Episode 51, del 6 – Genoppdateringen, stormaktene, WHO og litium

Etter episode 46 kom det spørsmål om genoppdateringen mennesket fikk for 250 til 350 år siden, og om stormaktene og Verdens helseorganisasjon. Genoppdateringen er et eget kaninhull, sier Pål-Esben. Han svarer i stedet på det andre, og forteller om sjefsdiplomaten som aldri så på nyheter.

Dette er sjette del av episode 51, der Amina og læreren og veilederen hennes, Pål-Esben Wanvig, svarer på spørsmål fra lytterne. Pål-Esben gir sitt syn på Verdens helseorganisasjon og pressen, og Amina forteller om følelsen av at noe skurrer bak kulissene. Til slutt handler det om litium, som Pål-Esben synes er like interessant som D-vitamin, om ikke enda mer. Samtalen er en del av «Reisen til Selvrealisering», en podkast om den modigste reisen et menneske kan begi seg ut på: reisen hjem til seg selv.

I denne delen

• Genoppdateringen etter episode 46, og hvorfor den må vente
• Pål-Esbens syn på Verdens helseorganisasjon og koronatiden
• D-vitamin og en presse han mener ikke lenger er fri
• Sjefsdiplomaten som aldri så på nyheter
• Noe skurrer bak kulissene: å skille konspirasjonsteorier fra virkeligheten
• Litium: forskningen han viser til, og hans egen erfaring

Episode 51 i åtte deler

• Hele episoden – Engletall 11:11, Ouija-brett, svart magi og søvnparalyse – Lytterspørsmål
• Del 1 – Ser du 11:11? Hva engletall egentlig er
• Del 2 – Ouija-brett: hvem snakker du egentlig med?
• Del 3 – Svart magi med planter: er det mulig?
• Del 4 – Hva gjør tobakk, alkohol og plantemedisin med energikroppen?
• Del 5 – Søvnparalyse: fra skrekk til gave
• Del 6 – Genoppdateringen, stormaktene, WHO og litium (denne delen)
• Del 7 – Vekker KI lyskodene dine?
• Del 8 – Kollapsprofeten i Bærum og fryktsjamanisme

Denne podkasten er for deg som:

• Leter etter ekte dybde i din spirituelle praksis
• Ønsker å forstå deg selv på et mer fundamentalt nivå
• Er nysgjerrig på sjamanisme, men lei av overfladisk «new age»-spiritualitet
• Har gått mange runder med alternative kurs, men fortsatt føler at noe mangler
• Kjenner på en indre lengsel etter frihet, kjærlighet og helhet

I en tid der mange går seg vill i ytre metoder og løfter om raske løsninger, inviterer denne podkasten deg tilbake til det eneste stedet hvor ekte svar finnes: ditt eget hjerte.

Se og lytt over, eller les denne delen av samtalen under.

Transkripsjon

Genoppdateringen og Verdens helseorganisasjon

Amina: Ok. Spørsmål etter episode 46, der vi snakket om aliens og menneskehetens opprinnelse. Her har vi egentlig fått inn to spørsmål. Det ene er: «Jeg vil gjerne høre mer om genoppdateringen mennesket mottok for 250–350 år siden.» Og et tilleggsspørsmål: «Det hadde vært spennende å høre deres perspektiver på Bill Gates, stormaktene og Verdens helseorganisasjon.»

Pål-Esben: Wow, da beveger vi oss inn i temaer som er litt utfordrende med tanke på å tråkke folk på tærne. Det første, genendringen vår som skjedde: Den ble selvfølgelig gjort av ikke-Homo sapiens. Du kan se for deg at det finnes raser utenfor oss som har kommet ganske mye lenger enn oss i utviklingsprosessen sin, eller som har et verktøy for å transportere seg hit. Og der eksisterer det genmanipuleringsteknologi som vi ikke engang kan drømme om i dag. Men jeg tror ikke jeg vil si noe om det akkurat nå, for det er et eget kaninhull å gå inn i.

Amina: Ja. Neste: «Det hadde vært spennende å høre deres perspektiver på Bill Gates, stormaktene og Verdens helseorganisasjon.»

Pål-Esben: Ok. Også et stort spørsmål, kanskje.

Amina: Det er litt sensitivt.

Pål-Esben: Hårfint. Ok, ok. Jeg kan si hvordan jeg tenker rundt dette. Hadde du svart på dette spørsmålet for fem eller ti år siden, ville alle sagt at du er konspirasjonsteoretiker. På den tiden kunne man ikke diskutere dette, for da stemplet alle deg som en tulling: «Du er bare full av konspirasjonsteorier.» I dag er det litt annerledes, for i dag har vi mye mer fakta. Et eksempel er Epstein-filene som kommer opp, der man ser: Wow, for et stygt rottereir. Du kan ikke engang forestille deg hva disse folkene gjorde. Det er så stygt. Og det kommer frem mer om hva mektige mennesker, og også noen av de mest kjente spirituelle lederne, driver med. Stygt! Stygt! Der ser man hva som virkelig foregår bak maskene, bak den vakre utstrålingen.

Og det andre, la meg si, faktaorienterte punktet, der vi kan gli bort fra konspirasjonsteorier, er når vi ser hvordan korona ble gjennomført og behandlet av myndighetene og Verdens helseorganisasjon, hvordan vaksinasjonsprogrammet ble satt i gang og hva som ligger bak vaksinasjonsprogrammet, med mRNA-vaksinene og alt det der. I dag kommer det mye mer opp til overflaten hvor sprøtt dette egentlig er. Og går du litt bak disse tingene, ser du at det er ressurser eller grupper av mennesker som ønsker at disse tingene skal være som de er. Og det er ofte mennesker som sitter med makt, og det har som regel med kontroll, økonomi og penger å gjøre.

For det er en sannhet at Verdens helseorganisasjon ikke styrer seg selv. De som kontrollerer Verdens helseorganisasjon i dag, er grupper som for eksempel World Economic Forum, der de største topplederne og de største bedriftene møtes i Davos en gang i året, og stiftelser som Bill Gates Foundation, som har store andeler av kontrollen i Verdens helseorganisasjon. Og å tro at de styrer seg selv, tror jeg ikke har så mye med virkeligheten å gjøre. Det er andre ting som ligger bak. Og det er interessant å se at jeg tror til og med norske myndigheter nå har signert på at det er Verdens helseorganisasjon som har makt til å si når en pandemi er en pandemi, og hva som skal gjøres ved en pandemi. Det vil si at norske myndigheter ikke kan kontrollere dette. De må få påbud om hva som skal gjøres. Jeg er ikke sikker på at norske myndigheter har signert dette, men jeg tror de fleste har gjort det, i hvert fall de tyske.

Så når Verdens helseorganisasjon i neste pandemi finner det for godt å si: «Nå har vi en pandemi. Vi bestemmer når det skal være nedstengning av samfunnet. Vi bestemmer hvilke vaksiner folk skal vaksineres med», og man ser litt bak dette forhenget, da blir man mørkredd. Jeg har undersøkt dette litt og vært i kontakt med mennesker som kjenner bakgrunnen for det, veldig oppegående og veldig seriøse mennesker. Og det er et rottereir ut av en annen verden. Det er skremmende når du ser hvordan dette foregår.

D-vitamin og pressen som ikke lenger er fri

Pål-Esben: Og vi snakket om det tidligere: Hvordan kan det være at for eksempel norske myndigheter og norske leger går så massivt ut i en slik pandemi mot folk som sier: «Dere bør ha nok D-vitamin i blodet, for har du nok D-vitamin i blodet, er det veldig liten sjanse for at immunforsvaret ditt kollapser med et slikt virus»? Hva var det som skjedde? De ble hundset ned. De ble hundset ned av myndighetene, av norske leger, av Legeforeningen og ikke minst av dette ekkokammeret av nyheter i Norge, som er like ille.

Det finnes ikke fri presse lenger. Denne ideen om at pressen er fri, er den største bullshiten jeg har hørt. De er så fokuserte, de har en slik agenda med eierne sine, hva det enn er. Det skjer spesielt i USA, med Murdoch-imperiet og Fox News og ba-ba-ba, alle sammen. Det er ikke fri presse lenger. Og det så vi spesielt i Norge og Europa under korona. For hvor mange artikler ble det skrevet i norske nyheter om den positive forskningen som er gjort på for eksempel 150 nanomol per liter D-vitamin i blodet i forbindelse med immunforsvaret? Om hvor viktig det er for et menneske å sørge for at det er der som et minimum? Jeg tror ikke det kom ut artikler i det hele tatt om de positive aspektene. Fra alle store nyhetssendinger, blader og aviser i Norge kom det massivt med negativt stoff om det.

Er ikke det interessant, at du har en journalist som ikke engang er villig til å gjøre sine undersøkelser, som er styrt av disse greiene, hva det enn måtte være, og som ikke er i stand til å tenke fritt? Det synes jeg er skremmende. Det er grunnen til at jeg anbefaler alle å si opp alle avisabonnementer og slutte å følge nyhetene i aviser og nyhetssendinger. For det har ofte veldig lite med virkeligheten å gjøre. Det har ikke noe med konspirasjonsteori å gjøre, det har bare med hvordan virkeligheten er, og det kommer mer og mer frem i dagslyset nå. Hvorfor lar du VG og Dagbladet og alle disse få lov til å påvirke hvordan du ser livet og verden? Kan du ikke heller sette deg og lese en god bok, ha en god samtale med familien din, sette deg og meditere litt i skogen eller lære deg å synge eller spille et instrument? Er ikke det bedre enn å la disse søppelnyhetene få påvirke hjernen din, slik at du får en søppelhjerne av tanker og følelser av det? Nå satte jeg det veldig på spissen, men det er akkurat det jeg mener. Bokstavelig talt.

Sjefsdiplomaten som aldri så på nyheter

Pål-Esben: Og det ekstreme i dette ser vi i USA. De ligger kanskje noen år foran Norge, men det er samme greia. Som menneske i dagens samfunn har jeg heller spurt meg selv: Hva kan jeg gjøre for å sørge for at jeg har god helse? Hva kan jeg gjøre for å sørge for at jeg lever et godt liv? Hva kan jeg gjøre i stedet for å bruke energien på å ta inn alle disse meningsløse impulsene, som stort sett bare skaper uro, frykt, angst og selvfølgelig konklusjoner som ikke har noe med virkeligheten å gjøre?

Jeg forteller ofte historien om sjefsdiplomaten til Kofi Annan, da han var leder for FN, generalsekretær i FN. Jeg leste i en tysk avis, Die Zeit, tror jeg det var, der journalisten spurte sjefsdiplomaten, som var ansvarlig for de største konfliktene og meglet i dem: «Hvor ofte ser du nyheter?» Sjefsdiplomaten svarer: «Jeg ser aldri på nyheter.» «Hvorfor ikke?» «Jo, for ingenting av det som er nyheter, har så veldig mye med virkeligheten å gjøre. Kommer jeg inn med en feil forståelse av en konflikt basert på nyheter, vil det gå fullstendig i kaos.»

Da jeg leste det, tenkte jeg: «Pål-Esben, hallo!» Det er mange, mange, mange år siden. For jeg måtte lese alle nettavisene om morgenen, ti minutter, for å holde meg orientert. Så tenkte jeg: «Faen, hva er dette for et jævla sirkus?» Og den dagen sluttet jeg. Siden da har jeg ikke lest aviser og ikke sett nyhetssendinger, og jeg har ingen anelse om hva som foregår i nyhetene. Så hører jeg deg si: «Ja, jeg har hørt at Norge spilte fotball i VM, og at det gikk bra.» «Å ja, så hyggelig», sier jeg. Jeg vet ikke engang at det har vært VM. Hvorfor skal jeg vite det? For meg spiller det ingen viktig rolle. Hadde jeg vært fotballspiller, hadde det vært noe annet. Er du med på det?

Amina: Ja da, ja, ja, ja.

Pål-Esben: Men jeg lever et veldig godt liv uten dette, for jeg bor jo ikke i en hule. Jeg skjønner at Trump driver på i USA, og Putin holder på med sitt. Det er krig i Ukraina, det er Kina og ba-ba-ba. Men hvorfor skal jeg ha alle detaljene hver dag? Meningsløst, i hvert fall for meg. Så ja, verden er veldig annerledes enn de fleste tror den er. Og når man ser på de store konglomeratene, som for eksempel BlackRock, og hvordan banksystemene i verden fungerer, så er det … Ja, det er ikke helt slik Ola Nordmann tror det er, tror jeg.

Amina: Nei. Nei, det tror ikke jeg heller.

Pål-Esben: Men hva gjør det med oss? Personlig spiller det ingen rolle for meg, fordi verden er som verden er, og jeg har en veldig klar oppfatning om hva livet mitt er, hvorfor jeg lever, og hva som er livsoppdraget mitt her. Det er ikke bare å hjelpe meg selv til å ha et godt liv, men også å hjelpe mange mennesker rundt meg til å skape et bedre liv for seg selv. Og det er alt jeg trenger å vite.

Amina: Ja.

Noe skurrer bak kulissene

Pål-Esben: Hva tenker du om dette?

Amina: Jeg har aldri vært opptatt av politikk og stormakter og Verdens helseorganisasjon og alt det, og jeg har egentlig aldri helt forstått det heller. Jeg meldte meg ganske tidlig ut av alle disse tingene, så det er ikke det jeg kan mest om. Men jeg har alltid kjent at det er noe som skurrer. For eksempel, som jeg har snakket om tidligere, da det var tid for covid-vaksinen og jeg egentlig ikke hadde nok detaljer på plass til å ta et så stort valg, kjente jeg bare: Nei.

Selv om familien gikk imot det valget. Og da jeg fikk covid til slutt: Kom du på sykehuset og var skikkelig dårlig og ikke hadde tatt vaksinen, da fikk du noen blikk. Men det blir som å kjefte på noen som kommer inn etter en bilulykke fordi de ikke hadde på seg bilbeltet. Det gjør man ikke, selv om det er en dum ting. Og egentlig er det en veldig dårlig sammenligning. Ok, uansett.

Helt fra tidlig av har jeg kjent at det er noe mer bak kulissene her. Jeg husker faktisk tilbake til ungdomstiden. Da var det en periode der jeg var veldig opptatt av Illuminati og disse skjulte symbolene og alt som skjer. Venninnen min og jeg drev og overanalyserte musikkvideoer: «Ting er egentlig ikke som de skal være», og: «Han er ikke slik», og: «Han er ikke slik». Jeg var helt inne i det. Og så mistet jeg grepet litt, på en måte. Det var ikke der jeg satte fokuset mitt. Da ble jeg arabisk hjemmekone i stedet, og da var det ikke så mye Illuminati, da var det Gud og demoner, og dem måtte jeg passe meg for. Da måtte jeg heller passe på å ha hele dynen over meg om natten, for hadde jeg litt hud utenfor, kunne djevelen komme og ha sex med meg mens jeg sov. Det ville jeg ikke. Det passet jeg på. Så poenget mitt er: Jeg kan ikke nok om det, men jeg kjenner at noe skurrer der. Det er ikke alt vi vet.

Pål-Esben: Det tror jeg alle gjør: De merker at det er et eller annet grums her. Men problemet er at når man begynner å sette seg inn i dette, møter man også et stort område med konspirasjonsteorier.

Amina: Ja, det er det.

Pål-Esben: Det er ofte det som er problemet her, at man ikke klarer å skille hva som er konspirasjonsteorier, fra hva som er den virkelige virkeligheten.

Amina: Det er det.

Litium: enda mer interessant enn D-vitamin

Pål-Esben: Det gjør at dette er litt problematisk å engasjere seg i. Men det går an å bruke litt sunn fornuft. Bare ta et annet eksempel i samme gate. Gjennom mange år har de gjort undersøkelser av sammenhengen mellom aggresjon, depresjon og mengden litium i blodet hos mennesker. De har gjort undersøkelser i store deler av verden. Som regel får vi i oss litium som grunnstoff gjennom vannet, og de har funnet ut at områder der beboerne har veldig lite litium i vannet, ofte har en mye høyere grad av aggresjon, vold og også depresjon enn andre områder med et mye høyere nivå av litium i vannet. Jeg kom over dette for lang, lang, lang tid siden, og så begynte jeg å studere det: Hvordan påvirker litium hjernen vår? Det er like interessant som D-vitamin, om ikke enda mer interessant. For de fleste menneskene her i Europa, inkludert Norge, har et radikalt for lavt nivå av litium i blodet.

Da jeg hadde diagnosen bipolar lidelse og major depression disorder, ble det vurdert å gå inn i litiumbehandling. Da får du veldig høye doser litium, ekstremt høye doser, som balanserer sinnet ditt, både oppturene og nedturene, depresjonen og det ekstreme. Det er brukt i psykiatrien i mange, mange, mange tiår. Et av de mest kjente midlene en bipolar person med ekstreme svingninger opp og ned får, er litium. Litium er en veldig kompleks greie å sette et menneske på, for du må finne nøyaktig riktig dose. Går du for høyt, blir du forgiftet, og går du for lavt, har det ingen virkning. Så det er en veldig, veldig kompleks terapi å gå inn i. Men da snakker vi om høye doser. Vi snakker om flere hundre milligram rent litium. Jeg tror jeg snakker om 250–300 milligram om dagen, altså et veldig høyt nivå.

Så begynte jeg å studere dette, for jeg kom over en tysk lege her som hadde skrevet en bok om hvor viktig litium var som grunnstoff for oss mennesker, blant annet i forbindelse med noe som kalles en cytokinstorm i kroppen vår, når du får forsterkede impulser av ting kroppen din reagerer på. Et eksempel: Problemet med covid var at når viruset kom inn i kroppen og immunforsvaret startet oppgaven sin med å produsere cytokiner, som er signalstoffer som aktiverer immunforsvaret, ble det ikke bare laget litt av dem i riktig mengde. Det er en spesiell kontrollmekanisme i hjernen, som jeg ikke husker det nøyaktige navnet på, som ikke gjorde jobben sin og bare trigget det i gang, slik at det ble en cytokinstorm. Det vil si at cytokinene eksploderte, og immunforsvaret gikk fullstendig bananas, slik at folk ble alvorlig, alvorlig syke.

En parallell til cytokinstorm er det du som er allergisk kjenner når du får et allergisk anfall. Det som skjer, er at du for eksempel spiser noe, og så får du et anafylaktisk sjokk, som det kalles. Og det anafylaktiske sjokket er en cytokinstorm, der du mister kontrollen og kroppen plutselig produserer så mye cytokiner at halsen strammer seg og du ikke får puste. Da må man ha EpiPen, ellers dør man, hvis man er for sent ute. Du har erfaring med dette?

Amina: Ja, jeg går rett på legevakten, og da sier de alltid: «Men du skulle bare ringt 113, vi må gjøre det fort.» Så jeg har erfaring med det. Det går veldig fort.

Pål-Esben: Det går fort, og man må ha nok EpiPen i huset. Så vi har lært opp alle i hvordan de setter EpiPen-en. Det er også en form for cytokinstorm som skjer. Men den kan også utløses av et virus, for eksempel, og spesielt hvis mekanismen i hjernen, som jeg ikke husker navnet på, ikke fungerer som den skal. Og det disse forskerne har gjort, egentlig gjennom mange år, innenfor mer helhetstenkende medisin, er at de har identifisert hvor viktig litium er for at den kontrollmekanismen i hjernen skal kunne fungere, slik at en cytokinstorm ikke starter når den ikke skal starte, slik den egentlig aldri burde starte. Den balanserer og kontrollerer cytokinstormen. Så det de fant ut, var at litium spilte en ekstrem rolle for et menneskes evne til å balansere og ikke starte cytokinstormer, også når det gjelder covid.

Litium som kosttilskudd, og en forsøkskanin de luxe

Pål-Esben: Og jeg gikk selvfølgelig ned i det kaninhullet, for det var så vansinnig interessant. Og jeg fant spesielt ut at de som har problemer med aggresjon, men også depresjon, og som har altfor lite litium i blodet, som stort sett alle nordmenn har, kanskje kan få hjelp av å ta litium som kosttilskudd. Og da kommer du til det interessante: Det er forbudt her i Europa. Her i Tyskland er det forbudt å selge litium i kosttilskudd. Da snakker vi om 5 milligram om dagen, som er veldig, veldig, veldig lave doser, men som er mer enn nok til at et menneske over noen måneder kan bygge opp et tilstrekkelig litiumnivå i blodet. 5 milligram. I psykiatrien snakker vi om 200–300 milligram om dagen. Så dette er subkliniske doser vi snakker om.

Så fant jeg ut at det er forbudt her i Tyskland, for eksempel: Du kan ikke gå i butikken eller på apoteket og kjøpe litiumorotat, som er det beste, det er en form for litium. Og i for eksempel 137 milligram litiumorotat er det 5 milligram rent litium. Det er forbudt, og det ville overrasket meg stort om det ikke er forbudt i Norge også. Så spørsmålet er: Hvorfor er det forbudt å kjøpe et så essensielt tilskudd, som er så essensielt for at et menneske skal ha en frisk hjerne? Hvorfor? Og det er interessant, for her i Europa styrer EU også disse tingene, så det er en agenda bak.

Jeg fikser dette selv. Jeg lar meg ikke stoppe av myndighetene. Så jeg satte i gang mitt eget prosjekt for å teste dette, for jeg er jo en forsøkskanin de luxe. Det jeg gjorde, var å finne en kjemisk fabrikk her i Tyskland som produserer alle disse stoffene, inkludert litiumorotat. Og da må du finne litiumorotatpulver av farmasøytisk kvalitet, såkalt food grade. Det er den høyeste kvaliteten, og den gjør at mennesker kan spise det. Det kalles food grade. Du må ikke gå og kjøpe deg litiumorotat fra langeren på hjørnet. Du må ha food grade. 100 milligram av det? Nei, 100 gram. 100 gram. Det holder i mange måneder.

Amina: Ikke per døgn?

Pål-Esben: Nei, nei, nei. Det jeg gjorde, var å ta rundt 120, 130, 140 milligram hver morgen. Og jeg målte: Her i Tyskland har vi laboratorier der du kan måle litium i blodet, også i veldig, veldig lave doser. I laboratorier i Norge tror jeg du bare kan måle høye doser, altså når det er veldig høye nivåer i blodet. Men man kan sjekke om Lab1 eller Fürst også måler veldig, veldig lave nivåer i blodet. Og i neste episode kan jeg vise noen testresultater jeg har lagt på Macen min her, som viser nøyaktig hva som skjer: at jeg ligger langt, langt, langt under, og hvordan jeg gradvis bygger opp nivået i blodet, slik at det er innenfor normale og sunne grenser, og hvordan det påvirker så mange aspekter av systemet. Det er så fascinerende.

Men det mest fascinerende er dette: Går du til en norsk lege, eller til myndighetene i Norge, vil de si at det er farlig: «Slik gjør vi ikke i Norge. Du får nok gjennom maten. Du får nok gjennom maten.» Men det er komplett bullshit. Bare gå og mål. Jeg vet ikke om norske laboratorier tar disse lavgradsmålingene av litium i blodet. Normalt måler de bare for dem som er i psykiatrisk behandling, de høye nivåene som er nær forgiftning, nær giftig nivå. Men du trenger å måle helt lave nivåer. Da vil du se at du ligger langt under det som er sunt. Det er jeg nesten helt sikker på.

Så er spørsmålet: Hvordan går man i gang med en slik affære? Slik jeg ser det, trenger du for det første å få målt det. Selv har jeg testet det ut over noen måneder og sett hvordan kroppen reagerer. Mål før og mål etterpå, hvis du har mulighet til det. Bare sjekk hvordan kroppen reagerer på det, hvordan vinterdepresjon reagerer på det, hvordan ekstreme aggresjonsproblemer reagerer på det, og hvordan melankoli reagerer på det. Og gjør litt undersøkelser om hva litium gjør for hjernen og immunforsvaret ditt. Jeg har en god bok å anbefale deg.

Amina: Ja, hva heter den?

Pål-Esben: Som jeg ikke husker nå.

Amina: Ja, du kan skrive det.

Pål-Esben: Jeg kan skrive det. Den er skrevet av denne tyske legen, som jeg heller ikke husker navnet på, og jeg tror den til og med er oversatt til engelsk, så man kan lese den på engelsk også.

Amina: Spennende, spennende.

Pål-Esben: Ja. Hvorfor havnet vi i dette? Vi snakket om konspirasjonsteorier.

Amina: Ja, vi gjorde det.

Pål-Esben: Vi snakket om hvorfor myndighetene prøver å begrense tilgangen til fundamentale kosttilskudd som mennesker har behov for, også det som skjer i Norge, for eksempel, der det er så vanskelig å få tak i homøopatiske midler av visse kvaliteter. Men da stiller jeg spørsmålet: Hvorfor er det slik det er?

Amina: Ja.

Pål-Esben: Og for meg har det aldri vært en myndighet som har stoppet meg i noe som helst, for det finnes alltid løsninger på alt.

Amina: Ja, det er bra.

Pål-Esben: Hvis man bare er litt oppfinnsom. Vi skal ikke snakke om ulovlige ting i denne podkasten, for da kan vi bli arrestert.

Amina: Det er nok av ulovlige ting nå. Vi har hatt en hel episode om psykedeliske midler.