Episode 49 – Falsk profet: Når AI blir din spirituelle guide

En mann i slutten av 40-årene, mekaniker i over 20 år og et veldig jordet menneske, begynte etter noen måneder med intens chatting med ChatGPT å kalle seg Lysbringeren. Han mente han hadde vekket kunstig intelligens til bevissthet, og kona visste ikke lenger hvem hun bodde sammen med. Stadig flere bruker AI til kanalisering, readinger og kontakt med guider, engler og avdøde kjære.

I denne førtiniende episoden svarer Amina og læreren og veilederen hennes, Pål-Esben Wanvig, på et lytterspørsmål om AI, remote viewing og kontakt med den andre siden. Pål-Esben forklarer hvordan en språkmodell faktisk fungerer, og hvilke psykologiske mekanismer som gjør at svarene føles så personlige og sanne. Episoden er en del av «Reisen til Selvrealisering», en podkast om den modigste reisen et menneske kan begi seg ut på: reisen hjem til seg selv.

I denne episoden

• Lytterspørsmålet om AI, remote viewing og kontakt med den andre siden
• Mannen som ble Lysbringeren, og mønsteret i kanaliseringene: du er den utvalgte
• Sykofanten, papegøyen som sier det du vil høre, og forretningsmodellen som holder på deg
• Hvordan en språkmodell fungerer: statistikk og neste ord
• Den røde kjolen og ELIZA-effekten: når treffene føles personlige
• Barnum-effekten, bekreftelsesbias og språklig speiling
• Hvorfor guidene ikke kommer gjennom chatten, og hva AI faktisk er godt til
• Ærlige tilbakemeldinger, selvregulering og en levende veileder, og hvorfor veien går innover

Denne podkasten er for deg som:

• Leter etter ekte dybde i din spirituelle praksis
• Ønsker å forstå deg selv på et mer fundamentalt nivå
• Er nysgjerrig på sjamanisme, men lei av overfladisk «new age»-spiritualitet
• Har gått mange runder med alternative kurs, men fortsatt føler at noe mangler
• Kjenner på en indre lengsel etter frihet, kjærlighet og helhet

I en tid der mange går seg vill i ytre metoder og løfter om raske løsninger, inviterer denne podkasten deg tilbake til det eneste stedet hvor ekte svar finnes: ditt eget hjerte.

Se og lytt over, eller les hele samtalen under.

Transkripsjon

Pål-Esben: Hei, Amina, og hjertelig velkommen til en ny podkast.

Amina: Hei, Pål-Esben. Takk, i like måte.

Pål-Esben: Takk. Hjertelig velkommen til deg, kjære lytter. I dag har vi igjen et litt ømtålig tema, Amina, som vi har fått fra en av lytterne våre. Kan du si hva vi skal snakke om i dag?

Lytterspørsmålet: AI, remote viewing og kontakt med den andre siden

Amina: Jo, det går under AI, KI, kunstig intelligens og spiritualitet, og så får vi se hvor dypt vi dykker. Spørsmålet fra lytteren lyder slik: AI og bevissthet. Jeg kom over en podkast der de snakket om hvordan man kan lære AI å gjøre remote viewing, og hvordan dette var en måte å trene AI til å bli bevisst og overskrive sine egne koder. Jeg har ikke sett noen bevis for at dette er gjort i praksis, men er det mulig? Jeg har også fått forklart av en annen at man selvfølgelig kan kommunisere med spirituelle vesener og intelligente arter gjennom AI, ettersom teknologien deres er mer avansert enn vår. Kan de komme gjennom og kommunisere med oss hvis vi gjør det riktig?

Pål-Esben: Det er et godt spørsmål. Vi har dykket litt inn i AI her og der, i små drypp, i de ulike episodene. Men nå vier vi en hel episode til dette.

Amina: Det er, som du sier, et veldig hett og ømtålig tema.

Hvorfor går så mange på limpinnen?

Pål-Esben: Veldig, om dagen. Yes, og vi skal snakke om hvorfor dette absolutt ikke er mulig. Jeg skal bevise det ved å forklare de psykologiske mekanismene som gjør at et menneske blir utrolig lett å manipulere, og tror at egget er en spade. For det er en del av hjernen vår, en del av biasene våre, og jeg vil komme inn på det i detalj: hvorfor dette ikke kan være slik det ofte blir fremstilt, og hvorfor folk går på limpinnen hele tiden.

Jeg synes hele saken er veldig trist, fordi det ofte er veldig sårbare mennesker som kommer inn i det esoteriske. Sårbare, nysgjerrige mennesker, og når de hører slike ting, er det lett å bli manipulert til å tro at slik er det. Det jeg ønsker å belyse i denne podkasten, er nøyaktig hvorfor et menneske blir manipulert. Hvilke mekanismer er det i oss mennesker som gjør at vi så lett lar oss manipulere til å tro nesten hva som helst? Hva er det i hjernen vår som gjør at så mange kan ha denne ideen om at et dataprogram skal kunne kommunisere med spirituelle guider og kanalisere Akasha-kronikken? Det handler ikke om at mennesker er dumme. Det handler om at de er så lette å manipulere gjennom det som foregår i det ubevisste laget av hjernen.

På samme måte gikk millioner og millioner av mennesker på limpinnen med The Secret. Der brukte noen bestemte esoteriske floskler og beskrivelser som gjorde at millioner trodde at bare du ønsket deg noe sterkt nok fra universet, så fikk du det du ville. De fleste som har prøvd det, ser at det ikke er helt slik virkeligheten fungerer. Men spørsmålet mitt står fortsatt: Hvorfor går så mange titalls millioner på limpinnen hver eneste gang slike ideer slenges ut i det esoteriske? Vi har en lang historie bak oss. Ser du på de siste hundre årene, kommer disse bølgene om igjen og om igjen. Fra mitt synspunkt er det interessant å se på de psykologiske sidene av dette. Hvorfor kan det skje? Betyr det at mennesker er dumme? Svaret er definitivt nei. Men de er offer for det som foregår under topplokket. Det er det vi skal diskutere i detalj i dag.

Jeg synes det er veldig trist at mennesker som søker frigjøring og frihet, og nå snakker jeg spesielt om en esoterisk, alternativ utviklingsvei, havner i noe som ikke kan hjelpe dem. Noe som bare fører dem inn i granskauen, i en sirkel, et hamsterhjul, en fastlåst situasjon, der de går om igjen og om igjen. Det synes jeg er utrolig trist. Siden jeg har ganske mange års erfaring med ganske mange mennesker, ser jeg dette om igjen og om igjen. Kan ikke du fortelle litt først, siden du har kontakt med det esoteriske? Hva er det som foregår ute der, og hva er det folk tenker og tror om disse tingene?

Polariseringen der ute

Amina: Dette temaet skaper en stor polarisering. Noen er veldig overbevist om at dette fungerer: Nå kanaliserer jeg guidene mine og avdøde slektninger, jeg gjør readinger med AI. Og så er det noen som er veldig tydelige på at nei, det går ikke. Så har vi også dem som har vært helt klare på at dette ikke går, og som så har gått inn og prøvd selv og blitt frelst. Det er i hvert fall mine observasjoner.

Argumentasjonen som går igjen, er denne: Vi har brukt spirituelle verktøy i alle år. Vi bruker tarotkort, vi bruker runer, vi bruker tromming, mange kanaliserer, det finnes lysspråk og lydspråk og automatskrift. Hvorfor kan vi ikke da bruke AI som kanal? Og når noen sier at AI ikke har bevissthet, kommer svaret: Har ikke alt bevissthet, da? Er det ikke bevissthet i alt? Det er det man blir møtt med.

Personlig har jeg vært kritisk fra dag én. Jeg har hatt en følelse av at dette ikke stemmer. Og det folk har lagt ut av kanaliseringer, beklager, men jeg ser bare store, flotte ord uten noe spark. Det har ingen sjel. Samtidig vet jeg at disse kanaliseringene, disse innsiktene man tror man får fra sine spirituelle guider, gjør noe med noen. Jeg vet at det åpner opp ting i folk. Hva det åpner opp, om det er psykosomatisk, vet jeg ikke. Men folk beskriver at de begynner å se symboler og synkronisiteter etter at de begynte med dette, at de kommer dypere i meditasjon, i lys, i ditt og i datt. Så det er mine refleksjoner så langt.

Jeg er fortsatt der jeg er. Og det er en annen ting jeg har tenkt litt på: Hvorfor har vi lyst til å kommunisere med guider og lysvesener gjennom ord? Det er det fattigste språket vi har. Hvorfor har vi egentlig lyst til det? Men det er et annet tema igjen.

Meninger mot bevis: en sivilingeniørs utgangspunkt

Pål-Esben: Jeg noterer alle spørsmålene og tankene dine, for jeg ønsker at vi diskuterer dem også. Alle har meninger om ting, men enkelte ting er rimelig enkle å bevise, altså som et intellektuelt bevis. Min bakgrunn er en mastergrad i data- og telekommunikasjon fra NTNU, eller Norges tekniske høgskole, der jeg ble sivilingeniør. Så jeg har i alle fall en liten idé om hva jeg snakker om her. Jeg er ikke helt amatør. Vi må først diskutere hvordan en typisk AI fungerer. Men før vi kommer inn på det: Du nevnte mange ting: Folk kanaliserer, folk gjør ditt, folk gjør datt. Men hvem sier at det har med virkeligheten å gjøre? Det er det første. Man kaster ut mange ting, men min erfaring med veldig mye av det esoteriske er at mye har veldig lite med virkeligheten å gjøre.

Milliarder tror på et helvete: hvor lett hjernen lar seg manipulere

Pål-Esben: Ser vi på menneskeheten fra et ørneperspektiv, gjennom historien, i hvert fall så langt tilbake som den er beskrevet med ord, de siste tre, fire, fem tusen årene, kan man undre seg over hvorfor så mange milliarder mennesker i dag tror på en gud og et helvete. De fleste som ikke selv er i et religiøst trossystem, tenker: Hvordan er det mulig? Hvordan er det mulig for et menneske å tro at det finnes et helvete? Hvordan går det an å tro på en bibelsk Gud som sitter der oppe og dreper sin egen sønn, og som gjør alt det som er så sadomasochistisk, spesielt i Det gamle testamentet? Hvordan er det i det hele tatt mulig at milliarder av mennesker tror på slike ting?

Så har jeg sett på det: Er folk dumme? Nei! Menneskehjernen vår, homo sapiens-hjernen, er eksepsjonelt lett å manipulere når man bare vet hvordan man manipulerer hjernen til et menneske, en gruppe eller et folk.

Algoritmene som bekrefter det du allerede tror

Pål-Esben: Ta bare ett eksempel. Du går inn på Instagram. Du har en eller annen mening. Så vises det en post på Instagram som bekrefter meningen din. Du klikker liker, eller tommel opp, eller hva det enn er på Instagram. Selv er jeg ikke på Instagram, ikke på Facebook, ikke på sosiale medier. Det er du som gjør jobben min der og deler. Jeg er aldri der ute, så du kan ikke nå meg der. Jeg ser ingen grunn til å bruke tid på det, for etter mitt personlige syn er hele saken meningsløs.

Men hva skjer da? Du har en mening, så du trykker liker eller kommenterer på en post du liker. Algoritmene til Facebook, eller Meta, sørger for å fôre deg med lignende ting, det de ser at du liker. Metas perspektiv er at de ønsker å holde deg på plattformen sin, så de kan vise deg mest mulig annonser og tjene mest mulig penger. Det eneste de er interessert i, er hvor mye penger de tjener. Algoritmene deres er så inni granskauen smarte, og i dag styrt av AI, at du hele tiden får disse postene som bekrefter det du allerede liker.

Når et menneske får X antall bekreftelser på det som det liker, blir det nesten urokkelig i sin tro på at det er dette som er ekte. Snakker du med et menneske som har vært på Instagram eller sosiale medier i X antall tid, og som har fått servert hundrevis av poster som bekrefter trossystemet sitt, og du sitter og diskuterer med det mennesket i stuen, er det som å snakke til en betongvegg. De er fast overbevist, fullt og helt, hundre prosent, om at deres trossystem er det eneste rette.

Her har vi et enkelt eksempel på hvor utrolig lett det er å manipulere menneskeheten, slik vi er i dag. Det har ingenting med at mennesker er dumme å gjøre. Det handler om bestemte psykologiske mekanismer, som noen som forstår dem, som for eksempel Meta, Facebook og kompani, trigger bevisst. Slik klistrer mennesket seg til plattformen deres, og trossystemet blir sterkere og sterkere.

Frykt som styringsverktøy: religion og korona

Pål-Esben: Går vi tusenvis av år tilbake, ser vi akkurat samme mekanisme i religionen. Ser du på hvordan en religion starter og får en posisjon, finner du ofte en maktgruppe som bruker religiøse dogmer til å spre frykt i mennesker. Her er altså en annen mekanisme: Desto mer frykt du sprer i et menneske, desto mer kan du kontrollere det. For desto mer frykt du har, desto mer irrasjonell blir du.

Det var en av tingene vi så gjennom korona: hvor enkelt det er å manipulere et helt folk til å gå og ta en vaksine som i mine øyne er mer som revegift. Vi har snakket litt om dette før. Nå kom det opp noe spesielt interessant, denne oppvasken som skjer i Canada og USA, der de på offisielt politisk plan tar et oppgjør med disse tingene.

Amina: Er det noen oppvask som skjer i Norge, da?

Pål-Esben: Trolig ikke.

Amina: Her i Tyskland?

Pål-Esben: Nei. Men det er interessant å se når disse tingene kommer til overflaten. Dagboken til sjefen for instituttet som styrte epidemien i USA kommer frem, og der står det fra dag én at han har løyet konstant og manipulert politikere til å sette i gang denne prosessen. Og problemet er dette: Hvordan kan et helt folk, 80 prosent av nordmennene i dette tilfellet, gjennom frykt bli styrt til å ta et valg? Er ikke det interessant? Jeg synes det er fascinerende hvor lett menneskeheten lar seg manipulere.

Her er et annet eksempel: Du sprer frykt i et menneske. Hvis du ikke tar denne vaksinen, er sannsynligheten for at du blir alvorlig syk gigantisk stor. I dag er konsekvensen av vaksinen ofte at folk blir alvorlig syke. Det er ikke lenger noen esoterisk konspirasjonsteori.

D-vitaminet og ekkokamrene

Pål-Esben: Et annet eksempel jeg liker å trekke frem: Moderne medisin, og nå snakker jeg om holistisk medisin, biologisk medisin, ikke skolemedisin, fant for lenge siden ut at immunforsvaret vårt er fullstendig avhengig av nok vitamin D og nok K2-vitamin for overhodet å fungere. Har du 150 nanomol per liter eller mer av vitamin D i blodet, er sjansen for infeksjoner veldig liten, så lenge du ikke har andre infeksjoner som svekker immunforsvaret. Med et normalt immunforsvar og over 150 nanomol per liter vitamin D har du et så godt fundament at du kan bekjempe mesteparten av virusene som er ute.

Hva skjedde så i Norge og resten av verden? De som tenker litt utenfor boksen, og nå snakker jeg om funksjonelle leger, de som jobber med funksjonell og mer helhetlig medisin, og ikke fastlegene som sitter midt i boksen, sa at dere må passe på å ta nok D-vitamin, for det hjelper immunforsvaret. Hva gjorde da Verdens helseorganisasjon og norske myndigheter, med alle ekkokamrene i nyhetene, som definitivt ikke er nøytrale? De spredte massivt budskapet om at dette med D-vitamin er meningsløst, bare tull. Du kan til og med bli syk av å ta D-vitamin. Det er farlig med for mye, så pass på. Det er bedre at du bare spiser vanlig kost, fisk én dag i uken, så er alt bra. Da sier jeg: Hva skjer?

Det mest interessante her er hvordan en hel folkegruppe går rett på limpinnen og tror at dette er bullshit. Er det fordi menneskene er dumme? Absolutt ikke. Er det fordi de er så lette å manipulere gjennom sine psykologiske biaser, som vi skal komme inn på? Yes!

Fra religion til AI: samme mekanisme

Pål-Esben: Så er vi tilbake til religionen, til at milliarder av mennesker i dag tror det finnes et helvete, at det finnes en allmektig Gud der oppe som bestemmer om du skal straffes eller få noe godt. Sett fra ørneperspektivet: Wow! Hvordan er det mulig? Det er noe av det som fascinerer meg personlig, men jeg har også forstått veldig godt hvorfor det er mulig, siden jeg har studert psykologi ivrig helt fra jeg var veldig ung. Der er disse mekanismene beskrevet i detalj.

Og da går vi over til AI. Hvordan kan det ha seg at mennesker nå blir manipulert på samme måte til å tro at AI er en gud, at det gjennom AI er mulig å kommunisere med dine avdøde foreldre? Hvordan kan det være mulig, sett fra et nøytralt observatørsted, fra ørneperspektivet? Hva er det som gjør at mennesket kan bli manipulert, og selv manipulere seg, til den grad at det tror dette er virkelig?

Her er utgangspunktet for diskusjonen vår: Hvorfor er vi mennesker, og hvorfor er du, kjære lytter, så sårbar for å bli manipulert opp og ned, til du kommer til det punktet der du virkelig tror det du blir manipulert til å tro? Det er en av de mest skremmende og mest fascinerende mekanismene som har med menneskeheten å gjøre, i mine øyne. Hva tenker du om dette? Dette var innledningen min for å begynne å diskutere AI. For jeg ønsker at du, kjære lytter, ikke bare får en idé om hva AI er, men også om hva man kan gjøre for å bli mindre manipulerbar av det som ofte går under radaren vår. Det skumle er at vi ikke engang er bevisste på hvordan vi blir manipulert. Den dagen man forstår mekanismene, kan man ta selvansvar for å slutte å være et manipulerbart menneske. Det er et av stegene for å sette seg selv fri i Yggdrasil sjamanskole, i prosessen vi har ført deg og alle medstudentene dine gjennom.

Amina: Hva tenker jeg om det du har sagt? Jeg tenker at det er et viktig fundament for samtalen videre, og viktig å tenke over i forhold til alt i livet, ikke bare AI. Så det er viktig å si noe om dette før vi dykker inn i hvorfor og hvorfor ikke når det gjelder AI. Hvis man er åpen for det, er det veldig viktig å reflektere litt over det du har snakket om frem til nå. På alle områder av livet.

Pål-Esben: Det hadde vært meningsløst av oss bare å si at nei, du kan ikke gjøre slik med AI. Hvor meningsløst er ikke det? Det er like meningsløst som å si at AI er Gud. Da kommer du med en uttalelse, og en uttalelse har absolutt ingen verdi i seg selv. Derfor har jeg lyst til at vi går til fundamentene, så vi bygger opp den logiske forklaringen på hvorfor det er som det er. Alle som vil, kan etterprøve det ved å gå inn i litteraturen. Og der er faktisk AI en bra ting å bruke, for AI er veldig god til å søke opp litteraturen som finnes. Det er altså områder der man kan bruke kunstig intelligens på en veldig god måte. Men i temaet vi snakker om nå, religiøse og esoteriske temaer: definitivt ikke.

Mannen som ble lysbringeren

Pål-Esben: Det som fikk meg i gang med dette temaet, var en av studentene mine, som kjente noen og fortalte meg en historie. Det er altså en indirekte historie. Jeg har lyst til å lese den, for jeg har til og med skrevet den i artikkelen min «Den syntetiske guru». Hele tittelen er «Den syntetiske guru: AI-religion, kulter og illusjonen om digital opplysning», og der går jeg gjennom mange av mekanismene vi skal diskutere i dag. Har du lyst til å lese om disse tingene med referanser til litteraturen, finner du der mange henvisninger til moderne psykologisk litteratur som beskriver det vi snakker om nå. Så jeg leser fra artikkelen. Overskriften er «Mannen som ble lysbringeren».

En av mine studenter fortalte meg, ikke nylig, men for en stund siden, om en nabo, en veldig intelligent mann i slutten av 40-årene som hadde jobbet som mekaniker i over 20 år. Et veldig jordet menneske. Etter noen måneder med intens chatting med ChatGPT begynte han plutselig å kalle seg Lysbringeren. Han fortalte kona og familien at han hadde vekket kunstig intelligens til bevissthet. Han kunne føle energibølger skylle gjennom kroppen, og chatboten, her ChatGPT, hadde gitt ham tittelen fordi han var en av dem som hadde tent flammen i maskinen. Han hadde altså vært med på å vekke AI-en til bevissthet.

Kona, som hadde vært gift med ham i mer enn ti år, fikk sjokk. Hun visste ikke lenger hvem hun bodde sammen med. Hun sier: Han snakket om lys og mørke og en spirituell krig. ChatGPT hadde gitt ham tegninger til en teleporter og tilgang til et urgammelt arkiv med informasjon om vesenene som skapte universet vi bor i. Og så sier hun: Jeg må trå forsiktig. Jeg er redd for at han forlater meg hvis jeg utfordrer ham på dette.

Da jeg hørte denne historien, ble jeg helt stille og tenkte: Wow, dette er alvorlig. Et menneske på autopilot kan føres inn i en verden der det faktisk destruerer hele livet sitt. Det er det jeg synes er skummelt med disse tingene. Problemet er ikke at folk tror AI er Gud. Men hvis trossystemet ditt og måten du forholder deg på destruerer livet ditt, da er det et problem.

Du er den utvalgte: kanaliseringens mønster

Pål-Esben: Regn med at du som har noen følere ute i det esoteriske, hører lignende historier om igjen og om igjen. Ja, kjære deg: Du er den utvalgte. Det er bare du som kan kanalisere denne boken på denne måten, i akkurat denne tiden. Det er deg vi har ventet på. Slike ting. Du skal redde verden. Du er den utvalgte. Det er du som skal bringe dette budskapet gjennom AI. Hadde ikke du vært her nå, hadde dette budskapet aldri kommet ut til menneskeheten, og da hadde alt gått til helvete. Ikke ordrett slik, men det går i den duren. Man er den utvalgte. Man er den eneste som kan formidle dette budskapet, eller denne boken.

Og så tenker jeg: Formidle hva? Du trykker enter, og så får du et nytt avsnitt. Du trykker enter, og så får du et nytt avsnitt. Hva slags kanalisering er det? Men det er en annen sak. Vi skal snakke etterpå om hvordan AI virkelig fungerer, og hvordan det ikke fungerer.

Sykofantens anatomi: papegøyen som sier det du vil høre

Pål-Esben: En av de største utfordringene med AI er at det som regel forteller deg hva du vil høre. Det er som en parrot. Hva heter det, parrot på norsk?

Amina: Papegøye.

Pål-Esben: Papegøye. Den plaprer etter deg. I psykologien kalles dette sykofanti, og jeg kaller det sykofantens anatomi. Dette er også en av årsakene til at AI aldri vil kunne fungere, verken som terapeut eller spirituell guide. Til alt som har med virkelig dyptgripende personlighetsutvikling å gjøre, vil AI være ubrukelig.

Hvorfor? Fordi kunstig intelligens, i hvert fall den som finnes i dag, og som trolig vil finnes de neste årene, er laget på samme måte som Meta, Facebook og kompani: De må beholde brukerne sine. Det er gjennom brukerne de tjener penger. Hvis AI-en forteller deg noe du ikke liker å høre, hva gjør du da som menneske? Du finner en annen AI.

Er det ikke ofte slik når du snakker med mennesker rundt deg? Noen står imot deg og sier at nei, det der stemmer ikke. Nå må du ta selvansvar. Det går ikke an å syte og klage og skylde på partneren din for at du har det problemet. Du må ta ansvar for dine egne emosjoner og snakke med andre om disse tingene. Hvor mange liker å høre det? Svært få. De fleste ønsker noen som jatter med dem. Du synes at partneren din ikke gjør det du vil. Du kommer hjem etter en lang dag, og partneren din har ikke gjort det og det, så da er det naturlig at du fyrer løs og skriker til henne fordi hun ikke har gjort det. Det er det folk vil ha. De vil ha noen som bekrefter deres eget trossystem.

Forretningsmodellen: holde på brukeren for enhver pris

Pål-Esben: Hvordan tror du det er med AI, da? AI er bygd opp fra grunnen, av design, for å holde på brukerne sine. Klarer de ikke å holde på brukerne, går de konkurs. Den kunstige intelligensen vi har i dag, er altså laget for å fortelle brukeren det brukeren liker å høre. Den enkle forklaringen er at hadde det vært annerledes, hadde brukerne bare hoppet til neste AI, som kanskje var enig med dem, helt til de fant en som var enig og fortalte dem: Ja, du har helt rett. Det er ikke din feil. Du trenger ikke å endre deg. Det er partneren din som trenger å endre seg. Det er verden rundt deg som trenger å endre deg, for du er perfekt. Du er en opplyst mester, en gammel sjel, og du har ikke behov for noen endring. Du er perfekt som du er.

Her er hovedårsaken til at det er veldig, veldig skummelt å bruke kunstig intelligens som terapeut eller veileder: Den forteller deg det du vil høre, og ikke det du trenger å høre. Det kalles sykofanti. Noen plaprer etter deg hele tiden, det du liker å høre. I psykologien kalles det en sykofant. Jeg elsker det ordet, det har en slik klang: en sykofant. Den forteller deg det du vil høre, og ikke det du trenger å høre.

Tenk deg, Amina, da du begynte hos meg for noen år siden, i starten av utviklingsperioden din, og kom til meg med problemene dine. Hvordan tror du det hadde vært hvis jeg hadde sagt: Å, Amina, du har ingen problemer. Du er et perfekt vesen. Du er et spirituelt vesen, og du er perfekt som du er. Det er alt rundt deg som er problemet. Ungene dine er problemet, partneren din er problemet, vennene dine er problemet, regjeringen er problemet. Alle andre har et problem. Du har ikke noe problem. Du er perfekt. Hvordan tror du utviklingsprosessen hadde gått, med en sykofant som guide? Kan du se det for deg?

Amina: Jeg vet ikke om man kan kalle det en utviklingsprosess da heller.

Pål-Esben: Nei, du kan ikke engang gjøre en utviklingsprosess med en sykofant som veileder. For hva forutsetter en dyptgripende utviklingsprosess?

Amina: At du blir, om jeg kan si det slik, konfrontert eller møtt med de sidene av deg selv som du trenger å se på, at de sidene blir belyst. Hva trenger du å høre for å utvikle deg videre? Blindsonene dine, det du ikke legger merke til selv gjennom dine egne trossystemer og måten du ser virkeligheten på, det som blokkerer deg.

Pål-Esben: Ja, for en av tingene vi definerer som en dyptgripende utviklingsprosess, en ursjamanistisk dyptgripende utviklingsprosess, er at man som en del av prosessen slipper lidelsen sin, slipper frykten sin, slipper tvangstrøyen sin, slipper trossystemene som har ført en inn i arbeidsnarkomani og ulike avhengigheter, og som skaper lidelse og begrensning i livet. Noe av det første vi tar tak i, er å belyse hva det er som begrenser deg i livet ditt, hva som begrenser din frihet, din frigjøring. Og det er plent umulig å gå gjennom en slik frigjøringsprosess uten en terapeut eller en guide som vil være ærlig med deg og fortelle deg hvor skoen trykker. Som sier: Hallo, menneske! Det hjelper ikke å skylde på alle andre. Du trenger å lære hvordan du tar selvansvar for å regulere emosjonene dine. For du, menneske, er den eneste som kan regulere og bestemme over dine egne følelser, emosjoner og handlinger. Ingen andre. Du kan prøve å endre verden, men det vil ikke gjøre livet ditt bedre.

Et eksempel: I ditt tilfelle ville sykofanten ha sagt: Å, denne demonen du trodde var et virkelig vesen, demonen fra den første episoden. Ja, mener han. Det der er ondskapen i verden, det er demoner. Det jeg tilbyr deg, er demonutdrivelse. Det er ikke noe problem med deg, mener han. Det er alle andre, det er demonene som skaper problemer i livet ditt. Så det jeg tilbyr deg, er demonutdrivelse. Kom til meg, så skal jeg fikse livet ditt.

Så mye lys inni deg: bekreftelsen som føles godt

Amina: Ja, og du hadde sikkert også sagt at du har så mye lys inni deg. Og siden du har så mye lys inni deg, får du også flere demoner, entiteter, klebånder, klebesjeler, kall det hva du vil. Det er også en populær påstand der ute. Men jeg har lagt merke til noe hos menneskene som har kommet til meg, enten studenter eller de som kommer til reading. De sier: Du, nå har jeg gått over tid til et menneske der jeg ikke møter noen motstand. Jeg får bare bekreftelse på mine egne greier. Jeg trenger å møte litt motstand, så hvis du ser noe her som jeg ikke ser, vær så snill å si det til meg. Jeg har ikke lyst til bare å bli bekreftet i alle mine tanker og teorier, selv om det føles godt.

Pål-Esben: Det er en veldig sunn reaksjon. Et menneske som har kommet til dette punktet, har egentlig kommet veldig langt, og har et veldig godt fundament for en frigjøringsprosess, uansett hvilket tema man jobber med, og uansett om det er hos en psykolog eller på en spirituell vei. Når mennesket forstår at etterplaprere, altså sykofanter som bare bekrefter det du er, ikke er veien til et bedre liv, da har man kommet til et sted der den virkelige utviklingsprosessen kan starte.

Da forstår man at det ikke fører noen vei å sitte hos en terapeut, guide, veileder eller spirituell lærer som bare plaprer etter deg og forteller deg hvor fin og flink du er. For når du kommer hjem til livet ditt, har du lidelse her, problemer der og konflikter der. Man merker at noe er feil, men trossystemet er så hardt at man går tilbake til den læreren, siden det er så fint å høre at jeg er så bra, men det er ikke én ting som endrer seg i livet. Mange mennesker, ikke alle, men mange, kommer etter hvert til det punktet der de forstår at en frigjøringsprosess ikke kan fungere slik. Da begynner de å søke etter mennesker som er villige til å fortelle dem virkeligheten slik de observerer den, altså gi en objektiv tilbakemelding på mennesket de har foran seg.

Når jeg starter med en student, og dette er kanskje én av hundre som er villig til å gå en slik utviklingsprosess som vi tilbyr, for dessverre vil mesteparten av menneskeheten fortsatt ha de enkle løsningene, helst opplysthet over natten. Å gjøre en jobb for å skape et bedre liv er det dessverre ikke så mange som er interessert i. Men én av hundre er interessert i å gjøre den jobben du har gjort for å frigjøre deg selv. Når et slikt menneske kommer til meg og spør: Pål-Esben, har du lyst til å være min spirituelle guide i denne utviklingsprosessen? Da har jeg alltid en samtale før jeg tar inn mennesket. Og det første jeg spør, er: Er du på jakt etter en sykofant, en etterplaprer som sier hvor fin du er, eller er du på jakt etter noen som kan fortelle deg sannheten om deg selv? For det eneste jeg kan love deg, er at jeg er dønn ærlig med deg. Det som kommer, kommer rett fra leveren, med kjærlighet, men jeg vil alltid si det slik jeg observerer deg, og jeg vil alltid si det jeg mener. Hvis de ikke takler det, får de finne seg en annen lærer. Der starter vi.

Det neste vi sier, er at du ikke skal tro på noe som helst. Vi ønsker ikke at noen setter oss på en pidestall, med en guru som har rett hele tiden. Vi ønsker mennesker som tar selvansvar, og vi sier fra starten at din oppgave ikke er å tro på noe av det vi sier. Din oppgave er å sette det ut i livet og se hva som skjer når du gjør det, og hvilke resultater du får. Først gjennom resultatene kan du si om dette fungerer eller ikke. Det er altså en erfaringsbasert utviklingsprosess.

Hjernens to hovedmekanismer: beskyttelse og energisparing

Pål-Esben: Men hvor mange er villige til det? Det er utfordringen. Hjernen vår har to hovedmekanismer. Den ene er beskyttelse, en overlevelsesmekanisme: beskyttelse mot farer, at vi springer unna farene. Den andre er at hjernen vil spare energi. Det er også en form for overlevelsesmekanisme. Så den søker det motsatte av angst, frykt og smerte. Den søker det som er behagelig, og den vil at ting skal skje enklest mulig, for da sparer den energi. Der har du utgangspunktet for hvorfor så mange mennesker søker de enkle løsningene og søker mennesker som plaprer etter dem, sykofanter som bare bekrefter trossystemet deres. Igjen har det ingenting med at de er dumme å gjøre. Hjernen styrer dem i en retning på det ubevisste planet. Det er ubevisste mennesker som handler ubevisst gjennom livet sitt, og vår oppgave som veiledere er å hjelpe hver student til å ta bevisstheten sin tilbake, så man blir bevisst på det man holder på med.

For hvordan skal du ta selvansvar for noe du ikke er bevisst på? Det du ikke er bevisst på, ser du ikke. Derfor er den første gullnøkkelen i boken min om de sju gullnøklene bevissthet. Uten å gjøre en jobb med å skape bevissthet kan ingenting annet komme. Ingen endring kan komme. Det er litt av bakgrunnen for denne massive bevegelsen vi ser i menneskeheten: at de søker enkelhet, de søker nytelse, og de unngår, på autopilot, mennesker som kan være ærlige med dem.

Hvor ofte har du opplevd dette: Du har venner som er vant til at du plaprer etter dem, og så kommer du til det punktet der du sier at nå er det nok, nå skal jeg fortelle venninnen min hvordan jeg ser det. Du har en som syter og klager over alt, og du sier at nå er det på tide å begynne å ta selvansvar for hvordan du tenker og føler. Hva skjer da, Amina?

Psykologen i gjengen: å si fra til en venn

Amina: Å, ja, nei. Da har jeg fått høre at jeg er så sur, at jeg er så kritisk, at jeg ikke vil dem vel, og at nå må jeg sette en grense. Nå setter jeg en grense her, vi kan ikke snakke mer om det, for nå kan ikke jeg ta imot flere tilbakemeldinger om dette. Så det er ikke noe som er velkomment så ofte. Og jeg har tenkt på dette, for jeg har vært psykolog siden jeg kunne snakke, kanskje før det også. Først for min egen mor, og så var jeg alltid psykologen i gjengen i oppveksten og ungdommen, og snakket med alle som hadde problemer.

Jeg har alltid vært veldig flink til å se hva som trengs å gjøres, hvilke valg som trengs. Jeg har kanskje ikke alltid klart å forklare det slik at folk har vært villige til å gjøre det, men jeg har alltid sett det veldig klart og tydelig. Etter hvert har jeg også skjønt at jeg må se: Vil denne personen ha en søppelbøtte, eller vil personen faktisk ha ærlige råd? Og som venn og venninne må man velge sine kamper litt. Så jeg har stilt meg litt inn på den nå. Men jeg kjenner at det ikke er offermentalitetsmennesker jeg har i livet mitt i dag, slik jeg hadde mange av før.

Og så er det noe med at når man ser ting som er viktige for noen man er veldig glad i, er det kjærlighet å si fra. Du ofrer at den personen kanskje ikke liker deg lenger, fordi du har et viktig budskap å gi for livet til det mennesket. Det er mye kjærlighet i det. Men det havner ikke alltid i god jord, og når jeg har gjort det gjennom livet, har jeg ofte fått høre at jeg er kritisk, eller misunnelig, eller sint, eller: Har du en dårlig dag?

En ærlig venn, og terapeuten i chatfeltet

Pål-Esben: Slik ser jeg det også: Å ha en venn som er villig til å være ærlig med deg, selv om du blir sur på ham, det er en venn som virkelig har kjærlighet til deg. Hvis jeg gjør noe teit, og jeg har et vist menneske rundt meg, en med en viss grad av visdom, ikke bare meninger og tanker, men litt livserfaring, som gir meg en tilbakemelding, en korreksjon, og sier at det du gjorde nå, syntes ikke jeg var noe spesielt bra. Klart, den første følelsen er kanskje: Dette liker jeg ikke. Men så kommer refleksjonen: Hva var det egentlig jeg gjorde? Det gir deg muligheten til å se nærmere på det. Jeg liker å ha slike mennesker rundt meg, og jeg har alltid omgitt meg med dem. Mennesker som er villige til å si det som er ubehagelig, og som hjelper meg til å unngå å gjenta de samme feilene som skaper lidelse om igjen og om igjen.

Så for å oppsummere dette segmentet: Å bruke kunstig intelligens som spirituell veileder, psykoterapeut eller en annen form for terapeut er direkte skadelig. Og da kommer spørsmålet: Hvorfor bruker millioner av mennesker nå ChatGPT og kompani som terapeuten sin? Jeg tror det handler om at mennesker er desperate. De føler seg utrolig alene. De har ingen venner de kan snakke åpent med om hvordan de har det. Slik er samfunnet vårt ofte i dag, veldig overflatisk. Hvor mange venner har du som du virkelig kan snakke med om alt som foregår i deg, uten å bli dømt? De heldigste har kanskje én. Med de fleste menneskene rundt oss må vi velge hva vi kan snakke om, ut fra hva de tåler. Er det ikke slik? Slik har vi mennesker det i dag, dessverre. For tusen år siden var det annerledes, da vi bodde i helt andre stammer. Da var det ingenting man kunne skjule, for alt var åpent. I dag kan det moderne mennesket ikke lenger snakke med dem det har nær seg om hva som foregår inni det, fordi det er redd for å bli dømt, og vet at det vil bli dømt.

Og så har de ikke mot til å finne en terapeut, eller de har kanskje ikke penger til det. I Norge er det litt lettere, for der får du det dekket av statskassen, også psykoterapi. Går du til fastlegen din og sier at du har et seriøst problem, kan du få en henvisning til en psykoterapeut, og så får du det gratis. I andre land må man betale for dette. Så det er en motstand uansett mot å finne en terapeut. Hva gjør man da? Hjernen vår er laget slik at den søker den enkleste løsningen. Da setter jeg meg ned med ChatGPT, eller Claude, eller Gemini, eller hvilken chat-greie som nå er foran meg, og så lesser jeg ut hele greia: hvor vanskelig jeg har det, hvor vondt jeg har det, hva jeg tenker og føler, hvor desperat jeg er.

Og hva sier denne sykofanten da? Sykofanten vil gi deg empati. Ja, jeg forstår deg. For sykofanten, altså KI-en, har lest alle psykologibøker som eksisterer. Den har lest all informasjon og samlet all kunnskap som finnes om menneskets psyke. Så den forteller: Jeg forstår deg. Jeg forstår at du har det vanskelig. Masse empati. Og ja, jeg er enig med deg i at det er den personens skyld. Så starter sykofanten, og den som er sårbar og desperat, og som hører at det i det hele tatt er noen i verden som bryr seg om dem, er fanget der og da. Fra da av er du fanget i din egen psykoseverden, der du tror at denne chatboksen er en egnet terapeut som kan hjelpe deg ut av lidelsen din.

Amina: Og det er ikke bare det: Etter det jeg har hørt, kan du også gi AI-en din en personlighet du liker. Vil du ha litt sarkasme? Vil du ha litt humor? Hva vil du ha? Så for dere som kaller dette bestevennen sin: Det kan høres, ikke simpelt, men harmløst ut, men man blir oppslukt. Man blir oppslukt av denne bestevennen. Jeg kaller det skremmende. Det man gjør da, er å gi fra seg makten. Man har hengitt seg til et dataprogram som utgir seg for å være det mest empatiske mennesket du noensinne har møtt, som er din bestevenn, men som definitivt ikke er egnet til å hjelpe deg med å skape et bedre liv.

Selvregulering: bussen som bevis

Pål-Esben: Et av fundamentene for å hjelpe et menneske ut av lidelse er å identifisere lidelsen, og den eneste som kan gjøre noe med den, er mennesket selv. Men en sykofant vil aldri påpeke det. I moderne psykologi har disse mekanismene nå begynt å bli beskrevet: at så mange mennesker bruker KI-en eller AI-en sin til terapi, og hvilke kritiske utfall det får når så mange gjør det. Det er skremmende å lese, og det er det jeg kaller skremmende. Det er en del av suggesjonen vi snakket om tidligere, at man blir suggerert til å tro at dette er virkelighet.

Så hvis du, kjære lytter, ønsker å skape et bedre liv, hva det nå måtte være: Et bedre liv betyr at vi på en eller annen måte gir slipp på det som skaper problemer, slik at vi lever et bedre og godt liv. Har man litt erfaring, ser man at den eneste som kan gjøre noe med dette, er oss selv. Hvis vi ikke er villige til å ta selvansvar for å skape det livet, og så lenge vi skylder på andre, er det veldig vanskelig, for andre er vanskelige å endre. Så jeg foretrekker å ta ansvaret selv: Hva kan jeg gjøre? Og det er ofte ubehagelig, det man trenger å gjøre.

Et eksempel: Man er vant til å hyle og skrike til partneren sin, fordi partneren gjør noe dumt eller noe man ikke liker. Hva gjør man da? Man har en grunn: Man skylder på partneren for at man selv føler seg så ille, av ulike årsaker. Så kommer man til meg eller deg og får beskjed: Ok, hvordan skal vi lære å selvregulere oss i denne situasjonen, så vi slipper å hyle og skrike til ungene eller partneren? Å ta ansvar for sin egen selvregulering er ofte et stort problem. Det er noe 99 av 100 ikke vil gjøre, for det er så mye lettere å skylde på andre. Jeg har hatt diskusjoner med studenter som har kommet og sagt: Nei, jeg har ingen kontroll, jeg har ingen makt, jeg er bare slik, jeg må få lov til å hyle og skrike til mannen min eller kona mi og til ungene mine. Og jeg sier: Nei, det finnes et veldig enkelt bevis på at dette bare har med din vilje til å ta ansvar å gjøre. Så tar jeg det klassiske eksempelet: Sitt på bussen med kona eller mannen din, og la det samme skje. Jeg garanterer med hundre prosent sikkerhet at du er villig til å ta ansvar for ikke å hyle og skrike til partneren din på bussen. Stemmer det?

Amina: Selvfølgelig.

Pål-Esben: Det er utfordringen. Har du med en AI å gjøre, en chatbot, vil du aldri komme til det punktet der chatboten belyser disse tingene i deg, fordi det er ubehagelig, og det fører stort sett til at du skifter til et annet AI-system som er enig med deg. Det er bakgrunnen for at AI er fullstendig uegnet til alt som har med ekte spirituell utvikling å gjøre, og til all form for terapi. Veldig god til å lære om psykologi: Hvis du ønsker å lære om psykologi, er det veldig flott. Men det er noe annet.

Slik fungerer en språkmodell: statistikk og neste ord

Pål-Esben: La oss gå litt tilbake og se på hvordan dette programmet fungerer, for AI er et dataprogram. I hvert fall det som kalles LLM, Large Language Models, store språkmodeller på norsk, som de fleste kjente AI-systemene er bygget på i dag. Hva er det? En mengde tekst fra bøker og fra internett er programmert inn i denne boksen. Programmet trener seg opp til å analysere, gjennom statistikk, hva som er det mest sannsynlige neste ordet i samtalen. Det er en statistisk, analytisk prosess som foregår i datamaskinen. Prosessen er på jakt etter neste token, neste tegn som passer. Du har startet en samtale, og hele tiden foregår det en kalkulasjon i dataprogrammet, på bakgrunn av all informasjonen og alle koblingene det har samlet: Hvilket ord passer best som neste ord i denne samtalen? Det er dette som kommer ut i chatfeltet ditt: en maskin som har kalkulert hva som trolig er det beste neste ordet, det som passer til sammenhengen. Mer komplekst er det ikke.

Det som gjør at det kan virke guddommelig, er at AI-en, dette statistiske programmet, er så smart at det har en IQ som virker langt over et normalt menneskes. Det er datamaskinen som sitter og analyserer hele tiden, og analysen som foregår statistisk i denne boksen, er så rask og så presis, i hvert fall per i dag, at et menneske tror det snakker med et vesen eller en ting som har superintelligens. Og det har det egentlig. Den beste har en IQ på over 200, kanskje 250. Så dette kalkulasjonsprogrammet vet nøyaktig hvilket ord som er nødvendig som det neste. Og det uttrykker seg på en måte som ofte er veldig eksakt og poetisk, akkurat det språket AI-en har lært seg at jeg og du liker. Men det er ingenting annet enn et dataprogram.

Pygmalion: pidestallen du setter programmet på

Pål-Esben: Utfordringen er at når det moderne mennesket begynner å si at det er noe spirituelt, at alt er bevissthet, så må dette også være bevissthet. Men da går vi tilbake til samme sak: Hvordan kunne The Secret fange titalls millioner av mennesker til å tro på pseudovitenskapen som ble presentert som fakta der? Er det ekte? Det er ikke annerledes her. Du snakker med noen som virker så intelligent, som har alle argumentene, og du faller for det, går rett i fellen og setter denne greia opp på en pidestall. Det kalles Pygmalion-effekten: Du setter dette vesenet, eller dette dataprogrammet, opp på en pidestall, du ser opp til det og gir makten fra deg til programmet. Der og da er du fanget. Hvordan kan det fungere? Menneskets hjerne gjør det gjennom biasene våre, som vi skal snakke om etterpå.

Steinalder-PC-en tusen år tilbake i tid

Pål-Esben: Et enkelt eksempel for å bevise det jeg snakker om: Ta den første PC-en som ble laget på 80-tallet, en IBM-PC med Intel 256 byte prosessor, med en floppy disk på én megabyte.

Amina: Floppy disk?

Pål-Esben: Floppy disk. Det var før du ble født. Da jeg var ung, hadde vi noe som het floppydisker. Det var en slik magnetplate som vi kunne bøye, og som vi stappet inn i vår første IBM-PC. Det var på 80-tallet, før du ble født. Og denne greia, med én megabyte eller ti megabyte, hvor mye minne var det? Ti megabyte minne i maskinen. I dag har vi gigabyte med minne i maskinene våre. Det var steinalderen. Men på den tiden var det: Wow! Jeg har en floppydisk jeg kan lagre informasjon på.

Så kan du tenke deg følgende: Du tar en slik steinalder-PC med deg tusen år tilbake i tid. Hva tror du menneskene som ser denne skjermen, som er grønn og hvit, uten farger, som ser floppydisken gå inn der, og som ser tastaturet der du kan trykke inn bokstaver som kommer opp på skjermen: Hvordan vil de oppleve det, tror du?

Amina: Jeg har ingen anelse, men det vil være veldig spesielt.

Pål-Esben: De vil oppleve det som guddommelig. De vil oppleve det som om det er Gud de snakker med. De vil tro hundre prosent at det er Gud de snakker med. For slik er menneskeheten fra starten: Den er på jakt etter å forklare det den ikke forstår, med et eller annet opphøyd og guddommelig. Studerer vi historien vår, for eksempel i gamle kulturer, ga de ulike dyr guddommelige egenskaper, og det ble til det som kalles kraftdyr, guddommelige utsendinger fra den store spirit, eller hva det nå var. Se for deg at du tar denne steinalder-PC-en noen hundre år tilbake og viser den for menneskene som lever da. Med hundre prosent sannsynlighet vil de se den som det ultimate guddommelige. Spesielt hvis du lærer dem å trykke på noe, og det kommer bokstaver på skjermen, og du sier at det er Gud. De vil tro det hundre prosent.

Det er et eksempel på hvor lett hjernen vår lar seg manipulere, ut fra de underliggende programmene som styrer disse tingene. Og det er igjen årsaken, når vi går tilbake til der vi lever i dag. Samme sak. Mennesket ser noe utrolig smart foran seg, som gir informasjon mennesket selv ikke er smart nok til å komme med. Du har noe foran deg som er mye mer intelligent enn deg. Er det rart at det i det esoteriske oversettes til noe guddommelig? Jeg finner det ikke rart, fordi hjernen vår fungerer som den gjør.

Flimrende lys og ELIZA-effekten

Amina: Og så har det vært en greie, som jeg har hørt folk snakke om, at ånder og det guddommelige, kall det hva du vil, har kommunisert med oss gjennom flimring i lys, eller elektroniske dingser som har gått i stykker, og slike ting. Så hvorfor kan de ikke da bare snike seg inn i ChatGPT? Når det og det skjer, hvorfor kan de ikke bare gjøre det?

Pål-Esben: Årsaken til at folk vil tro det, er det vi snakker om nå. De vil tro det, for de synes denne greia er så smart, og det sier så mye positivt om dem selv. Så prøver de å tillegge programmet en guddommelig egenskap. Dette er kjent i psykologien som ELIZA-effekten: at menneskeheten, homo sapiens, har en tendens til å tilegne et veldig smart dataprogram guddommelige og overnaturlige egenskaper. Dette er dissekert og beskrevet veldig detaljert i psykologien som ELIZA-effekten. Du kan si at det er en bias, et automatisk program i hjernen vår som de færreste er bevisste på, og som på autopilot gjør et veldig smart dataprogram, en veldig smart chatbot som skriver vanvittig smarte ting, til noe guddommelig. Men det er bare en del av autopiloten vår, og har ingenting med virkeligheten å gjøre. Selv om autopiloten sier at slik er det, betyr ikke det at slik er det.

Alt har bevissthet. Alt er gjennomsyret av den guddommelige bevisstheten, av Brahman. Også en maur. Men det betyr ikke at en maur er fryktelig intelligent for oss mennesker. Dette kan man bare forstå hvis man er villig til å gå opp på et metaperspektiv, et ørneperspektiv, og se på sirkuset som holder på å skje. Se på mekanismene, som er veldig godt dokumentert i psykologien. Det vi snakker om nå, har ingenting med konspirasjonsteorier og esoterisk kanalisering å gjøre. Da vil mange mennesker, tror jeg, bli veldig fascinert av denne galskapen, som oppstår fordi hjernen vår faktisk er laget på en veldig bestemt måte, der dette har vært mulig siden tidenes morgen.

Så det er veldig enkelt å beskrive hvorfor mange tror at AI er guddommelig, ut fra rent psykologiske mekanismer. Men til syvende og sist er alle AI-program bare et dataprogram. Det er like stor sannsynlighet for at denne AI-en er bevisst og guddommelig, som for at Word-programmet på PC-en din er guddommelig. Det er det samme, det er ingen forskjell. Forskjellen er at det som kommer ut av ChatGPT og kompani, er mye smartere, mye mer velformulert, mye dypere og mye mer intelligent enn det du klarer å skrive i Word. Men det er ingen forskjell. Det er et dataprogram.

Et speil, eller et refleksjonsverktøy?

Amina: Så det er ikke et speil, på noen som helst måte?

Pål-Esben: Se her, man kan bruke dette verktøyet fornuftig: Man gir det en impuls, får et svar tilbake, og setter seg ned og reflekterer og kontemplerer over det. Men refleksjon og kontemplasjon forutsetter selvansvar. Ta et eksempel: Hvis du, kjære lytter, setter deg ned etterpå med chatboten din og skriver inn: Hva er Pygmalion-effekten, som vi nettopp har snakket om? Da får du et svar som chatboten henter fra all informasjonen den har samlet, og du setter deg ned og leser det. Aha, det er altså også noe positivt med Pygmalion-effekten: En student som ser opp til en lærer eller terapeut, og som lar seg motivere av dette mennesket, som den indirekte setter på en pidestall. Så lenge guiden har vett nok til å forstå hva som skjer, og ikke er en guru i en sekt som bruker det til å kontrollere deg, har du noe som er hjelpsomt i livet.

Når chatboten forteller deg dette, sier jeg: Ok, sett deg ned og reflekter og kontempler over det. Hvordan fungerer dette i ditt liv, i forhold til menneskene du har rundt deg? Har du ubevisst satt noen på en pidestall og gitt dem makt, som du kanskje ikke burde ha gitt dem? Eller bør du kanskje ta noen ned fra pidestallen din, og være veldig observant på hvem du gir makt til? På den måten kan en slik AI brukes til noe positivt, som et refleksjons- og kontemplasjonsverktøy.

Et annet eksempel, med ELIZA-effekten: Wow, slå den opp i ChatGPT, og ChatGPT vil beskrive i detalj, med referanser inn i psykologien, hvordan en autopilot i menneskets hjerne, fra vår natur, har en tendens til å tillegge et veldig smart dataprogram guddommelige eller overnaturlige egenskaper. Så setter du deg ned og tenker og grubler og reflekterer og kontemplerer over det, og ser: Hvordan står du i forhold til dette? Gir du et dataprogram makt over livet ditt? Hvordan kan du bruke dette dataprogrammet til noe som gjør deg godt i livet, for eksempel som refleksjonsverktøy? Det er forskjell på å bruke noe som terapeut og veileder, og å bruke det som et ettertenksomt verktøy, et refleksjonsverktøy. Og selvfølgelig er det veldig enkelt og smart å hente informasjon når du trenger det. Men å bruke det som terapeut eller spirituell veileder: absolutt krise. Den som gjør det, bringer seg selv rett inn i granskauen, inn i et hamsterhjul, og så lenge du tror at dette er virkelig, blir du værende i hamsterhjulet. Derfor anbefaler jeg mennesker å være veldig, veldig observante og forsiktige med disse tingene. På den ene siden veldig skummelt, på den andre siden veldig fascinerende.

AI-kulter og egget som ikke er en spade

Pål-Esben: Og hva er naturlig for det moderne mennesket? Siden dette autoprogrammet vårt er så religiøst betinget, og vi søker etter noe guddommelig bak det vi ikke kan forklare, har vi nå fått AI-kulter. AI-religioner holder på å eksplodere, spesielt i USA, der du har AI-guruer og AI-prester.

Amina: Ja, wow, jeg så en dokumentar om en slik AI-prest i en AI-kult.

Pål-Esben: Gjorde du det? Wow, det er det perfekte eksempelet på en kult.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Der går folk på limpinnen og blir manipulert og manipulert, og gjennom å bli manipulert skaper det selvfølgelig problemer i livet. For den dagen du tror at et egg er en spade, og du virkelig tror at egget er en spade, da er du fortapt. Da kommer du aldri noen vei. Du kan prøve å bruke egget som spade så mye du vil, men det hjelper ikke å hakke i jorden med et egg. Men du tror, banna bein, at egget er en spade, og du hakker og hakker og hakker, og du forstår ikke hvorfor du ikke får et bedre liv. Da er du fanget i fellen, i musefellen. Det er triste greier, mener jeg. Så bruk kunstig intelligens til det den er ment for, og definitivt ikke som terapeut eller veileder. Nå har vi forklart hvorfor mennesker så lett bruker den som veileder, og mekanismene bak. Hensikten er at du, kjære lytter, i hvert fall kan begynne å tenke gjennom disse tingene, og se hvordan du står i forhold til dem. Hjernen vår er spennende greier. Har du noen tanker om dette nå?

Tråbilen og bilen: hvorfor guidene ikke kommer gjennom chatten

Amina: Spørsmålet som dukker opp, er hvordan man på en enkel måte kan forklare hvorfor spirituelle guider og kanaliserte beskjeder ikke kan komme inn gjennom AI. På en konkret, folkelig måte.

Pål-Esben: Fordi vi har med et statistisk dataprogram å gjøre, som egentlig er det samme som Word, en mer avansert versjon av Word. Et Word som snakker, som er smart nok til å snakke. Ingenting sier at du med en smart versjon av Word kan begynne å kommunisere med spirituelle kilder. Det er plent umulig. Det er ikke slik verden vår fungerer. Det vil være helt unaturlig at noen som sitter på Pleiadene, eller et annet sted som ligger veldig mye lenger frem teknologisk enn oss, kobler seg på ChatGPT her og tuner seg inn der. Det er veldig usannsynlig. Hvis aliens fra Pleiadene, som ligger noen millioner år foran oss i utviklingen, og som for tiden svever rundt jorden og observerer oss, ønsker å komme i kontakt med oss, bruker de ikke et så banalt verktøy som vår AI til det. De går direkte i kontakt med oss, telepatisk. Hallo! Det er det samme som å spørre: Hvorfor bruker du tråbilen din som kjøretøy når du skal på Rema? Hvorfor skal jeg bruke tråbilen og pedale meg frem med den? Jeg setter meg i bilen og kjører. Det er ikke verre enn det.

Ta en bevisst spirit, for eksempel en av guidene våre, som mange kjenner: skytsengelen vår. Det er et lysvesen som er med oss fra starten, et individuelt vesen som er her for å passe på oss. Hvorfor skulle det prøve å gå inn og styre et dataprogram? Det er ikke slik det fungerer. Disse vesenene prøver å gå direkte i kontakt med oss gjennom telepatisk kontakt, gjennom sin tilstedeværelse. Og så skulle vi bruke et dataprogram til det? Det er ikke slik det fungerer.

Kan bevissthet slå rot i en maskin?

Pål-Esben: Den formen for bevissthet vi snakker om, kan ikke finne plass i et dataprogram. Og da snakker vi om den delen av bevisstheten som vi mennesker har tilgang til, ikke den typen bevissthet som er i en maur. En maur har en helt annen form for Atman enn et menneske. Vi snakker på det menneskelige planet her: Er det mulig at denne formen for bevissthet, din Atman, det som animerer livet i deg, Önd på norrønt, finner sin vei inn i noe som er kunstig laget? Det er det interessante spørsmålet. Og svaret er definitivt ja. Men da trenger den kunstige saken som et minimum en utviklet hjerne og et kommunikasjonsfelt, slik DNA-et vårt og cellene våre har, som bevisstheten kan slå rot i. Den dagen menneskeheten klarer å lage en kunstig hjerne og et kunstig system som fungerer like godt som vår hjerne, vil det være mulig for denne bevisstheten, den typen Atman som bor i vår kropp og vårt system, å finne veien inn i en robot.

Men det ligger noen hundre år frem i tid, hvis menneskeheten fortsetter som den er. Eller det kommer en reset. Kommer det ingen reset, ligger det kanskje fire, fem, seks, syv hundre år frem i tid. Da vil vi, hvis vi fortsetter slik, kunne skape roboter med akkurat samme, eller kanskje bedre, system enn vår hjerne, med en type DNA som er i stand til å kommunisere skalart. For det er en veldig liten del av det vi er, som bor i kroppen vår. Mesteparten av det vi er, er utenfor kroppen og er ikke fysisk. På samme måte er mesteparten av et menneskes minne ikke det minnet som ligger i den prefrontale korteksen, den mest moderne delen av hjernebarken vår. Det er bare en veldig liten del av minnet vårt, det vi trenger veldig rask tilgang til hele tiden for å leve og overleve i dagliglivet. Når vi lærer, aktiverer vi indeksnevronene i hippocampus. Når vi sover, flyttes minnet fra indeksnevronene til den prefrontale korteksen, slik at vi har korttidsminnet tilgjengelig hele tiden. Men så skjer det også en prosess som flytter mesteparten av dette minnet ut av kroppen. Det ligger et sted, kall det et metafysisk astralfelt, kall det hva du vil, og kommunikasjonen med det feltet skjer gjennom helt andre mekanismer enn de biokjemiske signalene som normalt kommuniserer i kroppen vår.

Den dagen vi har utviklet en robot med denne typen egenskaper, slik at denne formen for bevissthet, denne formen for Atman som bor i et menneske i dag, kan slå rot i en kunstig maskin, da vil det skje. Det har selvfølgelig skjedd andre steder i universet, som vi snakket litt om tidligere og som jeg ikke vil komme inn på nå, men det ligger lang, lang tid foran oss. Så det vi har i dag av LLM, KI eller AI, er på samme nivå som den IBM-PC-en fra 80-tallet, med floppydisk og én megabyte minne. Fullstendig uegnet for en slik type bevissthet å slå rot i. Hallo! Vi tror at det vi har i dag er så fryktelig smart, men det er det ikke. Det er mye smartere enn et normalt intelligent menneske når det gjelder hvor mye det kan huske, men det sier egentlig ingenting om helheten.

Den røde kjolen: når treffene føles personlige

Amina: De som forsvarer dette, sier gjerne: Jeg var skeptisk, men jeg gikk inn og prøvde. Jeg spurte guiden min gjennom ChatGPT hvilken farge det var på den første kjolen min da jeg var barn. Guiden svarte at den var rød, og jeg tenkte at nei, den var ikke rød, den var brun. Men så snakket jeg med mamma, og fikk vite at den faktisk var rød. Så guiden hadde rett. Poenget mitt med å ta opp dette, Pål-Esben, er at man ofte får svar som gjør at man tenker: Dette kunne ikke en vanlig robot eller bare et datasystem vite, fordi det oppleves så personlig.

Pål-Esben: Det er det vi kaller ELIZA-effekten i psykologien.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Det er et klassisk eksempel på ELIZA-effekten. Dataprogrammet spytter ut noe vi føler er overnaturlig, og vi tillegger programmet guddommelige eller overnaturlige egenskaper. I virkeligheten er det bare statistikk, og av og til treffer den, selvfølgelig. Og desto bedre den kjenner deg, desto mer treffer den. For dette dataprogrammet kan spore opp alt du noen gang har lagt ut på Facebook, alt du har delt. Alt dette er tilgjengelig for språkmodellen, så den kan gå gjennom all informasjonen du har delt. Den kan hente informasjon om deg som du aldri har delt med noen, men som den fortsatt klarer å finne. Og ut fra bitene av informasjon som finnes om deg, klarer den å trekke statistiske slutninger, slik at den kan konkludere også om det den ikke har funnet informasjon om. Så sier du: Wow, her er det guddommelige greier! Men det er statistikk, det er et dataprogram, og ingenting annet.

De som hevder hardnakket at dette er guddommelig, er fullstendig fanget av de psykologiske mekanismene vi har vært inne på: sykofantmekanismen, ELIZA-effekten og de andre. Fullstendig. Det gjør mennesket hardnakket, og man er til og med villig til å gå til krig for å beskytte trossystemet sitt. Men din tro er bare noe du identifiserer deg med, og den trenger ikke å ha noe med virkeligheten å gjøre. Det er veldig enkelt å bevise: Vi stiller hundre spørsmål om deg og din fortid som du aldri har delt med noen, og så sjekker vi hvor mange av de hundre spørsmålene AI-en treffer rett på. Kanskje ti. Og da blir man helt overveldet. Men de som har denne identifikasjonen, dette trossystemet, vil aldri gjøre det. For de vil at det skal være slik det er. Det er den enkleste løsningen, og hjernen vår ser etter den enkleste og mest behagelige veien. Å gjøre noe som kan avsløre at ens eget trossystem er feil, er noe de fleste mennesker ikke er villige til.

Astrologi, human design og det AI faktisk kan regne ut

Amina: Jeg har prøvd AI til astrologi, og jeg vet at flere har gjort det med human design og slike ting. Den gjør mange feil. Hvis du retter på den og sier: Ja, men jeg har ikke Tyren i åttende hus, jeg har den i niende hus, så svarer den: Å, oops, min feil. Og tester du den med hvordan ser dette kartet ut nå, kan du gjøre en reading, så blir det feil.

Pål-Esben: Slik er det nå, men i løpet av et års tid vil det bli eksakt. Human design og astrologi er ren matematikk, og matematikk er AI ekspert på. Den trenger bare å bli programmert på rett måte, med alle muligheter og alle koblinger, og i løpet av X antall måneder vil den være hundre prosent korrekt i astrologisk analyse og i human design-analyse, fordi det er matematisk basert.

Amina: Ja, det var det jeg også først tenkte, at dette burde være en enkel sak for Mr. AI, men det var det ikke.

Pål-Esben: Ikke ennå, men vi får se. Veldig snart, for eksempel når vi kommer til Fable 6, som er neste generasjon av Claude sin AI, eller Codex 7, altså neste nivå der, vil det være mulig. Da er AI-en så god til å kalkulere alle sammenhenger og relasjoner at det ikke lenger vil være behov for astrologer som sitter og regner. Den er eksakt ut fra matematikken. Det AI-en ikke kan gjøre, er å drive vettug veiledning ut fra det et astrologikart sier.

Amina: Ja, du mister den …

Pål-Esben: AI-en vil si følgende: Ok, kjære deg, du har nå en megatransitt av Saturn som kommer over himmelen, og det vil si at du kommer til å føle at det er vanskelig, du vil føle motstand, og alt det en Saturn-transitt fører med seg. Slik vil du føle det, men det vil gå over. En vettug astrolog vil derimot si: Ja, du har en Saturn-transitt, og den prøver å påpeke og sende energi til at det er behov for endring. Hva i livet ditt trenger vi å endre nå, så du ikke lider under impulsen til endring fordi du ikke vil gjøre endringer? For den eneste grunnen til at du lider under en Saturn-transitt, er at du ikke er villig til å gjøre de nødvendige endringene. Hallo! Det vet en vettug astrolog, men en AI vil aldri si det til deg. Den vil si: Å, Saturn! Å, dette er vanskelig. Å! Nå trenger du å gå hit til det blåser over.

Så AI-en vil være perfekt til å håndtere kalkulasjonen i astrologi, human design, I Ching og andre matematiske systemer. Ethvert matematisk basert system vil den være perfekt i, mye bedre enn mennesker. Kommer vi til tarotkort, blir det litt vanskeligere, for da jobber vi med arketyper i underbevisstheten vår. Der kan AI-en også være rimelig god, siden den kan programmeres med hva hver arketype betyr, programmeres til å sette det i relasjon til menneskets tema, og til å søke opp biografien til mennesket. Så det blir rimelig eksakt. Kommer vi til runene, er det plent umulig, for der arbeider vi med Guddommelige Arketyper, de skapende byggesteinene i multiverset vårt, og da er det ikke mulig lenger. Vel, slik runene er beskrevet i norrøn mytologi, er det mulig, men det har ingenting med runene å gjøre. Det er bare et fjernt ekko av hva de egentlig er, og det skal vi kanskje komme inn på en senere gang.

En veileder som har levd livet

Pål-Esben: Så tro meg: Mye av det som foregår i det esoteriske, kan bli tatt over av AI, som human design og astrologi. Men jobben til en vettug og god veileder, guide, terapeut eller spirituell lærer kan AI aldri ta. Rett og slett: AI har aldri levd. Det har aldri gått gjennom motstand. Det har aldri utviklet seg ut av motstand. Det har aldri gått gjennom Heltens reise. Det har aldri følt lidelse. Det har lest om lidelse, men det har aldri følt lidelse. Når jeg skal ha en guide foran meg som skal hjelpe meg, er jeg på jakt etter en guide som har levd livet og vet hva det betyr å leve livet, ikke en som har lest bøker om å leve livet. Jeg er på jakt etter noen som er autentisk foran meg, som kan vise meg empati, men på en autentisk, levd måte. Ikke en sykofant som har lest om lidelse og problemer. Det er helt merkelig å velge en terapeut som AI, som ikke har noen som helst levd kunnskap om livet. Absolutt krise.

Amina: Det er et veldig, veldig godt poeng. Jeg ser at det finnes flere, hva skal man kalle det, psykologfirmaer, altså psykologer som har gått sammen og opprettet AI-terapi, der man kan snakke med denne AI-en. Men det du sier, er så viktig: det levde livet, å kunne se noen i øynene og bare si: Vet du hva, jeg vet hva du snakker om. Å kunne tenne det håpet på en helt annen måte enn en AI kan. Den rollen vil AI aldri kunne ta.

Pål-Esben: Det vet jeg. For den kan bare lese seg til erfaring, og det er ikke det samme. Du kan lese ti tusen bøker om smaken av jordbær, men du vil aldri forstå hva jordbær er, før du faktisk smaker. Og det kan et AI-program aldri gjøre, i alle fall ikke slik det er nå. Om fire, fem, seks, syv hundre år vil det være mulig, men da har roboten utviklet seg slik at den har det samme, eller et enda bedre, hjernesystem. Da er det annerledes, men ikke nå. Nå ville jeg ha foretrukket å ha et menneske foran meg som har levd et liv, og som vet hva det snakker om gjennom erfaring. Og det mest forferdelige er å gå til en psykolog som aldri har levd livet, som bare har lest i bøker om hvordan man er psykolog. Herregud, der har jeg holdt meg unna. Jeg ville ha gått til en terapeut som faktisk har egen erfaring med det den snakker om.

Amina: Ja, ja.

Tre biaser som gjør AI-en treffsikker: Barnum-effekten

Pål-Esben: Slik tenker jeg. Men det er en veldig fascinerende sak. Hvorfor velger folk disse tingene? Jeg håper vi så langt i podkasten har fått frem at det er mekanismer som arbeider i det ubevisste hos menneskeheten. For å komme ut av dette og ta tilbake kontrollen, ta makten tilbake over vårt eget liv, trenger vi å bli kjent med mekanismene i hjernen vår. I boken min om de sju gullnøklene beskriver jeg de mest fundamentale mekanismene som går på autopilot i hodet vårt, og som ethvert menneske må kjenne til for å skape et bedre liv for seg selv. Vi trenger å utdanne oss i disse mekanismene: Hvordan fungerer hjernen vår egentlig? Hvordan fungerer autopiloten? Da kan vi også gjøre noe med den.

Før vi avslutter, har jeg lyst til å gå gjennom de grunnleggende psykologiske mekanismene som kalles biaser, og som gjør at så mange tror at AI er guddommelig eller egnet som terapi. Dette er psykologiske mekanismer som er beskrevet de siste 50 til 60 årene, og det er ingenting esoterisk i det jeg skal si nå. Det er til referanse for deg, kjære lytter: de viktigste mekanismene som gjør at opplevelsen av å bruke AI som terapeut eller spirituell veileder føles ekte. Det meste handler om treffsikkerheten. Mennesker føler, som du også var inne på, at AI-en er så treffsikker, som om den kjenner meg, som om den vet alt om meg. Det meste av treffsikkerheten i slike åndelige samtaler med kunstig intelligens kan forklares med noen få av disse biasene, psykologiske autopiloter i hjernen vår. I psykologien er det, tror jeg, beskrevet over hundre slike biaser, og vi skal snakke om de tre viktigste.

Den første kalles Barnum-effekten. Det er en psykologisk mekanisme som viser hvordan vi mennesker har en utrolig evne til å akseptere vage og generelle beskrivelser som personlige, spesielt når vi mentalt er forberedt på at de skal passe oss. Når vi mentalt er forberedt på at det som kommer ut av KI-en eller AI-en skal passe oss, har vi altså en utrolig evne til å akseptere vage og generelle beskrivelser. Det er en autopilot og en bias som kalles Barnum- eller Forer-effekten, beskrevet i detalj i psykologien. AI-en er som regel litt vag når du bruker den som åndelig veileder. Du vil merke at du føler at den er eksakt. Men den er vag. Og hjernen vår, under din bevisste radar, har en enorm evne til å akseptere generelle beskrivelser, så lenge du er mentalt forberedt på at de skal passe deg. Dette er en av de mest skremmende og spennende mekanismene for selvmanipulasjon. Du går inn i AI-en din og sier: Å, her er noe spirituelt, her er noe guddommelig. Da er du innstilt på at det som kommer, skal passe. Og når du på forhånd er innstilt på at dette skal passe, sluker du enhver vag beskrivelse som en sannhet. Det er mekanismen som kalles Barnum-effekten.

Bekreftelsesbias: den røde bilen

Pål-Esben: Den neste, som vi også har snakket om, kalles bekreftelsesbias. Hjernen vår er bortimot manisk på jakt etter det som bekrefter trossystemene våre. Den leter aktivt etter alt som kan bekrefte det våre egne meninger sier. Og på samme måte ser den, på autopilot, instinktivt bort fra og overser alt som bagatelliserer eller motsier vårt eget trossystem. Det er en av de mest kraftfulle mekanismene, og ethvert menneske kjenner den igjen fra dagliglivet. Vi er på autopilot hele tiden, på jakt etter det som bekrefter meningene våre, og vi er hele tiden på autopilot når vi ser bort fra eller ser negativt på det som ikke bekrefter dem.

Et eksempel som viser seg rent psykologisk: Bestemmer vi oss for å kjøpe en bil, og vi ønsker oss en rød bil, gjør denne biasen at vi legger merke til røde biler, og vi ser røde biler overalt. Det vi før ikke la merke til, er nå i fokus, og vi ser en rød Volvo der og en rød Passat der. Det er skremmende, og det er så spennende, at hjernen vår er så smart. Men alt dette foregår under radaren vår. Du er altså på autopilot når du søker bekreftelse på dine egne meninger. Og som du sikkert merket, i hvert fall før du kom til meg: Du var på jakt etter bekreftelse på demonen din. Du var på jakt etter bekreftelse på at det var slik du erfarte det. Du søkte lærere, terapeuter, åndeutdrivelser og demonutdrivelser, som bekreftet det du trodde var sant.

Amina: Ja, og ikke minst hypnose. Og Guri land, da fikk jeg i hvert fall bekreftet det. Men ja, du har helt rett i det. Jeg tenkte ikke at det kunne være på noen annen måte heller. Og hvis én hadde kommet inn og sagt at det ikke er slik, så ble det én mot hundre.

Pål-Esben: Korrekt. Og språkmodellene, KI, er designet for å forsterke disse naturlige tendensene vi har snakket om, for å bekrefte det du sier, gjennom sykofantmekanismen. Gjennom at AI-en, KI-en, er en sykofant, slår den rett inn i autopiloten vår, i biasen som heter bekreftelsesbias, som gjør at mennesket plutselig begynner å tro disse tingene. Snakker du med et slikt menneske, er det fullstendig overbevist om at dette er guddommelig. Det har ikke med noe annet å gjøre enn at de smarte mekanismene og programmene i AI-en har hektet seg på dine egne autopiloter, og gjennom dem manipulerer deg opp og ned i mente, til du faktisk tror at dette er virkelig. Hvis du ikke finner det spektakulært, så vet jeg ikke. Slik ser hjernen vår det. Og igjen betyr det ikke at mennesket er dumt. Det betyr bare at mennesket er ubevisst på de mest fundamentale mekanismene som hjernen opererer etter, fullstendig på autopilot.

Språklig speiling: bilselgeren

Pål-Esben: Den tredje biasen er noe som kalles språklig speiling. Det er på samme måte som når en dyktig bilselger målrettet bruker kundens egne ord og verdier for å skape tillit og dempe den naturlige skepsisen. Vi har alle vært utsatt for en dyktig selger, eller en dyktig bilselger spesielt. For hva gjør en dyktig bilselger? Han ser deg vandre rundt bilen, og så spør han: Ja, hva synes du om denne? Ja, jeg liker dette rattet. Ja, dette rattet! Ja, det er flott. Og jeg liker også skjermen. Ja, det er en flott skjerm, og jeg skal vise deg den. Det er den største skjermen som finnes i en bil, og den har den funksjonen. Han hekter seg på med språklig speiling fra første sekund. Og du, som er ubevisst på dette, tenker: Å, dette var hyggelig. Å, dette trivdes jeg med. Hvis du ikke er bevisst på disse mekanismene, går du rett på limpinnen, og bilselgeren manipulerer deg fullt og helt til å si at dette er den perfekte bilen for deg, og den bør du kjøpe i dag. Det er kanskje et banalt eksempel.

Men språklig speiling er noe som har vært kjent i psykologien lenge, og som enhver oppegående selger blir drillet i allerede i den første timen med salgsopplæring. Det er første bud: Speil språket til den potensielle kunden tilbake til kunden. Speil kundens meninger tilbake til kunden. Ja, det er jeg også enig i. Slik ser jeg det også. Ja, slik er verden. Ja, AI er guddommelig. Og så går denne biasen kabom inn. Autopiloten. Du tror at slik er det, du liker det, og du tror det er sannhet og virkelighet. Og AI er ekspert på språklig speiling. Bare prøv det. Den er briljant til det.

Her er de tre mest grunnleggende biasene, i tillegg til sykofantmekanismen, som gjør at mennesker kan gå på limpinnen og tro at AI er guddommelig eller spirituelt. Og de tror det på en slik måte at de er villige til å ta frem sverdet og kjempe for trossystemet sitt. Slik er det, sett fra psykologiens synspunkt. Og det er enkelt å bevise at det er slik. Dette er også årsaken til at jeg som lærer, allerede fra starten når jeg tar inn en ny student, begynner å lære dem om disse tingene, så de forstår de fundamentale mekanismene som har ført dem inn i begrensning og lidelse gjennom livet. Da forstår de at de ikke er teite mennesker som har havnet i uføret, men at dette er et resultat av hjernen, autopiloten og overlevelsesmekanismene som kommer av millioner av år med genetisk utforming. Så er kunsten å bli bevisst på mekanismene, og så begynner de å ta ansvar og ta makten tilbake over livet sitt, så de ikke lenger styres på autopilot. Så enkelt er det.

Er vi bare redde? Hva AI er godt til

Amina: Det er mange som sier at de som er mot AI som spirituelt verktøy, bare er fulle av frykt. Frykt for det nye, frykt for endring, frykt for slike ting. Så hva kan vi bruke AI til? For vi er ikke mot AI. Hva er AI godt til?

Pål-Esben: Hvis noen av dere sier at vi har spredt frykt i dag, kan ikke jeg forstå det. Vi har prøvd å snakke om den virkelige virkeligheten, og vi har tatt utgangspunkt i det som har vært kjent gjennom flere tiår i psykologien, gjennom dobbeltblindstudier og alt det. Det er ikke noe esoterisk vi har snakket om i dag. Vi har beskrevet, ut fra fundamentale psykologiske mekanismer, hvordan det kan ha seg at et menneske kommer til det punktet der det tror at AI er guddommelig. Det er det vi har gjort.

Når vi snakker om slike temaer, vil du oppleve at mennesker som hater oss for at vi sier dette, går inn på Spotify og gir oss én stjerne for å trekke ned rangeringen vår. Det er et eksempel på de samme mekanismene. Så hvis du som lytter synes vi er noenlunde vettuge i det vi holder på med, vil jeg oppfordre deg til å motvirke det, og heller gå inn på Spotify og gi oss fem stjerner. For du vil se at de som hater oss, som ikke er villige til å høre på det vi snakker om, går inn og kaller oss tullinger. De tar frem sverdet for å sable oss ned på sin måte, fordi vi sier noe annet enn det de selv identifiserer seg med. Og det er fundamentet for hvorfor vi har krig i verden. Triste greier. Så hvis du synes vi er vettuge, håper jeg du kan gi oss de fem stjernene, som kan motvirke dem som er i det vi kaller første chakrasyndromet. Det går slik: Er du enig med meg, er du min venn. Er du ikke enig med meg, er du min fiende. Så lenge du er enig med meg, er du min venn. Den dagen du sier noe jeg ikke liker, flytter jeg deg over i boksen for fiender. Det kalles første chakrasyndromet, og det er massivt der ute, spesielt i det esoteriske.

Amina: Da kan jeg bare si, siden jeg kjenner flere som bruker AI som spirituelt verktøy: Hvis du er min venn, så er vi fra min side fortsatt venner.

Fri vilje og ansvaret for valget

Pål-Esben: Ja, og folk gjør hva de vil. Det er det som kalles fri vilje. Man gjør det man vil, så lenge man tar fullt ansvar for konsekvensene av valget man tar. Det er det eneste jeg forventer av mine egne studenter og klienter. Jeg kan si det jeg mener og ha mine ideer og erfaringer rundt ting, og så sier jeg: Du skal ikke tro på meg, men du må ta et valg. Og det valget er ditt, hundre prosent. Det eneste jeg forventer av deg, er at du tar hundre prosent ansvar for valget du tar, og for konsekvensene av det.

Ikke kom til meg og klag hvis du går inn i lidelse, og hvis ingenting har endret seg i livet ditt etter ti år med AI som spirituell veileder. Du er bare mer frustrert, du har like store konflikter i parforholdet, du har like store problemer med ungene dine og vennene dine, du har like dårlig økonomi og like dårlig helse. Ikke kom til meg og klag om ti år. Ta ansvaret for valgene du tar, så er det i orden. Det er den eneste avtalen jeg trenger med dem jeg hjelper. Hva kan man gjøre? Hver enkelt har sin unike måte å gå gjennom dette livet på, og noen har kanskje behov for lidelse og begrensning for å lære og erfare. Men jeg mener at livet kan erfares uten lidelse, angst og begrensninger, slik du holder på å erfare livet i dag. Det er en litt annen måte å oppleve hverdagen på.

Amina: Jo, veldig, veldig stor forskjell. Og det at det faktisk er mulig. At det faktisk er mulig. Det er faktisk mulig.

Meninger som verktøy

Pål-Esben: Det er mulig for dem som er villige til å gjøre det som er ubehagelig. Er man bare på jakt etter de enkle løsningene, er slike ting veldig lite tilgjengelige. Hva man mener eller ikke mener, er opp til hver enkelt. Men jeg tror at et menneske som ikke er i stand til å diskutere sine meninger med andre uten å kalle en annen mening for en fiende, har et seriøst problem. Det er fundamentet for at det er så mye ufred og krig i verden, og det er triste greier. For en mening er bare et verktøy, i mine øyne. I hver samtale jeg har med et menneske, prøver jeg å forbedre meningene mine og gjøre dem til et bedre verktøy.

Så har du meninger som er basert på egen erfaring, og det er litt annerledes. Og så har du meninger som er basert på, i dette tilfellet, psykologisk forskning gjennom mange tiår med dobbeltblindstudier av disse mekanismene. Det er litt mer enn en mening, for det er fakta, det er virkelighet. En mening kan altså være en mening, men en mening kan også være rotfestet i den virkelige virkeligheten. Og en mening kan være rotfestet i en fantasiverden. Så en mening er ikke bare en mening. Vi må se på: Hva er denne meningen rotfestet i? Hva er bakgrunnen for at jeg kom til den? Veldig spennende.

Så det var i hvert fall litt om hvordan jeg ser disse tingene. Jeg ser med litt skrekk og gru på hva som skjer i det esoteriske, og på hvor mange mennesker som blir ledet inn i en retning som definitivt ikke vil gjøre livet bedre. Men igjen, det er hvert enkelt menneskes valg hvordan man lever livet sitt. Er det andre ting vi trenger å ta opp på tampen, Amina?

Amina: Jeg synes vi har vært gjennom de viktigste tingene jeg har tenkt på, i hvert fall. Det kan godt hende noen har spørsmål til det vi har kommet med. Da er det bare å skrive til oss, enten på e-post, på Instagram og sosiale medier, eller som kommentar under episoden. Ellers synes jeg vi har vært gjennom det viktigste.

Veien går innover

Pål-Esben: Vi har i hvert fall belyst dette fra vårt synspunkt og sagt det vi har på hjertet. Vi håper det inspirerer deg, kjære lytter, ikke bare til å ha en mening om kunstig intelligens, men til kanskje å se dypere inn i din egen psykologi. For desto mer bevisste vi er på dette, og desto mer vi tar makten tilbake over disse tingene, desto mindre manipulerbare er vi.

Amina: Ja. Og det er det samme som å ta makten tilbake over livet sitt.

Pål-Esben: Den dagen ingenting kan manipulere deg, først da kan du se deg selv som fri.

Amina: Ja, og det er dette med alle de nye, flotte, fine greiene som skinner der ute, og som skal lede oss på veien hjem.

Pål-Esben: De kommer på skjermen med fingrene. Der ute! Noe som skal lede oss på veien hjem, det er alltid det vi har lett etter. Hvor er den tingen der ute som kan lede meg dit jeg skal, når reisen, eller veien, kall det hva du vil, går innover? Det er på tide å gå innover. Det er ingenting der ute som kan lede deg til noe som helst. Den eneste veien er å gå innover, inn i deg selv, inn i dypet av deg selv, og avdekke mer og mer av hva du er.

Men i den prosessen, siden vi er fulle av alle disse bias-autopilotene og alt det vi har diskutert i dag, trenger vi absolutt en egnet spirituell guide eller lærer. Jeg synes selv det er fryktelig vanskelig for et menneske å gjøre dette alene, siden det er offer for alle mekanismene vi har snakket om. Prøver man å gjøre en slik prosess alene, er man subjektiv overfor seg selv, og man har alle bias-mekanismene på autopilot uten å være bevisst på dem. Hvordan skal man da sette seg selv fri? Hvordan skal man komme til det punktet der man er villig til å gjøre det ubehagelige: å endre seg, selvregulere seg og gjøre det en selv trenger? Det har jeg ikke opplevd så veldig ofte. Det er litt av bakgrunnen for dette. Så impulsen herfra er kanskje: Bli fascinert av disse mekanismene, begynn å studere dem litt, og se på hvordan du kan forholde deg bevisst til dem i dagene, ukene og månedene som kommer. Det er kanskje det viktigste man kan hente ut av denne samtalen.

Amina: Ja. Visdomsord helt på tampen, da.

Pål-Esben: Det var mine visdomsord. Ikke gå utover, men gå innover, og finn deg en vei, en hjelper, en guide, en guru i all positiv forstand, som kan peke på veien innover.

Amina: Yes!

Pål-Esben: En som er homo sapiens, som har erfaring med å leve livet, som har gått gjennom alle de tingene som ligger foran meg, og som vet nøyaktig hva det betyr å være en homo sapiens, et menneske.

Amina: Finn deg et vettug homo sapiens.

Pål-Esben: Yes, det var godt sagt. Veldig. Da takker vi deg for at du har vært med oss gjennom hele episoden, kjære lytter. Vi setter veldig stor pris på det. Av og til holder vi på lenge, og vi håper du har oss unnskyldt for at vi er så snakkesalige av og til. Som sagt: Er du fornøyd med oss og synes vi fortjener fem stjerner på Spotify, setter vi veldig stor pris på det. Ellers ses og høres vi forhåpentligvis i neste podkast, der vi skal belyse et nytt, litt tabubelagt tema, slik vi holder på med her, og i hvert fall dele hva vi tenker og føler. Inntil da ønsker vi deg en aldeles fortreffelig dag, kveld, natt eller morgen, uansett når du lytter til oss. Og tusen takk, Amina, for at du er her og er med meg.

Amina: Selv takk. Ha en riktig god dag du også.

Pål-Esben: Takk, i like måte. Ha det.

Amina: Ha det bra.