Runer og runemagi: Vår skjulte magiske arv

Lytt på Spotify

Katten til Amina hadde sluttet å spise, og hun hadde allerede avtalt innleggelse på et dyrehospital som hun måtte ta båt over til. Hun ga ham en healing med runene, begynte å pakke, og 25 minutter senere spratt han opp og gikk til matskålen. For mer enn to tiår siden gjorde Pål-Esben et av sine første runeritualer i slottet der han bodde, og midt i ritualet kom kompisen hans springende bortover gangen: «Hva holder du på med her? Lyset går av og på, og hele greia rister!»

I denne tjueførste episoden snakker Amina og læreren og veilederen hennes, Pål-Esben Wanvig, om runer og runemagi. De ser nærmere på hvorfor runene er mye mer enn et alfabet, hvordan nazistenes misbruk fortsatt preger mye av det som står i bøkene om dem, og hvorfor det ikke finnes farlige runer. Episoden er en del av «Reisen til Selvrealisering», en podkast om den modigste reisen et menneske kan begi seg ut på: reisen hjem til seg selv.

I denne episoden

Aminas første møte med runene, og hvorfor de er skapelsens 24 arketyper og ikke et alfabet
Nazistenes misbruk av runene, Guido von List, og hvorfor det ikke finnes farlige runer
Morgenrunen, jordbæret, og forskjellen på kunnskap og knowing
Nauthiz og nødilden, den 90-graders endringen, og hvorfor så mange frykter endring i runene og i astrologien
Hvorfor den eldre Futhark går fra Fehu til Dagaz, og hvorfor runene er eldre enn vikingene
Spontanhealing med runene, Aminas katt, og innvielsen i runenes kraftkilder
Strukturell magi, runeritualet i slottet, og følelsen av at «dette er en del av meg»
Viktor Frankl-musklene, Yggdrasil helsestudio, og hvorfor Pål-Esben anbefaler en guide fremfor bøker om runene

Denne podkasten er for deg som:

Leter etter ekte dybde i din spirituelle praksis
Ønsker å forstå deg selv på et mer fundamentalt nivå
Er nysgjerrig på sjamanisme, men lei av overfladisk «new age»-spiritualitet
Har gått mange runder med alternative kurs, men fortsatt føler at noe mangler
Kjenner på en indre lengsel etter frihet, kjærlighet og helhet

I en tid der mange går seg vill i ytre metoder og løfter om raske løsninger, inviterer denne podkasten deg tilbake til det eneste stedet hvor ekte svar finnes: ditt eget hjerte.

Se og lytt over, eller les hele samtalen under.

Transkripsjon

Pål-Esben: Hei, Amina, og hjertelig velkommen til ny podkastepisode.

Amina: Hei, Pål-Esben – takk, i like måte.

Pål-Esben: Hjertelig velkommen også til deg, kjære lytter, for det er jo for deg vi gjør denne podkasten, ikke for oss selv – selv om vi liker veldig godt å snakke sammen, Amina. Vi har mange spennende diskusjoner.

Amina: Ja. Også utenfor kamera.

Pål-Esben: Ja, ja. Det er ikke alt som blir tatt opp.

Amina: Nei, takk og pris for det.

Et favorittema: runene

Pål-Esben: Det vi skal snakke om i dag, er et av mine virkelige favorittemaer, et tema jeg elsker – og det er runene. Jeg har vært forelsket i runene siden dag én, og etter hvert som vi har glidd inn og forstått mer og mer om dem, er dette et fullstendig spektakulært område å se på og lære om – og ikke minst, etter hvert, å kunne benytte for å skape et bedre liv for seg selv og andre.

Så hva var ditt forhold til runene, Amina, før du virkelig startet å lære om dem?

Amina: Når det kommer til orakelsystemer og sånn, var jeg mer opptatt av tarotkort. Jeg brukte det i readinger og så videre. Runer var noe jeg forbandt med vikinger, og jeg visste ikke at man kunne bruke dem i healing, eller egentlig som orakel. Men det var også fordi jeg ikke hadde så mye kunnskap om runene – jeg trodde at det bare var noe man brukte som skriftspråk, eller at det var en type alfabet.

Og det er noe jeg gjenkjenner, for eksempel hos menneskene som spør om runene på messer. Jeg står på messe sammen med min kjære gode venninne og medstudent og kollega Linda, og vi har runereadinger og så videre. Da er det veldig mange mennesker som kommer bort og spør – de er litt nysgjerrige på hva runene er. Folk begynner å tiltrekkes av runene, og også mye av norrøn mytologi og vikingtiden og slike ting. Runer er jo veldig gammelt, men det er også litt nytt i dagens samfunn som system i bruk. Så de er opptatt av: Hva er dette, hvor kommer det fra, hvordan kan det brukes? Og de fleste får sjokk når de hører at vi kan bruke det som orakel, og ikke minst som veiledning og i healing. Her har jeg hatt noen ganske magiske healingopplevelser med nye mennesker på messe, som jeg kan komme litt inn på senere i episoden.

Men jeg sto på bar bakke, visste ikke hva runene var. Og da jeg lærte dette rammeverket, syntes jeg det var veldig spennende. Jeg rev meg litt i håret også, for jeg er en person som gjerne vil lære alt med en gang – jeg vil kunne det perfekt med en gang. Så det er mange ganger jeg har fått kontakt med min indre drittunge, som bare: «Nei, jeg skjønner ingenting, jeg vil gi opp.» Men i samme øyeblikk har det vært en del av meg som har sagt: «Nei, vet du hva – dette vil jeg lære. Dette vil jeg mestre.»

Og jeg har hatt noen samtaler med deg rundt dette også, hvor jeg etter hvert begynte å lande mer i tålmodigheten. Det krever at jeg gjør mine egne erfaringer, og ikke bare ser på denne sjekklisten – at den runen betyr det, og den runen betyr det – for det blir veldig statisk og firkantet. Jeg må gå inn i mine egne erfaringer gjennom runene fra ulike vinkler, og ikke minst, som vi kanskje kommer inn på senere, besøke kreftene, altså spiriten til runen, for å bli bedre kjent med den. Eller runenes vesen. Så det er litt av min bakgrunn.

Mye mer enn et alfabet

Pål-Esben: Ok – og det er slik med de fleste jeg møter også. De har en forståelse av runene, siden vi i hvert fall i Norge lærer om runene på barneskolen og ungdomsskolen, og lærer om det norrøne. Da lærer vi at runene er et alfabet, og at det går mytologiske sagn og historier – som fra Hávamál, om Odin og kompani som fikk tilgang til noen runekrefter. Men det blir sett på som eventyr, og konkludert med at dette er et skriftspråk.

Vel – runene har egentlig fryktelig lite med skriftspråk å gjøre. Det er ikke engang overflaten på dem; det er en mikro, mikropromille av hva runene representerer, det at det er et skriftspråk. Og det er det som gjør runene så hinsides spennende å studere: Dette er et kaninhull som går rimelig dypt.

Vi skal snakke litt mer om hva runene virkelig er – selvfølgelig i forbindelse med det norrøne og norrøn historie, men også hva som ligger før det, for runene eksisterte lang tid før den første vikingen ble påtenkt. Dette er noe som er urgammelt. Og hva er det? Hvorfor og hvordan kan dette brukes som orakel, som visdomsbok – slik du er vant med fra tarotkort, men runene er ofte mye mer direkte og klare? Hvordan kan vi bruke dette til healing, for eksempel hvis du har utfordringer med et atferdsmønster, et avhengighetsmønster, problemer med en del av kroppen, fysisk sykdom og så videre? Og ikke minst: Hvordan kan man bruke runene til veldig avansert strukturell magi, som vi så vidt har vært borti i en tidligere episode, da vi snakket litt om magi?

Runene er altså bortenfor hinsides spennende å studere. Og utfordringen når vi nærmer oss runene, er at det er mange oppfatninger rundt dem, og mange av oppfatningene er drevet av frykt. Når jeg møter mennesker, har de ofte assosiasjoner som: «Ja, runene er sånn at du har farlige runer.» Og så vet vi at nazistene misbrukte runene, og i den nynazistiske scenen bruker de runer som Sowulo og så videre, for de tror de får kraft av det. SS brukte jo to Sowulo-runer på emblemene sine.

Det er altså mange, mange oppfatninger rundt dette, og jeg tenkte at vi i starten rydder litt i det, så vi kan begynne med noenlunde blanke ark og få snakke om hva runene virkelig er.

Misbruket: nazistene og Guido von List

Først dette med misbruk av runene. Jeg vet ikke om du, før du virkelig startet å lære om runene, hadde noen oppfatninger rundt disse tingene?

Amina: Nei – i forhold til misbruk av runene?

Pål-Esben: Ja, misbruk – nazistene, krigen. Der var det jo veldig – altså, Hitler var helt hysterisk i å bruke okkult magi, og spesielt runene, for å vinne krigen, for å få makt. Han var helt hysterisk og fokusert rundt dette, med Göring og kompani.

Amina: Nei, jeg lærte om det da jeg begynte i utdannelse hos deg. Jeg startet på null, så det var også en del av det. Men det er klart: Etter det møtte jeg mennesker som så at «oi, du holder på med runer», hvor jeg merket at de kom fra den oppfatningen – og da var det lettere å forstå hvor de kom fra.

Pål-Esben: Ja, og det er selvfølgelig litt trist. Men alt gjennom historien kan misbrukes. Se på Hitler og nazistenes misbruk av hakekorset, som egentlig er et svastika-solkors – som representerer lyset og bakgrunnen for lyset, hvor lyset kommer fra, som er fundamentet for alt som eksisterer i vårt multivers. Det er tusenvis og tusenvis av år gammelt før Hitler kom, men han brukte disse symbolene fordi han ville ha makt. Og det har altså ingenting å gjøre med dem som misbruker det – for prøver du å misbruke dette, får du selvfølgelig ingen makt.

Og utfordringen i det nazistiske riket var at de hadde en sjefokkultist som het Guido von List, som drev og ledet Thule-selskapet – en okkult greie hvor mange av toppnazistene var medlemmer, Göring og kompani – og der lærte de okkultisme og magi om runene fra sjefokkultisten Guido von List. Han lærte selvfølgelig bort runene for makt: egosentrert bruk av runene, at dette skal brukes som makt, brukes for å få det du vil, at det kan brukes for å skade andre og så videre – noe som selvfølgelig ikke har noe med runene å gjøre.

Men dette gjennomsyret Thule-selskapet og gjennomsyret nazistene, som trodde det skulle gi dem overmenneskelig makt. Det gjør det selvfølgelig ikke, som historien også viser.

Og det som er trist, er at veldig mye av det som er skrevet om runene i bøker i dag, er basert på fryktorienteringen, makt- og egoorienteringen til Guido von List. Så når du leser en bok om runene i dag som snakker om farlige runer, for eksempel, eller om hvordan man bruker runene til å få det slik du vil, eller til å skade andre – noe som selvfølgelig ikke er mulig – så er det garantert et oppkomme fra Guido von List og denne måten å se det på.

Det er det samme som vi finner, som vi har snakket om før, i fryktsjamanisme, som ofte er basert på at vi skal beskytte oss mot ting, og være redd for ditt og redd for demoner, som vi har diskutert mye gjennom podkasten vår. Det er selvfølgelig ikke sånn virkeligheten er. Men når folk tror det er sånn, blir de redde, og så har de oppfatninger.

Avlæringen: ingen farlige runer

Så når en student kommer til meg, må jeg først avlære alt dette, så vi kan starte helt fra null og begynne å lære: Hva er dette egentlig? Det finnes ingen farlige runer. Runene kan ikke misbrukes med egoet. Og at noen har misbrukt dem gjennom historien, har selvfølgelig ingenting med runene i seg selv å gjøre. Det er bare noen som har misbrukt – og i dag misbruker folk stort sett alt, men det betyr ikke at det er det som er runene.

Når vi skal begynne å lære om runene og forstå hva de virkelig er, trenger vi også å gjøre noe avlæring i forhold til det vi har lært på skolen, i Norge spesielt, hvor man sier at runene er et alfabet. Klart – enhver rune har én eller flere bokstaver assosiert til seg. Men det er ikke hva runen egentlig er.

Skapelsens 24 arketyper

Runene er egentlig skapelsens arketyper. Det er 24 grunnleggende arketyper som representerer skapelsen av det multiverset vi lever i. Og det er en munnfull som trenger å tygges på en stund før man kan begynne å virkelig forstå hva jeg egentlig sier. Det var det som var utfordringen i starten – at du ville skjønne alt med en gang.

Men da jeg begynte å jobbe med hvordan universet er skapt, og de 24 byggeklossene universet er skapt av – de fundamentale arketypene til universet, som har skapt alt som eksisterer – da kan man si det slik, siden den eldre Futhark som vi bruker har 24 runer: De er 24 arketypiske stemmegafler som representerer grunnrytmen til universet og skapelsen vi lever i.

Og det gjør en i starten, som deg, frustrert, fordi man ikke skjønner hva dette egentlig er. Man skjønner at det høres stort ut. Hva var dine tanker da du hørte det for første gang?

Amina: Jeg tror ikke jeg helt klarte det. Jeg tror jeg måtte legge det litt på hylla den tiden. Jeg måtte fokusere på: Ok, nå skal jeg heller bli kjent med runene – men det var fint å ha det liggende der bak. Men jeg begynte også å trekke assosiasjoner inn i tarotkortene, inn i astrologien, inn i ulike arketyper, og stilte meg selv de større spørsmålene: Kommer alle andre arketyper fra runene? Og så begynte jeg å reflektere litt rundt disse tingene. Og så ble det egentlig greit – det ble ok at det er sånn, og så skulle jeg ikke overanalysere det mer, men gå videre for faktisk å bli kjent med runene og kreftene til runene, og få et personlig forhold til dem.

Pål-Esben: Og der ser du nøkkelen. For vi kan prate opp og ned om mystikken bak runene, hva de egentlig er, men det er umulig å forstå kognitivt. Derfor er vi i vår tradisjon, i Yggdrasil sjamanskole, veldig fokusert på en erfaringsbasert utviklingsvei, hvor vi går inn i erfaring – i dette tilfellet med runene, hvor man begynner å eksperimentere, gjør oppgavene man blir tildelt for å finne disse referanseerfaringene, og så diskuterer dem med læreren. Så begynner man etter hvert å virkelig forstå hva dette handler om – ikke i teorien, men gjennom sin egen erfaring. Og når man da kobler teorien til sin egen erfaring, da kommer the knowing – da begynner man å vite hva dette er.

Det er en av utfordringene når vi skal lære runene: Det krever litt tålmodighet. Det er ikke bare å lese en bok – «å ja, nå har jeg overskriftene til hver rune, så nå forstår jeg hva runene er». Nei, nei. Dette er en utviklingsprosess som går over lengre tid, og etter hvert vil man få dypere og dypere referanseerfaringer. Selvfølgelig må man bruke et spesifikt system, et utdanningssystem, som bringer studentene inn i spesifikke referanseerfaringer.

Ideogrammer og runenes vesen

Bare for å si litt mer om runene først, før vi snakker om hvordan vi begynner å lære dem, i hvert fall i vår tradisjon: Runene kan vi også se som ideogrammer – 24 ideogrammer i den eldre Futhark. Et ideogram er et tegn eller symbol som representerer et hav av ulike ting. Alt fra praktiske ting som en bokstav, en lyd, et tall, et element, en astrologisk planet – men også dype ting som metafysiske kraftfelt og ulike former for lysvesener. Og i dypet bor det en veldig spesiell kraftkilde, som er selve kjernen i runen, som vi ofte refererer til som runens vesen. Det er ikke et vesen slik vi er vant med, som et lysvesen eller et kraftdyr; det er en helt annen type vesen, som ikke kan sammenlignes med noe av det andre. Men vi bruker ordet vesen om det. Og det er det som ligger der og er selve kraften, den fundamentale arketypiske kraftkilden til hver rune.

Morgenrunen: dagens læreoppgave

Og i starten, for å begynne å bevege oss mot å forstå hva dette handler om, lærer man en enkel øvelse – som du også gjorde. Men først lærer man selvfølgelig om hver rune og hva hver rune er, og så blir man helt i starten bedt om å gå inn i en spesifikk form for erfaring. Og det er …

Amina: Tenker du på spontanhealing nå?

Pål-Esben: Nei, det er for tidlig. Før det. Før det startet vi med at du hver morgen trekker en rune med spørsmålet: Hva er min viktigste læreoppgave i dag?

Amina: Yes.

Pål-Esben: Så trekker man runen, leser i manualen hva runen er, tar det med seg gjennom dagen og prøver å matche det mot det som skjer. Og når kvelden kommer, leser man igjen om runen og tenker: Hva møtte jeg i livet i dag som er relatert til dette, som kan være min viktigste vekstoppgave, læreoppgave, utfordring?

I starten er det ofte slik at man ikke forstår sammenhengene. Men så kommer det plutselig en dag hvor det er lynende klart, og man tenker: Hva? Da har man sin første virkelige referanseerfaring av hva runen handlet om. Det var sånn det startet for deg, og der begynte du å samle disse referanseerfaringene. Var ikke det litt frustrerende i starten? For det er ikke bestandig hver dag du forstår det – men etter hvert som det går noen uker, begynner det å bli klarere og klarere?

Amina: Jo, absolutt. I begynnelsen klarte jeg ikke å forstå hvor jeg møtte denne runen i dag, hva jeg skulle lære av denne runen i dag. Men etter hvert begynte jeg å gå inn i de ulike erfaringene og se det fra litt andre perspektiver – i stedet for å prøve å få runen til å passe inn i en mal, prøvde jeg å se: Ok, hvordan kan jeg være litt fleksibel i hvordan jeg leser dette?

Og det er noe av grunnen til at jeg har kunnet bli kjent med runene, kanskje mer helhetlig, frem til der jeg står i dag. Jeg har fortsatt en lang vei igjen for å bli kjent med runene, men dit jeg har kommet, kan jeg se de ulike aspektene av runen – både det behagelige og det ubehagelige, men alltid lærdommen som ligger i dypet av det, uansett om det er behagelig eller ubehagelig. Og det gjør det faktisk lettere å ta lærdom av de ulike opplevelsene gjennom hverdagen, gjennom det daglige livet, hvor man ser at det faktisk er en dypere mening i alt jeg opplever, behagelig og ubehagelig. Det er i hvert fall noe runene har hjulpet meg til.

En spade er en spade, og et egg er et egg

Pål-Esben: Så for å bli kjent med runene – nå snakker vi om runene som et orakel eller en visdomsbok – der starter jobben med virkelig å bli kjent med hva runene er. Men en misforståelse her ville være å gjøre tabben og tro at «den runen betyr det for meg, fordi jeg bare føler at det er sånn». Det er selvfølgelig meningsløst. Det er som vi ofte hører i det esoteriske: «Ja, det betyr det for meg, og sånn er det.» Bare nei. En spade er en spade, og et egg er et egg. Et egg blir aldri en spade.

Runen har en veldig spesifikk kvalitet. Selv om det er et komplekst sett av kvaliteter, er det en kjerne i alt. Så når man hører «ja, det og det betyr det for meg, sånn er det bare»: Nei, sånn er det ikke.

Det er det vi snakker om her: å gå inn i referanseerfaringen og matche den mot kjernen, mot hva dette egentlig handler om, og se om vi finner vår individuelle link til å forstå det. For vi kan kun forstå gjennom erfaring.

Kunnskap og knowing: jordbæret

Vi kan snakke og skrive 300 bøker om smaken av jordbær, men du kan kun forstå smaken av jordbær gjennom å erfare og ete jordbæret. Det kalles knowing.

Det er forskjell på knowledge, kunnskap, og dette – det at man vet. Norsk har litt begrensede vokabler her, men på engelsk heter det knowing i forhold til knowledge. Og utfordringen mange har, er at de tror de er på jakt etter kunnskap. Man leser bøker her, hører YouTube-videoer der, snakker på seminarer der, og prøver å fôre hodet sitt med kunnskap. Men det er ikke det dette handler om.

Klart vi trenger en viss mengde eksakt kunnskap for å kunne matche referanseerfaringen vår, som er den her knowingen. Vi trenger å ha en idé om hva jordbær er, for å gå inn i en erfaring. Vi trenger å vite hvor vi finner dette jordbæret. Hva gjør vi med det? Vi tar det opp og stapper det i kjeften. Du vil ikke få en egnet referanseerfaring hvis du prøver å smøre jordbæret i håret. Det er der vi trenger knowledge, denne kunnskapen. Men det er bare starten på alt.

Når vi skal inn i det virkelige sjamanistiske, er kunnskapen man samler seg, overskriftene. Den virkelige tingen er at man vet: Der finner jeg jordbæret, sånn plukker jeg det. Jeg putter det ikke i håret for å få erfaringer – jeg må putte det i munnen, og så trenger jeg å tygge. Gjennom det kan jeg få en referanseerfaring. Det er det vi trenger teorien til. Men det er referanseerfaringene som er hele clouet i denne knowingen – i det at man vet hva det er, at man har den dypere innsikten som kommer.

Og sånn er det egentlig med alt som har med dypere, virkelig sjamanisme å gjøre, når man skal virkelig inn i runene – egentlig med alt som har med min sfære å gjøre: Teorien er bare for å føre studenten inn til et sted hvor referanseerfaringene kan gi verdi.

Og tilbake til dette jordbæret jeg bruker: Jeg har en tibetansk venn – hun bruker orgasme i stedet for jordbær, men jeg finner det litt mer diplomatisk å bruke jordbær her, for ellers kan folk føle det litt ekkelt. I hvert fall med bildene jeg bruker her, er det bedre å stå med jordbæret i håret. Så jeg sier til henne at jeg vil være litt mer diplomatisk enn deg.

Så – tilbake til jordbæret, som er et veldig fint bilde på dette: Vi kan lese ti tusen bøker om et jordbær og ha ingen anelse om hva det handler om. Det handler om å gå inn i erfaringen og smake på jordbæret – da har vi denne knowingen. Og det er det vi jobber med gjennom runene når vi begynner å lære dem.

Nauthiz: nødilden som hindrer nød

Ta et eksempel her om morgenen. La oss ta en rune vi kan snakke om – en av disse runene som mange der ute sier er en farlig rune. La oss plukke ut Nauthiz, som betyr nød. Åh, jeg har hatt mange studenter som kommer til meg og sier: «Åh, jeg frykter Nauthiz, for det betyr nød – nå går det til helvete. Jeg får en Nauthiz, og så skjer nød. Nei, jeg vil ikke ha en sånn rune – putter jeg den i runesekken, så trekker jeg en ny.» Og det er fryktorientert.

Vel, la oss snakke om Nauthiz. Hva følte du første gangen du trakk Nauthiz?

Amina: Altså – og det tror jeg også handler mye om den pre-framingen du har gjort i forhold til frykten bak runene: Jeg tok det veldig fort, at jeg ikke skulle bli redd. Men det er klart at jeg ble veldig nysgjerrig på hva dette betyr. Blir det nød nå, liksom? Må jeg rømme landet? Må jeg flykte? Og runen ser jo litt ut som et slags kors også. Så det er litt sånn: Er det noen som blir hengt på korset? Hva skjer her, liksom?

Men etter hvert ble jeg mye bedre kjent med Nauthiz gjennom egne erfaringer, og det kan jeg komme tilbake til. Men det er klart – en stor usikkerhet rundt det var det, og jeg vet at mange er redde for Nauthiz. Det ser jeg også med studentene mine når vi prater om runene: Nauthiz er en litt sånn «shit, hva gjør jeg nå?» Man tør ikke å gjøre noen ting, for tenk om noe blir feil.

Pål-Esben: Ja, og det kommer gjennom uansett hvor mye vi snakker om dette og pre-framer med at det ikke finnes farlige runer. Runene er altså Guddommelige Arketyper som representerer skapelsen; de er hver sin unike stemmegaffel, og de har ingen positiv eller negativ kvalitet i seg selv. Jeg kan prate om dette til jeg stuper, uten at studentene virkelig tar det inn, for det er en iboende frykt.

Og den iboende frykten finner du igjen i stort sett alle andre orakelsystemer og i astrologien. For når du møter et element – en rune, en planet, en transitt, et tarotkort – som representerer at nå må endring skje, er det det folk frykter og hater som pesten. «Åh, Saturn, herregud.» Og så er det det åttende hus, og Scorpio – alle disse tingene. Folk er livredde og vil ikke ha dette, for det symboliserer endring. Det vil si: Menneske, du er nødt til å gå inn i endring. Går du ikke inn i endring, vil du få et problem.

Amina: Yes, yes.

Pål-Esben: For det er jo det for eksempel Nauthiz sier her – veldig overflatemessig, selvfølgelig. Nauthiz sier i utgangspunktet nød, men den symboliserer ikke nød i seg selv: Den symboliserer nødilden, som er der for å hindre nød. I gamle dager ble disse nødildene tent mellom landsbyer, for eksempel, hvis det skjedde noe farlig. Her er et eksempel for dem som liker Lord of the Rings: Der har vi en av episodene hvor dette vises veldig godt, hvor de tenner nødildene og får hjelp.

Når Nauthiz kommer, kan du tenke at du nå står et par skritt unna en skrent, eller et stup, eller noe annet som vil gjøre litt vondt hvis du fortsetter samme vei. Nauthiz sier at en endring bør skje – og det er ikke snakk om en éngraders endring, det er snakk om en 90-graders endring.

Se for deg at du går i skogen, og foran deg kommer det en skrent. Du kikker ned: Ok, hvis jeg går ned her, får jeg skrubbsår, eller brekker beinet, eller det blir vondt. Da kan jeg ikke bare gjøre en éngrads eller tograds endring i retningen jeg går – jeg må faktisk gjøre en 90-graders endring, ellers går jeg utfor stupet.

Og det er, la meg si, overflaten. Nå er det egentlig litt tåpelig å snakke om runene på denne måten, for det er så mye mer enn dette, selvfølgelig – men for å gi en idé til deg som lytter, som kanskje ikke kjenner runene: Du har også et klart budskap, et sett av budskap, en del av stemmegaffelen, for å bringe deg tilbake i de naturlige rytmene. Her er det en stemmegaffel som sier: Her har vi behov for å endre ting, vi har behov for å endre retning. Elven flyter egentlig i en annen retning, men du holder på å padle opp elven, du holder på å grave tunneler – men elven går i en annen retning. Kan du ikke bare begynne å flyte med retningen til elven? Som i dette tilfellet betyr en 90-graders endring. Det er selve nødilden her, som er der for å hjelpe deg og si: Wow – kanskje vi skal gå i denne retningen?

Saturn, transitter og endringsfrykten

Og det folk ofte frykter og ikke liker, er ordet endring. Som astrolog finner du det igjen hele tiden, når du kommer inn i disse grunnleggende arketypene som sier at her må endring til. Hvorfor skal du frykte Saturn-transitter? «Åh, nå har jeg dette – åh, det er skummelt.» Men det sier jo bare at det er en endringsenergi som skyller inn i deg fra universet, som gir deg et potensial og en impuls til endring. Er det ikke sånn?

Amina: Jo, absolutt. Og det er som du sier: Folk har gått gjennom kartet sitt og ser at «ok, jeg er i en Saturn-transitt, en Pluto-transitt. Herregud, hva skjer nå? Hvordan skal jeg klare å holde meg fast i dette tauet, i dette stupet?» Der forsøker jeg å gå inn med: Ok, la oss se på årsaken til at du er gjennom den transitten. Hva er det transitten ønsker av deg? Hva er det du trenger å endre på? Hva trenger du å se i et annet perspektiv for å vokse, for å utvikle deg? Hvor holder du fortsatt fast på gamle vaner, gamle ting, gamle måter å gjøre noe på?

Og da er det ofte at man begynner å få en liten aha-opplevelse. Men det kan også være en frydefull transitt, hvis man er villig til å flyte med den elven. Det er et vanvittig utviklingspotensial i det.

Pål-Esben: Ja. I gamle dager, da jeg både brukte astrologi og underviste i astrologi for mange år siden, tenkte jeg: Wow, her har jeg en feit transitt som kommer – om det er Saturn, eller det åttende hus, eller Skorpionen, eller Pluto, eller hva det er av de store planetene. Da tenkte jeg: Yes, ok – da får jeg altså drahjelp fra disse ressursene. For meg var det ressurser som ga meg drahjelp, impuls og energi til å gjøre endringene jeg trengte å gjøre for å skape et bedre liv for meg selv.

Det er jo det dette egentlig er, hvis man ser på det. Men dessverre lever vi i en verden som er full av frykt, og som hater forandring ut av en annen verden. «Forandre meg? Nei, det vil ikke jeg», sier ego.

I dag er jeg ikke så veldig fokusert på astrologi lenger, og årsaken er at jeg føler dette. Det er en del av meg, så jeg trenger ikke horoskop eller transitter eller noe som helst, for jeg føler og erfarer disse rytmene som er rundt oss, også fra planetene. Men det krever litt trening, selvfølgelig. Den gangen jeg gjorde det, var det utrolig spennende, for da kunne jeg se det i transitthoroskopet mitt og si: wow.

Og jeg lærte etter hvert, i gamle dager: Når jeg fikk disse transittene, begynte jeg – gjennom referanseerfaringene jeg fikk – å erfare og vite, altså knowing, hva en Saturn-transitt er, hvordan den oppleves, og hvordan jeg kan bruke kvalitetene disse transittene gir meg, til å hjelpe meg i livet mitt.

Og det er tilbake til runene – samme greia. Vi driver fortsatt og plasker litt i overflaten her, men dette er inngangen til den spektakulære verdenen runene tilbyr oss.

Å aktivere runekreftene

Før jeg glir helt ut her: La oss gå tilbake til Nauthiz, så vi gjør ferdig den historien. Du stiller et spørsmål om morgenen: Hva er min viktigste læreoppgave i dag? Da tenker jeg viktigste vekstoppgave – den viktigste greia jeg trenger å lære av og utvikle meg ut av. For det er det perspektivet vi har i en ursjamanistisk, dyptgripende utviklingsprosess.

Og så trekker du Nauthiz. Du sier: Ok – hvilken 90-grader er det behov for å gjøre i dag? Det kan være alt fra små til større ting man møter, og av og til kan det være så subtilt at man ikke engang merker det før i ettertid. Så går man gjennom dagen og er litt observant på disse tingene. Da vil man etter hvert merke at man møter situasjoner.

Bare ta et konkret eksempel: Man møter en situasjon med en venn, eller et familiemedlem, eller et av barna sine, eller sjefen, eller andre, hvor man for eksempel er så drevet av sin egen oppfatning og mening at man er så ufleksibel i å lytte til hva den andre sier, at det skaper konflikt og tensjon. Det kan være et veldig mildt eksempel. Og i ettertid, når man blir et par hakk visere, vil man se at det er en annen måte å omgås slike situasjoner på: å være mer fleksibel, å ha forståelse for den andre parten. Når barnet ditt vil gjøre et eller annet du ikke liker – ligge over hos en venninne, eller hva det måtte være – og du sier at det ikke passer i timeplanen din, og du sier «nei, det vil jeg ikke», da vet vi hva som skjer, for da skapes det en tensjon.

Amina: Jo. Og noe av det viktigste Nauthiz har lært meg, er at jeg også er i stand til å ta helomvendinger. At ok, nå står jeg her, og det stormer rundt meg – og i stedet for å bli dratt inn i alt dette kaoset, så bare: Vet du hva, jeg kan gjøre et skifte. Eller hvor jeg kjenner at oi, nå begynner jeg kanskje å bli dratt inn i kaoset, men hvor jeg da kan kjenne gjennom Nauthiz: Vet du hva – jeg har faktisk kraften i meg, iboende i meg, til å gjøre denne 90-graders helomvendingen.

Pål-Esben: Ja – og her kommer de kule greiene. Når vi begynner å komme inn i og lære om runene, vil man i vår tradisjon få en sjamanistisk energetisk innvielse i kraftkildene til runene, og vesenene og disse tingene som er relatert. Da kan vi gjøre noe mye mer. Vi ser at vi har en Nauthiz her – vi trekker en Nauthiz om morgenen, for eksempel – og så kan man aktivere Nauthiz-kreftene, så man får drahjelp av disse kreftene gjennom dagen: så man blir mer fleksibel, mer i stand til å gjøre disse endringene.

I astrologien ville det vært som å aktivere Saturn – som dessverre ikke er så fryktelig enkelt – og ta den inn i seg, la den få fylle seg, omhylle seg, så man har med seg de ressursene og den kraften gjennom dagen. Da åpner det opp for helt andre typer muligheter.

Og vi er fortsatt på overflaten her – vi har ikke engang dukket ned i vannet. Så, kjære lytter: Nå forstår du kanskje hvorfor jeg er så entusiastisk over disse runene. For det er hinsides hva runene er, hva de står for, og ikke minst hva de kan gjøre for livene våre når vi lærer å forstå dem og etter hvert begynner å bruke magien og kreftene i dem.

Hvorfor den eldre Futhark har 24 runer

Amina: Jeg har bare et spørsmål før vi går videre, Pål-Esben. Vi bruker jo den 24-runers Futhark. Hva er årsaken til at det er forskjellige systemer i bruk rundt dette?

Pål-Esben: Det er sånn med alt. Du har tusenvis av ulike astrologiske systemer, du har mange ulike systemer i tarot. Men grunnen til at vi i vår tradisjon bruker den eldre Futhark, som har 24 runer, er at de 24 runene representerer et system som har en bestemt sammenheng: De representerer de Guddommelige Arketypene og byggeklossene, men de representerer også en livsstruktur. En start på en livsstruktur, en slutt på en livsstruktur, og en begynnelse på en ny livsstruktur.

Det eneste andre orakelsystemet jeg kjenner som fungerer på samme måte som den eldre Futhark med 24 runer, er I Ching. I I Ching har du et system med 64 heksagrammer.

Fra Fehu til Dagaz: livsstrukturen i Futhark

Hva starter du med i starten av en livsprosess? Jo, du starter med det feminine jordsmonnet som frøet kan vokse ut av. Første rune i den eldre Futhark er Fehu, som er dette jordsmonnet – det rike jordsmonnet som frøet, denne livsprosessen, kan vokse ut fra. Så kommer yang, som er Uruz, som gir liv til dette.

Og så går runene gjennom dette, og etter hvert utvikler runene seg. For eksempel fra Uruz, som er uroksen – det uutviklede maskuline potensialet, altså det maskuline potensialet uten visdom. Går du gjennom utviklingsprosessen gjennom Futhark, kommer vi til en rune som Mannaz, som er det utviklede maskuline selvet – det vil si yangkraft med visdom. Det samme finner vi i det feminine, som ender opp med Ehwaz, som er det utviklede feminine selvet. Etter der har vi Teiwas, den spirituelle krigeren, som er selve eiken – men som trenger både Ehwaz’ og Mannaz’ visdom for i det hele tatt å kunne være den spirituelle krigeren, eller krigerinnen.

Det er altså et system. Så kommer vi til slutten av Futhark – det samme finner vi i I Ching. Der har vi den nest siste runen, den 23. runen, som er Othala. Da kommer ting til ro. Det er steget før overgangen. Så kommer den siste runen, som er nødt til å være Dagaz – den største transformerings- og endringsrunen, hvor vi går fra det ene til noe annet, hvor vi gjennomfører dødsprosessen i denne livsstrukturen, hvor du avslutter livsstrukturen. Og hva skjer etter Dagaz? Jo – Fehu starter en ny livsprosess på nytt.

Dette er altså noe som er urgammelt, som har vært her mange, mange titusener av år før den første norrøne vikingen kom til verden. Og dette er ingen tilfeldighet. At det finnes avarter av dette, av alle mulige ting og tang – det er greit, sånn er verden vi lever i i dag. For eksempel vil du finne en 24-runers Futhark som har Othala som siste rune og Dagaz som nest siste rune. Fullstendig kvakk og bullshit, for det går ikke an. Hvordan skal du komme til den 23. runen, helt på slutten av en livsstruktur som skal avsluttes så noe nytt kan startes, og ha Dagaz der – og så skal du etterpå ha Othala? Det går ikke an. Ikke mulig – ikke engang logisk.

Så det er mange, mange grunner til at den eldre Futhark med 24 runer – som starter med Fehu, nummer to Uruz, 23. rune Othala, 24. rune Dagaz – bare er sånn som den er. For den beskriver selve skapelsen, selve utviklingsprosessen: helt fra Big Bang, eller skapelsen av universet, gjennom den norrøne skapelsesberetningen, hvor vi starter med ild og is, så har vi det gigantiske Ginnungagap imellom, med potensialet. Så begynner is og ild å interagere med hverandre, så skapes Hagalaz, som er livets frø. Og etter det skjer det kaboom, hvor runene går fra umanifesterte tilstander inn i manifesterte tilstander, hvor vi har yin og yang, Odin, Vilje og Ve blir skapt, og universet blir skapt, og Yggdrasil blir skapt, og så videre.

Når man følger dette, og ser hvor runene kommer fra, er det ikke så mange variasjoner som er mulige hvis man skal speile virkeligheten. Derfor er det sånn: Folk kan ha oppfatninger om ting, og det er ok. Folk kan ha systemer rundt ting, det er ok. Men jeg kjenner ingen andre systemer hvor du lærer en nybegynner, som vi gjør allerede i det første seminaret, å gjøre spontanhealing med runene – hvor du kan stå ti meter unna den du behandler og se hvordan kroppen endrer seg fysisk ved å bruke runekreftene. Aldri opplevd. Så det er forskjellen på å ha noe som virker, kontra å ha teorier rundt ting.

Eldre enn vikingene

Og hvis vi snakker om alt som er skrevet om runene i norrøn mytologi: Vi vet at veldig mye der er drevet av frykt. Runene har ingenting med frykt å gjøre. Men runene representerer endring – de representerer en prosess som er kontinuerlig endring. Og når man har kulturer som er fryktdrevet, som den norrøne kulturen er, får man en helt spesiell, litt forkvaklet måte å snakke om runene på. Så det som er skrevet om runene i det norrøne, er interessant bakgrunnsinformasjon – men det virkelige med runene ligger lang, lang tid før der.

Et eksempel: Allerede for 7000 år siden fantes en kultur, Vinča-kulturen, og der finner man igjen mange av de typene runetegn vi bruker i runene i dag. Men det finnes ting som går mye, mye lenger tilbake enn 7000 år, hvor de virkelige greiene er. Og det tror jeg ikke jeg har lyst til å snakke om akkurat i dag, for da åpner vi et gigantisk tema som vi trenger en del timer på å dissekere.

Men måten vi bruker runene på – hvordan den virkelig eldre Futhark er satt opp, med Fehu først og Dagaz til slutt – det er ingen tilfeldighet. Det er et system, et urgammelt system som har eksistert. Og at det moderne mennesket har avarter av ting, det får de ha, men det vil aldri gi den samme virkningen og speile den samme virkeligheten som det urgamle. Så det er litt av bakgrunnen der.

Spontanhealing med runene

Og hva tenkte du på det første seminaret du var på med meg, hvor du ble innviet i healingkreftene til runene og fikk hjemmeoppgave å gjøre spontanhealing med dem? Hvordan var det?

Amina: Jeg må bare si at jeg husker veldig godt da jeg lyttet til runene – altså gjennom healingen, da jeg hørte navnene på de ulike runene – hvor mye det gjorde med meg i mitt indre, uten at jeg egentlig forsto hva det handlet om. Det var som om det var helt magisk. Det gjorde noe med meg.

Hjemmeoppgave: spontanhealing med runene. Der måtte jeg måle ti ganger pluss, altså. Der stolte jeg ikke på runekreftene og min egen kraft og hele pakken, for det var bare sånn: Hæ? Hvordan er det mulig? Det var ikke det at jeg tvilte da jeg skulle gjøre det – men da jeg så at det faktisk fungerte, begynte jeg å spørre meg selv hvordan det i det hele tatt er mulig. Jeg målte flere ganger, prøvde på flere forskjellige, og tenkte: Nei, kanskje jeg holder feil, hvis jeg gjør litt sånn. Men jeg fikk det samme resultatet – i forhold til hofteopprettingen, hvor vi faktisk måler om det har skjedd en endring eller ikke, for dette er veldig målbart. Og jeg måtte akseptere: Oi, vet du hva – dette er faktisk noe ekstremt kraftfullt. Og så videre med runehealing etter det, hvor jeg har flere opplevelser.

Men det er også det jeg ser nå – jeg har hatt to kull med sjamanstudenter hvor vi har hatt fysisk treff, og vi har alltid et fysisk treff etter modul 0, med først en spontanhealing og så runekreftene. Det jeg opplever, er at de får en skikkelig: «Wow – dette fungerte faktisk! Hvordan er det mulig?» Det gir også en selvtillit på at det jeg holder på med, faktisk fungerer. Det blir ikke bare tåkeprat og håp og tro, ikke bare skyggete drømmetanker rundt hva dette kan være – du opplever det faktisk. Og det hjelper på videre healing og videre bruk av runene: Vet du hva – jeg jobber faktisk med noe som praktisk gir resultater.

Pål-Esben: Ja – noe som er eksepsjonelt kraftfullt. Og bare det at flesteparten, i hvert fall mer enn halvparten av nordmenn, tror at healing er hyggelig – noe hvor du legger hendene på deg og føler varme og så videre. Men de færreste tror at spontanhealing er noe som kan skje hver eneste gang, og de aller færreste tror at det er noe de selv kan gjøre. Men jeg har gjort dette i et par tiår og aldri opplevd at det ikke har funket for en helt ny student, som ikke har peiling på noe som helst.

Det viser hva disse kreftene kan være i starten – og vi snakker kun om starten her. Etter hvert er det selvfølgelig mye mer dramatiske greier man vil være i stand til å gjøre. Men til det trenger sjamanen å vokse opp og bli mer av disse naturlige rytmene vi snakker om. Man trenger å bli mer stabil, mer ryggsøyle, mer eik, mer Hjertets vei, mer visdom. Da slipper man enda dypere inn i disse kreftene – men da trenger man en sterkere indre styringsmekanisme, så man bruker det på rett måte til rett ting, og ikke driver og jazzer rundt. Det krever mer av sjamanen.

Men kan du fortelle litt om dine praktiske erfaringer med runene – bortsett fra at du fikk litt sjokk første gangen du gjorde en slik spontanhealing? Objektivt målbart resultat, som man kan gjøre én meter foran klienten eller 500 mil fra klienten – det spiller ingen rolle, siden tid og rom ikke har noen innvirkning i relasjon til disse kreftene.

Katten som begynte å spise

Amina: Jeg kan jo begynne med å si: Hvor skal jeg begynne? Vi har flere ulike healingoppsett, og man kan også lage individuelle oppsett. Et av standardoppsettene jeg har brukt mye, er for regenerasjon og oppbygging av stamina – utholdenhet, energi, livskraft.

Den bruker jeg veldig ofte hvis jeg føler meg sliten og trenger litt piff – hvor jeg kjenner at kanskje jeg begynner å bli litt syk, kanskje jeg er litt nedstemt, slike ting. Da kan jeg gjøre en sånn healing, og kjenner ganske raskt etterpå at jeg begynner å komme til meg selv igjen. Og også andre typer healing med runene: Når jeg trekker en rune og aktiverer den og tar den inn i meg, merker jeg kreftene med en gang – når jeg faktisk er villig til å jobbe med verktøyene jeg har fått tildelt.

Men jeg har så mange erfaringer. En av de flotte erfaringene er med katten min, for halvannet år siden, tror jeg. Jeg var helt i begynnelsen av utdannelsen. Han hadde en betennelse i kroppen og spiste ikke på noen dager. Jeg hadde ham med til dyrlegen, han fikk intravenøst, begynte å komme litt på plass i seg selv igjen. Så kom vi hjem, det gikk et døgn eller to, og så sluttet han å spise igjen. Han så litt halvdød ut, kan du si, så jeg ble litt bekymret. Og vi hadde fått medisiner og brukte dem.

Så ringte jeg til et dyrehospital som lå litt lenger unna, for de kunne legge inn katten. Ringte dem, avtalte, sjekket båt – for jeg måtte ta båt over dit. Og så tenkte jeg: Jeg har jo lært meg healing med runer – hvorfor kan jeg ikke, det skader jo ikke å bare gjøre det. Men én ting i mitt indre var sånn: «Ja, ja – skal det liksom fikse alt?»

Men så gjorde jeg en healing på katten – grunnleggende healing med de grunnleggende healingrunene først. Så trakk jeg runer spesifikt for problemområdene til katten min. Jeg utførte healingen, og katten lå der, og jeg begynte å pakke, for vi skulle ta denne båten til dyrehospitalet. Og så, plutselig, 25 minutter etterpå, spratt han opp og gikk til matskålen og begynte å spise. Og det var jo grunnen til at jeg skulle ha ham med til dyrlegen for innleggelse – intravenøst, fordi han ikke hadde spist.

Så ringte jeg dyrlegen og sa: «Hei – jeg sa jo at jeg hadde en veldig syk katt her. Du skjønner, jeg er litt alternativ, så jeg sier det som det er: Jeg har gjort en healing, og nå står han og spiser.» Og så sier hun: «Ja, ok, det er bra – men du skal vel fortsette å gi ham medisinen?» «Ja, ja, selvfølgelig – her har vi det beste av begge verdener, vet du.» «Ja, ja, men det er fint.»

Så det var en av de første flotte erfaringene hvor jeg kunne se det. Det kunne ikke vært placeboeffekt, for å si det sånn – for det er jo noe man ofte kan tenke når det gjelder en selv, og noen ganger er det litt sånn: Det som virker, det virker, liksom. Men her fikk jeg virkelig se at dette ikke er placeboeffekt. Veldig spennende. Unnskyld – i dag er jeg litt forkjølet.

Healing av dyr og mennesker

Pål-Esben: Det er veldig spennende når man gjør dette med dyr, for da kan man ikke ha en slik placeboeffekt som du snakker om. Vi har også spektakulære erfaringer med dyr – med hundene våre, men også med større dyr, som hester, veddeløpshester og slikt. Helt hinsides. For hestene, i hvert fall travhestene, de som er veldig aktive, har ofte problemer med holdningsapparatet sitt – ryggsøylene, hoftene og så videre. Og metodene våre funker helt vanvittig godt også når det gjelder å hjelpe store dyr.

Jeg har studenter som har jobbet med travhester og blir kalt inn – for det handler om mye penger når du har travhest. Og det kan liksom ikke skje: Det er ingen av dem som sier at de har hyrt inn en sjaman for å fikse hesten sin. Men de fikser denne hesten, og blir dratt inn igjen – og det er helt hinsides hva som skjer.

Det samme gjelder mennesker. Som med alt kan man ikke fikse alt med runer og energiarbeid: Har du vært kronisk syk i 30 år, kan man ikke bare kaste en rune, og så skal ting være bra. Det er selvfølgelig sunn fornuft. Men du kan gjøre veldig mye for å støtte opp rundt en utviklings- og healingprosess. Fortsatt gjelder det vi snakket om i en tidligere episode om magi: Vi må være villige til å ta det selvansvaret som trengs – spesielt vi mennesker.

Så jeg har veldig, veldig spennende historier med studentene mine. Folk blir ofte helt overveldet over resultatene de får når de begynner å bruke det.

Da har vi snakket litt om orakelarbeid og visdomsbok, vi har snakket litt om healing, og vi har snakket kort om bakgrunnen til runene – hva det virkelig handler om, uten å gå for mye i dypet. Og så har vi et tema som har med strukturell magi å gjøre. Og da begynner det å lukte svidd.

Kraftkildene og innvielsen

Amina: Kan jeg bare komme med en ting før vi går videre? I forhold til healing med runene, med runekreftene – det er jo noe folk ikke har hørt så mye om. Hvor kommer det fra, i måten vi bruker det på i denne tradisjonen? Har det vært sånn siden tidenes morgen?

Pål-Esben: Det har vært sånn siden tidenes morgen, ja. Hver rune har det vi kan kalle en kraftkilde, en energetisk kraftkilde. Og med runene er dette veldig, veldig spesielt. Så lenge man ikke har fått vist veien inn til den kraftkilden – som vi gjør gjennom en sjamanistisk innvielsesprosess, en attunement-prosess – vil man kave i overflaten og arbeide med runene som bokstaver. Man kan synge runene, man kan kaste runene, men det er ingenting som vil skje.

Det er først når man har fått vist veien inn til dette kraftpotensialet, og har en relasjon til denne kraftkilden – det er først da ting begynner å skje når man aktiverer runen. For når man da, etter å ha fått denne formen for innvielse, tegner runen og aktiverer runen, har man direkte kontakt med kraftpotensialet, som begynner å flyte gjennom runen. Og det er det som gjør denne hinsides magien og endringene vi snakker om her.

For du kan tegne og gjenta navnet på en rune 3000 ganger uten at noe skjer – det blir bare at du synger navnet på runen, og hyggelig er det, men det skjer ingenting, for du har ingen forbindelse med kraftpotensialet. Noen er nødt til å vise deg veien dit, og i vår tradisjon har vi et veldig spesielt system for å gjøre det allerede tidlig i utviklingsprosessen, som gjør at ting skjer så raskt. Man trenger ikke å arbeide med runene i årevis før ting begynner å skje – det skjer umiddelbart. Så det er gjennom innvielsesprosessene man bruker.

Man kan selvfølgelig gjøre dette den tunge veien, og prøve å finne veien til disse kraftpotensialene selv – som kan være en veldig, veldig lang vei, hvis man i det hele tatt finner den. Eller man kan gjøre snarveien. Det er årsaken til at studentene dine og mine har så raske og brutale resultater med disse tingene. Og i starten lærer man å lage sitt eget runesett, og det er en del kule ting man holder på med.

Andre ting rundt dette nå, Amina, før vi snakker litt om strukturell magi? Tenker du tiden er inne for å gå videre til strukturell magi?

Amina: Ja.

Runeritualet i slottet

Pål-Esben: Jeg tror jeg har fortalt tidligere i en episode om en av mine første erfaringer med et runeritual. Jeg gjorde ett på Externsteine, men så gjorde jeg ett i slottet hvor jeg bodde på den tiden – vi snakket om det; mer enn to tiår siden. Der bruker vi runene, vi dikter et spesielt magisk Galdr-dikt, og vi har en prosess for dette. Det var også et tema som var utrolig, utrolig viktig for meg: mitt første virkelige Galdr-dikt, mitt første virkelige ritual med strukturell magi med runene.

Og hvis du som kjære lytter ikke helt er med på hva vi snakker om når vi sier strukturell magi, har vi snakket om det i en tidligere podkastepisode. Det handler om hvordan vi endrer strukturen til en livsprosess. Man har for eksempel et parforhold som holder på å gå ut av hengslene. Det er en livsstruktur, og hvis den livsstrukturen fortsetter, har man en skilsmisse. Men hvis man gjør strukturell magi, kan man sende et energipotensial inn i den livsstrukturen, så du endrer tendensene – under forutsetning av at paret er villige til å gjøre sine praktiske steg.

Og det var et slikt ritual jeg gjorde med runene, med strukturell magi, som er eksepsjonelt kraftfullt. Jeg satte i gang: tente opp lysene, satte på røkelsen og gjorde mine ting i stuen jeg hadde. Og jeg kjørte i gang – og så begynte lysene å vibrere. Jeg tenkte: Hva? Og det vibrerte hele tiden, av og på, gikk litt opp og ned, og jeg tenkte: Hva er dette for noe? Jeg merket at det vibrerte rundt meg, og tenkte: Dette er innbilning – så jeg fortsetter bare.

Og midt i ritualet mitt kommer kompisen min, som vi delte slottet med, og som bodde på en annen plass i slottet – han kommer springende bortover gangen og ser inn i stuen min: «Hva holder du på med her? Lyset går av og på, og hele greia rister!» Da tenkte jeg: Ok – dette er ikke noe jeg innbiller meg. Det er noe som skjer. Og jeg bare kjørte i gang og fortsatte.

Etter dette sitter vi og prater om det, og jeg er totalt sjokkert – for han var helt ny med runene på den tiden, helt fersk. Og jeg tenkte: Wow. For når jeg er ferdig med ritualet, roer alt seg ned, og lyset er helt normalt igjen. Hva?

Slikt skjer selvfølgelig ikke hver gang, men det skjedde da. Og det viktigste er resultatene som kommer. For resultatene kom brutalt: I løpet av noen få uker etterpå skjer resultatene, og det er som om ting dunker ned i livet som man egentlig ikke tror er mulig. Jeg fikk en løsning på intensjonen og ritualet som var gjennomført – på utfordringen og problemet.

Så det var et av mine første runeritualer. Et annet fortalte jeg om i en tidligere podkastepisode, da vi var på Externsteine, hvor alle tyskerne ble totalt skremt da trønderen hylte trøndersk i Galdr-diktet sitt, så det ljomet på Externsteine. Det var min start.

«Dette er en del av meg»

Så det er ikke rart at man blir bitt av basillen når man begynner å få disse erfaringene vi snakker om nå, og tenker: Wow – dette er altså noe mer enn det man lærte på skolen. Dette er noe mer enn bare noen alfabetgreier. Dette er noe som går dypt.

Og det jeg ofte hører når jeg snakker om runene med studentene mine, er at mange sier: «Jeg føler at dette er en del av meg.»

Amina: Ja, yes.

Pål-Esben: Jeg tror du også sa det. «Jeg føler at dette er en del av meg. Dette har jeg vært borti før», sier folk ofte. Man har en følelse inni seg av at dette ikke er noe ukjent.

Amina: Ja, det er skikkelig interessant at du sier det, for det er noe jeg følte helt fra starten av, og noe jeg også ser hos en del av studentene mine nå: at de kjenner at det er som å komme hjem. «Det er en del av meg. Jeg klarer ikke helt å forstå hvorfor, men det er en så stor del av meg» – for dem som åpner seg for det. Veldig, veldig interessant. Hva er årsaken til det? Er det fordi det er der vi på en måte kommer fra – altså byggesteinene til universet, multiverset?

Pål-Esben: Det er byggesteinene til alt. Det er en del av deg. Det er de grunnleggende Guddommelige Arketypene. Og mange av oss har arbeidet med denne formen for energier direkte i tidligere inkarnasjoner.

Hvis vi skal bruke et lineært språk på dette: Egentlig er det ikke noe som heter inkarnasjoner – alt skjer egentlig på én tid, men det er en historie for senere en gang. Så la oss snakke veldig lineært og forenkle dette som inkarnasjoner. Da har mange av oss arbeidet med disse tingene tidligere, om igjen og om igjen.

Så vi merker, når vi i livet vi lever nå kommer i kontakt med disse tingene, at man føler en fascinasjon, en nysgjerrighet. Og når man begynner å ta inn runene for første gang, merker man at det foregår noe dypt i en. Det er en form for lengsel, en form for knowing, som vi snakker om: Dette er meg. Dette er noe som er en del av meg. Dette er noe jeg vet hva er, men jeg klarer ikke helt å sette ord på det.

Og det er det vi ruller ut etter hvert som vi går gjennom utdanningen. Vi ruller egentlig bare ut det du allerede vet, men vi klarer å sette ord på det, vi klarer å forholde oss til det. Vi vet: Aha – dette er altså smaken av jordbær, det er sånn det er. Og så lærer man å bruke det igjen, og så kommer de eldgamle minnene opp mer og mer. Etter hvert blir det mer og mer: Dette er meg, dette er en del av meg. Det er den knowingen vi snakker om.

Der er kunnskapen bare veien inn til jordbæret: å forstå jordbæret, hvordan du skal bruke det, hvordan du skal få referanseerfaringer. Men når du først har smakt jordbær, vet du at dette ikke er første gangen du har smakt jordbær. Du vet at dette er noe som har ligget i deg gjennom så lang tid. Og da forstår man mer av hvorfor jeg mener at dette er det mest spektakulære et menneske kan engasjere seg i å lære.

Så man kan forstå hvorfor jeg elsker runene, og hvorfor du elsker runene. Og en annen ting som er spennende med runene: Man blir aldri utlært. Det er et så stort kaninhull, det er så vanvittig, at du aldri blir utlært – for det overgår hva ditt kognitive sinn og ditt emosjonelle sinn, ditt intellekt, kan omgås.

Men når du kommer inn i en tilstand, og etter hvert blir vant til å gå inn i din tidløse og romløse natur – når du står med begge beina godt plassert i din Sahara, når du erfarer enhet – da vil en annen form for knowing komme rundt disse tingene, som vil ekspandere. Ikke den kognitive kunnskapen, som er veldig begrenset av hva hjernen vår er i stand til, men denne knowingen – det at man vet. Og det er enda mer spektakulært.

Så dette kaninhullet rundt runene går så dypt, og det er så spennende. Jeg elsker det – både å arbeide med runene, men også å inspirere deg og andre studenter til å engasjere dere, og vise dere veien inn til hvordan dette gjøres i løpet av lynkort tid. I stedet for at man, som i gamle dager her i Tyskland hvor jeg bor, på Externsteine, brukte 25 år på å utdanne en druide. I dag kan det gjøres på ett til to år.

Amina: Ja, det er veldig, veldig spennende – veldig kraftfullt.

Verktøyene runene gir

Pål-Esben: Så kjære lytter, du må ha oss unnskyldt hvis vi er overentusiastiske over dette, og du føler: «Skal ikke jeg få lov til å lære om runene nå?» Vi kan ikke begynne å lære bort runene her, for det er et håndverk – det må gjøres på en systematisk måte. Men vi har nå prøvd å gi et par eksempler på hva runene er, hva de kan brukes til, og hva de kan bety for et menneske. Og så er det opp til hver enkelt om man vil engasjere seg og virkelig lære om disse tingene. Det er en annen sak.

Fordelen er at man har et sett verktøy – hvis vi skal bruke et så fattig ord på det – som kan hjelpe oss i livet vårt. Både i innsikt når vi skal ta valg: Man trekker runer på hva konsekvensen er om man gjør A, B eller C, ser hva som kommer ut av runene, og kan bruke runene som en rådgiver for å ta gode valg og skape et bedre liv for seg selv. Man har et vanvittig sett av verktøy for sin egen utvikling, helbredelse og endringsprosess. Og man har hinsides verktøy i relasjon til avansert strukturell magi. Og så har man det største området av runene, som går bortenfor tid og rom – det fullstendig hinsides, som du er på vei inn i nå, og som vi skal begynne å snakke om i senere episoder av podkasten vår.

Og det jeg synes er så kult i dag, er at i gamle dager tok det mange år å hjelpe en student inn i denne prosessen. I dag har vi holdt på et par år, og du er nesten i mål. Det er mirakelet ved å bo i den tiden vi lever i nå: mirakelet av internett, mirakelet av undervisningssystemer som virkelig virker. Det tok meg nesten 20 år å bygge opp dette undervisningssystemet som du er en del av. Det er ikke gjort over natten – men det er det som gjør at du får så raske resultater. Og at du har vært villig til å gjøre jobben, og villig til ikke å gi opp – for det har ikke bestandig vært enkelt.

Amina: Nei, det har definitivt ikke bestandig vært enkelt – verken med runer eller andre ting. Men når du deler dette, når du formidler hvor kraftfull og fantastisk denne veien er, høres det jo litt for godt ut til å være sant. Og det er så vanskelig å beskrive for noen hva en slik utviklingsprosess faktisk gjør.

En av de skriftlige tilbakemeldingene jeg har fått fra en av studentene mine – han skrev noe i denne ordlyden: «Jeg husker første videokonferanse med Pål-Esben, hvor han sa at dette kommer til å forandre livet deres. Da tenkte jeg med en gang: Ja, ja – dette har jeg hørt før. Men wow, hvordan det faktisk har forandret livet mitt.» Og så flere ting, flere aspekter der. Men det er faktisk så fantastisk som det høres ut. Noen ganger tenker jeg: Oi – er det faktisk mulig? Ja, det er faktisk mulig.

Og jeg er dypt takknemlig for at du har viet livet ditt til å sette opp den grunnmuren, den strukturen, denne magien. Virkelig, altså.

Viktor Frankl-musklene

Pål-Esben: Ja, det har betydd veldig mye for meg, og det har gjort livet mitt frydefullt også. Og det å kunne hjelpe mennesker i dagens samfunn – i dagens samfunn er det så mye stress, så mye mørke, så mye frustrasjon, så mye angst. Jeg tror vi trenger flere og flere lyspunkter: At du kan være et lyspunkt og en fakkel for mennesker, og jeg kan være en annen. Vi trenger disse lysfaklene som bringer litt lys inn i kaoset og mørket som denne verden dessverre er overfylt av.

Og her er en av dem: Ethvert menneske som er villig til å engasjere seg i sin utviklingsprosess, kan ta makten over sitt eget liv og tenne lyset i seg selv. Og det som er magisk, er at det ikke spiller noen rolle hva som skjer rundt oss, eller hva som skjer med oss – for det bestemmer ikke hvordan vi erfarer livet.

Det høres kanskje rart ut, men sånn er det faktisk. I gamle dager med Viktor Frankl – som var en psykolog som ble satt i konsentrasjonsleir av nazistene – sies det så kjent: «De kunne ta fra meg alt. De kunne torturere meg, de kunne drepe min familie og mine venner foran meg. Men de kunne aldri ta fra meg makten over hva jeg tenker og føler og handler ut fra det som skjer med meg.»

Og han var min første helt. Da jeg forsto det, sa jeg: Wow – jeg skulle ønske jeg var sånn selv. På den tiden hadde ikke jeg disse kreftene, som jeg kaller Viktor Frankl-musklene, for jeg følte meg som et offer for verden rundt meg. Når noen kjørte på meg med bilen min, hylte jeg og skrek: «Hvorfor gjør du det?» Som jeg skriver om i boken min.

Men da det ble klart for meg, begynte jeg å trene disse Viktor Frankl-musklene – hvor jeg mer og mer ble slik at uansett hva som skjer med meg, rundt meg og i samfunnet, påvirker det minimalt hvordan jeg har det, hvordan jeg tenker, hvordan jeg føler, hvordan jeg omgås meg selv og andre. Men det er igjen en prosess, en metaforisk muskulatur som må trenes.

De fleste voksne mennesker i dag er kanskje på én eller to på Viktor Frankl-skalaen. Det vil si at man føler seg som et offer for omgivelsene – som også du delvis gjorde. Du var veldig reaktiv på alt som skjedde rundt deg: på hva menneskene sa og tenkte, på frykten din og dine imaginære demoner, som du erfarte som reelle. Du hadde en verden rundt deg som egentlig bestemte hvordan du følte og tenkte. Da var du kanskje på én eller to på skalaen til Viktor Frankl.

Etter hvert sendte jeg deg på mitt spesielle helsestudio, hvor du begynte å pumpe disse musklene. Man kan bli støl. Man blir støl underveis, altså. Og i dag, gjennom prosessen, er du kanskje på åtte eller ni, hvor du mer og mer har makten tilbake over livet ditt.

Det er et av miraklene ved å gå en virkelig utviklingsprosess: Man tar makten tilbake over livet, og er ikke lenger avhengig av hva som skjer i verden, eller hvilke impulser som blir tilbudt i livet. Man blir mer og mer i stand til å forholde seg til det på en måte man selv bestemmer – ikke autopiloten. Og til det er runene i denne prosessen et magisk effektivt verktøy, i relasjon til helsestudioet.

Yggdrasil helsestudio

Hvordan føler du deg med musklene i dag?

Amina: Pål-Esbens helsestudio.

Pål-Esben: Pål-Esbens frigjøringsstudio. Jeg kaller det Yggdrasil helsestudio.

Amina: Ja, Yggdrasil helsestudio, vi får si det. Men du står i resepsjonen der og tar oss veldig godt imot.

Når man går denne veien, slik jeg har erfart den, har man disse oppturene hvor man ser: Oi, dette funker, og jeg står mye stødigere i livet mitt. Og så kan man kanskje gå på en storm, eller hva man skal kalle det, hvor man kan få disse små impulsene: «Hei du – husk på hva du har lært.» Da kan jeg fra min erfaring kjenne: Å ja, det stemmer. Og det skal ikke så mye til før jeg kommer tilbake på veien min igjen, og husker. Det er litt av den stølheten – man må jo rive ned en muskel for å bygge den opp. Der ser jeg også at jeg har ressursene som skal til i livet for faktisk å ta disse helomvendingene, eller for faktisk å klare å være til stede med alt som er, både på godt og vondt.

Og tilbake til runene: Når du møter en slik Nauthiz i livet ditt, er man i større stand til å håndtere det enn før, fordi man har lært hvordan det henger sammen, og man har fått tilgang til ressursene – det er innsikten, visdommen, men også kraftfeltene som er relatert til det.

Pål-Esben: Som gjør at … Den vanskeligste måten å trene opp disse Viktor Frankl-musklene på, er å gå i et vanlig helsestudio og pushe det – hvor man lærer vanlig personlig utvikling, og så sier man: Nå skal du tenke sånn, og nå skal du bli disiplinert sånn, og nå skal du gjøre sånn. Det er en veldig slitsom måte å gjøre det på.

Men det finnes en annen type helsestudio, hvor man metaforisk sett bruker det siste av teknologi som funker: Man setter seg ned i stolen og monterer alt på seg, inn mot hjernen og hva det nå er – og så skjer muskeltreningen. Den skjer på en høyavansert måte, som går hundre ganger raskere enn i gamle dager, hvor man sitter med vanlig personlig utvikling, leser 300 bøker om hvordan man skal få et bedre liv, prøver å bruke disiplin, og alle disse vanvittige metodene som finnes, og som man føler at man ikke kommer lenger med.

Det er en annen måte å gjøre det på, hvor man kombinerer den vestlige, moderne modellen – med visdom, teknologi og medisin – med den urgamle delen av virkeligheten vår, hvor vi blant annet finner runene og det urgamle. Når man kombinerer dette, sitter man i det høyavanserte treningsstudioet, hvor ting selvfølgelig går radikalt raskere i en utviklingsprosess enn om man kun hadde valgt én av sidene.

Så da har vi snakket om helsestudio, Viktor Frankl-muskler, runer, jordbær. Jeg tror jeg har sagt det jeg har på hjertet. Har du noe på hjertet – spørsmål eller tanker vi må ta opp?

Bøkene som ikke finnes

Amina: Jeg tror vi har vært gjennom det meste jeg tenkte å stille i dag. Men hva vil du si til dem som er interessert i å lære om runer og runekreftene? Er det noen bøker å anbefale? Noen nettsider? Altså – hvor starter man?

Pål-Esben: Ja, det er et problem.

Amina: Ja.

Pål-Esben: Jeg får ofte det spørsmålet: «Hva slags bøker skal jeg lese, Pål-Esben?» Problemet er at flesteparten av bøkene er fryktorienterte – med runene, med makt, med kontroll, hvor man lærer såkalte runeformler som såkalte runemestere i norrøn tid har brukt, altså alu-formelen og alt dette. Det er altså Schwachsinn, som vi sier på tysk. For du kan ikke bruke en runeformel som en av runemesterne en gang har brukt. Det vil ikke funke. Den eneste grunnen til at formelen eller settingen for å bruke runene funket for runemesteren, er at runemesteren VAR runen. Det kommer fra runemesteren, ikke fra en formel han eller hun brukte.

Så jeg har ingen bøker. I starten, for 20 år siden, stilte jeg det samme spørsmålet til min lærer på den tiden: «Kan ikke jeg lese noen bøker om runene?» Han svarte: «Ja – det er et problem med disse runene.» Men jeg er jo en sta fyr, så jeg sa at jeg ville nå lese noen bøker. Så jeg begynte å lese bøker om runene. Tre bøker leste jeg. Jeg skal ikke si hvilke, men det var fra veldig, veldig kjente runeforfattere. Jeg sitter og leser – og finner igjen alt dette med makt, og skumle runer, og farlig, og kontroll, og å få gjennom sin vilje, og disse tingene. Og jeg tenkte: Hva? Det var de siste bøkene jeg leste om runene – også det for 20 år siden.

Så jeg er ikke belest om runene, men jeg erfarer runene. Det jeg underviser i, kommer fra erfaring, ikke fra noen av bøkene jeg har lest. Skal man lære om runene, trenger man i hvert fall å være veldig, veldig observant på hva man leser. Med en gang man hører makt, frykt, kontroll og slike ting, vet man at dette er Guido von List og andre ting – og det har ingenting med hva runene virkelig er å gjøre.

Så om man ønsker å lære hva runene virkelig er, trenger man å finne en egnet guide som kan lede en gjennom prosessen – en som er kompetent og kvalifisert for jobben. Det er den eneste måten jeg kjenner.

Men jeg får spørsmålene veldig ofte: «Har du ikke noen bøker jeg kan lære av?» Nei, det har jeg ikke. Men endelig nå, når vi spiller inn podkasten, er jeg klar for å gjøre min komplette runetrening tilgjengelig – både online og gjennom bøker og så videre, hvor jeg vil dokumentere min innsikt: hvordan det henger sammen, og hvorfor vi får så gode resultater. For jeg tror det kan være behov for en motvekt når det gjelder litteratur folk kan lese. Det er et problem, en utfordring, å lære hva runene virkelig er i den litt kaotiske, esoteriske verdenen vi lever i.

Amina: Ja, det gleder jeg meg til. Verden er klar, Pål-Esben.

Den fornøyde læreren

Pål-Esben: Ja – om verden er klar eller ikke, vet jeg ikke. Jeg er klar, det er det viktigste. Når det gjelder dette, er jeg veldig selvsentrert. Det viktigste for meg er at læreren er fornøyd. Det er ikke så nøye at du er fornøyd – jo, det er viktig at du er fornøyd også, hyggelig det også. Men hvis jeg som guide og lærer ikke er fornøyd, bør jeg slutte å gjøre det jeg gjør.

Så jeg tenker hele tiden: Det viktigste for meg, når det kommer til å ha med studenter å gjøre, er at jeg kan være fornøyd med studenten. Det er årsaken til at jeg sier nei til veldig mange. Det er viktigst at jeg er fornøyd. Hvis det er folk som bare er negative til alt dette, finner jeg en annen lærer til dem. Jeg er ikke interessert. Der har jeg blitt litt sær på mine gamle dager. Sånn er det. Når man har gjort dette så lenge, med så mange, blir man etter hvert litt sær i disse tingene.

Amina: Det er bra du er ung ennå og sier: Ja, alle kan komme til deg.

Pål-Esben: Til meg må folk i dag gjennom mange hopp for i det hele tatt å komme inn i en utdanning hos meg. Jeg har en veldig sterk filtreringsprosess. De færreste har tålmodighet til å gå gjennom den – men de som gjør det, får interessante ting. Så det har med å være litt sær på gamle dager å gjøre. Når man begynner å nærme seg veldig gammel – hundegammel – får man litt andre prioriteringer: Min livskvalitet er det viktigste, min tid er det viktigste, og at jeg skal være fornøyd med det jeg gjør, skal være det viktigste. For jeg tror at en lærer som ikke elsker jobben sin, og som ikke virkelig liker å forholde seg til hver enkelt student, ikke bør være lærer.

Amina: Ja, absolutt.

Pål-Esben: Så fra å ha masse folk på seminar i gamle dager – ofte 150 stykker på hvert seminar – jobber jeg i dag med én og én. Og det gjør meg mye mer fornøyd enn i gamle dager, da jeg hadde masse folk på seminar. Så har jeg selvfølgelig en gruppe med veldig avanserte studenter, som du er i – mine mest avanserte studenter, hvor vi gjør spektakulære ting sammen, også i gruppe på fjellet i Norge. Sånn er det i dag.

Visdomsord på tampen

Så det var litt om runene mine. Har du noen visdomsord på tampen før vi avslutter?

Amina: Jeg kjenner at hvis jeg skal komme med noen visdomsord nå, blir det litt krampaktig. Jeg føler at vi har dekket ganske mye rundt runene i dag. Har du noen visdomsord på tampen, Pål-Esben?

Pål-Esben: Oppfordringen må være: Hvis runene resonnerer i deg, kjære lytter – finn deg noen som kan guide deg gjennom denne prosessen med å bli kjent med runene. Og vær observant når du finner en guide eller lærer: på at de ikke er fryktorienterte, men hjerteorienterte. For runene har ingenting med frykt å gjøre, ingenting med ego å gjøre, ingenting med kontroll og makt å gjøre. De er de grunnleggende byggesteinene som alt består av. Og det har ingenting med ego å gjøre. Så det er mitt tips på tampen.

Amina: Veldig, veldig godt tips.

Pål-Esben: Bra. Da sier vi tusen takk for i dag, kjære Amina. Det er meg bestandig en sann glede å diskutere og snakke med deg.

Amina: Takk, i like måte, Pål-Esben. Veldig, veldig fint.

Pål-Esben: Og vi ønsker deg også, kjære lytter, en kjempefin dag, kveld, natt eller morgen, når enn du hører på oss. Håper dette inspirerer deg til å se nærmere på runene, for det kan ha stor betydning for livet ditt om du omfavner dem og engasjerer deg i å lære om dette. Totalt hinsides spennende og givende. Så ha det riktig bra.