Sjamanistisk jul og nyttår: slik feiret forfedrene våre de åtte hellige nettene

Når vi forstår røttene til symbolene, kan pyntingen og feiringen få en helt ny betydning, og høytiden kan bli noe annet enn stress og forpliktelser.

Pål-Esben Wanvig

Har du noen gang tenkt på hvorfor pipefeieren bringer lykke, eller hvorfor vi pynter huset med fluesopp og spiser marsipangris i jula? Hvorfor kommer julenissen ned pipa, og hva symboliserer egentlig juletreet? Og hva er de åtte hellige nettene, tiden som kan påvirke hele året som kommer? Her får du et innblikk i hvordan forfedrene våre og sjamanene deres feiret jul og nyttår, og hvordan du selv kan hente ro, mening og en god start på det nye året ut av høytiden.

Julesymbolene våre er langt eldre enn kristendommen. De har røtter i en tid da menneskene levde tett på naturen og fulgte rytmene dens gjennom året. Når vi forstår røttene til symbolene, kan pyntingen og feiringen få en helt ny betydning, og høytiden kan bli noe annet enn stress og forpliktelser.

En sjamans julefeiring

Før utbrentheten min i 2003, da livet mitt endret seg totalt, var jula en tid fylt med hektisk stress, usunn mat, alkohol og selskaper. Da den sjamanistiske veien min startet i 2004, ble jeg introdusert for en helt annen måte å feire jul og nyttår på, en tradisjon forfedrene våre og sjamanene deres benyttet i årtusener før kristendommen gjorde sitt inntog.

Jeg husker godt befrielsen den første jula jeg sa stopp til to uker med stress og i stedet feiret høytiden slik forfedrene våre gjorde. Roen og klarheten jeg fikk, var en stor opplevelse. Ingen jag etter julegaver, ingen bakrus om morgenen. Batteriene var oppladet, og det nye året fikk en helt annen start.

Mitt håp er at du lar deg inspirere til å åpne opp for andre kvaliteter i høytiden, og kanskje gir rom for en liten stund om dagen i de åtte hellige nettene til å forberede året som kommer.

Det dypeste yin

Juletiden er den mørkeste tiden i året, og natten til 21. desember er den lengste. Da snur solen, og dagene blir langsomt lengre igjen. Vintersolverv er det ene av årets to store ytterpunkter; det andre er sommersolverv, da dagen er på sitt lengste. Etter sommersolverv vokser yin dag for dag, den stille, mørke, innadvendte kraften i naturen, helt til den er på sitt dypeste ved vintersolverv. Derfra vokser yang igjen, den aktive, lyse, utadvendte kraften, frem mot neste sommersolverv.

Fordi årshjulet bremses så sterkt ned, er forhenget mellom den materielle og den spirituelle verden nesten ikke-eksisterende rundt 21. desember.

Pål-Esben Wanvig

Forfedrene våre så året som et hjul i bevegelse. Når årshjulet nærmer seg vintersolverv og nettene blir lengre og lengre, går hjulet saktere og saktere, og rundt vintersolverv stopper det nesten helt opp, før det setter fart igjen i den andre retningen. Tenk på en pendel: akkurat i ytterpunktet, der den snur, er farten null, men kreftene som virker, er på sitt største. Slik er det med vintersolverv. Alt ser stille ut, men i stillheten ligger en enorm vendekraft.

Fordi årshjulet bremses så sterkt ned, er forhenget mellom den materielle og den spirituelle verden nesten ikke-eksisterende rundt 21. desember. For sjamaner er tiden derfor særlig verdifull: et begrenset tidsrom med en usedvanlig nær forbindelse til forfedrene og åndeverdenen. Disse dagene benytter jeg til meditasjon, kontemplasjon og forberedelse til året som kommer. Jeg trekker meg tilbake fra hverdagslivet, går inn i dypet av meg selv og tilbringer mye av tiden ute i naturen.

Bjørnen og Moder Jord

Når kreftene til plantene trekker seg tilbake i jorden, går bjørnen i hi til dagene blir lengre igjen. Bjørnen var, ved siden av ulven, et av de viktigste kraftdyrene for forfedrene våre. Dyret var hellig, og kjøtt, pels og bein ble behandlet med den dypeste respekt.

I mytologien er bjørnen ledsageren til Moder Jord gjennom vinteren. Huler har alltid blitt sett på som en av de få inngangene til verdenen hennes, den sjamanistiske underverdenen, og nettopp der sover bjørnen vinteren gjennom. Ved Samhain, sist i oktober, trekker Moder Jord seg tilbake til underverdenen, og der unnfanges det nye lyset. Gjennom den mørkeste tiden bæres og næres lyset i det stille, før det fødes ved Imbolc, i begynnelsen av februar, når hun vender tilbake og gir kraft til plantene slik at det igjen kan bli vår. Vintersolverv står midt i den prosessen: lyset er unnfanget, men ennå ikke født, og alt hviler i den dypeste stillheten.

De åtte hellige nettene

De åtte hellige nettene går fra 21. til 28. desember. Med «natt» menes natt og dag under ett: den første hellige natten er natten til 21. desember og dagen 21. desember, og slik videre. Nettene representerer overgangen mellom året som har vært og året som kommer, en overgang som er en prosess over flere dager, ikke et klokkeslett på nyttårsaften.

Forfedrene våre delte året inn i åtte årstider med åtte store markeringer: vintersolverv, Imbolc, vårjevndøgn, Beltane, sommersolverv, Lughnasa, høstjevndøgn og Samhain. Hver av de åtte hellige nettene står i nær forbindelse med en av de åtte periodene i året som kommer:

1. 21. desember: perioden fra vintersolverv til Imbolc
2. 22. desember: perioden fra Imbolc til vårjevndøgn
3. 23. desember: perioden fra vårjevndøgn til Beltane
4. 24. desember: perioden fra Beltane til sommersolverv
5. 25. desember: perioden fra sommersolverv til Lughnasa
6. 26. desember: perioden fra Lughnasa til høstjevndøgn
7. 27. desember: perioden fra høstjevndøgn til Samhain
8. 28. desember: perioden fra Samhain til neste vintersolverv

Hvordan vi bruker hver av nettene, hva vi gjør, hva vi føler og hvilken tilstand vi er i, kan ha stor innflytelse på perioden natten representerer. Derfor brukte forfedrene våre nettene bevisst, til ro, ettertanke og forberedelse av året som kommer.

Orakelarbeid i de hellige nettene

Kjenner du til orakelarbeid med for eksempel runer, tarot eller I Ching, kan du arbeide med oraklene en liten stund hver av de åtte dagene. Finn først roen, gjerne med noen minutter meditasjon eller en pusteøvelse. Still deretter spørsmålene for perioden dagen representerer. Jeg anbefaler tre spørsmål, her med runeorakelet som eksempel:

1. Trekk den første runen med et åpent spørsmål om hjelp, for eksempel: Hva er min viktigste spirituelle læreoppgave i perioden fra vintersolverv til Imbolc? Du kan også spørre om et bestemt tema i livet ditt, som helsen, parforholdet eller arbeidet. Unngå ja/nei-spørsmål og spådomsforventninger.
2. Trekk den andre runen med spørsmålet: Hva er min største indre motstand mot dette?
3. Trekk den tredje runen med spørsmålet: Hva kan helbrede denne indre motstanden?

Noter ned runene du trekker, med dato. Slik forbereder du hele årssyklusen i løpet av de åtte nettene, og ved hvert skifte i året kan du hente frem igjen runene for perioden du går inn i, kontemplere over dem og la dem følge deg.

Holdningen din er viktig: ikke forsøk å ønske deg et bestemt resultat eller oppfylle ønskene til egoet. Vær til stede her og nå, i en meditativ tilstand. Og gjør det enkelt. Det holder med ti til femten minutter om dagen, og det er bedre å gjøre litt med full tilstedeværelse enn mye med stress. Vil du lære mer om runene som orakel, finner du en innføring i artikkelen «Runemagi er vår skjulte magiske arv».

Julenissen og pipa

I tusenvis av år var det ofte kvinner som var healere og sjamaner i stammen, og det var de som ledet svettehytteseremoniene. Under ritualene kan gulvet i hytta ha vært dekket av en hellig urt som hjalp sjamanen med å forberede åndereisen: burot (Artemisia vulgaris), på engelsk «mugwort». I moderne nyåndelighet forveksles burot ofte med salvie («sage»), en middelhavsplante som ikke hadde noen plass i førkristen germansk eller norrøn kultur. Burot var derimot den nordeuropeiske urten fremfor noen: i det angelsaksiske «Nine Herbs Charm» omtales den som den eldste av urtene, og gravfunn og skriftlige kilder viser at den hadde hellig status i Nord-Europa senest fra bronsealderen.

Sjamanene sendte ut sjelen for å kommunisere med lysvesener, en samlebetegnelse for engler, kraftdyr, guder, alver, dverger og gnomer, for å motta og levere viktige beskjeder og for å utveksle informasjon mellom den materielle og den spirituelle verden. Åpningen i huset der røyken kom ut, var derfor et hellig sted. Sjelen til sjamanen reiste ut den veien, og alle slags ånder og lysvesener kom inn i hjemmet samme vei, gjennom pipa. I de åtte hellige nettene ble det utført mange sjamanistiske ritualer og reiser, og da var det avgjørende å holde pipa ren, slik at bare gode ånder med en positiv hensikt kom inn. Den som renset og tok vare på pipene, ble høyt respektert. Det er derfor feieren fortsatt bringer hell og lykke og pryder juledekorasjonene våre. Og etter at den sjamanistiske tradisjonen gikk i glemmeboken, fortsatte én god ånd å komme ned gjennom pipa: julenissen.

Noen sjamaner brukte i juletiden en bestemt sopp for å sende ut sjelen, den røde fluesoppen med de hvite prikkene. På slike reiser møtte sjamanen ofte de små lysvesenene først, for eksempel dverger. Der har vi ideen om at dverger og nisser bor i sopphus, og der har vi grunnen til at fluesoppen fortsatt henger på juletreet og lages i marsipan.

(NB! La fluesoppen stå i fred! Soppen kan være helseskadelig, og du bør aldri eksperimentere med den. Dyktige sjamaner har i dag helt andre metoder for arbeidet sitt. I Yggdrasil sjamanskole benytter vi ikke noen form for hallusinogener eller rusmidler.)

Heller ikke julegåsa er en tilfeldighet. Gåsa har alltid blitt sett på som et av dyrene til Moder Jord, en bærer av sjelene som ennå ikke har inkarnert, eller som nettopp har forlatt livet. Siden både Samhain og jula handler om fødsel og død, hørte gåsa med til feiringen, og tradisjonen med å krydre gåsa med burot er et stille minne om den kulturen.

Juletreet er Yggdrasil

Den eviggrønne granen er et minne om at livet består, selv når naturen ser ut til å være uten livsimpulser midt på vinteren. Og juletreet bærer et enda eldre symbol: det står for Yggdrasil, verdenstreet i den norrøne kosmologien, treet som bærer alt som er. Forfedrene våre tok treet inn, pyntet det og ga det gaver, for gjennom treet æret de Yggdrasil. Og under treet ble gavene utvekslet mellom mennesker, en levende utveksling som runen Gebo bærer: balansen mellom å gi og å ta.

Når du pynter juletreet ditt, kan du gjøre pyntingen til et lite ritual. Heng opp hver gjenstand med et ønske, for deg selv eller for noen du er glad i, eller la hver gren representere en del av livet ditt og legg symbolske gaver på grenene. Om treet er av gran eller plast, stort eller bare en pyntet stokk, spiller ingen rolle. Det er symbolet som teller, og bevisstheten du tar med deg inn i prosessen. Hver gang du ser treet, kan det minne deg om verdenstreet, om den dypeste stillheten i nord og om lyset som er på vei.

Frøya, Hildisvíni og marsipangrisen

Frøya ledsages av et gigantisk villsvin med en skinnende, gyllen pels: Hildisvíni, «kampsvinet», ridedyret og favorittdyret hennes. På grunn av den gylne pelsen kalles det også solvillsvinet. Når årshjulet nesten stopper opp ved vintersolverv, er det Hildisvíni som gir hjulet et dytt med hodet, slik at det begynner å bevege seg igjen mot lysere tider. Derfor har både Frøya og Hildisvíni en sentral rolle i feiringen av vintersolverv.

Forfedrene våre så på grisen som et hellig dyr. Den skubber trynet i jorda når den leter etter mat, og står derfor i sterk resonans med underverdenen til Moder Jord. Marsipangrisen som hører til jula, er et ekko av Hildisvíni, og den bringer hell og lykke, akkurat som feieren. At enkelte religioner fortsatt ikke spiser gris, henger også sammen med at grisen en gang ble sett på som et hellig, spirituelt dyr.

Nyttår som prosess

En enkelt dato som markerer det nye året, er praktisk i dagens samfunn. I virkeligheten er årsskiftet en overgang som tar tid, i hvert fall de åtte hellige nettene. Ved inngangen, 21. desember, kan du gjøre en enkel, symbolsk handling for å avslutte det gamle året: skriv ned det du ønsker å gi slipp på, konflikter, sorg, sinne eller destruktive mønstre, og brenn papiret mens du ber den spirituelle verden om støtte og velsignelse.

På den siste av de åtte hellige nettene, 28. desember, passer det godt å gjennomføre et energetisk renselsesritual i hjemmet, for eksempel et sjamanistisk røykelsesritual, gjerne sammen med dem du bor med. Slik markerer du slutten på den hellige tiden og åpner opp for det nye året. Og når hverdagen starter på nyåret, begynner arbeidet: da går vi gradvis fra ro, kontemplasjon og planlegging over i handling, i takt med at lyset og yang vokser. Mer om å leve med vekslingen mellom yin og yang gjennom året finner du i artikkelen «Kunsten å leve etter naturens sunne rytmer».

En enkelt dato som markerer det nye året, er praktisk i dagens samfunn. I virkeligheten er årsskiftet en overgang som tar tid, i hvert fall de åtte hellige nettene.

Pål-Esben Wanvig

Familie og venner i jula

Kanskje har du nå fått inntrykk av at jeg ikke gjør annet enn å meditere og reflektere i jula. Slik er det ikke. Arbeidet med de hellige nettene tar en liten stund om dagen; resten av tiden leser jeg en god bok, går lange turer, besøker kraftsteder i nærmiljøet og har gode samtaler med min kone.

Har du stor familie, liker å treffe mennesker og gå i selskap, er det flott. Gjennom de åtte hellige nettene kan vi komme i nær kontakt med dem vi er glad i. Det er en perfekt tid for å være sammen med sjelefamilien, som strekker seg lenger enn den biologiske familien. Opplever du kjærlighet, gode samtaler og mennesker som skaper gode følelser i deg, har du en optimal ramme for månedene som kommer. Er du derimot sammen med mennesker som gjør deg stresset og anspent, er det kanskje på tide med en forandring?

Til slutt

Forfedrene våre var i nær kontakt med rytmene i naturen og forstod året som et levende hjul. Det ligger mye visdom og praktisk erfaring i måten de feiret på, samlet gjennom hundrevis av generasjoner. Du trenger ikke å endre alt på en gang. Allerede en annen bevissthet om dagene, og noen minutter av de åtte hellige nettene til orakelarbeid og ettertanke, kan gjøre en stor forskjell.

Jeg ønsker deg en riktig god jul, og håper at noen av vanene og skikkene nå gir mer mening. Kanskje pynter du hjemmet ditt og juletreet ditt på en annen måte i år, og kjenner deg sterkere knyttet til den spirituelle verden gjennom den hellige tiden. For meg har jula blitt en tid der jeg får mange vakre gaver som ikke er av den materielle sorten.

Vil du gå dypere? På bloggen min og i podkasten «Reisen til Selvrealisering» går vi grundigere inn i temaene fra denne teksten. Og vil du gå veien selv, starter den på Yggdrasil sjamanskole med vårt gratis nettkurs om ursjamanisme: Naturens vei til frihet og selvrealisering. Enklere kan en vei ikke begynne. Hvor langt den rekker, bestemmer du selv.