Episode 51, del 4 – Hva gjør tobakk, alkohol og plantemedisin med energikroppen?

I eldre sjamanistiske tradisjoner ble tobakk brukt som hellig tobakk i ritualene. Men hva gjør 40 sigaretter om dagen med energisystemet? Ifølge Pål-Esben er det ofte mye verre enn du skulle tro.

Dette er fjerde del av episode 51, der Amina og læreren og veilederen hennes, Pål-Esben Wanvig, svarer på spørsmål fra lytterne. Pål-Esben forteller hva et halvt glass rødvin gjorde med ham, og hvorfor han ikke dømmer noen for valgene deres, men mener at fanatisme er en sykdom. Samtalen er en del av «Reisen til Selvrealisering», en podkast om den modigste reisen et menneske kan begi seg ut på: reisen hjem til seg selv.

I denne delen

• Tobakk: hellig ritual og daglig avhengighet
• Nikotin, stress og den kompensatoriske mekanismen bak røyken
• Mikrodosering i ritualer, eller å lære håndverket selv
• Alkohol og energisystemet: et halvt glass rødvin og én til to dager etterpå
• Fanatisme, kjøtt og veganere: å kose seg med måltidet uten å dømme hverandre
• Fra Grandiosa til en kropp som kjenner etter

Episode 51 i åtte deler

• Hele episoden – Engletall 11:11, Ouija-brett, svart magi og søvnparalyse – Lytterspørsmål
• Del 1 – Ser du 11:11? Hva engletall egentlig er
• Del 2 – Ouija-brett: hvem snakker du egentlig med?
• Del 3 – Svart magi med planter: er det mulig?
• Del 4 – Hva gjør tobakk, alkohol og plantemedisin med energikroppen? (denne delen)
• Del 5 – Søvnparalyse: fra skrekk til gave
• Del 6 – Genoppdateringen, stormaktene, WHO og litium
• Del 7 – Vekker KI lyskodene dine?
• Del 8 – Kollapsprofeten i Bærum og fryktsjamanisme

Denne podkasten er for deg som:

• Leter etter ekte dybde i din spirituelle praksis
• Ønsker å forstå deg selv på et mer fundamentalt nivå
• Er nysgjerrig på sjamanisme, men lei av overfladisk «new age»-spiritualitet
• Har gått mange runder med alternative kurs, men fortsatt føler at noe mangler
• Kjenner på en indre lengsel etter frihet, kjærlighet og helhet

I en tid der mange går seg vill i ytre metoder og løfter om raske løsninger, inviterer denne podkasten deg tilbake til det eneste stedet hvor ekte svar finnes: ditt eget hjerte.

Se og lytt over, eller les denne delen av samtalen under.

Transkripsjon

Pål-Esben: Neste? Er vi klare for å gå videre?

Amina: Neste, vi er klare. Vi er klare.

Tobakk: hellig ritual og daglig avhengighet

Amina: «Hvilken innvirkning har tobakk, alkohol, Santa Maria og andre typer plantemedisin og medikamenter på vår energetiske kropp og på et dypere plan?»

Pål-Esben: Også et briljant godt spørsmål. Veldig bra spørsmål. Vi har snakket en hel episode om hallusinogener og psykedeliske stoffer, så dem tar jeg ut av diskusjonen nå, for det snakket vi om i detalj for et par episoder siden. Men la oss snakke om tobakk først. Studerer du eldre sjamanistiske tradisjoner, ble tobakk ofte brukt som en del av ritualet, som hellig tobakk. Det ble fyrt opp i pipen, og det ble gjort for å gå i transe og komme i kontakt med ånder og slike ting. I ritualbruk er det selvfølgelig noe som kan brukes på en veldig god måte. Det er hevet over enhver tvil.

Men bak dette spørsmålet ligger kanskje også et annet spørsmål: Hva med dem som røyker 40 om dagen? Vil det ha noen innvirkning på energisystemet? Vil det ha noen innvirkning på et dypere plan? Og dessverre for røykere: Ja, det har det. Ofte er det mye verre enn du skulle tro. For det er ikke bare nikotin vi røyker. Det er også mange andre giftstoffer. Og kroppen vår reagerer fysiologisk og biokjemisk ganske intensivt på disse stimulantene, og ikke minst på giftene som ligger der. Det skaper et indre stress og uro i hele systemet. Og når kroppen vår blir kunstig stimulert og kunstig forgiftet, er det klart at det ikke bare er den fysiologiske delen av oss som blir påvirket. Også nervesystemet vårt, meridianene våre, akupunktene i kinesisk akupunktur, den finere delen av nadisystemet, chakrasystemet og de ulike lagene av lyskroppen vår vil få en direkte konsekvens av dette. Å si at det ikke har en konsekvens, er selvfølgelig feil. Det har en konsekvens. Ofte har det mye større konsekvens enn man skulle ønske å tro, hvis man røyker.

I gamle dager var jeg veldig klar på dette overfor studentene mine. Men det fungerer veldig dårlig. Så i dag sier jeg ingenting til studentene mine som røyker. For å prøve å få en røyker som ikke vil slutte, til å slutte å røyke, det er umulig. Uansett hvor mye du sier om konsekvensene av røyken, både på energisystemet, på nervesystemet og på hele greia, vil de oppleve det som et press for å slutte å røyke, for hvis de ikke slutter, er de ikke spirituelle nok. Og det som skjer da, er det motsatte: De blir ofte fullstendig rebelske, egoet eksploderer, og kaos starter. Og da er veien over.

Så av visdom og erfaring har jeg sluttet å si et ord om det til noen som helst. De av studentene mine som røyker, de røyker. De som ikke røyker, de røyker ikke. Og jeg sier ikke et stikk om det lenger. For folk må få gjøre det de vil. Det eneste jeg sier, er at så lenge du tar fullt og helt konsekvensen av det du gjør, så lenge du eier valget ditt, eier konsekvensen og eier begrensningene av det du gjør, er det helt i orden for meg. Klart det har en effekt. Det har en mye større effekt enn man kunne tenke seg.

Nikotin, stress og dissonansmusikken

Amina: Ja, det er jeg litt nysgjerrig på også. Hvilken effekt har det egentlig for vanlige mennesker, og ikke minst på en spirituell utviklingsvei?

Pål-Esben: Ja, så praktisk: Vi kan se bort fra de fysiologiske og biokjemiske aspektene. Som jeg sier, er nikotin også et aktiverende stoff. Det trigger systemet, det trigger nervesystemet, det bringer deg fra parasympatisk til sympatisk tilstand. Det vil si at det trigger stress i kroppen din, som føles som energi og våkenhet. Det aktiverer hormonsystemet ditt, i tillegg til at nervesystemet blir trigget, og i tillegg til alle giftstoffene som har motsatt effekt og skaper kaos i systemet. Du kan si det slik: En som røyker, vil for det første aldri kunne finne den dype, dype balansen og roen som ofte er viktig når man for eksempel skal gjøre sjamanreise, ritualer eller energiarbeid. For jo mer balanse, jo mer koherent du er i hele deg, desto mer kraft har du tilgjengelig. Og desto renere tilgang kan du ha til ressursene vi er i kontakt med.

Du kan se det for deg slik: Når du røyker, skapes det en viss dissonansmusikk i systemet ditt. Jeg kaller det en viss form for rølpemusikk. Og det jeg er opptatt av, er å vise studentene mine veien til å balansere denne indre musikken i seg selv, slik at den blir mer og mer symfoni. Og når vi snakker om å røyke, snakker vi om at du røyker hver dag, 20–40 sigaretter.

Amina: Ja, for nå skiller du på vanlig røyk. Du snakker om vanlig røyk nå, ikke …

Pål-Esben: Vanlig tobakk nå. Nå snakker jeg ikke om ritualer. Nå har jeg gått over til avhengighetsmønster.

Amina: Yes, yes.

Pål-Esben: Til en kompensatorisk mekanisme som et avhengighetsmønster, som har den konsekvensen at mennesket og energisystemet blir stresset, at hele nervesystemet blir stresset. Og så sitter man for eksempel og skal meditere for å finne ro. Da må man jobbe mye hardere for det hvis man røyker, enn om man ikke røyker. Koherensen i energisystemet ditt er selvfølgelig mulig å skape også om du røyker, men det krever mye mer. Det krever mye mer fokus, det krever mye mer jobb.

Den kompensatoriske mekanismen bak røyken

Pål-Esben: Men den største utfordringen er en undertrykt del av deg selv, det vi kaller en kompensatorisk mekanisme, noe du har med deg fra oppveksten, som har ført til at du har en avhengighet og en kompensatorisk mekanisme for det. Det vil være hovedproblemet her. For det skaper igjen andre ringvirkninger i systemet. Så må man være røykfri for å være en sjaman? Selvfølgelig ikke. Men du gjør det lettere for deg selv om du ikke røyker, enn om du røyker.

Amina: Var det din milde måte å si det på? Det var en veldig fin, god og rund måte å si det på.

Pål-Esben: Ja, det har jeg lært meg etter hvert. Før var jeg rimelig krass i disse tingene, men det hjelper ingen. Så hva vil jeg oppfordre til? Røyker du, vil jeg oppfordre deg til å stille deg selv noen spørsmål: Er det andre ting du kan bruke pengene dine til enn røyken? Klart, har du masse penger, spiller det ingen rolle, men er det noe du kan gjøre for helsen din? Er du klar for å se på årsaken til at du røyker? Er du klar for å finne den kompensatoriske mekanismen? Er du klar for å sette deg fri fra den? Det er spørsmålene mine.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Men jeg ser ikke ned på røykere. Nei, nei, nei. Jeg lar mennesker få lov til å gjøre det de vil, og jeg dømmer ikke mennesker etter om de røyker eller ikke, eller gjør det ene eller det andre. Det gjør jeg definitivt ikke. Men jeg oppfordrer og inspirerer mennesker til kanskje å se på disse tingene.

Amina: Hører snus inn under det du snakker om nå?

Pål-Esben: Akkurat det samme. Akkurat det samme. Bare en annen greie.

Amina: Ja.

Mikrodosering, eller å lære håndverket selv

Pål-Esben: Så det var røyk. Og så var det andre urter og plantemedisin, som brukes av ulike årsaker, og som ikke er hallusinogener.

Amina: Ja, tobakk som …

Pål-Esben: Tobakk i spirituell ritualbruk er veldig kjent. Og små mengder av andre hallusinogener har også blitt brukt under ritualer. Men da snakker vi om mikrodosering, i forbindelse med visse aktiveringspunkter i kroppen. Bruker du for eksempel mikrodoser av psilocybin, kan du også indirekte aktivere og påvirke pinealkjertelen til å produsere mer DMT. Men slik jeg ser det: Hvorfor bruke medisin når du kan lære dette selv? Hvorfor bruke kunstige virkemidler når du kan lære dette selv? Det er bare et håndverk; du kan lære det selv. At det er brukt i hundrevis av år i gamle kulturer, betyr ikke at vi trenger å bruke det.

Så jeg er veldig rund i disse tingene, men jeg oppfordrer hele tiden til å lære håndverket selv, for det kan alle lære på ganske kort tid. Det tar ikke mange måneder å lære dette. Det tar veldig, veldig kort tid, noen få uker, å lære å skifte bevisstheten din, for eksempel inn i den sjamanistiske drømmetilstanden. Slik som dette! Du trenger ikke å bruke kunstige virkemidler for det. Det er mitt syn på disse tingene.

Amina: Ja. Og er det et rundt nok svar på spørsmålet?

Pål-Esben: Ja, det vil jeg si. Vil folk gjøre hva de vil, kan de gjøre hva de vil. Men da tenker de gjennom konsekvensene av det de gjør, og eier konsekvensene.

Alkohol: Houston, vi har et problem

Amina: Ja. Så var det alkohol?

Pål-Esben: Alkohol, det er et problem.

Amina: Der har vi det, ja.

Pål-Esben: Houston, vi har et alvorlig problem.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Jeg kan ikke engang drømme meg til et positivt aspekt ved alkohol. For kroppen, mener jeg. Bare ta min historie. Da jeg var ung, var jeg kjent for å være tørst. Det vil si at når gutta var på fest, gikk det, la meg si, en mengde. Jeg har vært gjennom dette i ungdomstiden, som kanskje alle har, i hvert fall jeg, kanskje du også, og jeg var kjent for det. Du har kanskje ikke vært det. Men jeg har vært gjennom dette. Så jeg kunne trene leveren min til å håndtere en større mengde av det.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Og da jeg drev business og var ferdig med et eller annet, var det alltid ut på hotell hele kvelden, og så var du oppe igjen tidlig om morgenen, bakfull, og skulle videre. Men så kommer jeg inn i min virkelige utviklingsprosess.

Så jeg har vært gjennom noen år med … La oss gå tilbake 25 år. Da kollapset jeg, jeg mistet nesten livet gjennom burnoutet mitt, og det gjorde at jeg var villig til å begynne å tenke nytt om hele livet mitt. Fullstendig. Jeg var villig til å tenke nytt om alle aspekter. Absolutt alt. Jeg var desperat nok. Og etter hvert havnet jeg i det esoteriske, som jeg har fortalt om før. I starten var det egentlig ingen endring i alkoholvanene. For det var vanlig å ta seg to–tre øl om kvelden med kompisen, og en flaske vin. Det var sosialt og alt det der.

Men det jeg merket, var at etter hvert som utviklingsprosessen gikk lenger, ble rølpemusikken i meg mer og mer symfoni. Jeg ble mye klarere. Hele systemet mitt ble mye klarere og mer, hvordan skal jeg si det, koherent. Så merket jeg følgende: Når jeg tok meg et glass vin, merket jeg hvor ekstremt det påvirket energisystemet mitt, ikke bare der og da, men de neste én til to dagene. Så tenkte jeg: «Wow, dette var fascinerende.» Og jeg begynte å bli så fintfølende at jeg virkelig kjente hvordan dette påvirket systemet mitt. Før var jeg veldig nummen, som de fleste mennesker er. For de gjør dette, men de kjenner ikke konsekvensene av det.

Men det som skjedde med meg etter hvert, var at jeg sto der med et halvt glass rødvin og ble ordentlig dårlig, hele energisystemet og kroppen min, dårlig i én til to dager etterpå. «Hva er dette for noe?» Slik ble det, og da merker jeg konsekvensen alkohol har for energisystemet vårt. Massivt! Du kan være for nummen til å kjenne hvordan dette er. Men når du er sensibel nok og virkelig merker hva dette gjør … I dag ser jeg ikke ned på dem som drikker alkohol. Jeg har ingen problemer med at folk sitter ved siden av meg og drikker alkohol, så lenge det er innenfor visse rammer, selvfølgelig. Når vi går inn i rølpestadiet, sier jeg hasta la vista. Når bullshiten begynner å komme. Når folk tar seg et glass rødvin eller to, er det deres sak. Men jeg kan ikke engang drikke et kvart glass rødvin i dag uten at jeg får denne effekten.

Det er grunnen til at jeg ikke drikker alkohol i det hele tatt, ikke fordi jeg er avholdsmann eller ser alkohol som noe negativt. Jeg har tatt et valg, for det gjør ikke noe godt for kroppen min, energisystemet mitt og noe av det jeg er. Det er forskjell på å være fanatisk og si om alkohol: Fy, fy, fy, fy, fy. Nei, folk gjør hva de vil. Men spør du meg om det har en konsekvens for, la meg si, spirituell utvikling, energisystemet vårt, nervesystemet og alle disse tingene når vi drikker alkohol, da sier jeg: Massivt.

Amina: Ja, selv et glass?

Pål-Esben: Massivt!

Amina: Ja.

Pål-Esben: Så lenge du er nummen, vil du ikke merke det. Men den dagen du går på vannvognen et halvår eller et år, og du i tillegg trener systemet ditt til å bli mer og mer koherent, mer og mer knyttet til hjertet, mer og mer knyttet til de naturlige, sunne rytmene, og det spiller mer og mer symfonimusikk i systemet ditt, da vil du få sjokk når du tar deg et glass rødvin og merker hvordan det virker inn på systemet. Sjokk!

Fanatisme er en sykdom

Pål-Esben: Men jeg oppfordrer folk til å kose seg. Jeg er ikke fanatisk i noe, for eksempel holder jeg meg som regel unna hvetemel, for å vite hvordan kroppen min reagerer på det. Men jeg tror fanatisme er en sykdom.

Så av og til, når jeg er med kona mi og noen venner, går vi på italiensk restaurant. Jeg elsker italiensk. Enten det er pizza eller pasta, sier jeg: La meg slå meg løs og leve livet akkurat her og nå. Men jeg tar med i regningen at jeg vil bli dårlig noen dager etterpå. Det gjør jeg med min frie vilje og som et valg, der jeg aksepterer konsekvensen: I dag koser jeg meg, i dag er vi i en veldig spesiell setting. Og da kalkulerer jeg med at kroppen min vil være uggen i to–tre dager etterpå. Stor forskjell fra å være fanatisk: «Aldri skal jeg røre det! Aldri skal jeg røre det!» Det er en sykdom, i mine øyne. Det betyr ikke at man skal spise gluten hvis man har cøliaki. Det er ikke det vi snakker om her.

Amina: Kose seg litt, ja.

Pål-Esben: Men vi snakker om denne fanatiske måten, som er en veldig statisk måte å leve på, og som ikke har noe med naturlig rytme å gjøre. Du finner ikke et tre der ute som er statisk. Alle bøyer seg. De er fleksible. Så alkohol er definitivt noe jeg ville vært foruten, hvis man virkelig er fokusert på denne dypere utviklingsprosessen, spesielt når man holder på med de finere aspektene, frigjøringsprosessen, veien mot Sahara, veien mot full frigjøring og slike ting. Der har jeg vært veldig, veldig forsiktig med det.

Og det er en grunn til det: Går du inn i den yogiske tradisjonen, for eksempel, er det et veldig, veldig, veldig stort fokus på å fôre systemet med mat og drikke som ikke forstyrrer musikken. De gjekker på yogaen sin hele dagen lang med asanaene sine. De mediterer og gjør yoga, mediterer og gjør yoga, og det handler også om å skape denne koherente musikken i systemet. Det er klart at de har skjønt at det å fôre systemet med ting som skaper kaos, er lite smart. Det virker mot sin hensikt. Mer komplisert er det ikke.

Men av og til er det godt å slå seg løs. Så når du kommer hit til Tyskland til meg, sammen med en liten gruppe av de norske studentene mine som skal lære vår unike dragon touch-massasje, som jeg driver i Yggdrasil sjamanskole, skal vi på … Hvilken restaurant skal vi på?

Amina: Jeg tror det står mellom noe asiatisk og Midtøsten.

Pål-Esben: Ja, Midtøsten. Kona mi snakket med deg og sa at Amina vil gå på en midtøstenrestaurant. Og da visste jeg med en gang: Ok, da vil det være interessant med meg et par dager etterpå. Men det gjør jeg gjerne for å være hyggelig og ha en god sosial setting.

Amina: Ja, det er så hyggelig.

Pål-Esben: Ellers hadde vi havnet på en vegetarsjappe med en veldig, veldig, la meg si, trist stemning. Så la oss gå og ha det hyggelig og slå oss helt løs.

Amina: Ja. Vi fortjener det.

Pål-Esben: Vi fortjener det.

Amina: Da blir det god helg på deg, Pål-Esben.

Pål-Esben: Så poenget, for å oppsummere dette temaet, er at man trenger å være litt oppmerksom på hva man gjør. For det er visse ting man gjør som kan gjøre en vei veldig tung og gi unødvendig mye friksjon. Og jeg er i hvert fall av den oppfatningen at jeg ikke trenger å gjøre ting vanskelig for meg selv, men jeg trenger å være oppmerksom. På den andre siden er jeg aldri fanatisk i noe som helst.

Amina: Ja, nei, det er noe du har prekt fra dag én: Ikke vær fanatisk. Ikke bli fanatisk. Dette og dette er lurt. Dette er konsekvensen av dette, og dette er konsekvensen av dette. Ta deres valg, men ikke bli fanatisk.

Pål-Esben: Ja, viktig. Når du ser fanatiske mennesker, merker du at det ikke er noe naturlig i det.

Amina: Nei da, det er det ikke.

Kjøtt, veganere og naturens rytme

Pål-Esben: Treffer du en fanatisk veganer, noe av det verste du møter, som hyler og skriker og blir forbannet på deg fordi du spiser kyllingen din, da ser du hvor sykt hele greia er.

Amina: Ja, jeg er heldigvis veldig heldig i min krets av alternative venner. Selv om noen sier: «Nei, kjøtt burde vi ikke spise», og noen sier: «Ja, men kjøtt burde vi spise», så er det slik: Kan vi ha en rett med kjøtt og en rett uten kjøtt, og så kan vi sitte og kose oss med måltidet uten å dømme hverandre for det.

Pål-Esben: Perfekt. Og da kommer spørsmålet: Er det et problem med kjøtt? Det skal vi kanskje ikke gå inn i. Det er et hett tema, det også. Men, ja … Og her tror jeg også: Jo mer fanatisk man er i ting, desto mer er man i kaosmusikken. I naturen ser du en naturlig rytme. Jeg har aldri opplevd et dyr som har problemer med å spise et annet dyr. Det er ikke slik naturen fungerer, at ulven sier: «Nei, jeg kan ikke spise denne beveren, for det er ikke bra for meg. Det er kjøtt.» Betyr det at vi ikke skal bry oss om hvordan vi omgås dyr og hvordan vi jakter dyr? Selvfølgelig skal vi det. I gamle dager ble det gjort med ritualer og slikt. I dag er den moderne måten vi holder dyr på, sykdom.

Kjøper du kylling på Rema, har du grunn til å spy når du ser hvordan den kyllingen lever livet sitt i disse små innhegningene, der de nærmest spiser hverandre. Man blir syk av det. Det er ikke det vi snakker om her nå. Men går man for eksempel til en gård og kjøper seg økologisk kjøtt, der du vet at dyrene har hatt det bra, og du vet at slaktingen er gjort på en human måte, er det vel ikke noe problem med det, for enkelte kropper har behov for kjøtt.

Min kropp, for eksempel: Jeg blir syk om jeg ikke får animalsk protein. Og jeg har prøvd å være veganer lenge. Jeg har prøvd alle disse tingene, og jeg har virkelig prøvd, ikke en måned, men minst et år når jeg prøver noe. Og jeg tror aldri jeg har vært så dårlig som etter det året da jeg var veganer. Det gikk ikke for min kropp. Min kjære kone, derimot, har en kropp som ikke har noen problemer med vegansk kosthold. Så der tror jeg vi må kjenne kroppen vår: Hva er behovene? Noen har behov for mer karbohydrater enn andre. Min kropp, for eksempel, går fullstendig berserk hvis den går på ketodiett. Jeg prøvde det også lenge, minst et år, med ketogen diett. Jeg ble ordentlig dårlig. Kroppen min klarer ikke å forholde seg til det. Så jeg må ha mer protein og mer karbohydrater for at kroppen min skal være tilfreds. Og det er nøkkelen med all diett, i mine øyne: ikke å lese bøker om hvilke dietter man skal bruke, men å finne ut hvordan kroppen din reagerer på det du spiser. Det er i alle fall mine tanker rundt det.

Fra Grandiosa til en kropp som kjenner etter

Amina: Ja, det er gode tanker. Jeg har dykket inn i dette med kjøtt eller ikke kjøtt, og kommer hele tiden tilbake til: Hva er vi mennesker egentlig laget for å spise? Og da går man helt tilbake til menneskets opprinnelse, i mitt hode, når jeg har tenkt på dette. For jeg har hele tiden prøvd å finne fasiten. Jeg er veldig opptatt av: Hva var det første, hvor er fasiten? Og jeg har ikke funnet noe svar på det: Hva er vi mennesker egentlig skapt for å spise?

Men jeg har gått gjennom min egen prøving med dietter. Jeg har egentlig prøvd å presse meg inn i ulike dietter fordi noen har sagt at det er smart, og så tenkte jeg at ja, det høres veldig smart ut. Men nå etter hvert har jeg begynt å kjenne litt mer etter. Jeg vet at enkelte ting ikke er bra for kroppen min, så dem holder jeg meg unna. Men jeg kjenner også etter i perioder: Sier du kjøtt til meg, blir jeg kvalm. Jeg vet ikke hvorfor, men: «Det skal jeg ikke ha nå i denne perioden.» Og så kjenner jeg: «Ja, men nå har jeg lyst på kjøtt igjen.» Jeg begynner å stille meg inn på kroppen og hva den har behov for, i mye større grad enn jeg har gjort tidligere. Men ja.

Pål-Esben: Men for å gjøre det trenger de fleste mennesker å gå veien fra å avnumme seg selv. De stapper Grandiosa i kjeften annenhver dag, og alt dette med Toro-posesuppe og denne revegiften. De er så numne at de ikke engang merker hvor destruktivt det er for kroppen. Slik var jeg før. Hadde du sett kostholdet mitt for 30 år siden: Fanden ta. Det var i studietiden min, da jeg studerte på NTNU, eller NTH, som det het den gangen. Det var Grandiosa-bokser. Det var Fjordland-kjøkken, det var boksravioli, pluss Grandis. Det var dette det gikk på. Og på den tiden var jeg landslagsutøver i tillegg. At kroppen min fungerte på denne giften, er for meg et mirakel.

Og da jeg gikk på favorittrestauranten min i Trondheim, min italienske favorittrestaurant, Frati, for dere som bor i Trondheim: Der har jeg gode minner. Det var ikke bare det at vi orket én pizza, med bearnaisesaus og hele greia på. Nei, vi tok en til, og vi kom inn dit annenhver dag etter trening. At kroppen min var så sprek på den tiden, er et mirakel. I dag er det litt annerledes. I dag er jeg litt eldre, kroppen takler ikke så mye mer, og det er andre behov. Og jeg tror at et menneske kan bli mer sensitivt for mat, mer oppmerksomt på den. Og hva skal til for at man blir mer sensitiv?

Jo, at man i en periode stopper med det som trigger kroppen mest, for eksempel kumelk og hvetemel. Det er noe av det verste man kan fôre kroppen med, noe som stresser kroppen. Kutter man det en periode, blir man mer sensitiv og kjenner etter: Hva er bra for kroppen? Og man passer på blodsukkeret og slike ting. Da er det ikke så fryktelig vanskelig å ha et godt kosthold for en god kropp. Det er egentlig ukomplisert. Men utfordringen er nummenheten hos mennesker, og at de vil ha det så lettvint hele tiden.