Da ketamin ikke lenger virket: min erfaring med psilocybin (magic mushrooms)

Del 2 av 5 i serien «Veien ut av depresjon»

Dette er ikke medisinske råd. Artikkelen bygger på min egen erfaring og innsikt. Sliter du med psykiske plager, anbefaler jeg alltid at du oppsøker en profesjonell terapeut eller legen din. Ikke endre eller slutt med medisiner uten å snakke med legen.

Psilocybin er narkotika i Norge og er ulovlig å bruke, kjøpe og ha. Denne artikkelen forteller min historie og er ingen oppfordring til å prøve det.

Ketamin ga meg de første månedene uten depresjon i hele mitt voksne liv. Så sluttet det å virke. Her forteller jeg hvordan en ung psykoterapeut pekte meg mot psilocybin, hvordan jeg fant et profesjonelt behandlingsopplegg i Amsterdam, og hvorfor jeg aldri vil anbefale noen å prøve dette på egen hånd.

Depresjonen som ingenting bet på

Som jeg fortalte i del 1, har depresjon vært et tema jeg har hatt med meg gjennom hele livet. Alvorlig depresjon: bipolar type 2 med uregelmessig syklus, og i tillegg den verste diagnosen innen depresjon, alvorlig depressiv lidelse (major depressive disorder). Så jeg har alle disse flotte diagnosene. Jeg har bestandig vært opptatt av hvordan jeg kunne komme ut av dette. Jeg gikk i terapi i mange år, og ingenting hjalp. Ingen av medikamentene jeg fikk av legene, hjalp. Men for mange år siden begynte jeg å studere ketamin, og jeg kom i kontakt med en klinikk i Spania. Jeg reiste ned og fikk en kort serie ketaminbehandlinger.

En behandling ingen hadde forberedt meg på

Jeg husker at jeg fløy ned til klinikken på Mallorca. Nålen ble satt i en av venene mine, og det begynte å dryppe. Det tar en god stund, og jeg hadde ingen anelse om hva som ventet meg. For det første var rommet mørkt. Det var støy utenfra, fra biler og folk. Så begynte de dissosiative erfaringene: Du glir mer og mer bort fra deg selv. Du mister kontrollen over kroppen din. Du mister kontrollen over tankene dine. Du mister kontrollen over hvem du er. Du dissosierer deg fullstendig fra kroppen din og det du er.

For meg var det et sjokk å miste kontrollen. Jeg var helt hjelpeløs. Og utfordringen med ketamin, og med mange psykoaktive stoffer, er at sansene blir så skjerpet. Det som hadde vært vanlig støy utenfra, ble som ekstremt høy musikk. Jeg ble nervøs. Jeg hadde ikke kontroll på kroppen min og kunne ikke røre meg. Jeg visste nesten ikke hvor jeg var. Jeg kikket opp i rommet, og det var helt mørkt. Psykiateren gikk frem og tilbake og sjekket, og jeg tror jeg holdt på å flippe fullstendig ut. Da det var over, kom jeg gradvis tilbake til meg selv og tenkte: Hva i helvete var det der?

Jeg skulle jo gjennom flere behandlinger, det var planlagt. Så jeg diskuterte det med psykiateren og sa at jeg ikke kunne gjøre det en gang til på den måten. Da fikk jeg hjelp av en annen, en kvinne som hadde litt mer vett i hodet. Hun tente talglys og laget den settingen som er nødvendig når du går inn i en slik tilstand. Senere i artikkelen forteller jeg hvorfor set og setting, forberedelse og etterarbeid er så viktig. Set er tankesettet ditt, setting er rammene rundt.

Fri for depresjonen en stund, og så tilbake i hullet

De neste behandlingene gikk bedre, og det var egentlig en fascinerende erfaring. Depresjonen var nesten konstant hos meg. Jeg kunne være mange måneder i et dypt, depressivt hull, helt paralysert, der jeg måtte tvinge meg opp av sengen hver dag for å gjøre tingene mine. Så, over natten, var jeg plutselig i toppform og i topp humør. Det kunne vare noen dager, av og til litt lenger, og så gikk jeg rett inn i hullet igjen. Selv om det høres forferdelig ut, var det dette som ga meg håp: Hvis jeg kunne ha dager der jeg var helt klar og helt frisk, måtte det finnes en vei ut av det svarte hullet mitt.

Etter noen få ketaminbehandlinger var mørkesløret borte. Hjernen min kviknet til, hjernetåken var borte, depresjonen var borte, og jeg tenkte: Wow, dette er et mirakel. Jeg fikk noen andre behandlinger der også, men ketamin var kjernen. Og det varte. Det varte virkelig! Det hadde aldri skjedd i mitt voksne liv før. Jeg var fullstendig ute av det depressive hullet en god stund, og så kom det tilbake. Da sa min kjære kone: Du må fly ned igjen og få en ny behandling. Så jeg reiste ned til klinikken og fikk en ny runde behandlinger. Det hjalp også en stund, men ikke like lenge. Til slutt gjorde jeg et siste forsøk, og denne gangen hjalp det ikke i det hele tatt. Da tenkte jeg: En gang til har det gått skeis. En gang til har du møtt veggen. Hvorfor finner du aldri veien ut av dette mørke hullet? Da var desperasjonen enda større. Ketamin virker ikke, og hva gjør man da? Da blir man enda mer desperat.

Sporet som førte til psilocybin

Hun som geleidet meg gjennom de siste øktene på Mallorca, sa da: Men dette er ikke den mest potente måten å helbrede depresjon på. Ja vel, tenkte jeg. Men vi har ikke lov til å gjøre de tingene her, sa hun. Hva er det du snakker om, da? Sånn sopp, sa hun. Sopp, tenkte jeg, hva slags sopp snakker hun om? Hun var en ung psykoterapeut som nettopp var utdannet. Hun kom fra et universitet i Tyskland og skulle jobbe ved klinikken et år. Hva slags sopp er det du snakker om, spurte jeg. Magic mushrooms, sa hun. Hva er det for noe? Nei, det kan du søke opp selv.

Jeg tenkte: Ok, ketamin fungerer ikke. Hva gjør du da? Så begynte jeg å søke. Dette er mange, mange år siden. Jeg begynte å studere universitetene i USA, altså seriøse universiteter med seriøse mennesker, og Imperial College London og de andre her i Europa, som hadde eksepsjonelle resultater med psilocybin, som er et annet ord for magic mushrooms, mot behandlingsresistent depresjon.

Og hva tror du unge Wanvig gjorde da? Ok, da må du gjøre det. Men jeg hadde allerede den gangen vett nok til å forstå at dette var hyperpotente greier, og at jeg måtte finne en profesjonell, terapeutisk setting. Jeg forsto av forskningen at effekten ofte avtok etter noen uker eller måneder, og at terapien rundt var avgjørende.

Da forsto jeg at jeg måtte finne en utdannet terapeut som var ekspert på å bruke psilocybin mot behandlingsresistent depresjon. Jeg var ikke så blank i hodet at jeg bare fór på en ayahuasca-retreat og trodde at alt gikk over. Jeg forsto fra starten at slike ting kan være særdeles skadelige, for jeg hadde satt meg inn i hva som skjer med dem som kommer ut av dette. Jeg hadde allerede flere års erfaring med studenter som hadde vært på ayahuasca-retreat i jungelen og kom til meg helt ødelagt. Helt ødelagt.

Screeningen: ikke for alle

Der jeg var i sin tid, ble det gjort en ekstrem screening, eller filtrering, av dem som kom inn og skulle få mulighet til behandling. Det var en voldsom filtreringsprosess. Og jeg tror det er noe som mangler fullstendig. Så jeg har lyst til å si et par ord om filtreringen: hvem som absolutt ikke bør prøve disse tingene, og hvorfor det kan gå ordentlig skeis hvis man gjør det. Jeg husker at jeg meldte meg på og søkte om opptak til terapien. De ansvarlige tok kontakt og intervjuet meg. For det første ville de sjekke om jeg var noenlunde stabil psykisk. Dette er en ekstrem psykologisk belastning, så du trenger en stabil personlighet og en stabil psyke.

Så filtrerer de på det som er absolutt tabu, der man ikke får gå videre. Det første er psykoselidelser. Det vil si at man selv, eller mor eller far, altså arvelinjen, har hatt diagnostiserte psykoselidelser, som for eksempel schizofreni. Det var det første kriteriet de så på, og det er fullstendig uakseptabelt. For er du disponert for psykoselidelser, er det høyst sannsynlig at en så ekstrem erfaring som vi snakker om her, kan utløse en ekstrem psykose, og i verste fall en permanent psykose. En permanent psykose betyr at du ikke kommer ut av den psykotiske tilstanden.

Det andre de filtrerer på, er sterke bipolare lidelser, og spesielt dem som har mani. Jeg hadde ingen mani. Jeg har bipolar type 2 med uregelmessig syklus, pluss alvorlig depressiv lidelse koblet inn i det. Jeg var dypt, dypt deprimert i månedsvis, og så kom jeg meg opp og var skarp i hjernen, men ikke manisk. Har man mani, eller har en av de nærmeste, foreldrene eller besteforeldrene, diagnosen bipolar med mani, blir man filtrert bort med en gang. For setter du et menneske inn i en så ekstrem psykologisk belastning som en slik trip egentlig er, kan du også utløse mani på en ekstrem måte. Ukontrollert mani. Så det er absolutt tabu.

Noe annet som er absolutt tabu i profesjonell filtrering, hos dem som virkelig har utdannet seg i dette: Jeg kjenner et sted i Amsterdam som utdanner slike terapeuter og veiledere. Der lærer man at hvis mennesket som sitter foran deg, har hatt selvmordstanker, eller har prøvd ulike former for selvmord, enten aktivt, ved å skade seg selv, eller inaktivt, ved å true med det, er det absolutt tabu. Da blir man filtrert bort og ikke tatt inn. For har du selvmordstanker, kan dette også utløse voldsomme selvmordstanker, og i verste fall går man til det skrittet.

Noe annet folk blir filtrert bort for, er hjerte-karsykdommer. Når du går inn i en slik trip, med for eksempel ayahuasca, psilocybin eller meskalin, varer trippen i flere timer. DMT er ikke så ille, men de andre varer lenge. Emosjonene og nervesystemet ditt blir ofte så ekstremt trigget at blodtrykket kan øke betraktelig under slike seanser, og det gjør det ofte, for det er en stor belastning for kroppen. Har du hjerte-karsykdommer, eller er du predisponert for det, altså at det ligger i familien, og du kanskje i tillegg har utfordringer med blodtrykket, er det fullstendig tabu å gjøre slike ting. Bruker du betablokkere, er det fullstendig tabu. Da må du ha en lege til stede som kan starte hjertet ditt hvis det stopper. Der jeg var, hadde de også lege til stede, og derfor tok de meg inn.

Går man på medisiner som regulerer blodtrykket, eller har man arytmi, altså at hjertet slår litt ujevnt, med dobbeltslag og lignende, blir man filtrert bort. Og spesielt hvis du tar EKG og har forlenget QT-tid, som typisk viser at du har problemer med hjerteslagene: bort. Særlig gjelder det ved bruk av MDMA. Du blir filtrert bort, eller så må det være en lege til stede som kan håndtere en helsekollaps, som kan skje under slike ting. Jeg sier ikke dette for å male fanden på veggen. Jeg sier det fordi du som leser, hvis du tenker på å utsette deg for dette, virkelig bør vite hva du holder på med.

Epilepsi er også fullstendig uakseptabelt i en setting med ayahuasca, psilocybin og lignende, der trippene ofte er intense og varer lenge. Det kan utløse ekstrem epilepsi. Det samme gjelder selvfølgelig leversykdom. Leveren blir veldig hardt påvirket, for nedbrytingen av disse psykoaktive stoffene, psilocybin, fleinsopp, ayahuasca og så videre, krever massivt av leveren. Har du allerede en svak lever eller en leversykdom, blir du filtrert bort. Du blir også filtrert bort hvis du har en rusavhengighet, selv om enkelte av disse midlene også kan virke veldig effektivt i behandling av rusavhengighet. Men da trenger man en egnet terapeut som vet hva man holder på med.

Psilocybinbehandlingen i Amsterdam

For å gjøre historien kort: For en del år siden endte jeg i et profesjonelt behandlingsopplegg med psilocybin. Det var flere måneder med forberedelse før selve økten, og økten var nøye designet. De jobber med at du er forberedt på det som skjer, at du bringer den korrekte intensjonen med deg inn i settingen, og at du har et set som er avbalansert, trygt og rolig. Du har en egnet guide ved siden av deg, i dette tilfellet en utdannet terapeut med psilocybinassistert psykoterapi som spesialområde, som det så fint heter. Så kommer alt som skjer under selve seansen, og til slutt etterarbeidet, som gjøres i terapi i flere måneder etterpå. Det var det jeg begav meg inn i.

Jeg fløy til Amsterdam, der institusjonen lå. Jeg var gjennom et par slike runder med dem, og etter det har det ikke vært noen depresjon. For meg var det et mirakel: Den behandlingsresistente depresjonen, som jeg i mange, mange år hadde prøvd alt som var overhodet mulig for å bli kvitt, var endelig borte. Og den har aldri kommet tilbake siden.

Hvis du er rett forberedt og har virkelig dyktige guider rundt deg, er du forberedt på hvor intensjonen din skal gå. Og intensjonen har veldig mye å si for hvordan slike hallusinogene erfaringer påvirker systemet ditt. Under erfaringene, eller trippen, eller hva du vil kalle det, satt det et menneske ved siden av meg hele tiden og passet på at alt var trygt. Når jeg sto fast, for eksempel når psyken min spant i sirkler i et hamsterhjul, la psykoterapeuten ved siden av meg hånden på skulderen min og ledet meg videre ut av det.

Selve erfaringen var selvfølgelig ekstrem, selv om dosen var middels. I Amsterdam bruker man magic truffles. Den tørkede soppen er ikke lov der, så man tar det som kalles trøfler, som ikke er så potente som de tørkede soppene av ulike slag, som er hyperpotente. Første gangen spiste jeg trøflene, og det smakte fælt. Du blir superkvalm av det. Neste gang hadde de kuttet dem opp og laget te av dem.

Hamsterhjulet som ble brutt

Selve erfaringen var veldig interessant. I den terapiassisterte psilocybinbehandlingen spiller terapeuten en viktig rolle som stabilisator under selve erfaringen, som for meg varte rundt åtte timer, og i etterarbeidet, der man diskuterer erfaringene. Årsaken til at dette kan virke mot behandlingsresistent depresjon, er at visse kjemiske prosesser settes i gang og påvirker hjernen og nevronettverket ditt. Vi snakker om serotoninreseptorer, men slik jeg tror det skjer, foregår det også en viss rekobling i hjernen. Det er ikke noe jeg kan bevise, men det er slik jeg har erfart det. Si at du har sykluser eller hamsterhjul i hodet, og at et hamsterhjul er en syklus som bringer deg inn i det mørke stedet depresjonen er. Følelsen min er at jeg gjennom erfaringene, som var ekstreme, brøt ut av dette og fikk helt andre referanseerfaringer.

Referanseerfaringene fra seansene spant terapeuten videre på. Vi diskuterte dem og jobbet med dem, og slik klarte jeg å bryte ut av det mørke rommet. Både ved at hjernen fysisk ble rekoblet, slik jeg følte det, og gjennom referanseerfaringene: å møte depresjonen min, kunne se hva den var, og se at jeg ikke var depresjonen. Det samme kan man lære uten psykedelika: å skille seg fra tankene og følelsene sine. Vi skiller oss fra dem og erfarer klart og tydelig at du ikke er tankene dine, du er ikke følelsene dine, du er ikke depresjonen din. Du er ikke schizofrenien din. Du er ikke bipolar.

Så det er lenge, lenge siden jeg kom ut av dette, gjennom profesjonell bruk av psykoaktive stoffer, i dette tilfellet psilocybin fra magic truffles. Siden har jeg selvfølgelig ikke brukt det, for det er ingen grunn til det. Ellers roter du det bare til, og det har ingenting med enhetserfaringer å gjøre. Slik jeg ser det, er det heller ingen vei til spirituell utvikling.

En historie jeg aldri har fortalt

Lenge fortalte jeg ikke denne historien til noen. Den eneste som kjente den, var min kjære kone. I boken min, som kommer ut nå, om veien ut av utbrenthet, forteller jeg om ketamin, hvordan det hjalp meg, og hvordan det til slutt ikke hjalp. Og så skriver jeg i de siste linjene der: Men så fant jeg en vei til en permanent behandling og helbredelse av depresjonen min. Der setter jeg punktum i boken. Jeg skammer meg ikke over det, for jeg har blitt frisk av en sykdom som satte livskvaliteten min kraftig ned. Hvorfor skulle man skamme seg over det? Men det er forskjell på å bruke dette på rett måte og på feil måte.

Bare ved sykdom, og aldri på egen hånd

Skulle jeg anbefalt det til noen, måtte det være til dem som sliter med alvorlig angst, depresjon, PTSD og lignende, og bare med en egnet og kompetent terapeut, ikke en sjaman man reiser til på fjellet, som er der en helg og reiser hjem igjen. Aldri i livet.

Og sliter man med depresjon, kan man selvfølgelig sjekke ut klinikker i Norge, for eksempel hvis man ønsker å prøve ketamin, som mange får hjelp av. Ketamin, definitivt, mot depresjon og behandlingsresistent depresjon. Finn en klinikk, prøv kanskje et par behandlinger, og se hvordan det fungerer. Men ikke gjør det uten psykoterapi parallelt, som følger det opp. Sliter man med andre ting, kan man be fastlegen om henvisning til sykehuset i Østfold, som jobber med både MDMA og ketamin. Det betales av det norske helsevesenet hvis du er ordentlig syk. Jeg har studenter som har fått veldig god hjelp ved sykehuset i Østfold, spesielt med depresjon.

Det viktigste er at hver enkelt tar det fulle selvansvaret for sin egen helse, uansett hva man gjør. Det er tross alt hvert menneskes frie valg. Men da må du også være villig til å ta alt som kommer etter valget du har tatt. Jeg har prøvd å vise både de gode, de dårlige og de livsfarlige sidene ved dette. Så dette må behandles med omhu og med et stort selvansvar. Det er mottoet jeg prøver å uttrykke.

Hva forskningen sier i dag

Psilocybin står på narkotikalisten og er ikke godkjent som behandling i Norge¹. Forskningen jeg fulgte, kom blant annet fra Imperial College London. Den første studien derfra ga tolv pasienter med behandlingsresistent depresjon psilocybin sammen med psykologisk støtte². Studien ble utvidet til 20 pasienter og fulgt i seks måneder. Symptomene falt tydelig, men tre av de ni som hadde god effekt etter fem uker, hadde fått tilbakefall etter seks måneder. Studien hadde ingen kontrollgruppe³.

Senere har større studier fulgt. I en studie i New England Journal of Medicine med 233 pasienter ga én dose på 25 mg psilocybin, sammen med psykologisk støtte, større bedring etter tre uker enn en svært lav dose⁴. Selskapet bak, Compass Pathways, er i gang med å søke det amerikanske legemiddelverket FDA om godkjenning, men ingen godkjenning er gitt ennå⁵. I Norge forsker Sykehuset Østfold på MDMA-assistert psykoterapi mot depresjon⁶.

Veien videre

Psilocybin ble vendepunktet for meg. Men det som holder meg frisk i dag, er en grunnmur av lys, D-vitamin og litium. Det handler de tre neste delene om, og del 3 begynner med lyset og vinterdepresjonen.

Dette kan du gjøre selv, i tillegg til legen

• Ikke prøv psilocybin på egen hånd. Det er ulovlig i Norge, og screeningen jeg beskriver over, finnes av gode grunner.
• Er du nysgjerrig på psykedelisk behandling, spør legen om det finnes forskningsstudier du kan være aktuell for.
• Har du prøvd flere behandlinger uten å bli bedre, spør fastlegen om henvisning til DPS og om ketamin- eller esketaminbehandling.
• Mye av det jeg lærte, kan trenes uten stoffer: å se tankene og følelsene dine uten å bli dem. Pust, mindfulness og samtaleterapi er gode steder å begynne.

Trenger du noen å snakke med nå?

• Mental Helses hjelpetelefon: 116 123
• Kirkens SOS: 22 40 00 40
• Kors på halsen: 800 33 321 (for deg under 18 år)
• Legevakten: 116 117
• Ved akutt fare: ring 113

Les videre

• Del 1: Min vei ut av depresjon med Dr. Scheib og ketamin
• Del 3: Vinterdepresjon: slik bruker du lyset til å komme gjennom mørketiden
• Hele serien: Veien ut av depresjon
• Jeg skriver en bok om veien ut av utbrenthet. Hjelp meg å velge omslag og tittel.

Kilder

1. Forskrift om narkotika (narkotikaforskriften), Lovdata ↩︎
2. Psilocybin with psychological support for treatment-resistant depression: an open-label feasibility study, Carhart-Harris RL mfl., The Lancet Psychiatry ↩︎
3. Psilocybin with psychological support for treatment-resistant depression: six-month follow-up, Carhart-Harris RL mfl., Psychopharmacology ↩︎
4. Single-Dose Psilocybin for a Treatment-Resistant Episode of Major Depression, Goodwin GM mfl., New England Journal of Medicine ↩︎
5. Kvartalsrapport fra Compass Pathways, Compass Pathways ↩︎
6. Norwegian patients are the first in the world to test MDMA against depression, sciencenorway.no ↩︎