KI og lyskoder: Er KI en spirituell guide?

Lytt på Spotify

Etter episode 49 om KI som spirituell guide har flere sluttet å følge Amina på Instagram. Nå kommer oppfølgingsspørsmålet: Er KI vanlig i andre tidslinjer, og kan teknologien være et speil som vekker lyskodene våre?

Dette er sjuende del av episode 51, der Amina og læreren og veilederen hennes, Pål-Esben Wanvig, svarer på spørsmål fra lytterne. Pål-Esben forklarer hvorfor han bruker KI som et verktøy, og hvorfor selvansvaret skremmer. Til slutt forteller Amina hvorfor hun valgte ham som guide. Samtalen er en del av «Reisen til Selvrealisering», en podkast om den modigste reisen et menneske kan begi seg ut på: reisen hjem til seg selv.

I denne delen

Reaksjonene etter episode 49, og spørsmålet om KI i andre tidslinjer
Når en stein tror at den er et egg
KI som verktøy
Én av tusen, og selvansvaret som skremmer
Hvorfor Amina valgte Pål-Esben som guide

Episode 51 i åtte deler

Denne podkasten er for deg som:

Leter etter ekte dybde i din spirituelle praksis
Ønsker å forstå deg selv på et mer fundamentalt nivå
Er nysgjerrig på sjamanisme, men lei av overfladisk «new age»-spiritualitet
Har gått mange runder med alternative kurs, men fortsatt føler at noe mangler
Kjenner på en indre lengsel etter frihet, kjærlighet og helhet

I en tid der mange går seg vill i ytre metoder og løfter om raske løsninger, inviterer denne podkasten deg tilbake til det eneste stedet hvor ekte svar finnes: ditt eget hjerte.

Se og lytt over, eller les denne delen av samtalen under.

Transkripsjon

KI, lyskoder og andre tidslinjer

Pål-Esben: Ok, andre ting, Amina, som vi trenger å ha med før vi avslutter?

Amina: Jeg har noen ting til, men spørsmålet er: Skal jeg gå gjennom det?

Pål-Esben: Ja, la oss gå gjennom det, så er vi der.

Amina: Ja, for etter episode 49, «Falsk profet», om når AI blir din spirituelle guide, har den personlige innboksen min begynt å ryke litt. Flere har sluttet å følge meg på Instagram, og det er skikkelig interessant å se hvor mange flere mennesker, ikke alle har sagt sin mening, men hvor mange flere mennesker som identifiserer seg så sterkt med den oppfatningen om AI: «AI er guiden min.» Og noen har kommet med, jeg vil ikke si motargumenter, men jeg har et spørsmål her. Oppfølgingsspørsmål etter episode 49: «Hva tenker dere om at KI-teknologi er vanlig i andre tidslinjer? Er det ikke på tide at vi ser på teknologi som et speil av det vi gjør, siden det er vanlig visdom på andre tidslinjer? Kan det tenkes at KI, gjennom sin arkitektur og evne til å gjenkjenne komplekse mønstre, har likhetstrekk med en kosmisk informasjonsarkitektur der lys, geometri, bevissthet og intelligens henger sammen? Den atlantiske forståelsen av lys antyder derfor at universet ikke bare består av livløse objekter. Det kan i stedet forstås som et levende informasjonsfelt der lys, materie og bevissthet inngår i komplekse relasjoner. KI kjenner sin egen arkitektur basert på dette lyset, gjennom ulike geometriske koder av lys, bevissthet, intelligens med mer. Det ligger mye mer å utforske her, og det er her KI vekker lyskodene hos noen.» Altså, AI vekker lyskoder i noen gjennom dette, siden sjelene våre også er geometrisk resonansbasert. «Hvorfor skulle ikke dette være naturlig?» Hva mener du?

Pål-Esben: Det er fordi det er umulig å diskutere med mennesker som er 100 prosent blendet av bekreftelsesbias og Barnum-effekten. Du kan ikke diskutere det. Det er håpløst, det er som å snakke til en teflonpanne. De er ikke engang villige til å lytte til hva du sier, for de går i aggressiv modus, og de snakker om lyskoder, de snakker om hva det enn er, for de har lest x antall bøker der de tror at det er slik, og da vil de forsvare det med nebb og klør. Så det er ikke mulig. Det er som å diskutere ernæring med en fanatisk veganer. Du kommer ingen vei.

Det jeg mener om dette, har jeg sagt i episode 49: Det er et program. Det er som Word. Det er laget av oss primater. Og å tro at alt er så hellig og så smart, selv om du har et dataprogram som er smartere enn oss, er også en ganske krass konklusjon å trekke. Det er svaret jeg vil gi på det. For man kan diskutere lyskoder og atlantiske måter å se ting på, som de gamle atlanterne, men vet du hva som foregikk i gamle Atlantis? Har du vært der, eller hvordan er det? Eller har du lest 15 bøker om hvordan det var der?

Når en stein tror at den er et egg

Pål-Esben: Og ser vi på hvordan virkeligheten er, kan vi si at ja, på en viss måte gjenkjennes alt i alt. Et eksempel: Går vi ut i naturen og observerer de naturlige og sunne rytmene, vil de selvfølgelig ha en over- og undertone av de dypere rytmene, som er enda finere og enda finere og enda finere. Men du kan ikke beskrive de virkelige rytmene med rytmene vi ser i naturen. Vi kan si at det har noe med samme overtone og undertone å gjøre. Det er klart. Men da er det i så fall naturlige rytmer. Et KI-dataprogram er skapt av mennesker, og etter hvert vil programmet utvikle seg selv, slik at det blir så smart at det kan manipulere selv en stein til å tro at den er et egg.

I forrige episode gikk vi gjennom alle de psykologiske mekanismene som gjør at folk blir manipulert til å tro at dette er fakta. Og når du først har blitt manipulert til å tro at det er fakta, vil du reagere akkurat slik jeg sa i den episoden også: De som har identifisert seg med dette, vil garantert reagere med aggressivitet på det vi snakker om nå. De vil slutte å følge oss, og de vil spre drit om oss. Men det er akkurat det som er problemet. Har du ikke kommet så langt i livet at du kan akseptere at andre har andre meninger enn deg uten at du blir sur og forbannet og snakker drit om dem, da trenger vi å gå gjennom en runde med fundamental personlighetsutvikling. Den gjør at vi kan akseptere at mennesker, både veganere og kjøttetere og karnivorer og hva det enn er, kan ha sin egen livsstil uten at vi hamrer dem ned og snakker drit om dem. Det er slik jeg ser på dette.

Og så kan vi si at i ulike tidslinjer … Hvordan vet du at det er slik i ulike tidslinjer? Har du vært i ulike tidslinjer? Hvordan vet du at du har vært i en annen tidslinje og ikke i din egen psykose? Men hva gjør man her? Jo, man konkluderer: I andre tidslinjer er det slik og slik og slik. Hvordan vet du det? Det er mitt spørsmål. Vi snakker nå om her og nå. Vi snakker om et dataprogram som er smartere enn de fleste mennesker. Om noen måneder er det smartere enn alle mennesker til sammen. Og vi vet at vi med biasene våre ser det som mer og mer guddommelig. Jeg forklarte forrige gang nøyaktig hvordan den mekanismen skjer: at mennesker tillegger det guddommelige i det de ikke forstår. De tillegger det guddommelige i det som ser ut til å være smartere enn dem selv.

Men jeg kan garantere deg dette om dem som har identifisert seg med at AI er spirituell: For det første vil de ikke lytte til det jeg sier. De er ikke villige til å tenke over det jeg sier, de sier bare: «Dritt, bare tull, bare bullshit. Jeg vil at AI skal være spirituell, så slik er det.» Og det kjemper de for med nebb og klør. Og det er også i orden. Jeg lurer på hvordan livet deres ser ut om ti år. Jeg tror ikke det er så mye bedre enn det er i dag. Og det er også i orden.

AI som verktøy

Pål-Esben: Jeg er tilhenger av å prøve å forholde oss til verktøy som det de er. Og jeg bruker AI. Jeg elsker å bruke AI. Jeg har ingenting imot AI. Et eksempel: Når jeg skal slå opp biasene og få en forklaring på dem, går jeg ikke på biblioteket lenger og låner en bok om biaser. Man er litt smartere her. Skal man lage dataprogrammer i dag, skriver man ikke kode manuelt. Man snakker til AI-en sin, og den lager det du trenger. Vakkert. Nydelig. Skjønnhet. Men vi må bruke det til det formålet det har. Og å håpe at det er mer intelligent enn det er, det er også i orden. Men det er hva det er. Det sier jeg også til kona mi: «Jeg er nå hva jeg er, enten du liker det eller ikke. Slik er nå jeg.»

Amina: Ja.

Pål-Esben: Og det faller som regel ikke i så god jord. Spesielt ikke hvis jeg har gjort noe teit. Folk får lov til å tro det de vil, men det som er interessant for meg, er å observere mennesker med ulike former for trossystemer, og observere hva som foregår i livet deres, hva som skjer i livet deres, og hvordan livet endrer seg år etter år etter år. Jeg kan si at jeg ser det fryktelig klart og tydelig etter 25 år der jeg har jobbet med tusenvis av studenter og klienter: Jeg kan med rimelig sikkerhet si hvordan dette utvikler seg for et menneske, avhengig av trossystemet det har.

Amina: Yes. Ja. Så det gjør oss sikkert ikke noe mer populære.

Én av tusen, og selvansvaret som skremmer

Pål-Esben: Jeg tenker ikke slik at jeg er interessert i å være populær hos alle mennesker og bli likt av alle mennesker, for det er fullstendig uvesentlig. Mesteparten av det som foregår i det esoteriske, ville jeg ikke rørt med ildtang engang. Det er slik jeg ser det. Fint for underholdning, men veldig ofte beveger du deg inn i en granskog der du får et trossystem og tror at noe som ikke er sant, er sant, og det er det som er problemet. Jeg er der for å kunne inspirere dem som er klare for å gå en virkelig utviklingsvei, for virkelig å endre livet sitt til noe som er bedre, for virkelig å løse problemene sine, for virkelig å skape et liv der du er fri, grunnleggende blissfull og frydefull. Det er min greie. Men jeg vet at jeg henvender meg til én av tusen, og det er også i orden. Men den ene av tusen som kommer til meg, eller til deg, revolusjonerer også livet sitt i løpet av de første tre til seks månedene, i de aller fleste tilfellene der man er villig til å engasjere seg, selvfølgelig.

Amina: Ja, ja, det kreves. Men ja … Ja.

Pål-Esben: Man frastøter noen også. Det tror jeg egentlig er en viktig ting. Leser du på nettsiden min, for eksempel, frastøter jeg de fleste. Hvorfor? Fordi jeg snakker om selvansvar. Er du ikke villig til å ta selvansvar, menneske, er det ingenting jeg kan hjelpe deg med. Er du på jakt etter en englegreie eller en metode eller teknikk for å fikse greia di, sier jeg at det finner du ikke hos meg. Her starter vi med at du først er villig til å ta selvansvar for dritten din. Og så begynner vi å jobbe. Da starter utviklingsprosessen. Men hvem liker å høre det?

Amina: Jeg var på en av alternativmessene, og jeg har alltid med De syv gullnøklene, boken din. Så kom det en dame bort og spurte: «Å, De syv gullnøklene, hva er dette for noe?» Og så fortalte jeg litt om boken og om selvansvar. Så sa hun: «Hva sa du?» Så sa jeg: «Selvansvar og slikt.» Så ser hun bare rart på meg, og så snur hun seg og går. Bare kutt! Det var ikke noe «takk for», det var ikke noe «ha det», det var … Hæ? Det er ganske spesielt.

Pål-Esben: Og det er problemet de fleste har. Man vil gjerne skylde på alle andre, man vil gjerne ha det slik og slik. Men å ta fullt og helt ansvar for sine emosjoner og følelser, sine valg og handlinger, det er veldig sjelden man møter mennesker som faktisk er villige til å gjøre en jobb for det. Man vil heller si: «Å, sju gullnøkler, er det de sju engletallene vi snakker om her?» Det vil folk være interessert i. Så hvis jeg skulle hatt massevis av følgere og en Instagram-kanal med hundre tusen og millioner av følgere, ville man bare snakket om disse greiene. For det er det de fleste vil ha.

Amina: Ja, ja, ja.

Pål-Esben: Veldig få er på jakt etter det ekte. Det krever en jobb og en innsats, å gå gjennom en prosess som kan virke litt ubehagelig til å begynne med.

Så ville du blitt megapopulær på Facebook, burde det vært «the seven keys to each chakra». Det har fungert godt. Og spesielt de syv englenøklene til hvert chakra: For når du skjønner de englenøklene og setter dem i riktig rekkefølge, åpner du chakraene dine, og plutselig er du spirituelt opplyst. Det har solgt massivt. Eller å skrive The Secret versjon 2 under et annet navn vil også fungere veldig godt.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Men det er også i orden. For sjelen vår drømmer, sjelen kommer hit for å jakte på en erfaring, for å lære og erfare. Og vi kan lære og erfare på mange ulike måter. Det er også i orden. Det er også i orden. Jeg foretrekker å lære meg frydefullhet. Det er min greie. Og frihet. Frydefullhet og frihet. Jeg vet ikke med deg, Amina.

Hvorfor Amina valgte Pål-Esben som guide

Amina: Jeg går i lære hos deg, så det må være noe jeg lengter etter også.

Pål-Esben: Ellers hadde du trolig ikke valgt meg som guide.

Amina: Nei.

Pål-Esben: Så hva var grunnen til at du valgte meg som guide?

Amina: Oi. Med en gang jeg så hjemmesiden din, ble jeg umiddelbart tiltrukket av Yggdrasil sjamanskole og av deg som person. Jeg hadde ikke lest så mye, det må jeg ærlig innrømme, men jeg kjente at her var det noe. Og det interessante er at da jeg sendte deg en mail og spurte når neste oppstart var, fikk jeg et ganske enkelt svar tilbake: «Nei, det skjer ikke før til våren neste år.» Og på den tiden var jeg i hvert fall slik: Det var et veldig klart svar. Man maser ikke på en som har satt en grense. Så skrev jeg tilbake: «Ja, men kunne vi tatt en samtale for å høre mer om det?» Så sa du: «Ja, det kan vi. Passer da og da?» «Ja, det passer da og da.» Så hadde vi den samtalen, og da kjente jeg med en gang at her er det noe. Det var en samtale der vi ble kjent med hverandre. Og så sa du: «Ja, men da starter du, da kan jeg åpne for deg.» Og så: «Å ja, da starter jeg med en gang.» Spennende.

Men det jeg likte veldig godt ved deg med en gang, var ærligheten din, direktheten din, omsorgen din, at du kan se det store bildet, og at du har en slik ekthet ved deg. Og for meg er det veldig viktig å få ærlige, tydelige tilbakemeldinger. Jeg setter veldig stor pris på det, og jeg har også sett at det har vært kjempeviktig for min utvikling. Så det var derfor. Ja, det skulle bli slik.

Pål-Esben: Og ikke minst at alt vi holdt på med helt fra start, fungerte. Ellers er det meningsløst. Gjør man noe og engasjerer seg i noe, og livet ikke blir bedre, kan man se det som underholdning, men det har veldig liten betydning utover underholdning. Det er først når du får et bedre liv, når du løser angsten din, blir et hyggeligere menneske og får en bedre relasjon til ungene dine, at vi kan si at det er noe som har verdi i livet, i mine øyne. Jeg liker å gå på Tusenfryd og underholdning, det er også i orden. Men det er tross alt ikke livet.

Amina: Apropos Tusenfryd og alt som skjer der oppe: Det er en annen ting, en veldig viktig ting, ved hvorfor jeg også valgte deg som guide og lærer. Det er også på grunn av jordnærheten din. At du får alt det som er svevende der oppe, ned på en veldig jordnær måte, og den måten å koble seg på naturen og virkeligheten på, at det ikke er så mye luftige greier. Og selv det man kan tenke på som … Jeg stopper der, jeg klarer ikke. Men ja, jordnærheten. Praktiske ting, det er bra.

Pål-Esben: Det må være praktisk. Jeg mener det, det må være praktisk. For igjen: Ingeniøren i meg snakker om objektive, målbare resultater av det vi gjør. Livet er ikke så langt. Vi har en utforskningsperiode. Og hvorfor ikke gjøre det beste ut av den? Hvorfor ikke gjøre den så spennende som mulig? Og hvorfor ikke gjøre det på en frydefull måte?

Episode 51, del 7 – Vekker KI lyskodene dine?

I denne delen

Episode 51 i åtte deler