Reisen til Selvrealisering

På en alternativmesse kom en mann som kalte seg en opplyst mester og tilbød satsang, bort til Amina og spurte om hun kunne trekke en rune for å finne ut hvilken rune som kunne hjelpe ham å få inn mer lys. Pål-Esben gir utbrente klienter øvelsen å chille ut, der de skal sitte og gjøre absolutt ingenting, og så langt har alle kommet tilbake frustrerte, irriterte eller forbannet på ham.

Før hun startet utviklingsprosessen sin, trodde Amina at meditasjon kunne være nesten hva som helst: en som sitter på toppen av et fjell i Himalaya, kanskje i lotusstilling, en som strikker, eller en som holder på med tarotkortene sine. Pål-Esbens utgangspunkt i denne episoden er at det er umulig å gjøre meditasjon. Og da hjerneforskerne lette etter kontrollrommet, sjefen som egentlig er deg, fant de ingenting.

Helt i begynnelsen av den spirituelle veien sin spurte Amina en venninne hvor man kan kjøpe spirituelle klær, og lurte på om hun egentlig kunne bruke sminke. Nå ber Pål-Esben henne stille seg et langt vanskeligere spørsmål: Når hun mediterer, er det virkelig hun som mediterer, eller er det egoet hennes?

Pål-Esben kjenner en kvinne som satt i telt utenfor porten til et zen-tempel i ukevis for å vise at hun var kvalifisert til å bli tatt inn, og mentoren hans sov utenfor det første mystiske tempelet sitt i Tibet i flere uker før de i det hele tatt åpnet porten. For mange år siden fikk en veileder Pål-Esben til å tro at moren hans var årsaken til at han ble utbrent. Det tok tre år før han forsto at det ikke stemte, og da ba han henne om unnskyldning.

I denne episoden deler vi en liten påskehilsen med deg 🌿🐣 Vi snakker om våren og det som skjer nå, både i naturen og i oss. Om det å roe ned, komme mer tilbake i kroppen og finne tilbake til en enklere form for tilstedeværelse. Vi er innom skogsbad og hvor mye det faktisk kan…

Helt fra han var et lite barn, satt Pål-Esben ofte ute når det var stjerneklart, kikket på stjernene og ønsket å komme hjem. Allerede i 10-årsalderen kunne han legge hånden på en bok og forstå alt som sto i den. Da Amina kom tilbake fra den første enhetserfaringen sin, på et ritual på Spidsbergseter, var det som å våkne opp om morgenen: Det menneskelige livet er bare en drøm.

Som barn kjente Amina at det var noe konstant i henne som visste alt hun gjorde, sa og følte, og det var ikke Gud. Pål-Esben satt en gang på symfonikonsert i Trondheim da hele systemet hans åpnet seg: Tårene rant, og opplevelsen satt i kroppen hans i ukevis etterpå. Det samme skjedde igjen på alternativmessen i Oslo, da et band som heter Dakini, begynte å spille.

Da Pål-Esbens første veileder konfronterte ham med den sykelige sjalusien hans, gikk han ut av restauranten og snakket ikke med ham på tre måneder. Han gikk også i syv år hos en psykoterapeut som bare smilte og spurte: «Ja, tror du fortsatt det er sånn?» I dag spør han en klient som prokrastinerer, om han vil være en baby som sitter på smokken sin, eller en voksen mann.

Pål-Esbens egen guide mediterte kanskje seks timer om dagen i 20 år uten å bryte gjennom, helt til en zen-mester pushet ham over, inn i enhet, og han grein i tre dager. Etter Aminas første virkelige enhetserfaring, på en tredagersretreat, klarte hun ikke å fungere på flere uker og slet selv med å lese på datamaskinen. Ett år senere gikk hun dypere, og nå trenger hun ikke lenger å minne seg selv på at hun egentlig er Saharaen.

Amina jobbet en periode med ett chakra i uken og spiste røde eller gule grønnsaker, alt etter hvilket chakra hun holdt på med. Pål-Esben slår fast at ingen chakra egentlig har noen farge, siden alt er vibrasjon, men en ananas spist med en leken innstilling kan likevel gjøre godt for tredje chakra, om ikke annet gjennom placeboeffekten. Og det siste hoppet, fra sjette til syvende chakra, klarer du ikke på egen hånd, uansett hvor mye du mediterer.