·

Episode 47 – New Earth – er menneskeheten i et bevissthetsskifte?

Da Amina kom til Pål-Esben, smilte hun, hadde ordnet håret og sminket seg, og hun tok ikke opp problemene sine i de første samtalene: Hun skulle lære sjamanisme. Men det som strålte ut av henne, sier han, så ut som et grått, taggete pinnsvin. Da hun hadde fått hjelp, sa han at hun sist gang hadde sett ut som et pinnsvin, og at hun nå så mye bedre ut.

I denne førtisyvende episoden tar Amina og læreren og veilederen hennes, Pål-Esben Wanvig, opp et spørsmål fra lytterne om The New Earth: Er menneskeheten i et bevissthetsskifte? De ser nærmere på hvorfor så mange går på limpinnen når svarene virker enkle, hvorfor det ikke finnes noe som heter et kollektivt sprang, og hvorfor musikken din først endrer seg når du blir det du søker. Episoden er en del av «Reisen til Selvrealisering», en podkast om den modigste reisen et menneske kan begi seg ut på: reisen hjem til seg selv.

I denne episoden

  • Tanken om The New Earth, fra 3D til 5D og oppstigningssymptomer, og hvorfor de diskuterer konseptene, ikke menneskene som tror på dem
  • Heltens reise, eventyr og markedsføring, og hvorfor voksne går på limpinnen akkurat som barn
  • Hvorfor det ikke finnes noe som heter et kollektivt sprang, bare individuelle sprang, og hvorfor Eckhart Tolle aldri snakker om frekvenser
  • Prinsen på den hvite hesten, Aminas vei fra problematiske partnere til en partner hun kan vokse sammen med, og det virkelige tiltrekningsprinsippet bak «The Secret»
  • Det grå pinnsvinet, stemmegaflene og resonansprinsippet, og dissonansen ingen kan skjule
  • Massesuggesjon, algoritmene i sosiale medier og demokratiet under press, og en 90-dagers avvenningskur fra nyheter og sosiale medier
  • Ragnarok, mayakalenderen og astrologi som vekstverktøy, ikke prediksjonsverktøy, og om man kan se fremtiden
  • Hvorfor sjelen har pakket alt du trenger, i prismet ditt, fellen i «Jeg er bare sånn», og hvorfor runene er noe helt annet

Denne podkasten er for deg som:

  • Leter etter ekte dybde i din spirituelle praksis
  • Ønsker å forstå deg selv på et mer fundamentalt nivå
  • Er nysgjerrig på sjamanisme, men lei av overfladisk «new age»-spiritualitet
  • Har gått mange runder med alternative kurs, men fortsatt føler at noe mangler
  • Kjenner på en indre lengsel etter frihet, kjærlighet og helhet

I en tid der mange går seg vill i ytre metoder og løfter om raske løsninger, inviterer denne podkasten deg tilbake til det eneste stedet hvor ekte svar finnes: ditt eget hjerte.

Se og lytt over, eller les hele samtalen under.

Transkripsjon

Pål-Esben: Hei, Amina, og hjertelig velkommen til en ny podkast.

Amina: Hei, Pål-Esben. Takk, i like måte.

Pål-Esben: Takk. Hjertelig velkommen til deg, kjære lytter. I dag har vi et nytt tema fra lytterne våre. Amina, hva er det vi skal diskutere i dag?

Amina: The New Earth. Er vi i et bevissthetsskifte? Det er et veldig hett tema om dagen, og noe som mange lurer på.

Pål-Esben: Kan du fortelle litt om hva dette er? Jeg er uinnvidd, ikke så mye inne i det esoteriske, og lever i min egen verden. Fortell kort, så alle har en idé om hva dette er.

Fra 3D til 5D: hva The New Earth-tanken sier

Amina: Slik jeg har forstått det, for jeg er ikke helt innvidd i det, jeg heller, er det tanken om at jorden er i endring. Vi er inne i et bevissthetsskifte der vi skal gå fra det som kalles 3D til 5D. Vi skal altså gå fra den separate bevisstheten til en mer enhetsbevissthet, fra frykt, makt og kontroll til mer kjærlighet, enhet og samarbeid. Vi er i en stor transformasjonsprosess, og mange sier at det nå kommer inn mer lys på jorden. Mange beskriver også det som kalles ascension symptoms, altså oppstigningssymptomer.

Pål-Esben: Hva er det?

Amina: Ja, oppstigningssymptomer. Nå skal jeg fortelle deg hva det er, Pål-Esben, så godt jeg kan.

Pål-Esben: Det er så snilt.

Amina: Jeg har ikke helt skjønt det selv, men det handler om at man blir rekalibrert på en eller annen måte, eller får inn nye lyskoder som gjør at kroppen oppgraderes. Da kan man få ulike symptomer, ganske likt det man finner ved healingreaksjoner. Dette handler om en oppgradering av dem som er på den veien.

Pål-Esben: Er det bare spesielt for dem, eller er det noe som skjer av seg selv?

Amina: Godt spørsmål. Det gjelder i hvert fall dem som begynner å stille spørsmål: Hva er det som egentlig skjer i verden nå? Er det kanskje noe mer mellom himmel og jord? Er jeg egentlig menneske? Er jeg kanskje noe mer? Kanskje jeg er fra Pleiadene? Den stemningen der.

Jeg kan forstå at det er lett å kjøpe teorien også, når man ser at det skjer så mye i verden. Det alternative miljøet har skutt til værs de siste årene. Flere har våknet opp til at det er noe mer. Så hvis man ikke kan så mye om dette, er det veldig lett å falle for fristelsen og tenke: Ja, selvfølgelig er det slik.

Samtidig ser vi i verden at ting kommer opp og frem for dagens lys. Da er det mange som beskriver det slik: Grunnen til at alt dette skjer nå, er at jo mer lys som kommer inn på jorden, jo mer blir løftet opp og belyst av det som ligger i mørket. Nå sier jeg ikke at alle tenker slik, men det er ting jeg har hørt. Så det trenger å komme opp først, før det blir The New Earth, som er himmel på jord.

Pål-Esben: Det høres veldig hyggelig ut.

Amina: Paradis på jord.

Vi diskuterer konseptene, ikke menneskene som tror

Pål-Esben: Det høres veldig fint ut. Hvis det bare hadde vært slik, hadde livet vært veldig enkelt. Men virkeligheten viser noe annet. Jeg vil gjerne forklare hvordan jeg ser dette. Som alltid i podkasten vår: Vi hevder ikke at vi har det eneste svaret, eller at vi har rett i alt. Vi er her for å diskutere tanker, ideer og konsepter som finnes der ute, og gi vår impuls til det. I mitt tilfelle er den erfaringsorientert, ikke teori jeg har lest i en bok, for det er forskjell.

Det er det samme som når vi diskuterer religion: Da diskuterer vi institusjonene. Men kristne som tror på Jesus, for eksempel, har vi ingenting negativt å si om. Man har en tro, og man har noe man henvender seg til, og det er det ingen som kan kritisere. Man må få lov til å henvende seg til det man vil, uten at folk sier at man tar feil. Det vi gjør, er å diskutere konseptene bak religionen: institusjonene, dogmene og hvordan de påvirker menneskeheten. Det samme gjør vi nå.

Så hvis noen mener at slik er det, er det ok. Det er en mening, og det er ingenting feil i å ha den. Hvis den gjør noe godt i livet ditt og fører til at du lever et frydefullt, oppfylt og komplett liv, er det bra. Vi er så pragmatiske at vi sier: Hvis du gjør noe som virkelig virker for deg, som skaper et bedre liv for deg, bedre relasjoner med partner og unger, mindre angst, mer lykke og fryd, så sier vi kjør på.

Hvorfor går så mange på limpinnen?

Pål-Esben: Men utfordringen med disse ideene i det esoteriske er at ting nå skal skje av seg selv, så lenge man har høy nok vibrasjon, så lenge man har nok kjærlighet. Helst uten å gjøre noe. Hvorfor trigger menneskeheten på dette? Hvorfor går så mange på limpinnen? Det er det første som er interessant å diskutere.

Alle vi som har levd et liv, og for eksempel har hatt en utfordring i parforholdet, vet at det ikke hjelper å sitte og tenke at nå kommer det en oppgradering av DNA-et mitt, nå kommer det mer lys inn i meg, og alt blir bra. Prøver vi det, blir ingen relasjon bedre. Det er praktiske ting vi trenger å endre hos oss selv, i kommunikasjon og respekt, og det er en hard jobb som må gjøres for at ting skal bli bedre. Det vet ethvert menneske som har levd et liv.

Men hvorfor trigger så mange mennesker på disse historiene, som ligner veldig på myter og eventyr? Jo, fordi vi mennesker genetisk sett er betinget for å leve ut, tro på og omgås disse mytene. Helt genetisk betinget.

Heltens reise: mønsteret som styrer oss

Pål-Esben: Vil man studere hvordan menneskeheten forholder seg til historier og myter, finnes det en god bok av Joseph Campbell som heter «The Hero with a Thousand Faces». Han har fordypet seg i gamle kulturer og urkulturer og virkelig studert hvordan historiefortellingen påvirker menneskeheten, og hvorfor menneskeheten har vært avhengig av disse historiene. Før skriftspråket kom, ble all informasjon og kunnskap overført fra generasjon til generasjon.

Det de har funnet ut, er at disse mønstrene fortsatt surrer i kjernen vår, i underbevisstheten vår, i arketypene våre. Det mest berømte mønsteret i historiefortelling, som mennesker styres av på autopilot når de hører det, er Heltens reise, The Hero’s Journey. Det er en arketypisk historiefortelling som trigger og påvirker det underbevisste i et menneske, slik at det settes i en spesifikk emosjonell tilstand.

Et eksempel: I alle de gigantiske suksessfilmene, som «Lord of the Rings» og «Star Wars», baserer hele historiefortellingen seg på Heltens reise. Hva er Heltens reise? Det er en arketypisk fortelling: Helten, altså Amina, har en stor utfordring i livet: Alt er skitt, man har frykt, nedturer, helseproblemer. Helten har et seriøst problem. Det første steget er at helten legger ut på en reise og blir søkende. Det neste steget er at helten finner en guide. For uten en guide, hvor skal helten orientere seg? Hvem var for eksempel guiden til Frodo?

Amina: Hæ?

Pål-Esben: Hvem er det?

Amina: Gandalf.

Pål-Esben: Gandalf. Eksakt. Det samme gjelder Luke Skywalker, som er helten i «Star Wars». Der har du Yoda og andre figurer. Studerer du disse suksessfilmene og suksessbøkene, som millioner på millioner av mennesker elsker, vil du alltid finne igjen disse kjernehistoriene.

I Heltens reise er det slik: Helten har et problem. «Houston, we have a problem.» Helten setter ut på en søken for å finne løsningen på problemet. Helten finner guiden sin. Guiden geleider helten gjennom denne reisen, som består av motgang, nedturer og oppturer, til et punkt der helten nesten gir opp. Men det er et eller annet dypt inni helten som gjør at den våkner til, og da tar den de siste skrittene i maratonen og kommer tilbake med løsningene og friheten sin.

Markedsføring, eventyr og det voksne barnet

Pål-Esben: For mange år siden ble jeg veldig fascinert av dette. For 30 år siden drev jeg min egen bedrift, og enhver god markedsføringsekspert vet at han må bruke denne historien, som surrer og går i menneskehetens underbevissthet. Trigger man den i markedsføringen sin, selger man selvfølgelig mye mer enn om man ikke gjør det. Studerer du markedsføring i dag uten å forstå disse grunnleggende mekanismene i menneskets psyke, skyter du med hagle.

Dette er kjent i det moderne samfunnet, i hvert fall for mange. Slik fungerer hjernen og underbevisstheten vår, fordi vi gjennom tusenvis av år er formet av disse historiefortellingene. De var der for at vi skulle huske, og for at vi skulle ha tilgang til informasjonen og kunnskapen. Vanvittig spennende.

Da stiller man seg spørsmålet: Hvorfor er eventyr så populært? Du som har barn, vet at når du setter deg og leser et egnet eventyr for et barn, blir det helt trollbundet fra starten. Og så tror man at voksne er annerledes. Nei, voksne er akkurat det samme. Vi søker ofte etter disse underliggende mønstrene. Ta Heltens reise: Vi har et problem. Vi søker etter løsninger. Så finner vi et eventyr der ute, og vi tenker: Wow! Jeg har et problem, men jeg hører noen si at det kommer mer lys inn til denne planeten nå. Og snart, hvis du bare er i lyset, vil den nye jorden oppstå for deg, og du vil leve i paradiset.

Det er som et barn som trigger på eventyr, og slik er vi voksne også. Det er ingenting galt med det. Det er en del av mekanismen i det ubevisste, knyttet til de grunnleggende arketypene som surrer og går der, og som du som tarotekspert analyserer gjennom tarotkortene dine.

Den enkle veien og den utvalgte

Pål-Esben: Når jeg møter mennesker, er det veldig sjelden jeg møter noen som er på jakt etter en løsning som krever mye av dem. De fleste er på jakt etter en løsning som krever veldig lite av dem, og kan man gå en vei som ikke krever noe, velger man som regel den. Og det er så mange veier der ute, uansett hva man ønsker å bli, som hevder: Kom til meg, bare vær med meg, så vil alt ordne seg i livet ditt. Klart du vil bli oppgradert i DNA-et ditt. Du kan bare gjøre denne metoden, så får du en nedlasting om natten fra Pleiadene, eller hva det nå er, og alt blir oppgradert. Du vil leve drømmelivet, siden du er en av de utvalgte.

Det er ingenting galt med et menneske som tror på dette. Man går rett og slett på autopilot fra underbevisstheten. Man tror det er slik fordi man ønsker at det skal være slik. Men jeg er pragmatisk: Gjør vi noe, bør det gi objektive, målbare resultater i livet vårt. Hvorfor skal vi gjøre ting uten at livet vårt endrer seg? Da blir det mer som: Hvorfor skal jeg gjøre det? Skal jeg lulle meg inn i en eller annen lys sky og håpe at alt blir bra? Som strutsen som stikker hodet i sanden og sier: Jeg håper stormen går over nå.

Min erfaring fra å jobbe med tusenvis av mennesker er at det aldri virker. Det eneste som virker, i mine øyne, er at mennesker tar selvansvar. De tar selvansvar for å gjøre den jobben som er nødvendig.

Men å tro på disse eventyrene, eller ha et ønske om at det skal være slik, er naturlig for menneskeheten. Det ligger i DNA-et vårt. Så: Har noen det trossystemet, er det ingenting galt med den personen. Man er ikke dum, er du med på det? Man er bare et offer for et mønster som trigger på denne historien, slik at man tenker: Å, nå tror jeg at alt blir bra. Og det er noe godt i det også. For jeg mener det er bedre å ha et optimistisk syn på livet enn et pessimistisk. Bidrar dette til et optimistisk syn på livet og fremtiden, er det bra i seg selv. Problemet er at ingenting endrer seg hvis vi ikke tar ansvar. Det er kjernen i dette. Hva tenker du om det, Amina?

Amina: Ja, det gir mening. Det foregår mye mer i underbevisstheten vår enn vi er klar over selv, alle disse tingene som styrer oss og trekker oss i ulike retninger. Og når alle sier at det er slik, blir det enda lettere å tenke: Ja, selvfølgelig er det slik. Spesielt hvis man er ny i den alternative verdenen. Det er et hav der ute, alt er nytt og alt er litt rart, kraftdyr, lysvesener, hjertets vibrasjon og alt det andre. Hvordan skal man navigere? Alle sier at dette skjer, og det gir en ekstra effekt.

Ingenting heter et kollektivt sprang

Pål-Esben: Og det er selvfølgelig en utfordring, for alt baller på seg. De snakker etter hverandre, spesielt på YouTube og Instagram, så du hører den samme historien fra hundre forskjellige personer som kopierer hverandre. Slik har det vært siden tidenes morgen. Og det er problemet: Når massen begynner å spre samme budskap, får man problemer med å orientere seg om hva som er virkelighet og hva som er fiksjon og fantasi.

Men la oss være pragmatiske. I det esoteriske snakkes det ofte om et kollektivt sprang.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Vi står altså nå på kanten av et kollektivt sprang der jorden plutselig blir et paradis, i hvert fall for dem som er utvalgt, som er nok i kjærligheten og har høy nok vibrasjon, hva enn det måtte bety. Det passer ikke med min erfaring, verken med livet eller med alle menneskene jeg har møtt. Det finnes ingenting som heter et kollektivt sprang. Kollektive sprang har aldri skjedd i menneskehetens historie på denne måten.

Tar vi de siste 100 000 årene, går utviklingsprosessen til menneskeheten veldig, veldig sakte. Tenk hvor lang tid det tok da de begynte med landbruk og korn for 10 000 år siden, og da industrialiseringen kom. Alt endret seg gradvis, og det tok mange år å gjøre disse små endringene i menneskehetens historie. Å tro at det nå plutselig skal skje noe, ved at en mystisk energi fra universet stråler inn i meg og et kollektivt sprang skjer for alle, er i min erfaring et eventyr.

For når jeg jobber med mennesker, vet jeg at det å lulle seg inn i en eller annen drøm ikke endrer livet noe som helst. Men å begynne å ta selvansvar for sitt eget liv, å ta ansvar for sin frie vilje, å helbrede angsten sin, å skille seg mer og mer fra egoet, konstruktet og autopilotene vi har diskutert, slik at du blir mer og mer det du er bak maskene, det virker. Vi bruker en metafor på det: Man blir mer lys. Det krever en jobb, for eksempel å helbrede angsten sin. Angsten fører til mørket i deg selv. Det er stort sett det eneste som fører til mørke i et menneske: angsten, frykten.

I de første episodene av podkasten var vi gjennom hvor mye frykt og angst du hadde da du startet. Så hvordan kunne det ha gått hvis jeg hadde sagt til deg, full av angst: Nei, Amina, du trenger bare å ligge og gjøre disse metodene for å laste ned kunnskap og informasjon fra universet. Så blir dette bra, for du er den utvalgte til den nye jorden. Hvordan tror du livet hadde vært i dag, tre år senere?

Amina: Jeg hadde mest sannsynlig holdt på med de samme greiene, og enda verre. Det hadde ikke fungert.

Tretten DNA-strenger og samme dritt

Pål-Esben: Det ser enhver som ser logisk på det. Og for deg, kjære lytter, som har vært gjennom hele podkasten vår, og virkelig fulgt reisen Amina har vært gjennom: Du har sett at det ikke alltid har vært enkelt. Det er visse ting hun måtte være villig til å gjøre for å kunne leve det livet hun har i dag.

Min påstand er denne: Tenk at jeg forteller deg at du er den utvalgte for den nye jorden, og at her er metoden for å sitte med nedlasting om natten. Slik laster du ned mer lys i deg selv, oppgraderer DNA-et ditt til de 13 strengene som virkelig er DNA-et ditt, og blir den komplette versjonen av deg selv. Da garanterer jeg at livet ditt i dag hadde vært mye mer pyton enn det var for tre år siden. For du hadde hatt de samme problemene, men du hadde vært dramatisk mye mer frustrert over at den samme dritten er der. Du hadde jobbet på og jobbet på, og lastet ned og lastet ned og lastet ned, men ingenting hadde blitt bedre.

Det er lett å finne bevis på det. Den eneste veien jeg ser til at denne verdenen kan bli et bedre sted å bo, er at hver enkelt av oss tar ansvaret og håndterer og helbreder angsten, kontrolltvangen og sjalusien vår, slik at hjertet vårt settes fri. Det er en hard jobb å gjøre. Men mange mennesker er ikke villige til å gjøre den jobben. De søker etter et eventyr som skal fikse det for dem.

Eckhart Tolle, frekvenser og hva som virkelig setter fri

Pål-Esben: Går du tilbake til en av de mest kjente spirituelle lærerne i verden, Eckhart Tolle, og til boken der han skriver om New Earth, fra 2005 tror jeg, vil du høre en som virkelig gjorde dette. Han snakker aldri om frekvenser eller nedlasting. Han sier: Menneske, du trenger å håndtere egoet ditt, angsten din, frykten din og kontrolltvangen din. Det er det eneste som vil sette deg fri.

Men det er først de siste 20 årene at man hele tiden hører folk bruke ordet frekvens. Vi må justere frekvensen vår. Men hva er det å justere frekvensen? Betyr det at du stiller inn en radio, at du mediterer på en spesiell måte, eller at du tar imot energien fra solen og det nye lyset? Hva betyr det?

Jeg tror hvert menneske som er åpent for det, selv kan finne ut hva som er reelt og hva som er fiksjon. For du kan prøve denne New Earth-greia og leve noen år med den filosofien, og se hva som skjer i livet ditt. Og så kan man prøve noen år med filosofien vi tilbyr: Helbred mørket i deg. Sett egoet på sin plass som rådgiver i stedet for hersker. Forstå hva konstruktet ditt er. Forstå etter hvert at det ikke er du som tenker tankene dine, det er konstruktet ditt.

Gjennom jobben med å helbrede mørket i deg aktiverer du mer lys i deg, og da er du nærmere hjertet ditt i hverdagen. Det er noe som virkelig vil endre alle aspekter av livet ditt. Det vil endre hvordan du opplever hverdagen din, hvordan du interagerer med den, hvordan du snakker med mennesker, og hvordan du snakker til deg selv. Det vil ha alt å bety for et menneskes liv.

I mine øyne er det den eneste måten denne verdenen kan bli et bedre sted å leve på. Ikke gjennom et kollektivt fantasihopp i bevisstheten, men gjennom at hvert menneske tar selvansvar og blir mer av dette lyset. Det er et av mantraene vi har i podkasten vår. På den måten skaper du et bedre liv for deg selv, og på den måten påvirker du menneskene rundt deg på en mye mer positiv måte. I stedet for å spre frykt, skylde på andre for problemene og prøve å kontrollere andre, slik autopiloten vår er opplært til, blir det plutselig motsatt. Det vil ha en massiv påvirkning på ungene dine, partneren din og vennene dine. Slik ser jeg det, Amina.

Amina: Ja, jeg er hundre prosent enig. Det starter med oss selv, og ikke med det lyset som finnes der ute. Ikke prinsen som kommer og redder oss på den hvite hesten. Ikke den som kommer inn og fikser alt. Ja, man kan få seg en guide, veiledere og lærere, men det er faktisk ingen som kommer og redder oss. Vi må redde oss selv. Det er på tide at vi innser det, for det er den eneste måten vi kan bli fri på.

Prinsen på den hvite hesten

Pål-Esben: Det er min erfaring også. Men du sier det så godt her, denne lengselen som ligger i mennesket: Vi har et liv som vi føler er begrenset av en eller annen årsak, og så er det en lengsel i oss som ønsker at ting skal være bedre. Den lengselen kobles ofte til autopilotene i genetikken vår, til denne historien og mytefortellingen. Så søker man etter prinsen på den hvite hesten som kan komme og redde en fra pytonlivet sitt.

Hvor mange tror du jeg har møtt av single som har kommet til meg for å forberede seg på å finne en egnet partner? Det er faktisk en jobb. Spesielt hvis du har tiltrukket deg problematiske partnere gang etter gang etter gang, og de samme pytongreiene skjer med hver partner, sier jeg: Problemet ligger jo der. Problemet ligger i hva du utstråler, hva du tenker, hva du føler. Så først må vi jobbe litt med deg, slik at du helbreder grunnene til at du tiltrekker deg partnere som er pyton mot deg. Der startet vi med deg også, ikke sant? Du hadde også fluepapir på disse litt problematiske mennene.

Amina: Ja, jeg var helt sikker på at livet mitt ville bli helt perfekt når jeg fant den perfekte mannen. Det var han som skulle redde meg. Fant jeg den riktige, ble alt bra. Men jeg fant aldri den riktige. Jeg var ikke riktig selv heller, så hvordan kunne jeg forvente å finne den riktige? Altså riktig i forhold til hvem jeg var, hva jeg tiltrakk meg med sårene, traumene og pregningene mine, og ikke minst hva jeg takket ja til, og om jeg hadde blitt kjent med og lyttet til den indre stemmen og intuisjonen i meg.

Men jeg synes det har vært en viktig visdomsreise også, for jeg har sett at etter hvert som jeg har utviklet meg, har jeg tiltrukket meg litt og litt annerledes menn. Først kom de voldelige, manipulerende og destruktive mannfolkene. Så kom jeg inn i det spirituelle, og da ble det litt slik: «Everything is love. I love you, and I love the neighbor, and you are the same, because you are the one, everything is one, we all are one.» Og da tenkte jeg: Ok, han er veldig søt og snill, men det er ikke noe for en som har lyst til å bygge et fundament med noen. Så det gjorde meg enda utryggere. Her var det også litt rusk i radiofrekvenskanalen, så jeg måtte jobbe litt med det. Til slutt klarte jeg endelig å tiltrekke meg en partner som jeg kunne vokse sammen med på en sunn og fin måte. For det handler ikke om å finne den perfekte eller være den perfekte, men om å finne en man kan utvikle seg sammen med, som går i samme retning.

Pål-Esben: Eksakt. En man kan kultivere seg sammen med, som har samme visjon for livet, og der man gjennom en indre prosess også har en vekstprosess, både individuelt og sammen. Det er en av de mest givende rammene å ha et parforhold i.

Du husker den dagen da du selv, metaforisk sett, lette etter prinsen på den hvite hesten som kunne komme og redde deg. Mange har kommet til meg gjennom årene for parterapi eller for hjelp til å finne en egnet partner. Du aner ikke hvor ofte jeg har møtt denne ideen, hos både menn og kvinner, om å finne den perfekte som kom ridende på hesten sin, prinsessen eller prinsen, som skulle fikse skiten de hadde i livet sitt. Og det var ingenting galt med dem som hadde det trossystemet. Det er viktig å se. De er bare et offer for dette pregningsmønsteret som ligger i epigenetikken vår som historier.

De hadde en lengsel etter at ting skulle bli bedre, og den eneste måten de kjente til, for de hadde sikkert prøvd mange ting, var å finne en person som kunne komme og redde dem. Hadde man dårlig økonomi, var det en med god økonomi som skulle komme og redde. Følte man seg alene, var det noen som bare skulle komme. Det er naturlig for mennesker. Men alle som har litt livserfaring, vet at det ikke skjer. For at du skal kunne finne en egnet partner, må du først bli det som skal til for å finne din egnede partner. Og det er det som er problemet med dette kollektive spranget i bevissthet også.

Verden som splitter i to, og musikken i deg

Pål-Esben: Enkelte snakker også om at verden splitter i to nå. Det handler om parallelle eksistenser, og det er et populært tema. Jeg har hørt det fra flere: «Pål-Esben, det er så mange der ute som snakker om at verden splitter i to nå. Jeg vil være med den ene veien, der vi får paradiset, for den andre veien går lukt til helvete.» Skiftet skal basere seg på hvilke tendenser man har, og på hvordan man skifter mellom parallelle eksistenser, inkludert parallelle jordkloder. Det er kanskje et tema vi tar opp ved en senere anledning, for da begynner det å bli spektakulært.

Utfordringen her er at man tror man bare kan ønske seg til den parallelle versjonen av jorden som er paradis, bare ved å være i kjærligheten eller i høy frekvens, men det vil ikke føre deg inn i den parallelle tendensen. Det er det samme som når du tenker på tilgivelse: Det har en spesiell musikk i seg, en spesiell tendens. Jeg har lest om tilgivelse, jeg tenker på tilgivelse. Men det er en helt annen musikk når du blir tilgivelse, når du gjør tilgivelse. Det er ofte kjernen i det esoteriske: Man har lest, hørt og ønsket.

Men den eneste måten å skifte tendensene sine på, uansett om vi snakker om en splittet virkelighet eller om et bedre liv, er å bli det man ønsker å være. At man blir tilgivelse, at man blir takknemlig, at man blir respekt, at man blir medmenneskelig, at man blir et hyggelig menneske. Det er først da musikken, eller frekvensspekteret, i et menneske endrer seg, slik at man skaper nye tendenser. Det avgjør også om man skaper dharmisk eller karmisk synkronisitet i livet sitt. Alt avhenger av tendensene du legger til rette for gjennom det du er og lever ut. Ikke gjennom det du ønsker å bli, det du har lest, eller det noen har sagt om at bare du er i kjærligheten, blir alt bra, men gjennom det du faktisk blir. Først da endrer du musikken og tendensene dine. Og snakker vi om en splittet jordklode, er det først gjennom det du blir at du skaper tendensene som går i retning av en annen tilværelse. Det krever en høy grad av selvansvar.

The Secret og det virkelige tiltrekningsprinsippet

Pål-Esben: Når du blir noe, når du for eksempel blir takknemlighet, blir tilgivelse, blir et hyggelig menneske, blir et respektfullt menneske, blir selvansvar, kan man se det som at musikken din stemmes og blir mer koherent med akkurat den tendensen. Og hva skjer da? Jo, da skjer det som er feil beskrevet i «The Secret», der man ønsker seg ting fra universet. Det er det samme eventyret. Millioner på millioner av bøker er solgt. Folk tror på det, går på kurs og går fullstendig på limpinnen: Det finnes en spesiell teknikk, som man selvfølgelig lærer på et spesielt seminar for noen utvalgte, som betaler nok for det. Ønsker du deg noe fra universet med denne teknikken, gir universet deg Porschen din, eller hva det nå var du søkte. Samme eventyr, samme limpinne.

For den eneste måten du kan tiltrekke deg det du har behov for, slik verden virkelig fungerer, er gjennom å bli det du ønsker å være. Den dagen man blir kjærlighet, takknemlighet, ærlighet, tilgivelse, de ni pilarene for å gå Hjertets vei som vi snakker om i tradisjonen vår, da endrer musikken seg. Og når musikken i deg endres, noe den kun gjør når du blir noe, ikke gjennom å tenke eller ønske, da begynner det virkelige skiftet å skje.

Se for deg et musikkinstrument som har fått en annen harmoni, en annen tone. Det begynner å gå i resonans med andre typer instrumenter, med annen musikk som kan harmonere med din musikk. Det vil si at ting blir lagt foran føttene dine gjennom dharmisk synkronisitet, som vi har diskutert i detalj i en tidligere episode, ting som er konstruktive og kan hjelpe deg videre på veien din. Plutselig finner du en egnet lærer, plutselig finner du en egnet terapeut, plutselig kommer en mer egnet venn inn i livet ditt, plutselig kommer en egnet jobb. Ikke fordi du har tenkt og ønsket det, men fordi du faktisk har blitt noe som har endret musikken din, slik at du kan gå i resonans med en annen type musikk enn du har gjort så langt i livet, der du har møtt karmisk synkronisitet, skitt, problemer og motstand.

Det grå pinnsvinet

Pål-Esben: Det er så spennende å sette seg ned og reflektere over dette. For den dagen mennesket virkelig forstår dette, er starten på en rakettutvikling av livet. Det var der du startet. Musikken du strålte ut da du kom til meg, basert på vibrasjonene i tankesystemet ditt, følelsessystemet ditt, angsten din og uroen din, så ut som et grått pinnsvin. Du smilte og var et veldig hyggelig menneske, men det som strålte ut av deg, sto i dissonans til det fysiske utseendet ditt.

Når jeg observerer dette, er det paradoksalt. Du har et menneske med et fint utseende, som har ordnet håret sitt, sminket seg og har et fint smil, og så stråler det ut noe helt annet. Det stråler ut kaos. Og det kaoset som stråler ut, som kan visualiseres i auraen som et taggete pinnsvin, vil tiltrekke seg andre taggete pinnsvin. For likt går sammen med likt, som gamle Thoth sa. Det var årsaken til at du tiltrakk deg partnere som var problematiske, voldelige og skapte kaos, der du havnet i problemer om igjen og om igjen.

Men det var ikke din skyld at du så ut som et pinnsvin i auraen, og det var viktig å si. Du var opplært på denne måten, du hadde vært traumatisert i barndommen, og du hadde gått gjennom pregningen av konstruktet ditt. Du var et offer for din egen historie i dette livet. Samtidig er det viktig at vi anerkjenner at vi til syvende og sist i stor grad selv har ansvaret for det vi har blitt.

Men det kommer et punkt i livet til et menneske der du har muligheten til å ta det ansvaret som er nødvendig. Først for å identifisere denne grå, stikkende pinnsvinauraen, energisystemet og musikken rundt deg. Den kan man kanskje skjule for dem som ikke er så sensitive, og det var du sikkert ekspert i. Få la nok merke til hva som virkelig foregikk inni deg. Men det er visse ting du ikke kan skjule med musikken din, for musikken din er musikken din, uansett hva du mener eller tenker.

Stemmegaflene og resonansprinsippet

Pål-Esben: Ta to stemmegafler som et godt eksempel. Din stemmegaffel hadde en bestemt frekvens, og den kunne kun gå i resonans med andre stemmegafler i samme frekvens, eller i overtoner og undertoner. Har du en stemmegaffel på for eksempel 432 hertz og en annen på 432 hertz, og slår an den ene, vil den andre begynne å vibrere. Det har vi alle sett på barneskolen. Men har du en stemmegaffel på 800 hertz og en på 432, og slår an den på 432, kommer det ingen lyd fra den på 800 hertz. Det oppstår altså ingen resonans mellom dem.

Dette resonansprinsippet finner vi overalt i naturen, og det beskriver en del av virkeligheten. Når vi utvikler oss og går veien til et mer autentisk sted, der vi blir mer av de ni pilarene for å gå Hjertets vei, endrer musikken seg. Da kan du gå i resonans med helt andre ting: dharmisk synkronisitet i stedet for den karmiske synkronisiteten som oppstår på autopilot når vi er det grå pinnsvinet. Så hvis du går tilbake til hvordan du startet: Kjenner du deg igjen i bildene som er malt akkurat nå?

Amina: Ja, ja, absolutt. Hva tenker du på?

Pål-Esben: Først på pinnsvinet, da du kom inn her. Det var kaos. Du klarte å skjule det for de fleste menneskene rundt deg, siden de fleste er numne for det som foregår rundt den fysiske personligheten.

Amina: Ja, akkurat slik var det, og slik opplevde jeg det også. Det var heller ingen jeg slapp innpå meg, slik at de kunne se og vite det. Men så har man disse menneskene innimellom som kan kjenne stemningen eller se utstrålingen, slik som deg. Jeg husker en av samtalene vi hadde. Jeg fikk hjelp av deg, og da jeg kom tilbake til samtalen etterpå, sa du: «Jeg pleier ikke å si det, men sist gang så du ut som et pinnsvin. Amina, nå ser du mye bedre ut.» Det syntes jeg var så fint, for det lærte meg også at sannheten om oss stråler ut hele tiden.

Fra ungdomstiden hadde jeg lært at jeg faktisk kunne endre på utseendet mitt for å føle meg bedre, for at det skulle se ut som jeg var noe jeg egentlig ikke følte meg som. Har jeg på meg kjole, føler jeg meg bra. Har jeg på meg sminke, føler jeg meg bra, og da ser alle at jeg er fin, og da ser alle at jeg også har det fint. Det har jeg blitt mer og mer bevisst på. Jeg har alltid hatt et talent, kan man kanskje kalle det, der jeg ikke har sett aurasystemet, men fått en følelse av at noe skurrer. Jeg ser noe, men jeg føler noe annet.

Det har spesielt gjeldt i parforhold gjennom årene, men også i andre typer relasjoner: Jeg hører hva du sier, jeg ser hva du prøver å vise meg, men det er noe som skurrer. For meg har det ofte vært vanskelig å «ta folk på det», og jeg har lært meg mer og mer hvordan jeg skal håndtere det. Man skal kanskje ikke si alt man ser og føler. Men sannheten stråler ut fra oss, og mennesker plukker det opp, uansett om de kan se aurasystemet eller ikke. Det ligger der uansett.

Dissonansen ingen kan skjule

Pål-Esben: Her tror jeg det er noe de fleste mennesker har opplevd: Du har sittet med noen som har sagt noe til deg, og du har følt en dissonans, en feiltone, mellom kroppsspråket og ordene og det som foregår bak. Det er eksempelet på det vi snakker om nå. Du kan prøve å late som så mye du vil, men musikken som surrer og går i deg, er det ingenting du kan skjule. Du kan endre utseendet, du kan sette på deg masker, du kan lære å prate fint. Men er mennesket som sitter overfor deg, bare litt balansert, litt åpent og ikke fullstendig nummen, vil det ofte plukke opp denne dissonansen.

Amina: Som du sier, dissonansen er en feiltone. Man merker at noe ikke er autentisk. Jeg har lurt på noe, og det er kanskje et spørsmål til temaet. En ting jeg har lagt merke til, gjelder noen av disse menneskene som snakker om The New Earth og kjærligheten, som har på seg hvite klær og fjær i håret og ser veldig myke og milde ut. Nå er vi i en ny verden og en ny frekvens, og kjærlighet er alt. Der merker jeg at jeg ikke kjøper det de sier. Det er noe som skurrer i mosen. Men så ser jeg at flere andre tiltrekkes av det: Herlighet, hørte du hva hun eller han sa? Det treffer meg skikkelig. Så her er kanskje spørsmålet: Tiltrekkes man av det som egentlig har en dissonans i seg, fordi man selv har den dissonansen? Forstår du spørsmålet mitt?

Suggesjon, algoritmer og massesuggesjon

Pål-Esben: Jo, helt klart. Du kan kun tiltrekke deg det som står i relasjon til musikken din, eller du kan gjøre noe annet med din frie vilje. Men vi må skille litt her, for det er noe som kalles suggesjon og massesuggesjon, som er psykologiske begreper, der mennesker automatisk blir manipulert. Jo flere som sier det samme, jo mer suggerert blir et menneske til å tro på det. Det er en del av biasene våre, som går på autopilot. At du blir manipulert, eller massesuggerert, hvis det er det rette ordet, trenger altså ikke å ha noe med musikken din å gjøre. Hvem som helst kan bli dratt inn i et dragsug hvis suggesjonen er bred nok og kraftig nok.

Eksempel: Du er på Instagram og treffer på en video som snakker om dette temaet, New Earth og alle de utvalgte, og siden du ser på denne videoen nå, er du den utvalgte.

Amina: Ja, den er fin.

Pål-Esben: Å suggerere et menneske er et av de letteste manipulerende grepene. Så går du til neste video, som kommer gjennom algoritmene til Instagram, for algoritmen ser at her er et menneske som liker dette. Samme greia, New Earth, og du hører nummer to og tenker: Wow! Og kanskje en annen dame eller mann sier: Du ser på meg nå, og da er du faktisk en utvalgt. Da tenker jeg: For en måte å manipulere folk på!

Amina: Stygt!

Pål-Esben: Og så sier algoritmene til Meta: Her er en person som liker dette, så får du neste, og neste, og neste. Etter hvert får du bare disse greiene servert i feeden din, og du blir praktisk talt massesuggerert til å tro på noe gjennom en algoritme som har foret deg med feilinformasjon fra dag én.

Amina: Ja.

Demokratiet og den samme prinsen

Pål-Esben: Det ser vi i samfunnet vårt i dag, for eksempel ved politiske valg. Slik jeg ser det, er demokratiet under press, både i Europa og i USA, fordi så mye av meningsdannelsen styres gjennom Instagram, Facebook, sosiale medier og nyheter. Folk blir massesuggerert og manipulert i bestemte retninger.

I USA ser vi det tydelig: Store velgergrupper får den samme informasjonen om igjen og om igjen, gjennom sosiale medier og nyheter, til de kommer til punktet der de tror fake news er virkelige nyheter. Da stiller man seg spørsmålet: Når den som har mest penger og er dyktig nok til å manipulere via sosiale medier, er den som vinner valget og får lede landet, da er demokratiet i praksis satt ut av spill. Det samme ser vi nå i Europa, også her i Tyskland, der jeg bor.

Når man ser hvordan det er mulig, ser man at mange, for eksempel i det tidligere Øst-Tyskland, har utfordringer med økonomi og infrastruktur som henger etter fra gamle dager. De er veldig åpne for at noen skal komme og redde dem. Så de leter etter prinsen på hesten som kan komme og redde dem fra dritten. Det samme ser vi hos mange velgere i USA: De har det så skitt i livet at de stoler på at en konge eller en prins skal redde dem. Og så brukes sosiale medier massivt for å forsterke det, til en løgn blir en sannhet. Det er en skremmende utvikling å observere.

Pinnsvinet som forsvant

Pål-Esben: Tilbake til det vi snakker om. Da du kom til meg, opplevde jeg en sterk dissonans mellom utseendet ditt og måten du pratet på, og det som foregikk rundt deg. Det var slik: Ok, her har vi et menneske i full dissonans, men et menneske som har startet Heltens reise. Hun hadde gjort det andre viktige steget i Heltens reise, etter å ha startet søken: å finne seg en egnet guide. Kan du tenke deg hva Frodo hadde vært uten Gandalf? Han hadde definitivt ikke kommet i mål med ringen sin. Det samme skjer i alle Heltens reiser. Helten er helten, men uten en egnet guide er det veldig vanskelig å komme frem til lyset vi snakker om.

Og så var du villig til å se på disse tingene. Jeg startet jo ikke den første samtalen med å si: Å, Amina, jeg ser en vanvittig dissonans mellom det du sier, slik du ser ut og det du egentlig er. Da hadde du antageligvis flippet ut. For mennesker frykter dem som er direkte og ærlige med dem. Så vi startet mildt, med at du fortalte om dine ting, og gikk steg for steg videre. Da du hadde blitt vant til meg, og visste at jeg snakker fra hjertet mitt og virkelig ønsker å hjelpe deg gjennom referanseerfaringene vi gjør sammen, begynte jeg å bli mer direkte rundt disse tingene.

Etter hvert gikk pinnsvinet helt over. I dag er du veldig autentisk i hvordan du ser ut fysisk, hvordan du prater og hva som stråler rundt deg. Det er ingen pinnsvin i deg lenger. Ingen gråhet, ingen mørkhet, ikke noe stress. Bare når du har hatt en dårlig dag, kan enkelte deler av det bli litt kaotisk. Men det finner du tilbake igjen. Stort sett ser det helt annerledes ut fra mitt synspunkt i dag. Det erfarer du sikkert også til fulle.

Amina: Ja, hundre prosent. Jeg kjenner ikke de piggene lenger, metaforisk sett. Som du sier, hvis det er en dårlig dag, er det ikke kaos. Det er ikke: Hvor skal jeg gå, hvor skal jeg bevege meg, alt blir mørkt. Jeg kjenner mer og mer at alt skjer for en grunn, og at man finner løsninger. Men da jeg kom inn til deg, tror jeg egentlig ikke jeg presenterte noen problemer de første samtalene, for jeg skulle inn og lære sjamanisme, jeg.

Pål-Esben: Og det får man lov til.

Amina: Ja, ja.

Pål-Esben: Jeg starter ikke den samtalen uten at du selv bringer det inn og ser at du trenger litt hjelp. Jeg sier: Ok, da lærer vi metoder og teknikker. Kjente du punktet der du begynte å spørre?

Amina: Ja, ja. Vi kom til det punktet. Da var jeg tårevåt, og da kom pinnsvinet ut av skallet sitt. Det hadde ikke noe skall, men da kom det i hvert fall frem og var ærlig. For ting blir røsket opp i på en slik vei, hvis man går den.

Pål-Esben: Hvis man vil.

Amina: Går man den veien helhjertet og autentisk, på en ekte måte, er det umulig at det ikke skjer. Ting blir røsket opp i, man gir slipp på traumene og pregningene, og ting blir satt lys på og må jobbes med.

Individuelle sprang, ikke kollektive

Pål-Esben: Det har med at man etter hvert blir mindre nummen. Man blir mer og mer sensitiv, og da merker man også mer og blir bevisst på dissonansen i seg selv. Man merker friksjon. Så begynner man å stille spørsmål til denne friksjonen: Hva kan jeg gjøre for å ta bort denne friksjonen? Da stiller man det første virkelig verdifulle spørsmålet til guiden sin.

Frem til da aksepterer jeg som guide at man kommer til meg for å lære metoder, teknikker, litt om sjamanisme, skogsbading og slikt. For ingen må noe som helst i tradisjonen vår. Du har lov til å være akkurat det du vil, og ingen ser ned på deg om du ikke ønsker å gjøre en slik prosess som Amina har gjort. Noen ønsker å lære litt mer om naturen, andre ønsker å ta det helt ut og gå til full frigjøring, møte Saharaen sin og våkne opp en gang for alle. Det er hvert enkelt menneskes valg.

Men poenget er at det ikke finnes noe som heter et kollektivt sprang. Det er kun individuelle sprang som kan gjøres, og når nok individuelle sprang gjøres, kan det etter hvert bli mer og mer kollektivt. Men det starter ikke med et kollektivt sprang, og så skjer de individuelle sprangene. Først må jeg endre min musikk og gjøre mitt sprang. Gjennom det går jeg i resonans med andre ting enn før: Man finner mer egnede venner, en mer egnet jobb, det som hører til den nye tendensen.

Det er det som ligger bak «The Secret», som «The Secret» ikke forstår: Det finnes ingen teknikk, metode eller ritual du kan gjøre for å tiltrekke deg det du har behov for, det du søker etter. Det skjer kun gjennom at du velger å bli det du søker etter, slik at musikken din endrer seg, og gjennom det kan gå i harmoni og resonans med det du søker. Det er det virkelige secretet.

Men beskrevet slik er det veldig upopulært. Det betyr at vi må gjøre en jobb. Og hjernen vår er genetisk betinget for å være lat og spare energi. Det har ingenting med menneskene å gjøre, det har med hjernen deres å gjøre. Hjernen er laget for å unngå fare, søke nytelse og spare mest mulig energi. Så det er selvfølgelig naturlig at menneskene søker den enkle veien, men da er det ingen musikk som endrer seg. Du kan ønske deg til universet til krampa tar deg, uten at Porschen kommer.

Amina: Ja, jeg fikk akkurat en nedlasting. Her er en bok som heter «The Real Secret».

Pål-Esben: Wow! Altså «The Secret Behind the Secret».

Amina: Yes, «The Secret Behind the Secret».

Pål-Esben: Ja, ja, ja.

Amina: Nei, det var bare et litt morsomt bilde jeg fikk i hodet. Vi har «The Secret», og så har vi «The Real Secret» og «The Secret Behind the Secret».

Alle virkelige lærere sier det samme

Pål-Esben: Det var veldig spennende. Studerer du enhver virkelig spirituell lærer, vil de alle si det samme. Eckhart Tolle sier det samme, og verdens mest kjente guru, Sadhguru, sier akkurat det samme. For det er ingen annen måte å beskrive virkeligheten på enn hva virkeligheten er.

Og det er klart, skal du selge bøker og kurs, er dette brillant: Kom til meg, jeg skal bare vise deg en supermetode. Du trenger ikke å endre noe i deg selv, og så får du det du ønsker fra universet. Monkeyen. Det synes jeg er trist. Men at mennesker går på disse limpinnene, ligger i naturen vår. Det ligger i lengselen vår, og i historiene vi har fortalt i hundretusenvis av år, der vi søker etter prinsen.

Vil vi skape den nye jorden du snakker om, paradiset på jorden, starter det med hver enkelt av oss. At vi blir mer lys, og gjennom det sprer mer lys til dem rundt oss. Og med lys mener jeg noe veldig praktisk: at man blir takknemlig og kjærlig, at man blir et hjertestyrt menneske i praksis, ikke i teori. Da skjer det.

Amina: Ja. Jeg har jobbet mye med de tingene jeg ønsker å bli også. Ok, jeg vil jobbe med perfeksjonismen min, eller jeg vil jobbe med takknemlighet, eller ærlighet. Nå har ikke jeg vært den største løgneren, i hvert fall ikke bevisst, men når jeg har jobbet med de ulike tingene, har jeg spurt: Ok, hvordan ser det ut? Hvordan ser hverdagen til en ærlig person ut? Hva gjør jeg når jeg står opp? Hva gjør jeg når den tanken kommer inn? Hvordan handler jeg i den situasjonen? Hva er ærlighet her? Det samme spørsmålet kan man stille seg om å bli mer lys. Som du sier, hvordan ser det praktisk ut? Hva gjør en person som vil ha, eller har, mer lys i seg? Hvordan lever de ut hverdagen sin? Disse praktiske stegene er viktige.

Noen tusen som tar ansvar

Pål-Esben: Du har helt rett. Jeg tror hvert menneske som setter seg ned i stillhet en time eller to, eller en dag eller to, og tenker gjennom dette ut fra sin egen erfaring, vil se noe. Tenk gjennom hvordan hjernen vår virker, hvordan historiefortellingene virker i oss, hvor lett det er å manipulere mennesker med skjønne, enkle løsninger, og hvordan man blir manipulert av feedene sine og algoritmene til Meta, som gir deg den samme informasjonen om igjen og om igjen. Tar man et par skritt tilbake og prøver å se hvordan mekanismene fungerer, tror jeg man vil se at livet praktisk sett ikke blir noe bedre av det.

Men når man for eksempel går i gang med å bli en mester i tilgivelse og takknemlighet, vil man se: Wow, hva skjer når jeg blir mer av dette? Musikken min endrer seg. Min omgang med meg selv og livet rundt meg endrer seg. Da ser man virkeligheten, hvis man ønsker å skape det paradiset for seg selv og menneskene rundt seg.

Og hvordan går det med verden slik den er nå? Det kommer ikke noe mer lys inn i verden. Det kommer ingen oppgradering. Verden er som verden er, og den går gjennom syklusene sine, som vi snakket om i detalj i episode 44 og 45. Og Maha Terra, jordkloden vår, vil gå videre med eller uten oss. Vi er bare en liten dråpe i havet av eksistensen, fullstendig uviktige. Velger vi som kollektiv menneskehet å ødelegge denne jordkloden, ja, så blir det slik.

Men jeg er optimist på vegne av menneskeheten, for jeg er optimist for hva enkeltindivider kan gjøre når de tar ansvar for livet sitt og påvirker menneskene rundt seg. Man trenger ikke millioner på millioner av mennesker som tar dette ansvaret. Man trenger noen tusen som er villige til å ta det. For de påvirker igjen kanskje 50 mennesker rundt seg, fordi de har blitt noe annet. Og når flere mennesker begynner å prate om hva virkeligheten er, blir det færre som blir manipulert gjennom massesuggesjonen man finner blant annet i sosiale medier. Da får flere muligheten til å ta valg ut fra virkeligheten, ut fra hva som skal til for å skape et bedre liv, i stedet for å bli fanget av en massesuggesjon om at nå kommer den nye verden og alt blir bra.

Slik ser jeg det, Amina, og slik er erfaringen min fra å føre deg og mange av medstudentene dine gjennom utviklingsprosessen. Fra ørneperspektiv er dette oversiktlige mekanismer. Går du litt inn i det, inn i granskauen, er det fascinerende, og går du enda lenger inn i det: Wow, hvor skremmende. Jeg velger å se det fra den fascinerende siden, og prøver så godt jeg kan å inspirere mennesker til å ta et steg ut av dette og kjenne etter: Hva er det jeg har behov for? Det er et spørsmål hver enkelt må stille seg.

Når man kommer dit, har man større mulighet til å finne en egnet guide, en lærer, en Gandalf eller en Yoda. I stedet for en uautentisk guide som hevder at AI er den neste store spiriten, og at man kan kanalisere guidene sine og englene via AI. Det er triste greier. For det forvirrer menneskene og bringer dem inn i karmisk synkronisitet i stedet for dharmisk synkronisitet. Men tross alt er det menneskets frie vilje hva det velger. Og som jeg sier til deg og medstudentene dine: Hva dere velger, er opp til dere, så lenge dere tar konsekvensene av valgene. Ikke skyld på andre for at konsekvensen er et blått øye og et brukket bein. Tar du fullt ansvar selv, er det ok uansett hva du velger. For jeg tror vi kan lære av alt, kan vi ikke, Amina?

Amina: Jo, absolutt. Så kommer det til et punkt der man tenker: Å, skal jeg kanskje gå på neste læretema? Man blir litt drittlei sin egen dritt. Da kan man få aha-opplevelser, bare: Nå holder det. Nå er jeg ferdig med disse læretemaene.

Den gode nyheten: 90 dager uten nyhetsstrømmen

Pål-Esben: Og den gode nyheten er at livet faktisk kan være frydefullt å leve, selv om vi lever i en litt kaotisk verden i dag. Man kan leve et frydefullt, komplett liv, fullt av mening, uansett hva som foregår rundt en.

Det er klart at hvis man sitter og ser på nyhetene time etter time om dagen, og all dritten på Facebook, blir man deprimert. For man blir foret med angst hele tiden. Så alt starter med en 90-dagers avvenningskur: Sett sosiale medier, nyheter og radiosendinger på pause, og se hva som skjer i livet. Det jeg har erfart de siste 20 årene, er at alle som er villige til å gjøre det, opplever en revolusjon i livet. Hele systemet blir mer avbalansert, man får mer energi, man er mer til stede, man føler mer glede. Det er som et mirakel som skjer med et menneske som er villig til å ta dette steget.

Lytter du til oss for første gang, er det dette jeg vil anbefale som det første skrittet. Bare gjennom det vil du erfare det vi snakker om nå. Det er himmel på jord. Det er det første steget mot himmel på jord: å skape himmelen i seg selv.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Er det andre ting vi skal ta opp, eller har vi kommet til veis ende?

Mayakalenderen, Ragnarok og bevisene man finner

Amina: Noen stiller seg kanskje spørsmålet, og dette er ikke det jeg kan mest om: Mayakalenderen, human design, astrologiske transitter, Vannmannens tidsalder, Pluto som er inne i Vannmannen, kollektive planeter som endrer tegn. Man finner disse bevisene flere steder, og kan hente informasjon flere steder for å støtte opp under at det faktisk skjer noe. Kan du si noen ord om det?

Pål-Esben: Ja, dette har vært der siden menneskehetens begynnelse, for det er beskrevet i all mytologi. Det finnes ingen mytologi i verden som ikke beskriver denne nye verdenen. Alle som har gått på barneskolen i Norge, kjenner Ragnarok fra den norrøne mytologien. Det begynner med at Balder, lysets gud, dør, og verden mister sitt lys. Så kommer Fimbulvinteren, tre år med bare mørke, der alt dør. Så er det kaos: Ulvene sluker sol og måne, Loke blir satt fri, og Odin og de fleste gudene blir drept. Jorden går under, og til slutt kommer Surt og brenner hele planeten, alt blir ild, og jorden synker i havet. Så stiger den nydelige, grønne, blomstrende jorden opp av havet igjen. Balder vender tilbake og bringer lyset inn, alt er skjønt, to mennesker er igjen, og alt starter på nytt.

Dette er mytologi, mytologi, mytologi. Stort sett alt som har med astrologi å gjøre, bygger på mytologien. I mayamytologien finner du 2012, da verden skulle gå under og den nye verden oppstå. Du finner det samme hos hopi-indianerne og i den vediske tradisjonen. Det er de samme mytologiske historiene moderne New Age bygger på, med sine bestemte tolkninger. Så brukes hver assosiasjon som et bevis for tolkningen.

Amina: Ja, selvfølgelig. Vi finner det vi leter etter.

Pål-Esben: Vi finner det vi leter etter. Tilbake til musikken din, som er et resultat av hva du tenker, føler og søker etter, og av trossystemene dine: Musikken din tiltrekker seg likt. Likt tiltrekker seg likt. Søker du etter noe, vil du finne det. Søker du etter bevis på at noe er slik det er beskrevet, finner du tusenvis av bevis. Et eksempel alle kjenner til: Skal du kjøpe en ny bil, og har bestemt deg for at den skal være rød, vil du bare se røde biler rundt deg. Overalt vil du se røde biler.

Amina: Ja, ja.

Pål-Esben: Samme mekanismen.

Astrologi som vekstverktøy, ikke fasit

Pål-Esben: Jeg sier ikke at astrologi bare er tull. Uansett om man bruker astrologi, trekker et kort eller gjør noe annet: Så lenge det hjelper et menneske til å skape et bedre liv, sier jeg kjør på. Hva det kalles, spiller ingen rolle.

Men utfordringen med astrologi er at mennesker søker en astrolog som skal fortelle dem om livet og fremtiden deres, og det er veldig få astrologer jeg kjenner som sier: Menneske, jeg kan gi deg en rød tråd, men du er nødt til å ta selvansvar for å skape dette livet. Dette er impulsen du finner i fødselshoroskopet, impulsen som sjelen din ifølge astrologien har med seg inn i dette livet. Men en impuls er én ting. Du som menneske er nødt til å ta ansvaret for å kultivere den. Jeg kjenner noen få som sier det, og du er en av dem. Du er astrolog og kan sikkert si litt om dette.

Amina: Ja, absolutt. Jeg har hatt flere mennesker som har kommet til meg og fått en lesning for 20, til og med 30 år siden: Ja, den astrologen sa at jeg har det og det mønsteret, og at jeg kommer til å lide under det i 20 år fremover. Og han hadde rett. Hva kaller de det?

Pål-Esben: Selvoppfyllende profeti.

Amina: Takk, tusen takk. Selvoppfyllende profeti.

Noe av det som har engasjert meg mest i astrologien, er at det alltid finnes løsninger. Det er læretemaer. Det er ikke noe som er bra eller dårlig, det er bare informasjon. Hvordan kan vi best mulig jobbe med informasjonen og forstå personligheten din? Og ikke bare personligheten din, men sjelens ønske med at du har dette fødselskartet. Hva er læretemaene dine? Hvordan har du agert med dem frem til nå? Hvor står du fortsatt fast? For vi utvikler oss hele livet. Noen ganger sitter vi veldig fast på enkelte steder.

Men de siste årene har jeg hørt en del om mennesker som har vært hos en astrolog som sier: Du har ikke noe jord i kartet ditt, så du kan ikke jorde deg. Eller: Du har vanskeligheter med å få kontakt med naturen. Da må vi snakke litt om det også. For det er litt farlig å få den typen informasjon, fordi det blir en virkelighet, og det setter seg så dypt inn i trossystemet til et menneske at det blir veldig vanskelig å snu. Det er utviklingstemaer, og det er det som er viktig.

Saturn er ikke problemet ditt

Pål-Esben: Igjen, jeg er pragmatisk. For 20 år siden lærte jeg astrologi og begynte å undervise i det. Etter hvert forsto jeg at verden handler om helt andre mekanismer. Så for mer enn 15 år siden ga jeg det fra meg, for det er andre ting som beskriver virkeligheten på en mye mer eksakt måte.

Men det er ikke noe galt med astrologi så lenge det brukes som et verktøy for å hjelpe et menneske til å skape et bedre liv, se mulighetene sine og ta selvansvar. I stedet for det man ofte gjør: Å, nå har du Saturn der, og nå går det ordentlig ille, og jeg skjønner hvorfor det er så vanskelig for deg. Hallo? Saturn relaterer seg til en endring. Som menneske er det den endringen du trenger å gjøre. Så nå trenger du å ta selvansvar for å gjøre den endringen. Du har ingenting med Saturn å gjøre. Det er ikke Saturn som gjør at du har et problem, menneske. Nei, nei, nei.

Så lenge man bruker det som et metaforisk kart for å inspirere et menneske til å ta dette ansvaret, sier jeg topp, på samme måte som du bruker tarotkort. Med tarotkort leser du de fundamentale arketypene i mennesket, hvordan de står i relasjon til hverandre, hvilke som er utviklet, og hvilke som er aktive i dette temaet. Men du vet, som tarotekspert, at du ikke leser virkeligheten. Du leser hvordan arketypene i det ubevisste hos mennesket er aktive. Og gjennom det kan du gi råd: Ok, dette er temaet ditt. Hva kan vi gjøre for at dette skal bli bedre?

Amina: Jo, absolutt. Og det er der mange misforstår, også fordi mange går til en tarotleser for å spå fremtiden. Da sier jeg: Ok, jeg kan gjøre en lesning for deg, men da må vi snakke litt om det først, for det er ikke slik jeg jobber. Du har alltid fri vilje til å velge. Hvis det oppstår noe, ser vi på psyken, vi ser på dynamikken, vi ser på arketypene her. Det var en ting jeg ville si, men det forsvant.

Pål-Esben: Det kommer sikkert.

Amina: Kanskje.

Kan man se fremtiden? Autopilot og fri vilje

Pål-Esben: Spørsmålet man stiller, er: Er det mulig å se fremtiden? Man kan si både ja og nei. For de fleste mennesker: absolutt ja. Når jeg har et menneske foran meg, kan jeg si ganske eksakt hva som vil skje med dette mennesket de neste 20 årene. Hvorfor? Jo, for de fleste mennesker har bortimot null fri vilje tilgjengelig. De går 100 prosent på pregningene sine, på mønstrene sine. De tror de har fri vilje. De tror for eksempel at favorittfargen deres er lilla, men det har ingenting med fri vilje å gjøre. Det har med hvordan de er preget i barndommen å gjøre. Det er fundamental psykologi.

Så de fleste går fullstendig på autopilot. Vi kan se hvor autopiloten har ført dette mennesket de siste 20 årene. Gjøres det ikke noe med autopiloten, vil de neste 20 årene se veldig like ut. Så for de fleste mennesker er det veldig enkelt å se fremtiden. Men som du sier: Ethvert menneske har muligheten til å ta valget og bryte dette, gjennom aktivt å benytte sin frie vilje, gjøre en endring og bli noe nytt. Da endrer retningen seg. Jo mer fri vilje et menneske har tilgjengelig i livet sitt, jo vanskeligere er det å se fremtiden til det. For det kan hele tiden ta et nytt valg, basert på hva som skjer. Da ser du bare korsveiene på tidslinjen fremover, men du kan aldri si eksakt hvilket valg dette mennesket vil ta ved korsveiene. Det er et av kursene i seniorsjamanutdanningen vår: Der lærer man om prekognisjon, hvordan det fungerer, begrensningene og mulighetene. Men for de fleste mennesker kan du si eksakt hvor de er om ti år.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Det er skummelt, og kanskje ubehagelig å høre. Men den gode nyheten, som er et av kjerneprinsippene våre, er at vi når som helst kan få tilgang til en større del av vår frie vilje. Det vil si å koble ut autopilotene våre, de kompensatoriske mekanismene og avhengighetsmønstrene som styrer oss. Vi kan når som helst bestemme oss for å slå dem av, ved å gå inn i en healing- og utviklingsprosess, slik at vi får tilgang til mer og mer av vår frie vilje.

For en som er synsk, er det for eksempel umulig å se tidslinjen min, for den er ikke satt. Jeg velger i hvert øyeblikk hvor jeg går videre. Jeg vet hvor jeg skal hen, men det er ikke mulig å se det. For når et menneske har så mye fri vilje tilgjengelig, vet du aldri hvor og når det tar valg, eller hvilken retning det går i. Men for en på 100 prosent autopilot: superenkelt.

Amina: Ja, det merket jeg også ganske tidlig i karrieren min som tarotleser og veileder, at det var noen mennesker som bare gikk på det samme. Det er en følelse man får, og man kan si at det er en blanding av tarot og intuisjon.

Pål-Esben: Det er alltid en kombinasjon for en god tarotleser.

Amina: Ja. Der er det også lett å si: Ok, blir du sammen med ham igjen, går det faktisk til helvete. Det gjør det. Men som du sier, jeg har også merket de menneskene der det er en helt annen utstråling: de som er i en aktiv utviklingsprosess, som er åpne for å lære av feilene sine, for å utvikle seg, for å ikke gjøre den samme feilen på nytt, og for å kunne gjenkjenne mønstrene i seg selv. Det er to helt ulike ting.

Sjelen har pakket alt i prismet ditt

Pål-Esben: Slik kan alle disse verktøyene være til verdi, enten det er tarotkort, astrologi, human design, I Ching, englekort eller kraftdyrkort. De kan brukes som et rammeverk for en utviklingsprosess, slik at et menneske skaper et bedre liv. Det er verdi i dem så lenge de brukes som vekstverktøy og ikke som prediksjonsverktøy, der man sier: Nei, du har ikke dette, og derfor har du det problemet i livet ditt. Det er et problem.

For alle vi mennesker er komplette. Vi har alle den komplette Saharaen i oss. Vi er alle perfekte vesener som fundament. Vi kan alle skape det komplette livet for oss selv, slik sjelen vil det når vi kommer hit for å leve. Det er ingen begrensning og ingen mangel i et menneske som hindrer det i å leve ut sjelens visjon fullt og helt. Sjelen har sørget for at alt som er nødvendig, ligger i prismet ditt, som vi diskuterte i en tidligere episode om sjelens reise og sjelens eliteuniversitet.

Sjelen, det høyere selv, pakker alt som er nødvendig, inn i prismet: talenter, innsikt og et fundamentalt minne, som vi kan kalle karma og dharma. En grunnmur som gir deg verktøy til å løse alle utfordringene som ligger i sjelens korridor. Krystalliseringspunktene, som problemer, traumer eller sykdom, er ofte satt av sjelen selv, om ikke alltid. Så du har den perfekte verktøykassen med deg fra starten.

Sjelen er jo ikke teit. Den setter deg ikke ut her, i denne tvangstrøyen sammenlignet med sjelens frie tilstand, fordi den er en sadomasochist som ønsker å pine deg. Den setter deg, som en del av seg selv, i denne rammen fordi den ønsker å lære, vokse og erfare noe helt spesielt. Og den setter deg ikke ut her uten de ressursene du trenger for å gjøre det. Det ville vært dumt. Den legger det i prismet ditt, som sjelens lys skinner gjennom, slik at du erfarer det som skjer på lerretet. Det er metaforen.

Så du har alle kvaliteter og talenter tilgjengelig. Det eneste du trenger å gjøre, er å forstå dem og kultivere dem opp til overflaten, slik at de blir aktivt tilgjengelige. For det skjer ikke av seg selv. Så hvis du hører, kjære lytter, at noen sier: Nei, du har ikke det, og du kan ikke det, og du har ikke noe jord, så det er årsaken til at du ikke kan jorde deg, og slikt sprøtt. Da bør du ta det med en god klype salt og si: Ja, det er greit at du har en oppfatning av meg, kjære X, men den går ikke jeg på. For jeg skjønner at sjelen min har det fulle spekteret liggende på lur. Jeg forstår at jeg ikke ser det selv nå, men jeg har en idé om at det ligger noe der, så jeg trenger bare å finne en egnet vei for å bringe det opp til overflaten.

Det ser jeg hos alle de tusen menneskene jeg har hatt med å gjøre. Jeg har aldri møtt et menneske som ikke har det som er nødvendig for å skape livet det drømmer om å leve. Men jeg har opplevd mennesker som ikke er villige til å gjøre jobben som er nødvendig for å kultivere det opp til overflaten. Og du er en av dem vi har ført gjennom denne podkasten.

Nye bokser: «Jeg er bare sånn»

Amina: Ja, det er jeg veldig glad og takknemlig for. Men du sier noe veldig viktig der, om hvordan astrologi, human design og disse verktøyene kan bli en måte å sette seg selv i nye bokser på. Jeg er bare sånn. Noen kan komme til meg og si: Ja, men du skjønner at månen min er i Vannmannen, og solen min er i Væren. Og så tenker jeg: Ok, det sier meg egentlig ingenting. Kanskje én prosent. Det kan også fort bli en unnskyldning for å ikke gjøre endringer. For jeg er bare sånn. Jeg har jo Pluto i opposisjon til solen min, så ja, da smeller jeg litt med dørene. Jeg er bare sånn, jeg.

Så det er en begrensning i det. Det har jeg også sett på den ursjamanistiske veien til enhet og spirituell opplysthet, sammen med deg og medstudentene mine: Disse systemene kan begrense, og de kan stoppe oss fra å komme helt hjem. Så alt med måte.

Pål-Esben: Og det sier du som en som selv har lært å undervise i astrologi og human design, ikke som en som har lest det i en bok. Så jeg er helt enig med deg. På den ene siden kan det brukes som et rammeverk for vekst. Men jeg møter også ofte mange som har vært gjennom disse prosessene og fått høre: Du er personlighet X, du er sånn, du er sånn. Ja, jeg kjenner igjen at sånn er jeg. Og så får vi høre: Sånn er du bare. Nei, du er ikke bare sånn, for du kan endre på absolutt alt, og det er ingen som bare er sånn. Det er fake news. Det er problemet med denne båssettingen, og der er jeg helt enig med deg.

Men på den andre siden har vi et verktøy som, brukt rett, kan gjøre noe veldig positivt for et menneske. Et menneske som er litt åpent og nysgjerrig, kommer til en god astrolog og tenker: Å, astrologi høres spennende ut. Med en oppegående astrolog som bruker det som vekstverktøy, er det kanskje perfekt for det mennesket. Det ville neppe passet der og da å gå rett inn i en ekstrem utviklingsprosess med deg eller meg. Man trenger litt oppvarming til temaet først.

Amina: Ja.

Å finne den rette guiden, og hvorfor runene er noe annet

Pål-Esben: Utfordringen er alltid å finne den rette guiden, den rette astrologen, en som er vettug. Det er et spennende tema å reflektere over, for det har stor betydning for hver enkelt hvordan man omgås disse verktøyene. Og som du kanskje har merket nå, har vi ikke snakket om runene her, for det er en helt annen skål. Runene er ikke et orakelsystem på samme måte som tarot og I Ching. Runene beskriver prismet ditt, og det er den eneste måten jeg kjenner der prismet kan beskrives eksakt slik det er. Det får vi ta ved en senere anledning.

Amina: Ja, det er sikkert mange som lurer på hvorfor det.

Pål-Esben: Yes. Med runene er det noe helt annet. Da trenger vi kanskje egne episoder der vi går i dybden på hva runene er. Men ja, er det andre ting rundt New Earth vi trenger å snakke om, Amina?

Amina: Nei, jeg tror vi har dekket det viktigste, i hvert fall det vi har på hjertet i dag. Så ta imot det som resonerer, og hvis det er noe som ikke resonerer, så tenk litt på det, eller kast det i søpla og gjør hva du vil.

Vårt syn, basert på erfaring

Pål-Esben: Yes, det er bare vårt syn. Men det er et syn basert på erfaring fra å ha hjulpet mange mennesker til å skape et bedre liv, og fra å se hva som gjør at mennesker ikke skaper et bedre liv. Så det er mer enn bare en mening. Det bygger på erfaring, ikke på en bok man har lest. Men om man vil ta til seg det vi sier eller ikke, er opp til hver enkelt, og vi diskriminerer absolutt ingen. Alle mennesker får lov til å tenke og tro på det de vil, og det er ok. Så lenge de ikke plager meg, sier jeg. Jeg velger selv hvem jeg har rundt meg.

Det er klart at man kan mene og tenke hva man vil, men det er visse grenser for hva jeg er interessert i å interagere med. Et menneske som bare snakker dritt om alt mulig, er ikke et menneske jeg vil ha i livet mitt. Men jeg aksepterer at det har sin frie vilje til å leve sitt eget liv og tenke og føle som det vil. Jeg ønsker bare ikke å ha med det å gjøre. Det er et valg igjen, det. Har du noen visdomsord på tampen, Amina?

Amina: Nei, jeg tror jeg har sagt alt som er å si. Har du, Pål-Esben?

Pål-Esben: Nei, jeg tror jeg har sagt det jeg har lyst til å si også. Det var litt av et steg å gå fra forrige episode, om aliens, og inn i dette. Og jeg er ordentlig spent på hva vi skal snakke om neste gang.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Alt dette kommer fra lytterne, som sender inn spørsmål de vil at vi skal belyse. Så hvis du lurer på noe og vil ha vårt syn på det, send det inn via Instagram eller nettsiden vår, så setter vi det på listen. Vi har mange spennende ting å diskutere i de neste episodene.

Amina: Det har vi. Og for dem som liker det enkelt: Du kan også kommentere på Spotify, om det er noe du lurer på, en erfaring du har, eller noe du føler vi ikke har diskutert rundt dette temaet.

Pål-Esben: For vi svarer gjerne, og vi gjør så godt vi kan. Men som vi startet med: Det er vår mening, og vi hevder ikke at vi har den ultimate fasiten på noe som helst. Det vi hevder, ut fra erfaring, er at når man følger filosofien vi inspirerer med, endrer livet seg på en veldig praktisk måte til det bedre. Så tusen takk for at du er med meg, kjære Amina, i samtalene våre. Det setter jeg veldig stor pris på.

Amina: Takk, i like måte, Pål-Esben.

Pål-Esben: Takk, og tusen takk til deg, kjære lytter, for at du henger med oss. Vi ser frem til neste podkastepisode, og håper at du er med da også. Frem til da ønsker vi deg en riktig god dag, kveld, ettermiddag eller natt, uansett når du lytter til oss, og ønsker deg alt vel og fine dager fremover. Ha det riktig bra.

Amina: Ha det!

Reisen til Selvrealisering

Kursomslaget til Naturens vei til frihet og selvrealisering med skog, tromme og ulv.
Gratis nettkurs

Naturens vei til frihet og selvrealisering

Ingen forkunnskaper · Tilgang med én gang

Nysgjerrig på hva ursjamanisme egentlig er, bak mystikken og misforståelsene? I dette korte nettkurset forteller jeg om min egen vei fra skeptisk sivilingeniør til lærer i ursjamanisme, og gir deg en første innføring i det jeg underviser i: hva sjamanisme og ursjamanisme er og ikke er, hvordan ritualer og runemagi brukes i praksis, og hvorfor lengselen etter vekst er så viktig for et godt liv.

Du får tilgang med én gang etter påmelding. Du får også nyhetsbrevet mitt en gang iblant, og kan melde deg av når du vil.

Mer fra samme tema