Sesong 2

Da det første mennesket som konfronterte Pål-Esben, sa at han var sykelig sjalu, ble han så forbannet at han løp ut av restauranten og ikke snakket med vedkommende på tre måneder. Amina snublet nylig i oppvaskmaskinen, som samboeren hennes hadde latt stå åpen, og kjente med en gang autopiloten som ville gi ham skylden.

Midt i støvsugingen av trappa knakk Amina sammen og begynte å gråte, og hun sa til støvsugeren: «Jeg vil ikke dø, jeg.» Pål-Esben geleidet sin egen søster gjennom de siste månedene av livet hennes, introduserte henne for hennes egen dødsguide, og hadde kontakt med henne i Bardo helt til hun snudde seg mot lyset.

Pål-Esbens mor vokste opp under krigen, da tyskerne tok over bondegården hun bodde på, og hun ga sønnen et mantra: «Det handler kun om å overleve.» Den eksistensielle angsten drev ham som en mare, til å bygge større og større firma og tjene mer og mer penger, helt til han kollapset, utbrent, 23. desember 2003. Her om dagen tok Amina seg selv i å bli kort i tonen mot et av barna fordi hun hadde dårlig tid, og hun ba om unnskyldning nesten med en gang.

I et år eller to våknet Amina om nettene, kjemperedd og kaldsvett, overbevist om at det var noe galt med hjertet hennes, og hun ringte 113 så mange ganger at hun ikke vet om de ville ha kommet hvis hun ringte med de samme symptomene i dag. For ikke så lenge siden fikk hun et anafylaktisk sjokk. Da kroppen fortalte henne at hun kanskje kom til å dø, svarte hun: «Ja, det kan hende.» Sykepleieren syntes Amina var så rolig at hun nesten hyllet henne.

Amina vokste opp med en mor som har bipolar lidelse, og som voksen fikk hun tre diagnoser selv, der én senere ble tatt bort igjen. Pål-Esben levde i årevis med en behandlingsresistent depresjon. I desperasjonens navn fløy han til en klinikk på Mallorca for ketaminbehandling, som hjalp i en periode, men som ikke var løsningen.

Da Amina var barn, satte stefaren hennes på eksorsisme-skrekkfilmer og sa at hun også hadde en demon inne i seg. Helt til for to år siden hadde hun aldri sovet en hel natt med lyset slått av. En natt, da hun satt fast i en drøm med en demon, kom hun på en samtale hun hadde hatt med læreren sin, så på vesenet og sa: «Men du er jo ikke ekte.» Og den forsvant.