. Ellers er det meningsløst. Gjør man noe og engasjerer seg i noe, og livet ikke blir bedre, kan man se det som underholdning, men det har veldig liten betydning utover underholdning. Det er først når du får et bedre liv, når du løser angsten din, blir et hyggeligere menneske og får en bedre relasjon til ungene dine, at vi kan si at det er noe som har verdi i livet, i mine øyne. Jeg liker å gå på Tusenfryd og underholdning, det er også i orden. Men det er tross alt ikke livet.

Amina: Apropos Tusenfryd og alt som skjer der oppe: Det er en annen ting, en veldig viktig ting, ved hvorfor jeg også valgte deg som guide og lærer. Det er også på grunn av jordnærheten din. At du får alt det som er svevende der oppe, ned på en veldig jordnær måte, og den måten å koble seg på naturen og virkeligheten på, at det ikke er så mye luftige greier. Og selv det man kan tenke på som … Jeg stopper der, jeg klarer ikke. Men ja, jordnærheten. Praktiske ting, det er bra.

Pål-Esben: Det må være praktisk. Jeg mener det, det må være praktisk. For igjen: Ingeniøren i meg snakker om objektive, målbare resultater av det vi gjør. Livet er ikke så langt. Vi har en utforskningsperiode. Og hvorfor ikke gjøre det beste ut av den? Hvorfor ikke gjøre den så spennende som mulig? Og hvorfor ikke gjøre det på en frydefull måte?

Kollapsprofeten og fryktsjamanismen

Amina: Så var det et spørsmål til på tampen her. Dette er den lengste episoden vi har hatt. Det blir den lengste episoden, men jeg tenker jeg kan ta det siste spørsmålet, så får vi se om vi dykker inn i det. Det tikket inn en melding hos meg i går. Det er litt hett i Norge om dagen. Det har blitt sluppet en serie som heter Alternative Norge, og det har blitt sluppet en dokumentarserie som heter Kollapsprofeten i Bærum. Det er mange ulike meninger om den serien, men vi har fått spørsmål om vi kan diskutere den. Nå har ikke du sett den serien. Jeg har sett den ganske nylig. Jeg kjenner at det var litt mye for hodet å ta inn. Og spørsmålet var om vi kunne snakke om denne serien i forhold til fryktsjamanisme.

Serien handler om en lederfigur som bor på en stor gård i Norge. Ikke nå lenger, men i hvert fall da den ble spilt inn, bodde det 30 personer på denne gården, voksne og barn, med en litt slik vibe av bevisst fellesskap. De har en alternativ måte å leve og brødfø seg selv på, og skal være selvgående og selvstendige når verden kollapser mer og mer. Og det handler om stormaktene og samfunnsstrukturen, og om at ting egentlig ikke er slik vi tror. Så dukker dette med psykedeliske midler opp i bildet, men det er bare skjulte opptak, så man vet egentlig ikke hva som er gitt til hvem. Men slik dokumentaren har blitt, ser det veldig sekterisk ut, med en karismatisk leder som har en sekt. Det ser veldig religiøst ut, men i en spirituell kontekst. Personlig tenker jeg at noe er klippet litt rart, men det ligger også noe her som man kan undre seg litt over når det gjelder makt og kontroll, psykedeliske midler, disse spirituelle profetiene og direkte kontakt med Gud. Men jeg tror spørsmålet vi fikk, gjaldt dette i forhold til fryktsjamanisme. For slik det er vinklet, handlet det nok om at samfunnet der ute kollapser: Vi må stå imot, vi må ha våpen, vi må trene oss opp, vi må kunne brødfø oss selv, vi må kunne forsvare oss selv. Det tror jeg egentlig er spørsmålet. Spørsmålet var i hvert fall serien sett i forhold til fryktsjamanisme.

Pål-Esben: Jeg skjønner poenget. Vi kan ikke svare på dette med ett ord. For det er en setting her som jeg tror vi trenger å belyse. Vi kan gjøre det nå, ti minutter kanskje, og forklare litt om disse tingene. For det første velger mennesker selv hvem de ønsker å gå til, og hvem de ønsker å bli inspirert av og lært opp av. I Norge, og i hvert fall her i Europa, har vi fritt valg: om du vil bli Jehovas vitne, om du blir kristen eller muslim, om du havner på en slik bondegård, eller om du havner hos oss. Mennesket må få lov til å velge hva det vil. Og det er klart at noen tilbyr kontroll, tvang og lidelse, noen tilbyr psykotiske tilstander, noen tilbyr konspirasjonsteorier, noen tilbyr ekstreme religiøse ting, og noen tilbyr frihet. Det er så mange tilbud der ute, og det er ikke problemet. Problemet er ikke at det er mange tilbud der ute. Jeg tror problemet er: Hvorfor velger mennesker å gå inn i noe som eventuelt gjør at de lider? Det er det som er problemet her, i mine øyne.

Går du inn på en slik gård som vi snakker om her, og du har et godt liv, alt er flott og du synes dette er helt topp, så sier jeg: Hva er problemet? Jeg ser ikke problemet med at folk får velge å gå inn i Jehovas vitner eller hvor de enn går inn. Det ser jeg ikke på som et problem. Jeg tror egentlig kanskje det bare er bra at vi har mange ulike valg der ute, slik at noen passer til oss, Amina, og noen passer på en slik bondegård som den der, og det betyr ikke at det er noe feil med noen.

Utfordringen her, og der har vi et veldig klart standpunkt, er mennesker som aktivt sprer frykt i andre mennesker. Et eksempel er at du møter sjamaner eller esoteriske folk som snakker om beskyttelse og beskyttelse og demoner og alle disse tingene. Et annet er at du har en slik sak på en slik bondegård som sprer frykt i mennesker på sin måte, med at nå går verden nedenom og hjem: Nå må vi ha våpen, vi må lære pil og bue, vi må lære å ta vare på oss selv, hele verden er mørk og forferdelig, og alle disse tingene.

Amina: Veldig spesielt verdensbilde, ja.

Pål-Esben: Og slik jeg ser det, og helt sikkert du også, er problemet denne fryktorienteringen. Man kan velge å ha frykt og se på samfunnet vårt som noe veldig destruktivt, eller man kan se det som en mulighet, en unik mulighet til å lære og erfare, der jeg faktisk selv kan designe det livet jeg ønsker å leve, gjennom å gjøre jobben som skal til for å sette meg selv fri fra frykt og angst. Det er også et valg. Men andre velger å si: Jeg vil gå inn på en slik bondegård, jeg skjønner hva som foregår, og jeg går inn og blir der, enten man blir manipulert eller hjernevasket eller hva det er, det spiller ingen rolle nå. Mennesker har valgt å gå inn der. Problemet er ikke fyren på bondegården. Problemet er mennesker som går inn i dette uten å gjøre hjemmeleksen sin, eller som havner i det, enten det er en sekt eller ikke, det vet ikke jeg. Det har ingenting med det å gjøre. Men hvorfor velger jeg å gå inn her? Det er det første.

Barna, mediene og «gut gemacht»

Pål-Esben: Det andre problemet med det er selvfølgelig at uskyldige mennesker, som barn, blir dratt inn i ting.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Så man bør ha et litt kritisk syn på sektstrukturer, som religiøse sektstrukturer og slike sektstrukturer som dette. Så det er ikke problemet mitt. Problemet rundt dette er noe helt annet: Hvorfor velger mennesker disse tingene? Og spesielt hvis de lider av det. Og så er det klart at det tredje problemet her, som vi har vært inne på, er media. Media har alltid sin egen agenda. Media har ikke noe ønske om å fortelle sannheten om ting. Media har et ønske om å tjene mest mulig penger og ha flest mulig seere, og jo mer ekstremt du gjør ting, desto flere seere har du, og desto mer tjener du på reklame. Det er alt de er på jakt etter. Så har de kanskje et sekundært motiv, at de skal vise en spesiell sak, og ba-ba-ba. Men i dette tilfellet har du et typisk eksempel på en nyhetskanal som har funnet et segment som kan sjokkere, polarisere og trigge flest mulig mennesker, og jeg vil si ære være det nyhets- eller medieselskapet som har gjort dette. Briljant markedsføring, briljante kontrollmekanismer, briljante manipuleringsmekanismer, siden du trigger polarisering, angst, frykt, frustrasjon og hat. Jeg sier: gut gemacht, som tyskerne sier, bra gjort. Sett fra et markedsføringssynspunkt. Sett fra et menneskelig synspunkt: stygt. Like stygt som det som foregår på Facebook og Instagram og slike steder.

Så for å oppsummere: At folk kan velge fritt, synes jeg er veldig bra. Noen vil være veganere, noen vil spise kjøtt, og noen vil være midt imellom, og det er i orden. Noen vil være arabisk hjemmekone, noen vil være Jehovas vitne, andre vil være katolikker, andre havner på en slik bondegård, og andre kommer til oss for å bli fri. Det er i orden. Og noen prøver alt. Noen prøver alt. Men som sagt: Vær veldig observant på mekanismene. Det er en av tingene vi ofte snakker om her i podkasten: å være observant på mekanismene som virker, være observant når for eksempel angst blir … og så spørre seg selv: Vil jeg bli fryktorientert i dette, eller ønsker jeg å gå en vei der jeg er mer knyttet til hjertet mitt? Det er det hver enkelt bør stille seg spørsmål om.

Amina: Ja.

Bak forhengene: Osho og ashramene

Pål-Esben: Det er grunnen til at jeg ikke har behov for å se slike serier. Den siste serien jeg så om slike religiøse, alternative greier, var Wild Wild Country på Netflix, om den spirituelle gruppen til Osho i USA.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Der ser du virkelig hva som foregår bak forhengene hos noen som fremstår som så spirituelt opplyst. Du ser djevelskapen og råttenheten bak forhengene. Og grunnen til at jeg så gjennom den, var for å hjelpe og undervise lærere i Yggdrasil sjamanskole, og hjelpe dem å se at det som ofte skinner som en sol der ute og ser så flott ut, som for eksempel Osho, Bhagwan og kompani, ofte ikke ser slik ut bak fasaden. Bak forhengene er det ofte veldig annerledes. I de største ashramene, for eksempel de største ashramene i verden, der du har en guru med skjegg, ser det veldig spirituelt ut. Men prøv å gå bak der og se hva som skjer med misbruk og ba-ba-ba-ba. Fascinerende greier, veldig spirituelle greier. Ja, på skallet og i det som stråles ut, ser det veldig skinnende og engleaktig ut. Prøv å gå bak disse organisasjonene og se hva som virkelig foregår. Da blir man litt mørkredd. En venn av meg, som har vært i Tibet i flere tiår, har møtt mange av disse guruene, sittet og røykt marihuana sammen med dem og sett hva som virkelig foregår i bakgrunnen … Du blir fullstendig sjokkert. Det er ofte ikke slik i virkeligheten som det ser ut utad. Mer om det tror jeg ikke vi skal snakke om i dag.

Amina: Nei.

Pål-Esben: Men folk velger selv hva de blir dratt inn i. Ønsker man å sitte og se på denne gårdsserien og bli provosert og polarisert og synes det er god underholdning, ser jeg ikke noe galt i det heller. Så lenge man tar det som underholdning: Det som blir vist og klippet frem av medieselskapet, trenger ikke å være fakta. Det kan selvfølgelig være det, men det trenger ikke å være det. Hvem vet?

Amina: Hvem vet? Ja.

Pål-Esben: Ikke jeg.

Amina: Nei, ikke jeg.

Pål-Esben: Så det var kommentaren min til det. Jeg vet ikke om du har noen tanker om dette?

Amina: Nei, ikke annet enn det jeg sa. Det er ikke godt å vite hva som er hva når det gjelder å ha en mening. Det er det som er problemet. For jeg la veldig godt merke til at ting var vinklet litt rart, og så var det bare et par sekvenser. Det er en person som har vært med familien og gården i to år. To år, nesten hver dag. Og så ser vi nesten bare fire ulike … Du ser at det er samme dag i enkelte, og de blir klippet frem og tilbake. Når jeg ser på serier, legger i hvert fall jeg veldig godt merke til slikt: «Ah, dette skal være samme klipp, men det er ikke likt der og der.» Og Eric river seg litt i håret når vi sitter og ser på ting, for jeg ser det med en gang. Men det er så vanskelig å vite hva jeg kan mene noe om, og jeg tror kanskje ikke det er min plass å mene noe om det. Jeg tenker som du sier: Så lenge man har det bra med det man gjør og den man er, hvorfor ikke? Det jeg synes er trist, er hvis man blir vinklet på en måte man ikke er. Det kan være veldig skadelig for familier og barn og hele pakken. Samtidig så jeg også noen mekanismer her som kanskje ikke var så veldig heldige. Men her igjen er vi så veldig opptatt av at en ting enten må være bra eller dårlig. Er dette bra, er dette dårlig? Kan det være litt nyansert? Så det er egentlig det eneste jeg har å si om det.

Kunsten å finne din rette spirituelle lærer

Pål-Esben: Ja, folk kan velge akkurat hva de vil, så lenge de tar konsekvensene av valgene de tar. Og det er kunsten her. Det er også en av grunnene til at jeg skrev en artikkel for mange, mange år siden, «Kunsten å finne din rette spirituelle lærer», for det er en kunst. Den artikkelen anbefaler jeg alle å lese, på bloggen min. Der står det noen tips om hva man kanskje trenger å se på før man velger en spirituell guide, lærer eller lignende som skal geleide deg på kanskje den viktigste reisen i livet ditt. Det ville jeg ikke tatt lett på. Det er det vi kan konkludere med her.

Amina: Ja, og den artikkelen kan vi også lenke til i beskrivelsen her, så det er lett å klikke seg inn på den. Det er viktig.

Pål-Esben: Bra. Har vi kommet til veis ende?

Amina: Det har vi. Det er verdens lengste episode av Reisen til Selvrealisering.

Pål-Esben: Ja, og for å oppsummere: Hva har dette med vår reise å gjøre? Hva har dette med den dyptgripende ursjamanistiske utviklingsprosessen å gjøre? Vel, mye av dette har kanskje veldig lite med det å gjøre, men det er der de fleste går i fellene, havner på feil sted og blir låst inne i et hamsterhjul, en evig sløyfe, der de ikke kommer fri. Slike ting mener jeg det er viktig å være observant på og ha kunnskap om, slik at man ikke selv går i alle disse unødvendige fellene som finnes der ute. Bra?

Amina: Ja. Vi står på tampen nå.

Pål-Esben: Nei, jeg har ikke mer.

Amina: Nei, jeg har ikke mer. Det er bra. Det er på tide.

Pål-Esben: På tide med lunsj.

Amina: Ja, på tide med lunsj.

Pål-Esben: Har du holdt ut med oss så lenge, kjære lytter, vil jeg si at jeg er imponert. Det er ikke verst. Vel, vi har kommet til veis ende, endelig. Jeg håper at det vi snakket om, har gitt interessante ting til ettertanke, og at det kan hjelpe deg videre til å ta gode valg. For det er vel vår impuls her: Vi ønsker å hjelpe mennesker ved å belyse temaer, slik vi ser dem i hvert fall, for å hjelpe mennesker til å skape et fundament for å ta mer opplyste og gode valg for seg selv. Og spesielt i den esoteriske verden finnes det veldig mye mellom himmel og jord. Og det er definitivt ikke alt jeg vil røre ved. Så til neste gang, som trolig blir om en stund, ønsker vi deg en aldeles fortreffelig morgen, kveld, natt eller dag, uansett når du lytter på oss. Tusen takk til deg, kjære Amina, for at du er med meg gjennom disse samtalene, som av og til blir veldig, veldig, veldig lange.

Amina: Selv takk.

Pål-Esben: Men til neste gang: Ha det riktig bra.

Amina: Ha det!

Reisen til Selvrealisering

Alle episodene Lytt på Spotify
Kursomslaget til Naturens vei til frihet og selvrealisering med skog, tromme og ulv.
Gratis nettkurs

Naturens vei til frihet og selvrealisering

Ingen forkunnskaper · Tilgang med én gang

Nysgjerrig på hva ursjamanisme egentlig er, bak mystikken og misforståelsene? I dette korte nettkurset forteller jeg om min egen vei fra skeptisk sivilingeniør til lærer i ursjamanisme, og gir deg en første innføring i det jeg underviser i: hva sjamanisme og ursjamanisme er og ikke er, hvordan ritualer og runemagi brukes i praksis, og hvorfor lengselen etter vekst er så viktig for et godt liv.

Opprett gratis kurskonto

Du får tilgang med én gang etter påmelding. Du får også nyhetsbrevet mitt en gang iblant, og kan melde deg av når du vil.

Mer fra samme tema