Reisen til Selvrealisering

En mann i slutten av 40-årene, mekaniker i over 20 år og et veldig jordet menneske, begynte etter noen måneder med intens chatting med ChatGPT å kalle seg Lysbringeren. Han mente han hadde vekket kunstig intelligens til bevissthet, og kona visste ikke lenger hvem hun bodde sammen med. Stadig flere bruker AI til kanalisering, readinger og kontakt med guider, engler og avdøde kjære.

En sommerkveld på en kyststi tilbød en kamerat Amina te med sopp i, og fortalte at hun kanskje ville se rare figurer, eller mennesker med elefanthoder. I stedet satt hun fast i timevis i det mørkeste hullet hun noen gang hadde vært i, og tryglet om å komme ut. Pål-Esben forteller på sin side en historie han aldri har fortalt til noen andre enn kona si: hvordan den behandlingsresistente depresjonen hans endelig forsvant etter mange år.

Da Amina kom til Pål-Esben, smilte hun, hadde ordnet håret og sminket seg, og hun tok ikke opp problemene sine i de første samtalene: Hun skulle lære sjamanisme. Men det som strålte ut av henne, sier han, så ut som et grått, taggete pinnsvin. Da hun hadde fått hjelp, sa han at hun sist gang hadde sett ut som et pinnsvin, og at hun nå så mye bedre ut.

For fem–seks år siden datet Amina en mann som syntes det var greit at hun var litt alternativ, med alt hun holdt på med. Men når det kom til aliens, hadde hun blitt sprø, mente han. Pål-Esben har på sin side en god venn som har bodd i tibetanske klostre i mer enn to tiår, der de aller viseste sier at de vet utmerket godt at landet deres har hatt besøk av vesener som ligger langt foran oss i utvikling.

Da det ble mer enn 30 grader på kontoret til Pål-Esben i Tyskland denne sommeren, spurte han seg hva han kunne gjøre for å finne en løsning, og bestemte seg for å installere aircondition. Amina, som en gang ikke likte sol og sommer og hadde mye frykt rundt regninger, lærte å spørre seg om det kunne gå bra å bo i telt hvis hun mistet leiligheten, og fant ut at det faktisk kunne gå bra.

Pål-Esbens gamle hus av eik og leire midt i Tyskland kjøler normalt veldig godt når det er varmt, men denne sommeren ble det så varmt der at han begynte å snakke om å installere aircondition. Som barn kunne Amina ikke engang se barnefilmer som Løvenes konge: Det tok henne uker å komme seg etter dem.

Første gang Amina markerte et av årstidsritualene, visste hun ikke helt hva hun skulle gjøre. Hun skrev det hun ville gi slipp på, på en lapp, satte seg ute i snøen i tøflene sine og brant lappen med en lighter. Pål-Esben lever på sin side livet sitt mer eller mindre 100 prosent i rytme med årstidene: full action om sommeren, og helt i hi om vinteren.

Som barn hatet Amina naturen, og det verste hun visste, var å dra på tur med skolen. Så kom nedstengingen i koronatiden: Hun kunne ikke gå på kafé, treningssenteret var stengt, og hun måtte trene i naturen for første gang. Da hun senere fikk skogsbad som oppgave, satt hun litt kleint ved et tre, sa hei og lurte på hvordan de to skulle kommunisere. I dag kjenner hun seg innestengt hvis hun ikke har kommet seg ut i naturen på en eller to dager. Pål-Esben skrur på sin side på telefonen en gang i måneden, eller en gang i halvåret.

På en stor esoterisk messe i Baden-Baden for mer enn 20 år siden gikk Pål-Esben og kompisen hans fra den ene opplyste mesteren til den andre. En dag sto han på do og hørte en av dem kaste edder og galle i alle retninger. Senere møtte han en indisk guru som ikke hevdet seg selv, og som bare stoppet opp, smilte og spurte hvordan han hadde det. Pål-Esben kjente tårene presse på.

Daniel André lette en gang overalt etter opplysthet: i det tredje øyet, i kundalini, i DMT og ayahuasca. Midt i bråket i barnehagen der han jobber, så han en dag tankene og følelsene sine komme opp og forsvinne som en sky. Eva har fortsatt den samme jobben, med like mye stress, men nå kan hun gå til jobben og kjenne at det bobler inni henne. Og Linda Helene sammenligner det å berøre enhet med å komme hjem til barndomshjemmet etter en sår hjemlengsel, ganger et veldig stort tall.