Sesong 1

Se for deg et lite barn som smiler, kaster løv opp i luften og hyler og flirer, uten noen annen grunn enn at det synes løvet er så spennende. For de fleste voksne er den tilstanden veldig fjern. Pål-Esben sier at veien tilbake dit går gjennom hjertets rytme, ikke gjennom en rosa sky, og når studenter og klienter gjør et gjennombrudd, spør han hva de har gjort for å feire det. Ofte er svaret «Hæ? Feire?»

Amina fikk en gang høre at hun og mannen hun var i et svært destruktivt forhold med, var tvillingsjeler, én sjel som var splittet i to, og hun beit rett på. For halvannet år siden holdt hun et foredrag på Alternativmessen i Oslo og la merke til en smilende mann i publikum som virket veldig trygg, og nå har de vært sammen i et år. Som gutt satt Pål-Esben ute om kveldene, så mot stjernene og lengtet hjem.

Da Pål-Esben var i starten av sin ursjamanistiske utviklingsreise, sa han til guiden sin at han ville flytte til et sted med sol og strand, der han ville bli lykkelig. Guiden bare flirte og spurte om han virkelig trodde at han ville bli lykkeligere, når han tok med seg den samme bagasjen uansett hvor han var. Senere, da han lå paralysert på sofaen med en depresjon ingen behandling hjalp mot, sluttet Pål-Esben fred med den, tok frem Netflix, og det begynte å snu.

Allerede som barn kjente Amina at hun hadde et kall, og hun trodde at følelsen handlet om at hun kanskje skulle bli kjendis eller superstjerne. I dag kjenner hun igjen egoet på at det har dårlig tid, mens sjelens stemme kommer som en rolig bris. Pål-Esben beskriver sjelen som en gigantisk energikule på størrelse med solsystemet vårt, og jordkloden som eliteuniversitetet for sjelene, der utfordringene dine er doktorgradsavhandlingen din.

Amina pleide å lukke gardinene for sommeren, og som ungdom ble hun skikkelig furten hvis hun ble våt på beina. I dag kan hun sette seg ved et tre og spørre det om råd. Pål-Esben hadde en gang en student med så mye angst at hun begynte med å gå ut av døren i ett minutt. Etter ett år feiret hun med å ligge i hengekøye gjennom natten i skogen.

En periode solgte Amina kaker, og var de ikke helt perfekte, kastet hun dem, så prosjektet gikk med veldig stort tap. I dag, når hun glemmer å ta med noe viktig til et arrangement hun holder, bruker hun det hun har, og lager noe nytt ut av det.

Gjennom store deler av livet var det viktig for Amina at andre trodde på det samme som henne, og i et parforhold kunne det nesten bli samlivsbrudd hvis partneren likte Seigmenn og hun likte Haribo. I dag kjenner hun det som veldig befriende å høre noen si at de ikke er enige, og oppleve at det likevel går bra.

Da Amina sto i kø på en bensinstasjon, stresset og med kjempedårlig tid, kjente hun en merkelig holdning komme opp i seg: at menneskene foran henne i køen ikke hadde noen rett til å stå foran henne, på grunn av hvor de kom fra. Hun ville gjerne si at hun aksepterer alle, og oppdagelsen viste henne hvor mye som kan ligge i dypet av oss selv uten at vi er klar over det.

Hvordan kjennes takknemlighet når den er mer enn en liste du skriver om morgenen? En dag, mens hun kjørte bil, kjente Amina plutselig en enorm takknemlighet for selve livet, som kom fra dypet i henne: en naturlig rusfølelse som ikke var avhengig av at noen sa noe hyggelig til henne.

Hva skjer når du endrer deg, og menneskene rundt deg ikke gjør det? Da Amina sluttet å reagere slik hun alltid hadde gjort, ble kjæresten hun hadde den gang voldelig, og familie og venner spurte om hun ikke brydde seg lenger.