Episode 51, del 8 – Kollapsprofeten i Bærum og fryktsjamanisme

Dokumentarserien Kollapsprofeten i Bærum handler om en lederfigur og 30 mennesker på en gård som forbereder seg på at verden kollapser. Amina har sett den, Pål-Esben har ikke. Han mener folk må få velge fritt, men at det er et problem når noen aktivt sprer frykt.

Dette er åttende og siste del av episode 51, der Amina og læreren og veilederen hennes, Pål-Esben Wanvig, svarer på spørsmål fra lytterne. Pål-Esben snakker om fryktsjamanisme, om hva som kan skjule seg bak forhengene hos guruene, og om kunsten å finne din rette spirituelle lærer. Samtalen er en del av «Reisen til Selvrealisering», en podkast om den modigste reisen et menneske kan begi seg ut på: reisen hjem til seg selv.

I denne delen

• Fritt valg, og hvorfor det er et problem når noen aktivt sprer frykt
• Frykt, eller en unik mulighet til å lære og erfare
• Barna, mediene og «gut gemacht»
• Bak forhengene: Osho og ashramene
• Kunsten å finne din rette spirituelle lærer, og Pål-Esbens artikkel ABC-guide for å finne din spirituelle lærer

Episode 51 i åtte deler

• Hele episoden – Engletall 11:11, Ouija-brett, svart magi og søvnparalyse – Lytterspørsmål
• Del 1 – Ser du 11:11? Hva engletall egentlig er
• Del 2 – Ouija-brett: hvem snakker du egentlig med?
• Del 3 – Svart magi med planter: er det mulig?
• Del 4 – Hva gjør tobakk, alkohol og plantemedisin med energikroppen?
• Del 5 – Søvnparalyse: fra skrekk til gave
• Del 6 – Genoppdateringen, stormaktene, WHO og litium
• Del 7 – Vekker KI lyskodene dine?
• Del 8 – Kollapsprofeten i Bærum og fryktsjamanisme (denne delen)

Denne podkasten er for deg som:

• Leter etter ekte dybde i din spirituelle praksis
• Ønsker å forstå deg selv på et mer fundamentalt nivå
• Er nysgjerrig på sjamanisme, men lei av overfladisk «new age»-spiritualitet
• Har gått mange runder med alternative kurs, men fortsatt føler at noe mangler
• Kjenner på en indre lengsel etter frihet, kjærlighet og helhet

I en tid der mange går seg vill i ytre metoder og løfter om raske løsninger, inviterer denne podkasten deg tilbake til det eneste stedet hvor ekte svar finnes: ditt eget hjerte.

Se og lytt over, eller les denne delen av samtalen under.

Transkripsjon

Kollapsprofeten og fryktsjamanismen

Amina: Så var det et spørsmål til på tampen her. Dette er den lengste episoden vi har hatt. Det blir den lengste episoden, men jeg tenker jeg kan ta det siste spørsmålet, så får vi se om vi dykker inn i det. Det tikket inn en melding hos meg i går. Det er litt hett i Norge om dagen. Det har blitt sluppet en serie som heter Alternative Norge, og det har blitt sluppet en dokumentarserie som heter Kollapsprofeten i Bærum. Det er mange ulike meninger om den serien, men vi har fått spørsmål om vi kan diskutere den. Nå har ikke du sett den serien. Jeg har sett den ganske nylig. Jeg kjenner at det var litt mye for hodet å ta inn. Og spørsmålet var om vi kunne snakke om denne serien i forhold til fryktsjamanisme.

Serien handler om en lederfigur som bor på en stor gård i Norge. Ikke nå lenger, men i hvert fall da den ble spilt inn, bodde det 30 personer på denne gården, voksne og barn, med en litt slik vibe av bevisst fellesskap. De har en alternativ måte å leve og brødfø seg selv på, og skal være selvgående og selvstendige når verden kollapser mer og mer. Og det handler om stormaktene og samfunnsstrukturen, og om at ting egentlig ikke er slik vi tror. Så dukker dette med psykedeliske midler opp i bildet, men det er bare skjulte opptak, så man vet egentlig ikke hva som er gitt til hvem. Men slik dokumentaren har blitt, ser det veldig sekterisk ut, med en karismatisk leder som har en sekt. Det ser veldig religiøst ut, men i en spirituell kontekst. Personlig tenker jeg at noe er klippet litt rart, men det ligger også noe her som man kan undre seg litt over når det gjelder makt og kontroll, psykedeliske midler, disse spirituelle profetiene og direkte kontakt med Gud. Men jeg tror spørsmålet vi fikk, gjaldt dette i forhold til fryktsjamanisme. For slik det er vinklet, handlet det nok om at samfunnet der ute kollapser: Vi må stå imot, vi må ha våpen, vi må trene oss opp, vi må kunne brødfø oss selv, vi må kunne forsvare oss selv. Det tror jeg egentlig er spørsmålet. Spørsmålet var i hvert fall serien sett i forhold til fryktsjamanisme.

Pål-Esben: Jeg skjønner poenget. Vi kan ikke svare på dette med ett ord. For det er en setting her som jeg tror vi trenger å belyse. Vi kan gjøre det nå, ti minutter kanskje, og forklare litt om disse tingene. For det første velger mennesker selv hvem de ønsker å gå til, og hvem de ønsker å bli inspirert av og lært opp av. I Norge, og i hvert fall her i Europa, har vi fritt valg: om du vil bli Jehovas vitne, om du blir kristen eller muslim, om du havner på en slik bondegård, eller om du havner hos oss. Mennesket må få lov til å velge hva det vil. Og det er klart at noen tilbyr kontroll, tvang og lidelse, noen tilbyr psykotiske tilstander, noen tilbyr konspirasjonsteorier, noen tilbyr ekstreme religiøse ting, og noen tilbyr frihet. Det er så mange tilbud der ute, og det er ikke problemet. Problemet er ikke at det er mange tilbud der ute. Jeg tror problemet er: Hvorfor velger mennesker å gå inn i noe som eventuelt gjør at de lider? Det er det som er problemet her, i mine øyne.

Går du inn på en slik gård som vi snakker om her, og du har et godt liv, alt er flott og du synes dette er helt topp, så sier jeg: Hva er problemet? Jeg ser ikke problemet med at folk får velge å gå inn i Jehovas vitner eller hvor de enn går inn. Det ser jeg ikke på som et problem. Jeg tror egentlig kanskje det bare er bra at vi har mange ulike valg der ute, slik at noen passer til oss, Amina, og noen passer på en slik bondegård som den der, og det betyr ikke at det er noe feil med noen.

Utfordringen her, og der har vi et veldig klart standpunkt, er mennesker som aktivt sprer frykt i andre mennesker. Et eksempel er at du møter sjamaner eller esoteriske folk som snakker om beskyttelse og beskyttelse og demoner og alle disse tingene. Et annet er at du har en slik sak på en slik bondegård som sprer frykt i mennesker på sin måte, med at nå går verden nedenom og hjem: Nå må vi ha våpen, vi må lære pil og bue, vi må lære å ta vare på oss selv, hele verden er mørk og forferdelig, og alle disse tingene.

Amina: Veldig spesielt verdensbilde, ja.

Pål-Esben: Og slik jeg ser det, og helt sikkert du også, er problemet denne fryktorienteringen. Man kan velge å ha frykt og se på samfunnet vårt som noe veldig destruktivt, eller man kan se det som en mulighet, en unik mulighet til å lære og erfare, der jeg faktisk selv kan designe det livet jeg ønsker å leve, gjennom å gjøre jobben som skal til for å sette meg selv fri fra frykt og angst. Det er også et valg. Men andre velger å si: Jeg vil gå inn på en slik bondegård, jeg skjønner hva som foregår, og jeg går inn og blir der, enten man blir manipulert eller hjernevasket eller hva det er, det spiller ingen rolle nå. Mennesker har valgt å gå inn der. Problemet er ikke fyren på bondegården. Problemet er mennesker som går inn i dette uten å gjøre hjemmeleksen sin, eller som havner i det, enten det er en sekt eller ikke, det vet ikke jeg. Det har ingenting med det å gjøre. Men hvorfor velger jeg å gå inn her? Det er det første.

Barna, mediene og «gut gemacht»

Pål-Esben: Det andre problemet med det er selvfølgelig at uskyldige mennesker, som barn, blir dratt inn i ting.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Så man bør ha et litt kritisk syn på sektstrukturer, som religiøse sektstrukturer og slike sektstrukturer som dette. Så det er ikke problemet mitt. Problemet rundt dette er noe helt annet: Hvorfor velger mennesker disse tingene? Og spesielt hvis de lider av det. Og så er det klart at det tredje problemet her, som vi har vært inne på, er media. Media har alltid sin egen agenda. Media har ikke noe ønske om å fortelle sannheten om ting. Media har et ønske om å tjene mest mulig penger og ha flest mulig seere, og jo mer ekstremt du gjør ting, desto flere seere har du, og desto mer tjener du på reklame. Det er alt de er på jakt etter. Så har de kanskje et sekundært motiv, at de skal vise en spesiell sak, og ba-ba-ba. Men i dette tilfellet har du et typisk eksempel på en nyhetskanal som har funnet et segment som kan sjokkere, polarisere og trigge flest mulig mennesker, og jeg vil si ære være det nyhets- eller medieselskapet som har gjort dette. Briljant markedsføring, briljante kontrollmekanismer, briljante manipuleringsmekanismer, siden du trigger polarisering, angst, frykt, frustrasjon og hat. Jeg sier: gut gemacht, som tyskerne sier, bra gjort. Sett fra et markedsføringssynspunkt. Sett fra et menneskelig synspunkt: stygt. Like stygt som det som foregår på Facebook og Instagram og slike steder.

Så for å oppsummere: At folk kan velge fritt, synes jeg er veldig bra. Noen vil være veganere, noen vil spise kjøtt, og noen vil være midt imellom, og det er i orden. Noen vil være arabisk hjemmekone, noen vil være Jehovas vitne, andre vil være katolikker, andre havner på en slik bondegård, og andre kommer til oss for å bli fri. Det er i orden. Og noen prøver alt. Noen prøver alt. Men som sagt: Vær veldig observant på mekanismene. Det er en av tingene vi ofte snakker om her i podkasten: å være observant på mekanismene som virker, være observant når for eksempel angst blir … og så spørre seg selv: Vil jeg bli fryktorientert i dette, eller ønsker jeg å gå en vei der jeg er mer knyttet til hjertet mitt? Det er det hver enkelt bør stille seg spørsmål om.

Amina: Ja.

Bak forhengene: Osho og ashramene

Pål-Esben: Det er grunnen til at jeg ikke har behov for å se slike serier. Den siste serien jeg så om slike religiøse, alternative greier, var Wild Wild Country på Netflix, om den spirituelle gruppen til Osho i USA.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Der ser du virkelig hva som foregår bak forhengene hos noen som fremstår som så spirituelt opplyst. Du ser djevelskapen og råttenheten bak forhengene. Og grunnen til at jeg så gjennom den, var for å hjelpe og undervise lærere i Yggdrasil sjamanskole, og hjelpe dem å se at det som ofte skinner som en sol der ute og ser så flott ut, som for eksempel Osho, Bhagwan og kompani, ofte ikke ser slik ut bak fasaden. Bak forhengene er det ofte veldig annerledes. I de største ashramene, for eksempel de største ashramene i verden, der du har en guru med skjegg, ser det veldig spirituelt ut. Men prøv å gå bak der og se hva som skjer med misbruk og ba-ba-ba-ba. Fascinerende greier, veldig spirituelle greier. Ja, på skallet og i det som stråles ut, ser det veldig skinnende og engleaktig ut. Prøv å gå bak disse organisasjonene og se hva som virkelig foregår. Da blir man litt mørkredd. En venn av meg, som har vært i Tibet i flere tiår, har møtt mange av disse guruene, sittet og røykt marihuana sammen med dem og sett hva som virkelig foregår i bakgrunnen … Du blir fullstendig sjokkert. Det er ofte ikke slik i virkeligheten som det ser ut utad. Mer om det tror jeg ikke vi skal snakke om i dag.

Amina: Nei.

Pål-Esben: Men folk velger selv hva de blir dratt inn i. Ønsker man å sitte og se på denne gårdsserien og bli provosert og polarisert og synes det er god underholdning, ser jeg ikke noe galt i det heller. Så lenge man tar det som underholdning: Det som blir vist og klippet frem av medieselskapet, trenger ikke å være fakta. Det kan selvfølgelig være det, men det trenger ikke å være det. Hvem vet?

Amina: Hvem vet? Ja.

Pål-Esben: Ikke jeg.

Amina: Nei, ikke jeg.

Pål-Esben: Så det var kommentaren min til det. Jeg vet ikke om du har noen tanker om dette?

Amina: Nei, ikke annet enn det jeg sa. Det er ikke godt å vite hva som er hva når det gjelder å ha en mening. Det er det som er problemet. For jeg la veldig godt merke til at ting var vinklet litt rart, og så var det bare et par sekvenser. Det er en person som har vært med familien og gården i to år. To år, nesten hver dag. Og så ser vi nesten bare fire ulike … Du ser at det er samme dag i enkelte, og de blir klippet frem og tilbake. Når jeg ser på serier, legger i hvert fall jeg veldig godt merke til slikt: «Ah, dette skal være samme klipp, men det er ikke likt der og der.» Og Eric river seg litt i håret når vi sitter og ser på ting, for jeg ser det med en gang. Men det er så vanskelig å vite hva jeg kan mene noe om, og jeg tror kanskje ikke det er min plass å mene noe om det. Jeg tenker som du sier: Så lenge man har det bra med det man gjør og den man er, hvorfor ikke? Det jeg synes er trist, er hvis man blir vinklet på en måte man ikke er. Det kan være veldig skadelig for familier og barn og hele pakken. Samtidig så jeg også noen mekanismer her som kanskje ikke var så veldig heldige. Men her igjen er vi så veldig opptatt av at en ting enten må være bra eller dårlig. Er dette bra, er dette dårlig? Kan det være litt nyansert? Så det er egentlig det eneste jeg har å si om det.

Kunsten å finne din rette spirituelle lærer

Pål-Esben: Ja, folk kan velge akkurat hva de vil, så lenge de tar konsekvensene av valgene de tar. Og det er kunsten her. Det er også en av grunnene til at jeg skrev en artikkel for mange, mange år siden, «Kunsten å finne din rette spirituelle lærer», for det er en kunst. Den artikkelen anbefaler jeg alle å lese, på bloggen min. Der står det noen tips om hva man kanskje trenger å se på før man velger en spirituell guide, lærer eller lignende som skal geleide deg på kanskje den viktigste reisen i livet ditt. Det ville jeg ikke tatt lett på. Det er det vi kan konkludere med her.

Amina: Ja, og den artikkelen kan vi også lenke til i beskrivelsen her, så det er lett å klikke seg inn på den. Det er viktig.

Pål-Esben: Bra. Har vi kommet til veis ende?

Amina: Det har vi. Det er verdens lengste episode av Reisen til Selvrealisering.

Pål-Esben: Ja, og for å oppsummere: Hva har dette med vår reise å gjøre? Hva har dette med den dyptgripende ursjamanistiske utviklingsprosessen å gjøre? Vel, mye av dette har kanskje veldig lite med det å gjøre, men det er der de fleste går i fellene, havner på feil sted og blir låst inne i et hamsterhjul, en evig sløyfe, der de ikke kommer fri. Slike ting mener jeg det er viktig å være observant på og ha kunnskap om, slik at man ikke selv går i alle disse unødvendige fellene som finnes der ute. Bra?

Amina: Ja. Vi står på tampen nå.

Pål-Esben: Nei, jeg har ikke mer.

Amina: Nei, jeg har ikke mer. Det er bra. Det er på tide.

Pål-Esben: På tide med lunsj.

Amina: Ja, på tide med lunsj.

Pål-Esben: Har du holdt ut med oss så lenge, kjære lytter, vil jeg si at jeg er imponert. Det er ikke verst. Vel, vi har kommet til veis ende, endelig. Jeg håper at det vi snakket om, har gitt interessante ting til ettertanke, og at det kan hjelpe deg videre til å ta gode valg. For det er vel vår impuls her: Vi ønsker å hjelpe mennesker ved å belyse temaer, slik vi ser dem i hvert fall, for å hjelpe mennesker til å skape et fundament for å ta mer opplyste og gode valg for seg selv. Og spesielt i den esoteriske verden finnes det veldig mye mellom himmel og jord. Og det er definitivt ikke alt jeg vil røre ved. Så til neste gang, som trolig blir om en stund, ønsker vi deg en aldeles fortreffelig morgen, kveld, natt eller dag, uansett når du lytter på oss. Tusen takk til deg, kjære Amina, for at du er med meg gjennom disse samtalene, som av og til blir veldig, veldig, veldig lange.

Amina: Selv takk.

Pål-Esben: Men til neste gang: Ha det riktig bra.

Amina: Ha det!