Alkymi mellom to verdener: Sjamanisme og vitenskap

Lytt på Spotify

Første gang Pål-Esben fikk en reikiøkt, sto healeren og skrek og ristet med hendene over ham, og sivilingeniøren i Pål-Esben fikk seg et sjokk. Likevel følte han seg mye bedre de neste dagene, så han begynte å reise fra Trondheim til Oslo to ganger i måneden for å få flere økter. I slutten av juni opplevde Amina et stort svik fra noen venner. For ikke så lenge siden var hun sammen med dem igjen, og det var ingen bitterhet og ikke noe nag.

I denne nittende episoden snakker Amina og læreren og veilederen hennes, Pål-Esben Wanvig, om hvorfor urgammel sjamanistisk magi, kombinert med moderne psykologi og medisin, virker som en emulgator som holder olje og vann blandet. De ser nærmere på kompensatoriske mekanismer, hva tilgivelse virkelig er, og hvorfor verken shorts på sosiale medier eller AI kan føre deg til svarene som finnes inni deg. Episoden er en del av «Reisen til Selvrealisering», en podkast om den modigste reisen et menneske kan begi seg ut på: reisen hjem til seg selv.

I denne episoden

Hvorfor podkasten nå går over til sjamanistisk magi, og Pål-Esbens jakt på noen som kunne fikse ham, fra reiki i Oslo til et engleseminar i New York
Olje, vann og emulgatoren: hvorfor det urgamle gjør at moderne metoder gir raskere og mer permanente resultater
Demonene Amina var overbevist om at hun var besatt av, og hvorfor den kognitive forståelsen ikke var nok
Kompensatoriske mekanismer, hvorfor det å grave i fortiden igjen og igjen ofte gjør ting verre, og hvordan du slutter fred med den
Hva tilgivelse virkelig er, de fire sjamanistiske hjerteguidene, og sviket Amina opplevde i juni
Den informerte klienten, placeboeffekten, og hvorfor forståelse gjør hjernen til en drivkraft
Shorts, algoritmer og enarmede banditter, og 30 dager full stopp med nyheter og sosiale medier
Hvorfor AI, slik den er i dag, aldri kan føre deg til spirituell opplysthet, og hvorfor det ikke finnes snarveier

Denne podkasten er for deg som:

Leter etter ekte dybde i din spirituelle praksis
Ønsker å forstå deg selv på et mer fundamentalt nivå
Er nysgjerrig på sjamanisme, men lei av overfladisk «new age»-spiritualitet
Har gått mange runder med alternative kurs, men fortsatt føler at noe mangler
Kjenner på en indre lengsel etter frihet, kjærlighet og helhet

I en tid der mange går seg vill i ytre metoder og løfter om raske løsninger, inviterer denne podkasten deg tilbake til det eneste stedet hvor ekte svar finnes: ditt eget hjerte.

Se og lytt over, eller les hele samtalen under.

Transkripsjon

Pål-Esben: Hei, og hjertelig velkommen til en ny podkastepisode, Amina.

Amina: Tusen takk, i like måte, Pål-Esben.

Et viktig tema: målbare endringer

Pål-Esben: Hjertelig velkommen til deg også, kjære lytter. I dag skal vi snakke om et veldig viktig tema – i hvert fall om målsettingen er å gjøre objektive, målbare endringer i livet. Enten det handler om helse, fysisk og psykisk, om økonomi, om parforhold eller hvilket som helst annet område man ønsker å forbedre i livet sitt, er det vi skal snakke om i dag særdeles viktig å forstå.

For dette er også introduksjonen til at vi skifter litt tematikk i forhold til det vi har snakket om tidligere i podkasten vår. I de første episodene snakket vi veldig mye om Hjertets vei, og så har vi hatt noen episoder hvor vi snakket om problemer og utfordringer i relasjon til den ursjamanistiske utviklingsveien. Vi har snakket om mørke, demoner, ondskap og motstand. Nå skal vi over til noe som er litt hyggeligere, nemlig sjamanistisk magi: ulike former for sjamanistisk magi, og hvordan de kan hjelpe oss mennesker å finne tilbake til det livet vi fortjener å leve.

Er det kult, Amina?

Amina: Det er det kuleste av alt, spør du meg. Spør du meg, er dette så rått og brutalt og så kult når man forstår hva det handler om, og når man klarer å skille klinten fra hveten.

Pål-Esben: Vi snakker ikke generelt om sjamanisme i podkasten vår, for det finnes mange, mange typer sjamanisme der ute, og vi kjenner ikke alle. Men vi kjenner vår egen tradisjon i Yggdrasil sjamanskole, og vi kan fortelle eksakt hvordan vi ser det. Vi er ikke akkurat noen oversjamaner som sier at vi vet alt om sjamanisme, men vi vet veldig mye om det vi holder på med selv – og ikke minst hvorfor studentene våre så ofte får så veldig, veldig gode resultater på rimelig kort tid.

Det er det vi snakker om i podkasten – og ikke minst reisen din, Amina. For det handler om hvordan du gikk fra at alt var mørkt – du var desperat, du var full av frykt, du hadde store helseproblemer, som vi har snakket om tidligere – og hvordan du mer og mer, etter hvert som du har gått gjennom utviklingsprosessen, har funnet tilbake til ditt virkelige selv. Og det var rimelig frydefullt i seg selv.

Amina: Ja, absolutt. Dette har vært veien som har passet perfekt for meg, og det resonnerte med en gang. Jeg så at dette ikke bare handler om en fjær og litt røkelse – dette går veldig dypt, dypt inn i personlighetsutvikling. Så jeg elsker denne kombinasjonen, og jeg ser det også med mine egne studenter, som får fantastiske resultater.

Håpet om at noen andre skal fikse det

Pål-Esben: Ja. Og her er utfordringen. Vi regner med at du som lytter er esoterisk og alternativt interessert, eller i alle fall åpen for det alternative – ellers hadde du trolig ikke sittet og lyttet på denne podkasten. Og det som ofte er utfordringen i det esoteriske, er at man går inn i å lære for eksempel om engler, eller hva det nå måtte være, og så håper man at det skal fikse livet.

Sånn var jeg da jeg startet. For mer enn to tiår siden, etter burnoutet mitt, hvor jeg nesten mistet livet og norske leger ikke kunne hjelpe meg, bestemte jeg meg for å finne løsninger selv. Da begynte jeg å søke inn i det alternative, og jeg var veldig, veldig skeptisk. Jeg hadde store fordommer: Dette var en gjeng tullinger, og det var skummelt, spesielt det sjamanistiske. Jeg hadde også visse arketyper for hvordan jeg så på menneskene som var i det esoteriske. Men i desperasjonens navn, da ingenting funket med legene, tok jeg meg i det og begynte å søke hjelp.

Og da var jeg, sikkert som mange andre som starter sin søken inn i det alternative, på jakt etter noe som kunne fikse problemene mine. Så jeg reiste bortimot verden rundt for å finne healere og metoder og teknikker som skulle fikse meg.

Lysglimtene som ikke varte

Jeg startet i Oslo, hos en herremann som heter Jan Jacobsen, som jeg også forteller om i boken. Der fikk jeg min første reikiøkt, og det var veldig, veldig spennende. Det var et sjokk for meg. Han var en dyktig, dyktig herremann, men han sto og skrek og ristet mens han holdt hendene over meg. Jeg tenkte: «Hva er det som foregår? Hva er det som skjer?» Og så var det sivilingeniøren som dunket inn. Det var et sjokk.

Men det som var så kult, var at dagene etterpå følte jeg meg mye bedre. Da tenkte jeg: «Wow – her er det! Her er det!» Alt dette med legene som ikke fant løsninger på mine ting – ok, men her er det definitivt løsninger. Så jeg reiste fra Trondheim til Oslo to ganger i måneden for å få en økt med Jan. Og hver gang ble jeg litt bedre. Bare i noen dager. Det var som et lysglimt, og så kom det tilbake.

Da tenkte jeg: Hvorfor skal jeg reise til Oslo annenhver uke når jeg kan lære dette selv? Og så startet reisen med å lære reiki og alt det andre jeg lærte etter hvert. Det jeg merket, var at når jeg lærte dette, følte jeg meg litt bedre, men fundamentet i problemet mitt gikk ikke bort. Jeg fant den beste healeren, som ga meg healing, og det føltes bedre der og da – men etter noen dager kom den samme dritten og alle symptomene tilbake.

Det var min første erfaring med å håpe at andre skulle fikse tingene mine for meg. Og det er naturlig, når vi føler oss dårlige, at vi søker etter noen andre som skal ordne problemet vårt. Sånn har du også erfart et par ganger i livet?

Amina: Et par ganger eller fire, ja.

Pål-Esben: Kanskje fem?

Amina: Absolutt. Kanskje fem.

Å komme hjem i det esoteriske

Da jeg kom inn i det esoteriske, det alternative – alt dette som i gåseøyne er rare ting, med seremonier og hopping og dansing og røkelse og alt det der – så var det for meg som å komme hjem. Jeg var ikke skremt av det. Dette var som å komme hjem.

Jeg husker første gangen jeg var med opp på fjellet på Spidsbergseter, på det første ritualet over flere dager. Etter den første dagen spurte du meg ved frokosten om jeg hadde fått kultursjokk. Og jeg tenkte: Nei, jeg har vært med på masse greier før, så dette gikk fint.

Men litt i forhold til det du snakker om: Den gode følelsen jeg hadde når jeg var med på disse seremoniene og ritualene og ble kjent med hva engler og guider var – jeg tenkte jo at den følelsen kom til å være med meg hele tiden. Det var ikke så mye snakk om hvordan man kunne kultivere dette i ettertid, eller hvordan man kunne ta det med seg hjem – i hvert fall ikke i det jeg erfarte den gangen. Nå tror jeg kanskje flere har mer fokus på det. Men hverdagen var noenlunde den samme, og så var det disse lyspunktene – treffene, det jeg meldte meg på, retreatene – som var lysglimtene.

Men da jeg kom inn i Yggdrasil-sjamanismen, kjente jeg – og det kjenner jeg fortsatt den dag i dag – at det er en rød tråd i det hele. Det handler om hvordan man bringer det vi lærer og det vi opplever, inn i vårt daglige liv. Det er der sannheten viser seg: hvor mye man har skjønt, hva man trenger å jobbe med, hva som går bra og hva som går dårlig. Den røde tråden savnet jeg veldig den gangen.

Engleseminaret i New York

Pål-Esben: Ja, og det er ikke så lett når man skal orientere seg i det esoteriske, for det er så mye spennende der. Jeg husker det første engleseminaret jeg deltok på – det var i New York, av alle ting. Da var jeg rimelig fersk; det var bare et par måneder etter at jeg startet min alternative reise. Og på en sånn retreat, med bare alternative mennesker, er det helt fascinerende – veldig rart, men også kult.

Der sitter jeg på mitt første engleseminar og får min første erfaring med et lysvesen, altså en engel. Det var så spektakulært at jeg kunne føle dette vesenet rundt meg. Jeg er så gira, og læreren sier: «Nå er det bare å spørre englene for å ordne opp i livet deres. Her er ritualene dere skal bruke – spør Erkeengel Raphael eller Mikael, spør dem om hjelp, så vil de hjelpe dere å ordne utfordringene og problemene.»

Og jeg gjorde jo det. Jeg spurte englene om igjen og om igjen og om igjen: Hjelp meg med helseproblemene mine, smertene mine, alle disse tingene. Men ingenting ble bedre. Og etter hvert, etter å ha testet en del av dette, skjønte jeg at det aldri ville kunne føre meg i mål.

Eurekaen: det beste fra begge verdener

Det var da jeg kom til denne eurekaen: Hvorfor ikke kombinere det beste fra ingeniørens verden – moderne medisin, moderne psykologi, nevropsykologi, atferdspsykologi, hypnose, alt som finnes av det moderne i vår verden i dag – med det mystiske, det urgamle, det jeg lærte her? Det måtte jo være tingen.

Det er snart to tiår siden jeg fikk den ideen i hodet, etter å ha mislyktes en stund. Da begynte jeg å kombinere dette, og det startet med et massivt studium i det moderne: Jeg studerte flere former for psykologi, NLP, massivt innen dette, og moderne funksjonell medisin, akupunktur og så videre.

Og da jeg begynte å forstå hvordan det henger sammen, og begynte å forstå mer av hvordan det alternative virker – la meg si det som har med lysvesener, sjamanistiske ritualer og så videre å gjøre – da jeg begynte å kombinere disse to tingene, da begynte resultatene å komme ganske ekstremt.

Olje, vann og emulgatoren

Det jeg forsto i ettertid, er at når vi blander disse to tingene sammen, forsterker de ikke bare hverandre – det er som en emulgator, som et enzym. For å forklare det: Hvis vi jobber for eksempel kun med psykologi – vi går til en atferdspsykolog, eller til en lege, eller til en coach, eller hva det nå måtte være, og jobber kun kognitivt – kan vi se for oss at det er oljen. Og resultatene er vannet. Når vi begynner å blande olje og vann, blir det litt bedre til å begynne med, og så kommer dritten tilbake igjen. For oljen og vannet separerer seg veldig raskt, og så må vi riste denne flasken hele tiden for at oljen og vannet skal blande seg – og så slapper vi litt av, og så skiller det seg, og så kommer problemene våre tilbake.

Det jeg fant ut etter hvert, var at når vi har kombinert det vestlige og moderne med det urgamle, kan det urgamle – enten det er sjamanistiske ritualer, arbeid med lysvesener eller andre ting – virke som et enzym eller en emulgator mellom olje og vann. Putter vi emulgatoren i flasken med litt olje og litt vann og rister, blir oljen og vannet blandet konstant. Da er det ingen splittelse igjen, det skiller seg ikke, og det er konstant blandet uten at vi trenger å riste noe mer. Det er sånn dette funker.

Da jeg forsto at jeg kunne kombinere for eksempel vestlig atferdspsykologi eller nevropsykologi med et sjamanistisk ritual, eller med arbeid med visse sjamanistiske kraftkilder – når dette kom sammen, virket det urgamle som denne emulgatoren, som gjorde at resultatene kom raskere og ble mer permanente.

Det urgamle og det toppmoderne helsestudioet

Jeg pleier å sammenligne dette med å være på et helsestudio. Du og jeg har jo erfaring med helsestudio, Amina. Når vi skal trene kroppen vår – bare som et eksempel – søker vi selvfølgelig til et helsestudio som har apparatene og hjelpen og alt vi trenger for å gjøre det på en mest mulig effektiv måte. Men vi kan også velge å gå på et urgammelt helsestudio. Jeg husker jeg var hos Jan Jacobsen i gamle dager, på helsestudioet hans. Det luktet litt muggent når du kom inn der, og det var et par vekter og et par manualer.

Det vil være som å fokusere kun på én av sidene: enten på det moderne, at man kun går inn i en form for terapi, eller kun på det sjamanistiske. Men når vi kombinerer, er det som å gå på et toppmoderne helsestudio som har alle former for apparater og alle former for hjelp. De har kryosauna, infrarødsauna – alt som gjør at vi restituerer oss raskt etterpå, og som selvfølgelig gir mye raskere og mye mer permanente resultater.

I stedet for bare å sitte og jobbe med personlig utvikling – se noen videoer eller gå på seminar hvor det blir varmt og fint de dagene etterpå, men når det går en uke, er man tilbake i det samme grumset igjen – det er det gamle helsestudioet.

Men når man kombinerer for eksempel metoder og teknikker fra personlig utvikling – si for å endre avhengighet av røyk – med et sjamanistisk ritual, eller med en soulhunting for å integrere undertrykte deler av deg selv som har ført til avhengigheten, da har du det moderne helsestudioet, hvor du faktisk får resultater rimelig raskt, og de blir mer og mer permanente. Det er derfor vi i vår tradisjon har så stort fokus på å kombinere det moderne med det urgamle: for å skape objektive, målbare resultater så raskt som mulig for studentene våre.

Da demonene satt dypest

Og sånn var det i starten med oss også, kjære Amina. Husker du en av våre første samtaler – kanskje ikke den første, kanskje den tredje – hvor du begynte å dele utfordringene dine med å være besatt av demoner og ondskap?

Amina: Det er vanskelig å glemme, Pål-Esben.

Pål-Esben: Yes, yes, absolutt. Og du var overbevist om at du var besatt av disse tingene. Se for deg at du ikke hadde hatt noe med det urgamle å gjøre, og skulle prøvd å løse det problemet med psykoanalyse – en psykoterapeut eller en vanlig coach og så videre. Hvordan tror du det ville funket?

Amina: Jeg tror definitivt ikke det ville funket like bra – eller i det hele tatt – for dette satt ekstremt dypt i meg. Flere ganger tenkte jeg at det du delte, måten du forklarte hvorfor dette ikke var ekte og hvorfor jeg gikk gjennom disse tingene på, var logisk. Og det var her jeg tenkte at jeg måtte åpne meg for at det kanskje ikke er sånn som jeg tenker at det er. Men likevel satt det dønn fast i kroppen min – autopiloten, opplevelsene mine.

Så jeg tør nesten ikke tenke på hvor jeg ville vært i dag hvis jeg ikke hadde hatt den kombinasjonen. I hvert fall i dette tilfellet tror jeg det nesten ikke hadde vært mulig uten energiarbeid, om man kan kalle det det, sammen med det praktiske: å forstå hvorfor dette har skjedd, og hva som må til for å endre det. De praktiske stegene er min del av oppgaven, i tillegg til ritualene vi gjorde på temaet.

Den kognitive forståelsen er ikke nok

Pål-Esben: Det er vanskelig når vi identifiserer oss med noe, som du gjorde i dette tilfellet. Du identifiserte deg med at sånn var det – det var virkeligheten. Man kan da snakke om ting og skape forståelse rundt ting, altså bruke metoder fra moderne psykologi, for å komme inn til mennesket sånn at det forstår at det man erfarer, er irrasjonelt i forhold til virkeligheten.

Men det blir en kognitiv forståelse. Den er viktig i seg selv, for uten den kognitive forståelsen blir det veldig begrenset hvilke resultater det sjamanistiske kan gi. Vi trenger altså forståelse: hvorfor det er sånn, hvor det kommer fra, hva du trenger å gjøre praktisk. Men min erfaring er at hvis man kun skaper den kognitive forståelsen, kan man selvfølgelig med disiplin bite tennene sammen og si at sånn er det bare. Men det vil være som å bite seg i halen, og problemene vil komme massivt tilbake etter noen uker eller noen måneder.

Etter at vi hadde snakket gjennom dette, delte jeg en modell som forklarer hvordan dette virker og hvordan ting henger sammen – vi har diskutert den i den første episoden, og vi gikk i dybden på den for fem-seks episoder siden. Den modellen aksepterte du, for den var rimelig logisk.

Karma-clearing, tilgivelse og soulhunting

Og så kombinerte vi den vestlige, moderne måten med ritualer som dyp karma-clearing – altså dypt traumearbeid – for å slippe traumene du hadde i barndommen, som faktisk hadde ført til at denne angsten kom. Vi har diskutert det i detalj tidligere i podkasten vår. Der gikk vi målrettet til verks med spesielle sjamanistiske metoder vi har, for å slette traumet og de bakenforliggende traumene – årsakene til traumet – uten at du trengte å gå inn i traumet.

Og da vi hadde løst det, trengte vi å gjøre en viss metodikk for dyp tilgivelse: dyp tilgivelse av deg selv, for at du var på feil sted til feil tid, og så dyp tilgivelse av de andre involverte i settingen. Slik fikk du forutsetningen for å slippe linken mellom vonde emosjoner som oppsto i fortiden, og hvordan du har det i nåtiden. Det er spesifikke ritualer i det vi kaller den urgamle retningen. I tillegg måtte vi gjennom et par soulhuntinger for å integrere tilbake undertrykte, avspaltede deler av personligheten din som hadde kommet som et resultat av traumet.

Ekkoet fra fortiden

Og først da ble dette komplett. Først da kunne du begynne å sove bedre og mer fredelig, og etter hvert slippe dette mer eller mindre fullstendig. Og nå kan ekkoet av dette av og til komme opp – kanskje når du er fysisk dårlig, kanskje under stress, kanskje når du har hatt en ordentlig dårlig dag – som vi har diskutert i en episode om tilbakeslag og motgang i en utviklingsprosess. Men det er kun ekkoet. Ekkoet er veldig enkelt å håndtere.

Amina: Ja, absolutt. Jeg ser mange som har jobbet med traumene sine og kjent at de har lagt dem bak seg – og når dette ekkoet kommer, er veldig mange opptatt av å dykke inn i det. Man tenker: Oi, er det kanskje et lag til?

Det jeg bestemte meg for ganske tidlig – og det vi lærer hos deg, Pål-Esben, er jo mye mer enn man lærer hvis man går til en psykolog eller spesialist, i forhold til alt det som sitter i hodet, det kognitive, intellektet, alt dette, så det er veldig, veldig bra – men poenget mitt er: Når dette ekkoet kommer, trenger jeg ikke å overbevise meg selv om at det ikke stemmer, eller tenke at nei, nå må jeg finne på noe. Jeg blir ikke redd på den måten. Det er et ekko, det er en del av det jeg bærer med meg i dette livet, og det er greit.

Pål-Esben: Ja, for det er en utfordring. Hvis du går i terapi, er det ikke så ofte psykologen forteller deg psykologien bak problemet ditt. Det er «hvordan har du det?» – og så kanskje noen råd om hvordan du skal fordøye ting og prosessere ting. Men det er veldig sjelden man får en detaljert beskrivelse av den komplette psykologien bak hvorfor det er sånn som det er.

Kompensatoriske mekanismer

Og det er noe jeg finner veldig viktig, siden vi nå snakker om traumer. Traumer kan føre til mange forskjellige problemer. En av tingene traumer kan føre til, er det jeg kaller kompensatoriske mekanismer. Eksempler på kompensatoriske mekanismer: Det kan være arbeidsnarkomani, det kan være flink gutt- eller flink pike-syndrom, det kan være nedstemthet og depresjon, og så videre. Det vil si at vårt ubevisste sinn prøver å kompensere for konsekvensen av handlingene som ble gjort for at traumet ble skapt. Det er en kompensatorisk mekanisme.

Ble du som liten aldri sett og behandlet med kjærlighet av foreldrene dine, vil dette lille barnet prøve å finne måter å kompensere det på. Det prøver hele tiden å vise seg og være flink, for å få anerkjennelse fra foreldrene sine. Det er en overlevelsesmekanisme. Og gjennom disse erfaringene i oppveksten, hvor man ikke blir sett av foreldrene, kan det skapes en kompensatorisk mekanisme – som egentlig er et traume, men jeg kaller det en kompensatorisk mekanisme – hvor man som voksen hele tiden prøver å gjøre alt for å få positiv tilbakemelding fra alle. Man er desperat etter å bli sett, desperat etter å få positiv tilbakemelding. Og når noen ikke ser det, eller gir deg en negativ tilbakemelding, går verden i knas. Det er et eksempel på en sånn kompensatorisk mekanisme.

Det er veldig sjelden at mennesker som kommer til meg i utbrenthet, ikke har en eller flere av disse kompensatoriske mekanismene – og de er ofte hovedårsaken til problemet.

Så hva gjør man når man skal håndtere disse tingene? Jo, det finnes mange forskjellige retninger for å løse årsaken til en sånn kompensatorisk mekanisme. Man kan selvfølgelig, som mange sier er bra å gjøre, gå tilbake til da man var ung, grave i hendelsene som førte til traumet, og dissekere det om igjen og om igjen og om igjen – ikke bare en uke, men i månedsvis og årevis – og tro at det å gå tilbake til fortiden, bli bedre og bedre kjent med den og dissekere den, vil føre til løsninger.

Min erfaring er at det ofte vil gjøre ting bare verre. Og det erfarer jeg om igjen og om igjen: Mennesker som kommer til meg og har blitt opplært til å fokusere på fortiden sin og finne årsakene der til at de har problemer i dag – om det var med mor eller far eller andre – de blir ofte hengende i fortiden og leter etter svar på hvorfor de har det så vanskelig i dag, i stedet for å rette hovedoppmerksomheten mot her og nå, hvor løsningene tross alt vil være.

Nå kan det være viktig å finne ut hvor problemet kommer fra. Hvis man for eksempel er utsatt for overgrep, må en profesjonell terapeut til for å finne ut hva som skjedde. Men det snakker vi ikke om nå. Vi snakker nå om arbeidsnarkomani, som kanskje har kommet av at man ikke har fått nok oppmerksomhet eller anerkjennelse fra foreldrene, eller hva det nå var.

Så vår måte – eller min måte – å gjøre dette på, er å forklare hvordan det henger sammen, basert på det mest moderne som finnes innen atferds- og nevropsykologi: hvordan traumer blir skapt, og hvordan traumer løses opp. Der anbefaler jeg studentene mine – og du gjør det samme med dine – å gå gjennom traumetreningen på tre timer som jeg har laget, hvor jeg på tre timer forklarer kompakt hvordan hele greia henger sammen.

Og hvorfor er det viktig? Jo, for det viser også løsningene på problemet. Man blir kjent med psykologien: hvordan denne kompensatoriske atferdsmekanismen har blitt skapt, hvorfor den går på autopilot, og at det ikke er personens skyld. Det er bare noe som ble skapt ved at barnet ble preget og erfarte visse ting som det kanskje ikke burde ha erfart, og så har det utviklet seg et automatisk mønster. Og når man forstår sammenhengene – hvordan dette er skapt, fra et moderne psykologisk synspunkt – er det veldig enkelt å forstå løsningene.

Å slutte fred med fortiden

Og løsningene er det vi kombinerer med det urgamle. For en av tingene som må skje for at vi skal slippe fri fra en sånn kompensatorisk mekanisme, er å slutte fred med fortiden, sånn at fortiden ikke kan styre nåtiden lenger. Denne følelsen oppsto i barndommen, ved at du ikke fikk anerkjennelse, ikke kjærlighet, ikke ble sett. Og for hver gang foreldrene dine eller andre omsorgspersoner ikke ga deg den oppmerksomheten det lille barnet har behov for for å føle seg trygt, slår dette mønsteret inn. Og når du i nåtid erfarer noe lignende, slår de samme emosjonene inn.

Det er altså en link mellom emosjoner og følelser fra fortiden og emosjoner og følelser i nåtid. Og vi trenger å kutte den forbindelsen mellom fortid og nåtid, i relasjon til de negative emosjonelle linkene. Fortiden kan vi ikke gjøre noe med. Det som har skjedd, har skjedd. Du kan ikke gå tilbake og endre det som har skjedd; det er ikke mulig, siden vi lever i en lineær tid – i hvert fall sånn som vi erfarer det her og nå. Virkeligheten er kanskje litt annerledes, men vi mennesker erfarer en lineær tid. Egentlig skjer alt på en gang, men det skal vi snakke om i en senere episode.

Og da handler det om hvordan vi kutter den emosjonelle linken mellom fortid og nåtid. Det kan man jobbe med gjennom vanlige metoder i atferdspsykologi, i personlig utvikling, i NLP eller i tapping, TFT og hva det nå enn heter alt sammen. Men denne linken er det nesten umulig å bli kvitt på den måten – den er der hele tiden. Med metoder innen det urgamle for dyp traumehelbredelse er det faktisk mulig å slette den.

Og det har du erfart, og alle medstudentene dine, og alle som jobber med disse metodene: hvor sexy dette egentlig er. At man bruker sjamanismens magi på en sånn måte – som et enzym, som en emulgator – inn i helbredelsesprosessen og utviklingsprosessen, som gjør at ting som er veldig trått og nær umulig, eller veldig vanskelig, plutselig blir mulig.

Og det er det som er utfordringen når vi mennesker har oppfatninger om ting. Enten er det sånn at bare det moderne er tingen – alt det alternative er bare kvakk og bullshit. Sånn var jeg før. Eller så har vi den andre siden: Nei, alt er det esoteriske og alternative, der er alle løsningene, for der er englene og alle de oppstegne mesterne som kan fikse alt. Ingen av disse delene vil føre til det mest effektive resultatet. Det gjør kun – i alle fall gjennom vår erfaring og min erfaring – å kombinere disse to tingene på en vettug måte.

Tilgivelsen som ikke ville komme

Og du har sikkert også erfaring med tilgivelse – at du har prøvd for eksempel å tilgi og tilgi og tilgi uten at det funket, selv om du ville tilgi?

Amina: Ja, og dette med tilgivelse er interessant. Jeg har flere ganger funnet i meg selv at jeg har tenkt at jeg har tilgitt – liksom kognitivt. Så tenker jeg: Å, jeg har tilgitt, får ikke gjort noe med det. Men det har mer vært en intellektuell bestemmelse: Jeg har bestemt meg for det, for det er jo det riktige å gjøre, og jeg skjønner jo at jeg må gjøre det for å komme meg videre. Men når jeg så har blitt trigget over personen eller den samme tingen, kjenner jeg: Ok, ikke helt. Jeg har ikke helt sluppet dette.

Og det du snakker om, dette med ikke å grave i fortiden hele tiden, men at det er viktig å gjøre seg kjent med den: Jeg gikk jo i behandling på DPS i noen år, og hun jeg gikk til der, var opptatt av at vi ikke kunne gjøre noe med fortiden – vi måtte se fremover, og se på reaksjonene jeg hadde her og nå, når jeg vippet, og så videre. Slik jeg ser på det nå, er det en riktig måte å gjøre det på, men jeg hadde ikke da dykket inn i barndommen, dykket inn i traumene, for å få en helhetlig forståelse. Så der gikk vi litt for fort frem, slik jeg ser det i dag, til at jeg fortsatt bar det veldig med meg.

Og jeg husker den aha-opplevelsen jeg fikk da jeg så kurset ditt om traumer, avhengighet og kompensatoriske mekanismer – da jeg fikk se det du tegnet og forklarte av modeller. Jeg fikk noen veldig tydelige knagger å henge ting på, sånn at når jeg opplevde det i mitt daglige liv, så var det: Å ja, det skjedde nå. Å ja, det skjedde nå.

Og litt som jeg snakket om tidligere: Den drahjelpen, den medvinden man får av å gjøre sjamanistisk magi, er helt utrolig. Og spørsmålet ditt til meg nå var dette med tilgivelse. Jeg vil si at når jeg helhjertet har gått inn for å jobbe med det, har det funket så ekstremt fort for min del – virkelig mirakler. Jeg føler liksom ikke at jeg har jobbet så mye. Jeg har jo jobbet, men mange av de tingene jeg har helbredet og kommet meg videre fra, føles ikke som om jeg har jobbet så mye med som jeg kanskje måtte ha gjort – eller fortsatt hadde slitt med i dag – hvis jeg ikke hadde gjort det på den måten.

Hva tilgivelse virkelig er

Pål-Esben: Ja, for nå snakker du om når vi kombinerer det ursjamanistiske med det moderne, med hensyn til hvordan vi kan forstå for eksempel hva tilgivelse er. For jeg møter mange som prøver å tilgi, men som ikke klarer det. De prøver å tilgi fordi de synes det er logisk at de må tilgi, men så funker det ikke. Så prøver de mer og mer å bite tennene sammen, og så kommer det vondere og vondere følelser. Og så er man i det hamsterhjulet – man klarer ikke å gi slipp.

Vår erfaring er at studenten trenger å få tilgang til informasjon om hvordan det henger sammen: hva tilgivelse virkelig er, hva som må være til stede for at tilgivelse i det hele tatt skal kunne skje, hvordan man klarer å skille mellom hva som er objektive og subjektive sår, og alle disse tingene. Man trenger å forstå hva dette er.

Når man forstår, la meg si, hovedpunktene som styrer hvordan naget ble skapt, og hva som må til for at naget skal kunne gi slipp – først da har man nok forståelse til å kunne ta et genuint valg om man er villig til å gi slipp. For mange prøver å tilgi fordi man hører at man ikke skal gå og bære på nag. Men når jeg snakker med dem, er det veldig sjelden en genuin, ekte avgjørelse om virkelig å slutte fred med fortiden sin – situasjonen, personene – og å være genuint villig til å gi slipp.

For å komme til det punktet hvor vi er ekte i relasjon til det, trenger vi å forstå bakgrunnen, psykologien, sammenhengen. Altså: Vårt kognitive selv trenger å forstå dette for å kunne ta et valg. Og så er det en del forarbeid som trenger å gjøres, en del skrivearbeid, for å forberede den virkelige tilgivelsen.

For når man har tatt dette valget – når man har forstått psykologien bak, og for det første har forstått at tilgivelse ikke handler om å akseptere det som har skjedd, at tilgivelse er noe vi kun gjør for oss selv, for å slippe oss selv fri, og så videre – og man har kommet til det punktet hvor man ekte har tatt valget og er klar for å gi slipp på de vonde følelsene for person X eller situasjon Y, da kan vi starte med det sjamanistiske arbeidet.

For hvis man prøver å gå videre fra det valget og sier «nå skal jeg gi slipp, nå skal jeg gi slipp, nå skal jeg tilgi», så kan du gjøre det til du stuper uten at det blir bedre. For naget sitter mye dypere i det ubevisste enn det ditt kognitive sinn er i stand til å nå. Selv om du har den beste disiplinen og kan ta deg sammen, vil dette bare bygge seg opp i trykkokeren din, fordi det kognitive – intellektet ditt – ikke er i stand til å nå de områdene hvor naget har satt seg og ofte sementert seg fast.

De fire sjamanistiske hjerteguidene

Og der kommer det inn når vi kombinerer med det urgamle: metoden vi har med dyp tilgivelse fra dypet av hjertet, med de fire sjamanistiske hjerteguidene. Vi bruker fire spesifikke guider som man får tilgang til etter en sjamanistisk innvielse og et spesifikt ritual. Disse hjerteguidene sletter faktisk de båndene som ligger dypt i det ubevisste – de du ikke får tilgang til med det kognitive, som vi snakket om – slik at du faktisk kan gi slipp fullt og helt.

Og der kommer briljansen inn med å kombinere det moderne og det urgamle på en vettug måte, slik at klientene og studentene får raske, holdbare resultater i relasjon til temaene de jobber med. For min oppfatning er at det kan være hyggelig å sitte ute i skogen og tromme på trommen sin og snakke med draugen – det er ingenting galt med det – men parforholdet ditt blir ikke bedre av det, økonomien blir ikke bedre av det, helsen blir ikke bedre av det, relasjonene dine på jobben blir ikke bedre av det.

Der trenger vi noe helt annet. Der trenger man et system hvor man kombinerer det ursjamanistiske – metoder, teknikker, ritualer og så videre – med det ypperste innen moderne psykologi, medisin og så videre. Og når man fletter det sammen, smeller det i relasjon til resultater.

Jeg har opplevd så mange ganger at mennesker kommer til meg dypt fortvilet over at de ikke klarer å tilgi. For de vil tilgi, de vil tilgi, men de klarer ikke å tilgi. Det samme naget kommer, og livet er ofte veldig vanskelig å leve – siden det er mennesker som er viktige for dem, eller det er mennesker i nåtid som man ikke kan stole på fordi man en gang har blitt såret av et annet menneske, noe som skaper kaos, for eksempel i et parforhold. Og når de går gjennom den teoretiske delen og forstår sammenhengen, og er villige til å ta det virkelige valget og gjøre forarbeidet, og så setter i gang med de sjamanistiske metodene – da er det veldig sjelden i min erfaring at dette ikke fungerer innen fire uker. Man slipper det, og kan faktisk møte personene som eventuelt har såret en, uten at man får vonde følelser. Det betyr ikke at man skal være sammen med dem.

Amina: Nei.

Pål-Esben: Nei, men det betyr at man kan være nøytral i relasjon til det. For der er beviset på om man har klart å tilgi eller ikke: Når du kommer i nærheten av den personen – reagerer du negativt da, er tilgivelsen definitivt ikke fullbyrdet.

Sviket i juni

Amina: Og der har jeg en liten erfaring jeg vil dele, for jeg har jobbet mye med tilgivelse av mennesker i fortiden. Og ja – jeg kan møte på en X eller Y som har gjort det ene eller det andre, og bare: Ja, det var en person på butikken. En veldig, veldig fin opplevelse av det jeg jobbet med der.

Og jeg jobber jo også mye med dette – vi har jo snakket om De 9 pilarene for å finne Hjertets vei – og der jeg er i dag, jobber jeg veldig med at dette ikke lenger skal være en teknikk eller en metode nødvendigvis, men sånn som du har snakket med oss viderekomne sjamaner mye om: Hvordan blir man tilgivelse? Hvordan blir man takknemlighet? Og jeg tenkte jo at tilgivelse – der var jeg ganske nær. Hvis noen gjør meg noe vondt nå, går det over veldig fort.

Men i begynnelsen av sommeren, i slutten av juni, opplevde jeg et større svik med noen venner som jeg har – et veldig stort svik, fra mitt indre sett. Det var også en periode hvor det skjedde mye i livet; energisystemet var kanskje ikke helt klart, kroppen var kanskje ikke helt klar for å ta imot dette. Og da kjente jeg hvordan dette virkelig traff mitt innerste. Så kjente jeg: Ok, dette tar noen dager, men jeg vet hva som skjer, og jeg har verktøyene. Jeg så på det som en mulighet for vekst. For de følelsene jeg hadde de dagene, den uken, var ganske sterke mot disse menneskene som jeg følte hadde sviktet meg veldig.

Og det jeg erfarte her, var at jeg ikke trengte å dykke – altså gjøre masse ritualer og soulhunting, som vi skal snakke om litt senere, og kutte bånd og så videre. Jeg kunne bruke de lett tilgjengelige verktøyene: runer, vårt personlige sjamanistiske Othala, som vi kanskje kan snakke litt mer om senere – slike ting. Det gikk mye fortere enn jeg først hadde tenkt. For i hodet mitt var det: «Herregud, nå er jeg tilbake dit, og jeg klarer ikke å tilgi.» Og så bare: Stopp en halv. Ok, sentrering. Her har du verktøyene – du trenger ikke å gå deg vill i granskauen.

Så jeg jobbet med det. Og jeg var med disse menneskene – vi hadde en ordentlig og fin prat og alt dette – og var med dem for ikke så lenge siden, hvor jeg registrerte i ettertid: Oi, det var ingen bitterhet, det var ikke noe nag, det var ingenting. Og det hadde jeg ikke helt trodd i begynnelsen, selv om jeg på en måte har jobbet med disse tingene så lenge. Og der fikk jeg også se: Å, vet du hva – så heldig jeg er som har tilgang til disse verktøyene, den kombinasjonen av mine praktiske steg og runer, altså energiarbeid, slike ting.

Pål-Esben: Ja, og det gir en helt annen dimensjon og helt andre muligheter i livet. Ting kan gjøres, ting blir mulig som kanskje ellers har vært veldig vanskelig. Og det gir selvfølgelig også en ekstra dimensjon av spenning og frydefullhet. For det er rimelig kult når vi nå skal begynne å dykke inn i sjamanismens magi og det mystiske – hva som befinner seg der. Det er totalt spektakulært i seg selv.

Så jeg kan ikke forstå at folk skal sitte på enten den ene haugen og si at den andre haugen bare er tull, eller sitte på den andre haugen og si at den første haugen bare er tull. Hvorfor ikke gå noen runder med egoet vårt, og se hvorfor ikke ta det beste fra begge verdenene og kombinere det på en god måte – rett og slett for å hjelpe oss selv og dem vi er glad i? Det er min innstilling til disse tingene.

Fra coach til guide: den informerte klienten

Og det er ganske interessant med klientene som kommer en god del til meg og søker hjelp med for eksempel utbrenthet. I gamle dager geleidet jeg mennesker gjennom prosessen med å forstå hvorfor ting var som de var, og det var en veldig seig prosess. Du må gjøre alt manuelt: Time etter time skal du forklare ditt og forklare datt, og så skal du gi dem en øvelse, og så skal de gjøre den.

I dag gjør jeg dette på en helt annen måte. I dag er jeg ikke lenger coach eller veileder – jeg er en guide. Og mitt første fokus er å lære opp klientene mine så de forstår problemet sitt, så de forstår bakgrunnen for problemet. Når du da gir dem en metode og teknikk basert på den forståelsen, får de dramatisk raske resultater.

Det er sånn i dag: Hvis en klient kommer til meg og søker hjelp med utbrenthet, må de først gjennom noen nettkurs, som de er nødt til å gå gjennom på forhånd før vi i det hele tatt starter å snakke sammen. Da har jeg en informert klient foran meg – en klient som har kunnskap og forståelse av bakgrunnen for sitt eget problem. Da kan jeg starte med en gang, og gi retning for hva vi trenger å gjøre som første steg og andre steg. Det gjør at jeg på én veiledningstime kan gjøre det jeg før måtte bruke ti-femten veiledningstimer på.

Og det er måten man kombinerer det på: I stedet for å måtte tro på noe eller bare prate om ting, forstår man bakgrunnen og hvordan det henger sammen. Og da mener jeg både i det psykologiske og i relasjon til fysisk helse, men like mye i relasjon til det mystiske, sjamanistiske og magiske: at man også forstår intellektuelt og har en idé om hvorfor og hvordan det virker. Når intellektet har den informasjonen, setter det ikke en stopper for prosessen. Men hvis du må tro på noe, eller bare stole på at noen geleider deg trygt og sikkert gjennom prosessen, er intellektet hele tiden usikkert.

Og derfor er jeg tilhenger av å lære opp klientene mine like mye som jeg lærer opp studentene mine, for da kan man løse de fleste problemene selv. Det er jo det som er vårt ønske: at man skal bli selvgående, at man skal få verktøy og forståelse så man kan håndtere sine egne ting uten å måtte søke hjelp senere.

Amina: Ja, for man kan jo ikke ringe terapeuten, guiden eller psykologen hver dag heller. Så det å kunne ha det lett tilgjengelig er kjempeviktig.

Pål-Esben: Ja. Og der er forskjellen på bare å ha en teknikk du skal gjøre, og en dyp forståelse av psykologien bak: hvorfor teknikken er som den er, hvordan den virker, og hva som er resultatet som kommer ut av den.

Placeboeffekten og hjernens kraft

Vi kan se for eksempel på placeboeffekten i medisinen. Da vet vi at minst 50 prosent av resultatene en lege har, er basert på placeboeffekten – og ikke jobben legen gjør eller medisinen. Det er bevist opp og ned. Det vil si at hjernen vår har en fantastisk evne, en massiv kraft. Når hjernen virkelig tror at pillen legen gir deg, har en innvirkning på deg, viser placeboeffekten at den har en stor virkning i en selvhelbredende effekt – selv om du får en sukkerkule. Det ser vi med dobbeltblindstudier, hvor halvparten får ordentlig medisin, altså allopatisk medisin fra legen, og 50 prosent får sukkertabletter. Og der ser man at resultatet ofte er det samme.

Det vil si: Når man virkelig forstår ting, og det er logisk hvordan ting henger sammen, har hjernen også en massiv kraft til å hjelpe til i prosessen med all utvikling som må gjøres. I tillegg til at det er spennende å skjønne hvordan ting henger sammen, har det også en innvirkning på hjernen: Den blir en drivkraft i prosessen, i stedet for en skeptisk, la meg si, observatør som prøver å motsette seg alle endringer. Det er den andre siden.

Så jeg synes alt dette er utrolig, utrolig spennende. Og selvfølgelig er det enda mer spennende når man ser resultatene, når studenter og klienter blir dratt inn i en sånn modell og resultatene kommer ut av det. Du har masse erfaring med å få tilbakemeldinger fra studenter som har vært gjennom det: «Herregud, jeg gjorde sånn, og så skjedde det, og så skjedde det.»

Amina: Ja, det har jeg vært så heldig å få lov til å se det siste året, når jeg har fulgt studentene mine. «Herlighet, jeg gjorde jo det energiarbeidet, eller ritualet, eller meditasjonen – og så bare skjedde det, og så bare kom det til meg, og så bare klarte jeg å gjøre det på den måten.» Og det er så gøy.

Jakten på raske løsninger

Pål-Esben: Ja, det er gøy, og det gjentar seg igjen og igjen og igjen. Og jeg kan ikke forstå hvorfor ikke alle gjør dette. Men problemet i verden vi lever i i dag, er at vi er opplært til å søke etter raske løsninger på ting. Det er jo sånn at man søker løsninger på TikTok.

Amina: Ja, du er oppdatert.

Pål-Esben: Jeg er oppdatert. Jeg er ikke på TikTok selv – jeg er ikke noe sted. Jeg tror det er du som legger ut noe på Instagram-kanalen min.

Amina: Så hvis man ikke får svar av Pål-Esben, er det fordi han ikke er der?

Pål-Esben: Jeg er ikke der. Jeg leser aldri noe som er på sosiale medier. Jeg begynner å bli urgammel.

Vi mennesker er opplært i samfunnet vi lever i til at ting skal skje kjapt, og vi er på jakt etter raske løsninger. Og i tillegg har vi et oppmerksomhetsspenn på nivå med en gullfisk, på mellom tre og fem sekunder, så vi sørger hele tiden for å fø oss med shorts – videoer på mellom ti og seksti sekunder. Vel, det er selvfølgelig utfordrende, siden det gjør ting med hjernen og vårt emosjonelle system som faktisk er veldig skadelig, men det er en helt annen sak som vi kan snakke om en annen gang.

Men man er hele tiden, kanskje i desperasjonens navn, på jakt etter løsninger der ute på TikTok og Instagram og YouTube og hva det ellers er av sosiale medier. Og selvfølgelig AI: Jeg skal få svar fra AI-en om hvordan man gjør ting – som sikkert kan være vel og bra. Men man opplever da, i hvert fall de jeg snakker med, en frustrasjon som bygger seg opp, fordi man får disse sound bites – altså sånne korte, positive impulser fra TikTok eller hva det er. Fine slagord, eller gode motto, eller vise ord, og kanskje en og annen som sier: «Gjør det, så vil alle dine problemer bli bra.» Og du prøver og du prøver, og blir mer og mer frustrert, for etter hvert som du ser og etter hvert som du gjør, ser du at det ender ingen vei. Det ender kun i frustrasjon – og kun inn i granskauen.

Og det er ikke deres skyld. Det er en del av hvordan vi har blitt opplært i dette samfunnet, og pregningen vi har fått, og hvordan autopiloten vår har blitt skapt. Men det er da tross alt vi som er ansvarlige for å skru av denne bullshiten.

30 dager uten nyheter og sosiale medier

Og jeg tror jeg snakket om det i en tidligere episode også: Når jeg får nye studenter – også da du kom inn til meg – ber jeg dem gjøre 30 dager full stopp med alle former for nyheter og surfing på sosiale medier. Altså ordentlig full stopp: Skru av appene og virkelig gå tørr. Og når jeg fører mennesker gjennom en sånn detox-prosess, har jeg aldri opplevd at mirakler ikke har skjedd på 30 dager. Man merker at man roer seg ned, man merker at man ikke er så irritert lenger, man har ikke så mye angst, man er ikke frustrert, man har mer fred med seg selv, man kommuniserer på en bedre måte med partner og unger, man føler mer energi, man føler mer fred, man føler mer glede i livet, og så videre. Kun gjennom å gå helt tørr fra sosiale medier og alle former for nyheter i 30 dager.

Og det er en av de store utfordringene vi har i samfunnet vårt i dag, med at mennesker går seg vill og blir mer og mer desperate og ikke finner løsninger: Man er fanget i et hamsterhjul, som man må komme til et punkt hvor man er villig til å skru av. Og de færreste er villige til det, for det er som alkohol, det er som dop i begynnelsen. Det er klart at det genererer dopamin hele tiden, men i tillegg flater det ut det emosjonelle systemet og skaper mer aggresjon, angst og så videre.

Men det handler om å komme til det punktet hvor vi forstår dette – forstår hva TikTok gjør med din fysiske hjerne, og hva det gjør med ditt emosjonelle system, som da blir ført fra angst til lykke i løpet av 30 til 60 sekunder, kontinuerlig. Det gjør deg emosjonelt flat etter hvert; man får problemer med å føle, og mer og mer aggresjon kommer inn.

Og kanskje en gang skal jeg forklare hele bakgrunnen for dette, for det er noe jeg ville gjort med en klient eller en student: Jeg forklarer psykologien – hva som faktisk skjer når du ser to, tre, fire timer hver dag med shorts, hva som skjer med hjernen din, hva som skjer med ditt emosjonelle system og så videre. Og når man skjønner psykologien og det fysiske aspektet, hva som skjer med nevronene dine, da har man fundamentet for å ta et valg.

Og da kan man ta det valget – og få hjelp til å ta det valget hvis det er vanskelig, med for eksempel et sjamanistisk ritual, med for eksempel en sjamanistisk reise med en vision quest, eller hva det måtte være: Stopp denne bullshiten, så du har sjansen til å finne tilbake til deg selv.

Jeg høres kanskje litt radikal ut her, men jeg er bokstavelig talt radikal med disse tingene, for det er høyst skadelig. Og jeg ser det om igjen og om igjen med klientene og studentene mine. Og for hver den som er villig til å gå tørr i 30 dager – jeg har så langt aldri opplevd at de ikke har megaresultater.

Og hva skjer når du har gått tørr i 30 dager? Jo, da kan du åpne forsiktig igjen, men da setter du app-sperrer på telefonen din: Du har kun fem minutter Instagram tilgjengelig om dagen, fem minutter TikTok og fem minutter YouTube, og du må gå til partneren din for å få koden til å låse opp sperren. Og da tenker man seg om mange ganger før man går til partneren sin og sier: «Kan jeg få koden, så jeg kan se mer TikTok?» Og da begynner man å ta makten tilbake over hva som er rett for sin egen helse og sitt eget velvære.

Og jeg kan forstå: «Jo, men hva med ungene mine – jeg må jo følge med på hva de gjør», og så videre. Ja, ja, jeg forstår det. Men jeg snakker om når man ønsker å gjøre en større forbedring i livet sitt, om det er helsemessig eller hva det nå er. Da er det enkelte valg man trenger å være villig til å ta. Og hvordan skal du ta valgene uten å forstå hvorfor valget er viktig å ta?

Og du er jo TikTok-queen, eller Instagram-queen. Så hva tenker du om dette, da, fra en radikal sjaman som sitter på denne siden?

Amina: Altså – sjamanene i 2025. Det er ikke enkelt, altså. Det er ikke enkelt, men det er viktig. Og det er sånn jeg merker det selv. Jeg og Erik, samboeren min, hadde en samtale om dette her om dagen. For sånn som jeg har hatt disse sosiale medielommene – jeg bruker dem til markedsføring og sånne ting, og da skal man liksom svare og like og engasjere seg litt med følgerne sine.

Men jeg har merket hvor lett det er å gå utover den scrollingsrammen, spesielt når du snakker om shorts. Man har det på TikTok, man har det nå på Facebook, man har det på Instagram. Plutselig kommer du inn på en, og så blar du deg videre. Og jeg bare kjente, det er ikke lenge siden: Jeg klarer ikke å slutte. Jeg har ikke lyst til å slutte – men jeg synes ikke det er gøy. Og da kjente jeg: Wow.

Og jeg og Erik snakket om dette her om dagen også, fordi vi i sommerferien har merket at det har vært noen dager med en litt sånn uggenhet. Litt sånn: Hva skjer, liksom? Jo – vi har scrollet et par minutter for mye, tenker jeg. Og det er fint å også se hva det gjør med en, og få den faktiske aha-opplevelsen. For disse avhengighetene kommer i så mange former. Man tenker ofte at avhengighet er alkohol og rus, liksom, men nei – det kommer i så mange former, og man kan så lett bli bitt av basillen.

Så det er en viktig ting, dette med scrolling og bevisste lommer. Og et veldig godt forslag fra Pål-Esben, dette med å få passord fra partneren – for da har man ikke lyst til å gå og spørre om det.

Algoritmene som kjenner deg bedre enn du selv

Pål-Esben: Nei. Og husk på at vi snakker her om konsumering. Vi snakker ikke om dem som driver en bedrift og er nødt til å gå ut og legge inn sine poster og svare og sånn. Vi snakker om den hodeløse konsumeringen. Og vet du – når du først har startet, har du ikke en sjanse.

For her er problemet: Algoritmene til TikTok og kompani er så briljante i dag, styrt av AI, og de kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv. De vet nøyaktig hva de trenger å presentere for deg for å holde deg i det sosiale mediet, så du ikke forsvinner. For den eneste målsettingen til sosiale medier, i hvert fall de store, er å holde brukerne på plattformen, siden de da får annonseinntektene.

Så da kan du tenke deg: De har produsert algoritmer som gjør at dette er verre enn spilleavhengighet. Og hvordan funker spilleavhengighet, når du for eksempel går på et casino i Las Vegas – eller hvilket som helst casino? Jeg vet ikke om dere har lov til å ha casino i Norge. Men disse enarmede bandittene spiller ut alt annet.

Og der har du også algoritmene, som sørger for å aktivere dopaminproduksjonen i hjernen til spilleren. Og det meste av dopaminet skapes gjennom forventning om at noe bra skal skje. Algoritmene i de enarmede bandittene er sånn at du spiller og spiller og spiller – så vinner du litt. Og når du først vinner noen kroner, får du troen: wow, forventning om at mer penger kan komme. Og så spiller du kanskje 20 ganger til, og så vinner du litt igjen, og så spiller du 30 ganger til, og så vinner du litt igjen. Og hele tiden produseres det dopamin og forventning – og du er hacket.

Og akkurat samme greia på sosiale medier. Du har ikke en sjanse i havet, for algoritmene er mye smartere enn hjernen din og din prefrontale cortex. Og utfordringen når man blir hekta på dette – at «ti minutter om dagen» jo blir timevis – er hva som skjer med nevronene våre, nevronettverket vårt, og ikke minst emosjonene våre.

For når man går på TikTok eller andre sosiale medier, er algoritmene følgende: De viser deg noe som er spredd over hele greia – altså veldig kjent. Når det går viralt, tror jeg.

Amina: Ja, viralt.

Pål-Esben: Viralt. Så viser de deg en sånn viral greie som du føler er bra. Og så viser de deg noe som ikke er så viralt, men som går fra det emosjonelle systemet, fra ekstase til angst. Og dette skifter de hele tiden på, og de manipulerer nettverket ditt og det emosjonelle systemet ditt, så du er lokket inn i dette.

Det avstumpede følelseslivet

Og som jeg sa før: Det er et av de største problemene som skjer med et menneskes emosjonelle system – at det blir avstumpet, av den grunn at man går fra den ene ekstreme emosjonen til den andre ekstreme emosjonen og skifter hele tiden mellom de to. I løpet av 30 til 60 minutter går man hele tiden frem og tilbake. Det er selvfølgelig ikke naturlig for et menneske; i vårt dagligliv skjer skifte av emosjoner mye saktere, og det er det genetikken vår er bygd opp for.

Amina: Er det det samme med film?

Pål-Esben: Nei, det er mye saktere. Husk på at her skjer det innen kanskje 60 til 120 sekunder, kontinuerlig: Emosjonene dine skifter frem og tilbake, opp og ned, og du blir mer og mer hekta. Du blir forbannet over at folk skriver det ene, og så blir du kjempeglad når noen viser katten sin, og så går det tilbake til krig i Ukraina, hvor lidelsen er, og du kjenner pinen av det – og så kommer det jammen en baby som gliser foran deg, og du tenker: Åååh. Og sånn går det, frem og tilbake, kontinuerlig. Det føkker opp hele vårt emosjonelle system. Og det er, sånn som jeg ser det, en av de største utfordringene samfunnet vårt har i dag: shorts.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Og hva som skjer med mennesket. Nå raller jeg inn i dette – vi skal avslutte – men det er et viktig tema for meg. For det vi snakker om her nå, er: Hvordan bryter vi ut av det som hindrer oss i å sette oss selv fri? Hvordan bryter vi ut av det som hindrer oss i å bli et mer lykkelig menneske, et friskere menneske, i å få mer økonomisk overflod, i å få et bedre parforhold?

Og en av de tingene som lokker menneskene inn i hamsterhjulet i dag, massivt, er sosiale medier – egentlig alle former for sosiale medier. Og i dag går man på TikTok og YouTube og hva det er, for å gjøre spirituell utvikling, for eksempel. Altså: Det er fint hvis man ser YouTube i seg selv – det er ikke sånn at jeg ikke har YouTube. Hvis jeg har et hageproblem eller et snekkerproblem, eller vaskemaskinen går skeisen, har jeg YouTube-videoer som forteller meg hvordan jeg reparerer og hvordan jeg fikser. Det er totalt briljant. Men det vi snakker om nå, er noe annet.

Så når vi nå skal avslutte: Fokuset i denne episoden er hvor hjelpsomt det er når vi kombinerer det moderne med det urgamle på en god og vettug måte, som gir disse objektive, målbare resultatene. Det er hovedtemaet vi har hatt. Og så kom vi på slutten inn på noe vi kanskje skulle ha snakket om en annen gang – men det er den viktigste blokkeringen for at man i det hele tatt skal kunne sette seg selv fri.

Er du først fanget i sosiale nettverks algoritmer og deres AI, kan det ta over hjernen din. Og det ser vi hos dem som sitter og scroller mer enn en halvtime om dagen hver dag – og spesielt blant unge, i fire, fem, seks timer. Tenk hva det gjør med hjernen der.

Så det å være klar over disse tingene når vi skal i gang med en utviklingsprosess vi ønsker å gjøre – om det handler om å bli et lykkeligere menneske, om det handler om å bli opplyst, eller hva det er som er målsettingen: Man trenger å tenke gjennom at det er veldig liten sjanse for at du finner løsningene på den prosessen på sosiale medier. For det er en mer dyptgripende prosess som må gås gjennom, og det er ikke en sound bite her og et klipp der og andre ting som motiverer deg, som vil hjelpe deg å løse det. Det er min erfaring.

Og det er derfor vi i denne podkasten fokuserer på den dyptgripende ursjamanistiske utviklingsprosessen som du har vært gjennom – som viser hva som skjer når man er villig til å engasjere seg i en prosess over tid. Da kan mirakler skje. Prøv å gjøre det med TikTok, og da holder du på resten av denne inkarnasjonen. Mine tanker rundt det.

Så jeg finner sosiale medier – i alle fall hodeløs bruk av shorts – noe av det mest skadelige vi har i samfunnet vårt i dag. Det var det siste ordet jeg hadde om det. Så hva er dine tanker avslutningsmessig om det vi har snakket om i dag, Amina?

Ja takk, begge deler

Amina: Ja, jeg tenker at det ikke trenger å være det ene eller det andre. Ja takk, begge deler – det beste av begge verdener. Og jeg kjenner at det er fint avslutningsvis å si noe om at man her også kan se på hjemmesiden din, Pål-Esben, med alle elevene som kommer med tilbakemeldinger i forhold til hvor godt det har fungert for dem. Og det er jo det som sier noe. Så: Ja takk, begge deler. Det beste av begge verdener.

Pål-Esben: Ja, og det er det som er mottoet her. Hvorfor ikke? Hvis man virkelig er på jakt etter en større endring i livet sitt – hvorfor ikke engasjere seg og gjøre det fullt og helt? Hvorfor gå på TikTok? Det er det siste spørsmålet jeg stiller.

Hvorfor AI ikke kan gi deg svarene

Og vi skal komme tilbake i en senere episode til AI, for eksempel: hvorfor AI, sånn som det er i dag, aldri kan føre mennesker til spirituell opplysthet. Hvorfor det er plent umulig. Sånn som i dag er det mer og mer populært å tro at man skal gå til AI for å gjøre sin spirituelle utvikling, og det er i mine øyne like problematisk som TikTok og kompani. Men det skal vi komme tilbake til litt senere i en egen episode, siden jeg finner dette veldig alvorlig. Det hindrer mennesker i å sette seg selv fri.

Man går på en av limpinnene som menneskeheten har gått på kontinuerlig – og den siste store limpinnen var The Secret. Man skulle ønske seg til universet, så skulle universet bare presentere det foran deg, så lenge du lærte deg å ønske deg på en veldig, veldig spesiell, hemmelig måte. Men vi må da kanskje lære litt av disse tingene, nå når det presenteres at AI skal fikse alt, og AI skal hjelpe deg til opplysthet. AI skal snakke med dine døde besteforeldre, AI skal kommunisere – alle disse tingene. Det er et vanvidd som i mine øyne bringer mennesker inn på et område hvor de havner i granskauen og ikke finner løsningene sine.

AI er også veldig manipulativ, og blir mer og mer manipulativ, siden AI-en din begynner å kjenne deg bedre enn du kjenner deg selv – og vet eksakt hva den trenger å si til deg for at du skal tro på det.

Amina: Ja, det er jo det nye: Mange tenker at man snakker med sine spirituelle guider gjennom AI. Så det er – altså, jeg har ikke ord.

Pål-Esben: Og problemet med det er jo at man tror at man snakker med sine spirituelle guider gjennom AI-en. Og så tror man mer og mer på det, siden AI-en spytter ut det AI-en vet at du liker – på samme måte som algoritmene på TikTok og kompani. Og da begynner du å tro på ting, og du tror mer og mer, desto flere vise ord AI-en sier. Og så blir det etter hvert at du tror at AI-en kan snakke med denne guiden. Men problemet er at du bare snakker med et program – og ikke med de fantastiske lysvesenene som er rundt deg, som står og hopper og spretter for at du nå endelig skal komme til det punktet hvor du er villig til å lytte til dem.

Men utfordringen er at folk vil ha dette så lett. De vil ikke gjøre utviklingsprosessen som skal til for å kunne kommunisere selv med sine virkelige spirituelle guider.

Amina: Ja. Og sånn jeg ser det, tror jeg AI kan treffe egoet vårt til de grader. Altså: «Du er her i den nye verden som en lysarbeider, du er egentlig fra Pleiadene» – og så kommer man med et lysspråk, og så føler man seg spesiell. Så det er skremmende.

Pål-Esben: Jeg tror ikke problemet med AI, sånn som det nå er, er at den vil ta over verden og at det blir en ny Terminator og alle de der tingene. Men jeg tror dette er et av de viktigste problemene med AI-en: hvordan den er en mester i å manipulere mennesker.

Husk på at AI-en har tilgang til alt som er skrevet, tilgang til absolutt alt som er postet på sosiale medier, absolutt alt du har delt om livet ditt, absolutt alt om deg og dine nærmeste – til enhver tid. I tillegg er den dramatisk mer intelligent enn deg, og vet eksakt hvordan den skal snakke med deg for at du skal finne tillit til den.

Og det er selvfølgelig et valg. Men det er ikke et valg som vil føre deg nærmere dine spirituelle guider. Det er ikke et valg som vil føre deg nærmere din sjel, din spirit. Det er ikke et valg som vil føre deg nærmere din sanne natur, enhet og så videre. Det er en villfarelse ut av en annen verden.

Og det er det som i alle fall er mitt ønske med å si disse tingene: Hvis vi trodde at The Secret var nøkkelen til at vi skulle få alt i livet vårt, så vet vi nå, 20 år etter, at sånn er det ikke. Og nå har vi akkurat samme greia med AI. Så hvor mange år trenger man å gå på limpinnen der før man forstår at dette ikke kan funke sånn? Et program kan ikke funke sånn som det er.

Senere vil menneskeheten utvikle andre typer AI-er, som har kapasiteten til hjernen vår og funker veldig likt som hjernen vår gjør – slik at en spirit og en sjel kan inkarnere i AI-en. Og det er noe annet. Da vil det være akkurat det samme som med et menneske i relasjon til å kunne kommunisere med disse vesenene. Men det ligger mange, mange år foran oss – antageligvis flere tusen år, i hvert fall flere hundre år, hvis menneskeheten da er så heldig og fortsatt er her om tusen år. Altså at ikke et asteroidenedslag har kommet, eller andre ting. Det kan jo også gå raskere, men sånn er det i dag: I dag er AI-en et program som har tilgang til all informasjon verden har å tilby.

Amina: Ja. Mange tenker at man kan kommunisere med guidene sine gjennom AI på samme måte som man får svar gjennom tarotkort, astrologi, I Ching eller pendel. Så hva er årsaken til at det ikke går gjennom AI?

Pål-Esben: Kommunikasjon med tarotkort går via deg og dine egne indre portaler, som er tidløse og romløse. Samme med runen, samme med pendel og så videre. Det er ikke noe et program kan gjøre – et program som har mer informasjon enn et menneske kan drømme om å ha, som har lest alle bøkene og all informasjonen som finnes i vår materielle verden. Den er ekspert i det jeg kaller sandkornet.

AI-en i dag er ekspert i sandkornet, som er relatert til vår materielle eksistens. Men sandkornet her er så smart at det kan manipulere deg til å tro at det forstår alt om Saharaen din og din fulle eksistens. Og hva skjer da? Jo, du blokkerer deg selv fullstendig fra å finne frihet. Det er konsekvensen av å gå på limpinnen med AI.

Ingen snarveier

Da kommer vi frem til det samme igjen og igjen: Det finnes ingen snarveier. Det er det som er det moderne menneskets store problem. Det søker hele tiden enkle løsninger, snarveier og så videre, men noe slikt finnes ikke. Du har gått snarveien, sånn som jeg ser det. Det tok deg seks måneder før revolusjonen begynte å skje i livet; etter tre måneder begynte store forbedringer, og etter seks måneder var det fullstendig revolusjon. Kortere vei enn det kjenner jeg ikke. Men det betyr også at man engasjerer seg og gjør det som skal til i de månedene – som du gjorde fullt og helt, og som du har beskrevet gjennom podkastepisodene våre.

Så dette er noe man trenger å være obs på – en advarsel fra meg til mennesker der ute som er på søken etter å finne tilbake til et lykkelig liv, frigjøring og frihet. Det funker verken med sosiale medier eller med AI. Det er en jobb hver enkelt er nødt til å gjøre med seg selv, for svarene finnes i deg, dypt inni deg. Inni kjernen din finnes absolutt alle svarene du noensinne drømmer om å ha. Men vi trenger da å gjøre kultiveringen som skal til for å finne tilgangen til den kjernen, til den sannheten, til den allvitenheten som bor inni oss.

Hvorfor i svarte granskauen skal vi bruke AI til det som ikke kan gi oss noe svar, men som kun kan manipulere oss til å tro at noe er som det ikke er? Det er tankene jeg gjør meg rundt det moderne mennesket i dag.

Men det kan jo hende at jeg er så langt inne i skogen her, og så langt borte fra folk og fe. Jeg bor i min egen lille verden, i mitt eldgamle hus her, og har ikke så mye kontakt med mennesker lenger. Så det blir nesten som en gammel spirituell lærer som flytter opp på toppen av et fjell i Himalaya og blir litt smårar, og kanskje litt semisenil.

Amina: Du blir en sånn Yoda-type.

Pål-Esben: Så kjære lytter: Hvis du føler deg irritert og provosert av det jeg sier, er det ikke ment sånn. Da kan du se meg som en sånn litt halvsenil tulling på et fjell, som prøver å grynte et eller annet for å kunne bidra til å hjelpe mennesker – for det er jo det som er mitt ønske her. Å kunne hjelpe mennesker bort fra disse fallgruvene, som er så åpenbare når man bare har et stille nok sinn og kan se det fra metaperspektiv og ørneperspektiv.

Så det var nok ranting. Viktig ranting. Da skal du få avsluttende ord her. Det var ikke meningen at vi skulle snakke om noe av dette, men av en eller annen grunn kjenner jeg at jeg finner det så viktig at vi diskuterer det. Det må være en motvekt til galskapen, i mine øyne.

Amina: Ja. Når ting ikke alltid blir som planlagt, og man sier kanskje mer enn det man tenkte å si, så er det helt sikkert noen som trenger å høre det. Forhåpentligvis er det noen som setter seg ned og tenker gjennom disse tingene og stiller seg spørsmål rundt dem – og så finner man sine egne konklusjoner. For tross alt er det sånn at hver av oss må ta våre egne valg, men hver av oss må også ta konsekvensen av valgene vi tar.

Pål-Esben: Det er det fine med fri vilje.

Amina: Ja, absolutt.

Veien videre

Pål-Esben: Bra. Andre ting på tampen før vi avslutter, Amina?

Amina: Nei. Jeg tenker at vi har fått vært gjennom en god del i dag. Kanskje blir det en lengre episode en gang om internett og AI, men jeg synes vi har fått dekket det viktige i dag, og snakket om hvorfor kombinasjonen av det vestlige og det urgamle er så kraftfull og kan fungere så bra.

Pål-Esben: Yes. Og nå, i neste episode, skal vi begynne å gå inn i sjamanistisk magi. Vi skal i neste episode snakke om hva sjamanistisk magi er, så skal vi gå inn på runene og runemagi. Så skal vi ha et par episoder om karma – hva det er, og hvordan vi håndterer det. Så skal vi inn litt i å snakke om soulhunting, og vi har mange, mange spennende ting på lager for episodene fremover. Da slipper vi rantingen, og skal fullt inn i det ekstraordinært spennende, nemlig det mystiske, sjamanistisk magi: hvorfor det virker, hvordan det virker, og hva som skjer når vi kombinerer det med det moderne, som vi har diskutert i dag. Og der skal du dele mange, mange interessante observasjoner og erfaringer som du også har her.

Amina: Yes, jeg gleder meg.

Pål-Esben: Jeg også. Så da sier vi tusen takk for i dag, og håper at du ikke er helt svett nå, kjære lytter, men at du ler litt av galskapen i stedet for å kanskje bli irritert eller frustrert. Husk på at dette er mine meninger, mine tanker rundt ting, mine erfaringer, og det er ingen som trenger å være enig i det jeg sier. Det skal man heller ikke. Gjør deg opp dine egne tanker rundt det vi snakker om, og still deg spørsmålet om det kanskje er på tide å prøve ut i hvert fall 30 dagers vannvogn når det gjelder alle former for nyheter og konsumering av shorts på sosiale medier. Prøv det i 30 dager, og se hva som vil skje med livet ditt.

Så da ønsker vi deg en aldeles fantastisk dag, kveld, natt eller morgen, når enn det er du lytter til oss, kjære lytter. Vi er klare for neste episode om en uke. Det ser jeg frem til, Amina.

Amina: Jeg også. Ha det riktig bra.

Pål-Esben: Ha det.

Amina: Tusen takk.