Min vei ut av depresjon med Dr. Scheib og ketamin

Del 1 av 5 i serien «Veien ut av depresjon»

Dette er ikke medisinske råd. Artikkelen bygger på min egen erfaring og innsikt. Sliter du med psykiske plager, anbefaler jeg alltid at du oppsøker en profesjonell terapeut eller legen din. Ikke endre eller slutt med medisiner uten å snakke med legen.

Jeg har hatt depresjon i hele mitt voksne liv. I mange år gikk jeg i terapi og prøvde den ene medisinen etter den andre, uten at noe hjalp. Dette er historien om hvordan ketaminbehandling hos Dr. Mario Scheib på Mallorca for første gang ga meg flere måneder uten depresjon, og om hva du kan ta med deg fra den.

De siste årene før sammenbruddet levde jeg et dobbeltliv uten å vite det. På scenen holdt jeg engasjerende seminarer. Ingen kunne ane at noe var galt. Da jeg kom hjem, krøp jeg under dynen i et mørkt rom og ville ikke ha kontakt med noen. Telefonen tok jeg ikke. Jeg ignorerte at det banket på døren. Slik kunne det gå i dagevis, noen ganger ukevis. «Jeg er bare utslitt og trenger hvile», sa jeg til meg selv. Tanken på at dette kunne være depresjon var fullstendig fjern.

Depresjon er en tro følgesvenn til utbrenthet. Likevel forblir den ofte skjult. Mange som havner i utbrenthetens grep opplever dyp indre tomhet, tung nedstemthet eller følelse av håpløshet uten å forstå at det er depresjon de egentlig sliter med.

I over ti år vandret jeg fra lege til lege, fra spesialist til spesialist, fra psykolog til psykiater. Ingen fant svaret. Til slutt fikk jeg diagnosen behandlingsresistent alvorlig depresjon med en uvanlig bipolar type-2-syklus. Men jeg fant en vei ut gjennom moderne nevropsykologisk forskning og naturens egen medisin.

I denne artikkelen forteller jeg om behandlingen som for første gang hjalp meg.

Den usynlige lidelsen

Depresjon dominerte store deler av mitt liv uten at verken jeg eller omgivelsene var klar over det. Det er nemlig fullt mulig å lide av en alvorlig depresjon og samtidig fremstå som et velfungerende, energisk og humoristisk menneske. Dette dobbeltlivet er langt vanligere enn du kanskje tror.

Mange med depresjon lærer seg ubevisst å ta på seg en maske når de er blant andre. Jeg var intet unntak. Kollegaer, venner og familie så en person med overskudd og engasjement. Det de ikke så, var hva som skjulte seg bak fasaden. Og det er nettopp dette som kan gjøre depresjon så vanskelig å oppdage, både for den som lider og for dem som står nærmest.

Stakkars partnere

Min samboer gjennom de siste tre årene før sammenbruddet var et av de mest omsorgsfulle og varme menneskene jeg noensinne har møtt. Seks måneder før kollapsen nådde jeg bristepunktet. Jeg var utmattet og følelsesmessig tom. Jeg så hennes økende bekymring og fortvilelse. Uten krefter til å forklare problemene mine, eller se henne lide ved å være sammen med meg, ba jeg henne plutselig om å flytte ut. Den eneste forklaringen jeg ga var at jeg var utslitt og at det handlet om meg, ikke henne. «Det er absolutt ingenting galt med deg. Alt dreier seg om mine problemer».

I dag fylles jeg av vemod når jeg tenker på hvilket sjokk dette må ha vært for henne. I den desperate tilstanden begynte jeg systematisk å distansere meg fra venner, familie og alle som brydde seg om meg. Mørket ble gradvis mer overveldende. Kombinert med fysiske helseproblemer, høy feber og dobbeltsidig lungebetennelse i julen, var jeg nær ved å miste alt håp.

En lang kamp mot lyset

Etter sammenbruddet fikk jeg uvurderlig hjelp fra mange dyktige leger, spesialister, psykologer og psykiatere for å håndtere min alvorlige helsetilstand etter utbrentheten. Dette ga gode resultater for de fleste fysiske plagene. Utfordringen var at bare deler av energien og overskuddet kom tilbake. Jeg ble friskere, men fortsatt ofte utmattet.

Min kjære kone Maria, som har erfaring fra psykiatrien, påpekte tidlig i vårt forhold at jeg slet med depresjon. Jeg avviste dette bestemt. Depresjon fremsto for meg som noe svært negativt som umulig kunne gjelde meg. Jeg insisterte på at min utmattelse utelukkende skyldtes fysiske årsaker.

Jeg fulgte likevel rådet og oppsøkte psykolog. Riktignok noe motvillig. Jeg gikk i terapi over flere år. Selv om dette hjalp meg å bli bedre kjent med meg selv, løste det ikke kjerneproblemet. Siden jeg fremsto som et velfungerende menneske med godt humør, energi og evne til å spøke, var det vanskelig for terapeutene å forstå at jeg led av en alvorlig depresjon. Dette er en maske jeg automatisk tar på når jeg er sammen med andre.

Jeg utforsket også ulike metoder for å stimulere hjernens serotonin- og dopaminnivåer og øke følsomheten for «lykkehormonet» serotonin. I teorien skulle dette forbedre både humøret og handlekraften min. Det er også grunnen til at antidepressive medikamenter som SSRI og SNRI ofte skrives ut ved depresjon. Ingenting av det jeg prøvde ga varige resultater.

Det som gjorde situasjonen enda mer kompleks var måten depresjonen viste seg på. Uten forvarsel eller utløsende faktorer kunne jeg plutselig falle ned i et sort hull og bli værende der i opptil et år. Like uventet kunne jeg våkne en dag og kjenne meg på topp, full av energi og optimisme. Disse gode periodene varte alt fra noen dager til et par uker. Så tok mørket over igjen, ofte i flere måneder. Dette mønsteret ga lite mening for verken leger eller psykologer.

Problemet med å akseptere depresjon

Det var enormt vanskelig for meg å innrømme at jeg led av depresjon. Depresjon blir ofte stigmatisert og sett på som en svakhet. Det er sjelden man hører folk snakke åpent om dette. Å innrømme psykiske utfordringer kan utløse ubehagelige reaksjoner fra arbeidsgiver, familie, venner og omgivelsene.

Jeg var overbevist om at mine utfordringer var av fysisk karakter. Jeg avviste tanken om at dette kunne være depresjon siden jeg hadde utforsket alle tilgjengelige metoder for å balansere hjernekjemien. Min kone hadde rett i sin bekymring. Men det viste seg senere at depresjonen faktisk var forankret i fysiske og biokjemiske ubalanser. Ubalanser som ikke lot seg behandle med vanlige metoder innen tradisjonell medisin og psykoterapi.

Behandlingsresistent depresjon

Diagnosen «behandlingsresistent depresjon» betyr at etablerte behandlingsmetoder innen vanlig medisin ikke har ønsket effekt. Men det betyr ikke at det ikke finnes løsninger.

Utenfor rammene av dagens skolemedisin i Norge finnes det flere effektive behandlingsalternativer som kan hjelpe pasienter som helsevesenet har gitt opp. Mange av disse metodene er ennå ikke en del av det vanlige offentlige tilbudet i Norge. Det er beklagelig at vellykkede internasjonale behandlingsmetoder ikke kan diskuteres åpent.

Er det mulig å se depresjonen?

I tradisjonell psykoterapi baseres diagnose og behandling ofte på kvalifiserte antakelser og statistiske prinsipper. Internasjonalt har utviklingen kommet betydelig lenger. Moderne klinikker bruker nå avanserte verktøy som blodmarkøranalyser, funksjonell magnetresonanstomografi som måler hjerneaktivitet (fMRI) ¹, SPECT-skanning som kartlegger blodgjennomstrømningen^{2 3}, hjerterytmevariabilitet (HRV) og kvantitativ hjernekartlegging (QEEG) som gjør det mulig å se hjernens elektriske aktivitet^{4 5 6}. Dette kommer i tillegg til tradisjonelle samtaler og pasienthistorikk for å stille presise diagnoser.

I dag kan terapeuten faktisk vise pasienten et konkret bilde av depresjonen på et papir. Det kan virke frigjørende. Det gir både pasienten og omgivelsene et håndfast bevis på tilstanden.

Årsaker til depresjon

Depresjon kan ha mange ulike årsaker. Når den har fysiske og biokjemiske årsaker eller skyldes hjerneskader fra traumer, vil tradisjonell psykoanalyse og samtaleterapi alene ha begrenset effekt. Da er det avgjørende at de fysiske og biokjemiske faktorene håndteres først eller samtidig med psykoterapi. Utfordringen er at mange psykologer kun bruker samtaler, ulike tester og pasienthistorikk som diagnostiske verktøy^{7 8 9}.

Hva om depresjonen er knyttet til mangel på viktige næringsstoffer som vitamin B, D, magnesium, jern, sink, selen, omega-3 eller jod? Som jeg forteller i min kommende bok om veien ut av utbrenthet, kan selv alvorlig depresjon med selvmordstanker ha en så enkel forklaring som vitamin D-mangel. Forskning bekrefter at svært lave vitamin D-nivåer kan være en vesentlig faktor i utviklingen av depresjon¹⁰. Det samme gjelder tarmproblemer som betennelser eller lekk tarm. Et kjent eksempel er hvordan lavt stoffskifte kan utløse depressive symptomer¹¹. Psykoterapi alene vil ha begrenset nytte dersom depresjonen egentlig skyldes hormonell ubalanse, andre medisinske tilstander eller mangel på næringsstoffer.

Moderne psykoterapeutiske metoder bruker avanserte diagnostiske verktøy som gir et objektivt og visuelt bilde av pasientens depresjon uten å være avhengig av statistikk og kvalifiserte gjetninger. Diagnosen blir betydelig mer presis. Behandlingseffekten kan følges opp med nye målinger for å dokumentere fremgang. Pasienten får et strukturert behandlingsopplegg som kan vurderes med objektive målemetoder, ikke bare med subjektive spørsmål som «hvordan føler du deg i dag?». I tillegg gir moderne nevropsykologiske behandlingsmetoder ofte bedre resultater enn tradisjonelle tilnærminger.

Starten på et nytt liv

En februar tok jeg det avgjørende steget og reiste til en spesialistklinikk på Mallorca som er ledet av Dr. Mario Scheib. Han er en anerkjent tysk psykiater og spesialist i psykosomatisk medisin og har oppnådd stor suksess med banebrytende behandlingsmetoder for blant annet behandlingsresistent depresjon. På dette tidspunktet var jeg i svært dårlig forfatning med høye negative resultater på de mest brukte depresjonstestene.

Et bilde av depresjonen

En av de mest overraskende sidene ved Dr. Scheibs klinikk var bruken av visuelle diagnostiske metoder. I tillegg til tradisjonelle tilnærminger kunne de faktisk vise meg et konkret bilde av min depresjon.

Kvantitativ hjernekartlegging (QEEG) skaper et detaljert visuelt kart av hjernens elektriske aktivitet⁴. Denne teknologien avdekker om ulike hjerneområder har for høy eller lav aktivitet, og hvordan nervecellene kommuniserer med hverandre. QEEG er et verdifullt verktøy for å forstå kognitive og psykiske utfordringer som depresjon. Den viser hvilke områder av hjernens elektriske aktivitet som kan forbedres. Den viser også hvordan hjernen reagerer på medikamenter, og gjør det mulig å tilpasse behandlingsprogrammer. I tillegg kan den måle fremgang under behandlingen og gi objektive data ved nevrofeedback-trening. Den første QEEG-testen var en øyeåpner. For første gang fikk jeg se et faktisk bilde av depresjonen.

Nevrofeedbacktrening

Som en del av behandlingen gjennomgikk jeg daglige nevrofeedback-økter. Basert på min QEEG-analyse utviklet de et personlig treningsprogram. Ved hjelp av sensorer koblet til hodet og en datamaskin kunne jeg aktivt påvirke et spesialdesignet spill gjennom mine hjernestrømmer. Dette verktøyet lot meg trene på å balansere hjerneaktiviteten. Jeg økte aktiviteten i noen områder og reduserte den i andre for å motvirke depresjonens underliggende årsaker.

Selv om effekten var vanskelig å måle umiddelbart, var det en spennende opplevelse. For best mulige resultater kreves langvarig og regelmessig trening. Utstyret er utviklet av det tyske selskapet Brainboost¹².

Magnetisk stimulasjon

Repetitiv transkraniell magnetisk stimulasjon (rTMS) har vist seg virkningsfull i behandling av depresjon og avhengighet. Den prøves også ut mot blant annet tinnitus og angst^{13 14 15}. Under rTMS-behandlingen stimuleres spesifikke hjerneområder ved hjelp av et kraftig, pulserende magnetfelt. Dette øker blodgjennomstrømningen til målrettede deler av hjernen. Avhengig av frekvensen som brukes, vil cellenes elektriske aktivitet enten stimuleres eller dempes. Selv om denne smertefrie behandlingsformen har hjulpet mange, er det ikke alle som opplever ønsket effekt.

Gjennombruddet

Det avgjørende vendepunktet for meg kom etter seks ketaminbehandlinger via infusjon. Væske føres da direkte inn i blodomløpet gjennom en kanyle. Under mitt to ukers opphold på klinikken fikk jeg ketamin annenhver dag av Dr. Scheib.

Ketamin er først og fremst kjent som et kraftig bedøvelsesmiddel. I små doser er ketamin et gjennombrudd i depresjonsbehandling. Det kan gi nytt håp til mennesker med alvorlig og behandlingsresistent depresjon. Ketaminbehandling kan gi raske resultater, og bivirkningene går som regel over i løpet av et par timer^{16 17 18 19 20 21 22 23 24 25}.

Ketamin har dessverre fått et ufortjent dårlig rykte på grunn av sine hallusinogene og depersonaliserende egenskaper og misbruk som partydop. En annen utfordring er at legemiddelindustrien ikke kan tjene penger på det. Det er rimelig å produsere og kan ikke patenteres.

Forskerne er fortsatt usikre på ketamins nøyaktige virkningsmekanisme. De vet at det virker på NMDA-reseptoren til signalstoffet glutamat²⁶. Dette naturlige stoffet finnes i hele hjernen og spiller en avgjørende rolle i dannelsen av nye nerveforbindelser. Det skjer gjennom påvirkning av en spesifikk vekstfaktor (BDNF). Hos personer som lider av depresjon fører behandlingen til både biokjemiske og strukturelle endringer i hjernen. Forskning har vist at glutamat og BDNF bidrar til økt nevral plastisitet, særlig i områder knyttet til hukommelse og læring²⁷. Nyere studier viser at ketamin kan gi rask lindring av depresjon, med bivirkninger som oftest går over samme dag.

Første ketaminbehandling

Standard dosering er 0,5 mg ketamin per kilo kroppsvekt blandet i en halv liter infusjonsløsning. Det gis gjennom en vene i armen og tar cirka 40 minutter. Min første behandling var utfordrende. Jeg var ikke mentalt forberedt på opplevelsen. Jeg hadde forventet å forbli avslappet og kunne kommunisere gjennom hele behandlingen. Etter få minutter gikk jeg inn i en tilstand som er vanskelig å beskrive med ord. Sanseinntrykkene ble intensivert. Hver minste lyd opplevdes overveldende.

På et tidspunkt ble jeg engstelig for å miste kontrollen. Grensene mellom meg selv og omgivelsene ble utydelige. Opplevelsen av manglende kontroll var ubehagelig. Jeg kunne ikke fokusere blikket. Jeg var usikker på om jeg var våken eller sov, og hadde ingen kontroll over verken muskler eller tanker. Hele opplevelsen føltes uvirkelig.

Seansen varte i omtrent 40 minutter. Effekten avtok raskt på grunn av ketamins korte halveringstid. Jeg mottok behandling annenhver dag. Etter den tredje behandlingen begynte jeg å merke bedring både i humøret og allmenntilstanden. Dr. Scheib forklarte at vi etter fem til seks behandlinger ville kunne vurdere om jeg fikk ønsket effekt.

I tillegg gjennomgikk jeg to uker med daglig intensiv psykoterapi med den tyske psykiateren Dr. Tomai, som har over fire tiår med erfaring innen medisin og psykiatri. På grunn av min komplekse forhistorie hadde Dr. Scheib hentet Dr. Tomai spesielt fra Tyskland for å gjennomføre terapien. Samtaleterapi er viktig for gode resultater ved ketaminbehandling, fordi hjernens endringsevne, plastisiteten, øker betydelig under og etter behandlingen. Samtaleterapi bør derfor være en obligatorisk del av ketaminterapien, ifølge Dr. Scheib.

Miraklet var et faktum

Etter den intensive behandlingsperioden på to uker returnerte jeg til Tyskland. Selv om jeg var utmattet, var humøret betraktelig bedre. Depresjonen var borte. Det mest forbløffende var at bedringen varte i hele tre måneder. Så begynte depresjonssymptomene gradvis å vende tilbake.

Jeg oppsøkte klinikken på nytt og fikk tre nye ketaminbehandlinger. De hadde positiv effekt, men ikke like kraftig som den første runden. Likevel hadde jeg fått en uvurderlig erfaring. Nå kunne jeg være i topp mental form over flere måneder. Det hadde jeg ikke opplevd siden ungdomstiden. Det fremsto som et mirakel for meg. Det bekreftet at det var mulig å bli frisk.

Dette markerte begynnelsen på en ekstraordinær reise mot å overvinne en alvorlig depresjon. Jeg fordypet meg i studier om ketamins effekt og utforsket alternative måter å ta det på uten infusjoner. Men undersøkelsene førte meg enda lenger. Jeg resonnerte at hvis et syntetisk stoff som ketamin kunne ha så god effekt, måtte det finnes naturlige alternativer som var like effektive eller bedre.

Ketaminbehandling i Norge

Ketaminbehandling mot depresjon er tilgjengelig i Norge. Det finnes to hovedformer: tradisjonelle ketamininfusjoner og nesespray med esketamin (Spravato). Esketamin er S-ketamin, den ene av ketaminets to speilbildeformer, og er patentbeskyttet av legemiddelselskapet Johnson & Johnson. Her er noen steder som tilbyr ketaminbehandling i Norge:

• DPS akutt ved Sykehuset Østfold bruker ketaminbehandling for pasienter med depresjon og selvmordstanker. De er pionerer i det offentlige helsevesenet som systematisk bruker denne behandlingsmetoden²⁸.
• Emmasofia-klinikkene.
• Axon-klinikken.

Esketamin (Spravato) er godkjent i EU, men Beslutningsforum har så langt ikke innført det i den offentlige spesialisthelsetjenesten i Norge.

Når ketamin gis av lege i lave doser, er risikoen for avhengighet og alvorlige bivirkninger lav. Jeg vil derfor anbefale å diskutere muligheten for ketaminassistert psykoterapi med en kvalifisert lege, psykoterapeut eller spesialistklinikk hvis du sliter med behandlingsresistent depresjon. Etter min erfaring er dette et trygt alternativ som er verdt å utforske.

Nedturen, og psilocybin som ble min redning

Ketaminbehandlingene hjalp, men virkningen ble svakere for hver runde.

Til slutt gjorde jeg et siste forsøk, og denne gangen hjalp det ikke i det hele tatt. Da tenkte jeg: En gang til har det gått skeis. En gang til har du møtt veggen. Hvorfor finner du aldri veien ut av dette mørke hullet? Da var desperasjonen enda større. Ketamin virker ikke, og hva gjør man da? Da blir man enda mer desperat.

Nedturen etter det siste forsøket var brutal. Jeg hadde fått kjenne hvordan livet kunne være uten depresjon, og nå var mørket tilbake, med en desperasjon som var større enn noen gang.

Da kom redningen fra en kant jeg ikke hadde ventet. En ung psykoterapeut på klinikken på Mallorca pekte meg videre. Ketamin var ikke den mest potente måten å helbrede depresjon på, sa hun, og nevnte magic mushrooms. Stoffet i soppen heter psilocybin. Jeg begynte å lese forskningen fra Imperial College London og amerikanske universiteter, og forsto raskt to ting: at dette var svært potente saker, og at terapien rundt var avgjørende.

Derfor lette jeg etter et profesjonelt behandlingsopplegg, og fant det i Amsterdam: flere måneder med forberedelse, en utdannet terapeut ved siden av meg gjennom hele økten, og etterarbeid i terapi i månedene etter. Etter et par slike runder var depresjonen borte. Den behandlingsresistente depresjonen jeg i mange, mange år hadde prøvd alt for å bli kvitt, har aldri kommet tilbake. Psilocybin ble min redning.

Psilocybin er ulovlig i Norge, og jeg anbefaler ingen å prøve det på egen hånd.

Hele historien forteller jeg i del 2: «Da ketamin ikke lenger virket: min erfaring med psilocybin». Der skriver jeg om den unge psykoterapeuten som pekte meg videre, om den strenge screeningen før behandlingen, om timene med terapeuten ved min side i Amsterdam, og om hvorfor dette aldri må bli en snarvei.

Din vei videre

Jeg forstår den overveldende følelsen av håpløshet hvis du befinner deg i et mørkt sted akkurat nå. Grunnen til at jeg deler min personlige reise og innsikt er for å vise at det finnes håp og løsninger, selv når tradisjonell behandling ikke strekker til. Nøkkelen er å ta ett skritt om gangen. Start med å finne noen som kan hjelpe deg. Hvis én behandler ikke kan gi den hjelpen du trenger, finnes det andre. Det viktigste er å fortsette å lete til du finner en kompetent fagperson som kan hjelpe deg.

Livet er en reise med både oppturer og nedturer. Selv etter de mørkeste stunder vil solen alltid bryte gjennom skyene så lenge du holder ut og ikke gir opp.

For deg som sliter psykisk, finnes det støttetjenester du kan kontakte for å få profesjonell hjelp:

• Mental helses hjelpetelefon: 116 123
• Kirkens SOS: 22 40 00 40
• Kors på halsen: 800 33 321 (for ungdom under 18 år)
• Legevakten: 116 117
• Ved akutt fare: ring 113

Dette kan du gjøre selv, i tillegg til legen

• Be fastlegen om en grundig utredning av fysiske årsaker: stoffskifte, B12, jern og D-vitamin.
• Fortell legen konkret hvor mange behandlinger du har prøvd, og spør om henvisning til DPS og hvilke alternativer som finnes ved behandlingsresistent depresjon, som ketamin, esketamin, rTMS og ECT.
• Før en enkel humørdagbok, eller fyll ut et kort spørreskjema som PHQ-9 hver uke, så du og legen ser utviklingen.
• Vurderer du ketamin: spør om forberedelse, rommet behandlingen skjer i, og samtaleterapi før og etter. Ta gjerne med en du stoler på.
• Ta av masken for én person. Fortell noen du stoler på hvordan du egentlig har det.

Les videre

• Del 2: Da ketamin ikke lenger virket: min erfaring med psilocybin (magic mushrooms)
• Hele serien: Veien ut av depresjon
• Jeg skriver en bok om veien ut av utbrenthet. Hjelp meg å velge omslag og tittel.

Kilder

1. Funksjonell MR-undersøkelse, Store medisinske leksikon ↩︎
2. SPECT, Store medisinske leksikon ↩︎
3. Brain SPECT, Amen Clinics ↩︎
4. QEEG in Treatment of Psychiatric Diseases, Amen Clinics ↩︎
5. QEEG in affective disorder: about to be a biomarker, endophenotype and predictor of treatment response, PubMed Central ↩︎
6. Quantitative Electroencephalography (QEEG) in Guiding Treatment of Major Depression, Frontiers in Psychiatry ↩︎
7. ICD-10-spørreskjema for depresjon, Norsk Helseinformatikk ↩︎
8. Beck Depression Inventory, Wikipedia ↩︎
9. Depression in adults: signs and online depression test, Clinical Partners ↩︎
10. Vitamin D deficiency and depression in adults: systematic review and meta-analysis, Anglin RES mfl., British Journal of Psychiatry ↩︎
11. Depresjonen var lavt stoffskifte, Lommelegen ↩︎
12. Brainboost nevrofeedback, Brainboost ↩︎
13. Små elektriske støt kan gi friskere hjerne, Universitetet i Bergen ↩︎
14. Stimulated left DLPFC-nucleus accumbens functional connectivity predicts the anti-depression and anti-anxiety effects of rTMS for depression, Translational Psychiatry ↩︎
15. The functional neuroanatomy of depression: Distinct roles for ventromedial and dorsolateral prefrontal cortex, PubMed Central ↩︎
16. Nå er ketamin godkjent som legemiddel mot depresjon i Norge, forskning.no ↩︎
17. Ketamin er et lovende anestesimiddel for depresjon, Dagens Medisin ↩︎
18. Nå kommer nesespray mot depresjon, Dagbladet ↩︎
19. SPRAVATO® is the first prescription nasal spray, taken with an oral antidepressant, Johnson & Johnson ↩︎
20. Psykiater: – Et gjennombrudd i behandlingen av depresjon, Dagbladet ↩︎
21. Kontroversiell behandling: Får «partydop» mot depresjon, VG ↩︎
22. Ketamine: Exploring continuation-phase treatment for depression, Mayo Clinic ↩︎
23. Party-Drug-Turned-Antidepressant Approaches Approval, Scientific American ↩︎
24. The Ketamine Breakthrough for Suicidal Children, Scientific American ↩︎
25. Ketamine for major depression: New tool, new questions, Harvard Health Publishing ↩︎
26. NMDA-reseptoren (N-metyl-D-aspartat-reseptoren) er en spesiell type glutamatreseptor i hjernen. Den er helt sentral for læring, hukommelse, nevroplastisitet og bevissthet – og spiller også en nøkkelrolle i depresjon, traumer og kronisk stress. ↩︎
27. BDNF er et signalprotein (nevrofaktor) som spiller en helt avgjørende rolle for hjernens helse, utvikling og plastisitet – altså hjernens evne til å lære, tilpasse seg og reparere seg selv. ↩︎
28. Ny behandlingsmetode mot depresjon, Sykehuset Østfold ↩︎