Hva er meningen med livet?

Hva er meningen med livet? Det er et spørsmål som kan treffe oss som et stille ekko i hverdagen — eller som et rop når livet rister i fundamentet vårt. For mange kommer det i perioder med krise, sykdom, utbrenthet eller store omveltninger. For andre dukker det opp midt i velstanden, når alt tilsynelatende er på plass… men likevel føles tomt.

I denne artikkelen utforsker vi hvorfor vi virkelig er her: sjelens hensikt, inkarnasjonens mysterier og hva som skaper ekte mening. Basert på både min egen livsreise og over 20 år med sjamanistisk arbeid, deler jeg innsikt i hvordan vi kan finne tilbake til vår essens og leve et liv som føles ekte, levende og fylt av retning.

Jeg husker fortsatt den fortvilte tiden i månedene før og etter at jeg traff veggen i 2003 — fullstendig utbrent og i en livstruende tilstand. På papiret hadde jeg alt jeg noen gang hadde drømt om: suksess, karriere, anerkjennelse, berømmelse, materiell velstand og økonomisk trygghet. Den ytre fasaden var perfekt.

Men på innsiden var det som om noe hadde gått i stykker.

Til tross for alt jeg hadde oppnådd, kjente jeg en gnagende tomhet. En frustrasjon som ikke lot seg stilne. En stille, men overveldende følelse av at jeg hadde gått meg vill.

Tankene malte urolig rundt og rundt:

«Er dette alt? Er dette virkelig meningen med livet mitt? Er dette hvorfor jeg er her?»

Da moderne skole medisin ikke klarte å forklare hvorfor kroppen min kollapset, forstod jeg at jeg måtte lete selv. Det ble begynnelsen på en reise jeg aldri kunne ha forestilt meg — en søken som blant annet førte meg inn i dype studier av sjamanisme. I dag, mer enn 20 år senere, er dette fortsatt en av de mest meningsfulle og livsforvandlende delene av min vei tilbake til sunn helse, helhet og indre oppfyllelse.

Gjennom sjamanismen fant jeg svarene jeg hadde lengtet etter hele livet:

– Hvorfor jeg er her

– Hvor jeg kommer fra

– Hva som gir livet mitt mening

– Hvilken livsoppgave min sjel bærer i denne inkarnasjonen

Disse innsiktene forandret alt.

I dag, som tradisjonsbærer og lærer ved Yggdrasil sjamanskole, er en av mine viktigste oppgaver å hjelpe andre med å finne sine egne svar — de svarene som åpner døren til et liv som ikke bare fungerer, men som føles ekte, levende og fylt av mening.

Den store misforståelsen

Vi lever i et samfunn som — slik jeg ser det — gradvis mister grepet om det som virkelig betyr noe for oss mennesker, sett i lys av de dypeste eksistensielle spørsmålene. Og det er først når krisene kommer, når tryggheten rakner litt i kantene, at sannhetene vi ellers overser, plutselig stiger til overflaten.

Har du noen gang stoppet opp og spurt deg selv:

Hvordan fungerer egentlig vårt økonomiske system? Hva er det helt grunnleggende avhengig av?

De fleste jeg møter, har aldri tenkt over dette. Mange blir oppriktig sjokkert når de ser hvor utrolig skjør vår samfunnsøkonomi faktisk er.

For hver gang forbruket synker med noen få prosentpoeng, eller BNP ikke vokser fullt så raskt som i fjor, slår alarmklokkene øyeblikkelig på. Vi ser dramatiske overskrifter som:

– «Krise – økonomien i fritt fall!»

– «Nye skrekk­tall ryster markedet!»

– «Dramatisk økning i arbeidsledighet!»

– «Norge skjelver!»

– «Alt er på vei ned!»

Media fylles til randen av dommedagsstemning — selv når det som egentlig skjer, er en helt naturlig og midlertidig nedtur.

Ser vi dette fra et høyere perspektiv, blir bildet tydeligere:

Hele vårt økonomiske system er bygget på én skjør forutsetning:

At du og jeg fortsetter å kjøpe – mye – ofte – og gjerne ting vi ikke engang trenger.

Når en krise oppstår, er det mest naturlige i verden å trekke pusten, bli mer forsiktig, begrense forbruket og prioritere det som virkelig betyr noe. Men det er akkurat dette ekspertene frykter mest. For vår nasjonale og globale økonomi står og faller på et forbruk som ikke er naturlig for oss, ikke sunt for oss — og ikke i tråd med vår dype menneskelige natur.

Shoppinghysteri

Vi lever i en tid der forbruk har blitt en livsstil — nesten en refleks. Mange kjøper nye klær hver måned selv om skapet allerede er fullt. Vi bytter mobiltelefoner som om de var ferskvarer, kjøper robotklippere og robotstøvsugere selv om den gamle løsningen fungerer helt fint, leaser biler, tar kosmetiske inngrep og fyller hjemmet med flere smykker, sko, klokker, PC-er og TV-er enn vi noen gang rekker å bruke.

Vi er blitt opplært til å tro at dette er normalt. At dette er slik «et godt liv» skal se ut.

Hele systemet rundt oss forteller oss at jo mer vi har, desto lykkeligere blir vi. At tingene vi kjøper — alle disse gjenstandene og tjenestene vi egentlig ikke trenger — skal fylle tomrommet, gi oss mening, skape ekte glede.

Og i tillegg fortelles vi at målet med livet er en vellykket karriere, en fin bil, et stort hus, en hytte på fjellet og økonomisk overflod. Samfunnet og økonomien vår er, dessverre, helt avhengig av at vi tror dette. At vi hele tiden strever etter mer, bedre, større.

Jeg trodde også på dette.

Jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke. Men etter hvert oppdaget jeg en brutal, men frigjørende sannhet:

Dette er en av de største misforståelsene et menneske kan leve etter.

For jakten på mer gjør ikke hjertet mett. Den leder oss ikke til ekte glede, indre fred eller en dypere forståelse av hvorfor vi faktisk er her. Den holder oss bare fanget i et evig hamsterhjul — langt borte fra oss selv, vår sjel og vår egentlige livsvei.

Fra start til slutt

Vi kommer inn i dette livet nakne — uten eiendeler, titler eller prestasjoner. Og en dag forlater vi det på nøyaktig samme måte. Ingenting av det vi samler opp underveis blir med oss videre. Ikke huset. Ikke bilen. Ikke klokkene, klærne, hyttene eller statusen.

Så hvorfor er vi mennesker så fiksert på å fylle livet med ting?

Hvorfor bruker vi så mye av vår dyrebare tid, energi og oppmerksomhet på å bygge vår egen lille Ali Baba-hule av gjenstander som til syvende og sist ikke har noen varig betydning?

Det enkleste svaret er dette:

Vi er opplært til det.

Fra tidlig alder blir vi programmert til å tro at lykke ligger i det vi kan kjøpe, eie eller prestere. Reklamene forteller oss at hvis vi bare får den kroppen, den hytta, den bilen, den iPaden eller de fem kiloene av — da, da vil livet endelig falle på plass. Da vil vi føle oss verdifulle. Da vil vi kjenne oss hele.

Men sannheten er at dette løftet nesten alltid er et luftslott.

Ser vi på eldre urkulturer — som Aboriginene i Australia før den vestlige påvirkningen — finner vi noe slående:

De fleste av de verdiene vi i Vesten tror er nødvendige for lykke, eksisterte knapt der. Og samtidig fantes nesten ingen av sykdommene som preger vår moderne tid: depresjon, angst, kreft, hjerte- og karsykdommer, demens og en rekke kroniske lidelser var så godt som fraværende.

Hvordan er det mulig?

Fordi deres fokus lå et helt annet sted. De hadde en dyp, levende forbindelse til naturen, til fellesskapet, til rytmene som bærer livet. De hadde ikke et ord for økonomisk suksess — for det konseptet ga ingen mening i deres virkelighet. Og likevel levde de med en helhet og en balanse mange moderne mennesker bare kan drømme om.

Det er et merkelig paradoks:

Vi lever i den rikeste tiden i menneskets historie — og samtidig har vi aldri vært mer syke, mer stresset, mer ulykkelige eller mer avhengige av medisiner for angst, søvn og depresjon.

Betyr dette at vi skal tilbake til steinalderen? Selvsagt ikke.

Jeg er minst like glad som deg for at vi har internett, mobiltelefoner og at vi slipper å sitte på et utendørs toalett i minus ti grader.

Men vi trenger å forstå én ting:

Alt vi blir opplært til å jage etter i den moderne verden — alt det som «skal» gjøre oss lykkelige — har lite å gjøre med den dypere meningen med livet. Det har ingenting å gjøre med hvorfor vi er her.

Og jo før vi våkner opp til det, desto nærmere kommer vi den friheten og gleden vi egentlig søker.

Tiden som gjør oss syke

Våre naturlige rytmer er vevd sammen med naturens egne puls — dag og natt, lys og mørke, årstidene som sakte skifter. I tidligere tider var dette selvsagt. Vi la oss når mørket senket seg, og vi sto opp sammen med solen.

Våren og sommeren inviterte til aktivitet, skapelse og bevegelse. Høsten markerte overgangen inn i en roligere tid, mens vinteren ga rom for ro, ettertanke, hvile og regenerasjon. Slik har naturen guidet oss i tusenvis av år.

(For mer om dette, se artikkelen Kunsten å leve etter naturens sunne rytmer!)

Men noe begynte å skje da den mekaniske klokken ble oppfunnet på slutten av 1200-tallet. Det som før var en naturlig rytme, ble til en måleenhet. Og etter hvert ble klokken selve dommeren over livet vårt — en konstant hvisking om at vi må skynde oss, at vi ligger bak, at vi ikke strekker til.

I dag har det moderne menneskets forhold til tid blitt en av våre største sykdomskilder.

Alt skal gå raskere.

Vi skal rekke mer.

Vi løper etter tiden som om den er en fiende vi må slå.

Vi ser på klokken som om livet vårt står og faller med den.

Denne konstante tidsjakten driver oss inn i et kronisk stressnivå som nervesystemet vårt ikke er skapt for å tåle. Det autonome nervesystemet står i alarmmodus – dag etter dag, år etter år – og dette legger grunnlaget for:

• kronisk sykdom

• utbrenthet

• depresjon og angst

• hjerte- og karsykdom

• energitap, frustrasjon og indre tomhet

(Dette beskriver jeg mer i artikkelen Slik måler du kronisk stress og utbrenthet på en enkel måte!)

Og som om ikke det var nok, er også vårt forhold til aldring blitt forvridd. I stedet for å se alderdom som en naturlig og vakker del av livets sirkel, behandler vi den som en trussel — noe som må bekjempes, skjules eller utsettes for enhver pris.

Det er ikke rart at vi blir syke.

Verken tid eller penger har noe med hvorfor vi er her å gjøre. De er menneskeskapte konsepter — nyttige i praktisk forstand, men totalt irrelevante når det gjelder mening, formål og sjelens dype reise.

Når vi lar klokker, kalendere og økonomiske mål styre livet, mister vi kontakten med det som virkelig betyr noe: naturens rytmer, vår egen indre balanse, og den stille stemmen i hjertet som vet hva vi egentlig lengter etter.

Hva er meningen med livet?

Hvis vi løfter blikket og ser livet fra sjelens perspektiv, blir det tydelig hvor meningsløst vår moderne jakt egentlig er. Vi løper etter tiden som om vi kan fange den. Vi bruker kreftene våre på å skaffe oss rikdom, status, anerkjennelse og den «perfekte» kroppen — selv om ingen av disse tingene følger oss videre når vi dør, og vi igjen trer inn i en ny inkarnasjon.

Fra sjelens sanne natur — et sted uten tid, rom, begrensninger eller form — gir denne besettelsen rett og slett ingen mening.

Derfor kan vi spørre oss:

Hvorfor skulle sjelen frivillig tre inn i en slags kosmisk «tvangstrøye» — et liv der den er begrenset av tid, kropp, glemsel og uvisshet om hvem den egentlig er?

Svaret er enkelt:

Sjelen inkarnerer for å lære. For å erfare. For å vokse på måter som er umulige i dens grenseløse natur.

For i sin naturlige tilstand kan sjelen ikke oppleve smak, berøring, savn, glede eller smerte. Den kan ikke kjenne duften av skog etter regn. Den kan ikke elske et barn og kjenne et hjerte slå mot sitt eget. Den kan ikke sitte på en fjelltopp og se solen synke i havet. Den kan ikke riste av frykt, briste av latter eller smelte i forelskelse.

Bare her — i kroppen, i begrensningen — kan sjelen erfare alt dette.

Derfor velger den å komme hit igjen og igjen.

Hver inkarnasjonssyklus, som ofte består av flere titalls liv (om vi ser det lineært), er viet til bestemte læretemaer. Og disse syklusene inngår i enda større metainkarnasjonssykluser som kan strekke seg over hundrevis, ja til og med tusenvis av liv.

Temaene kan være mange, som for eksempel:

• hvordan bruke makt på en kjærlighetsfull måte
• hvordan finne frihet gjennom bruk av den frie vilje
• hvordan helbrede angst, mørke eller depresjon
• hvordan skape mening og glede selv under krevende forhold
• hvordan åpne hjertet igjen etter tap
• hvordan være tro mot seg selv i møte med motstand
• hvordan leve med større visdom, kjærlighet og integritet

Alt dette er erfaringer sjelen ikke kan ha «hjemme». Det er erfaringer som bare er mulig i et liv som vårt: komplekst, vakkert, begrenset, fullt av motsetninger og muligheter til vekst.

Det er derfor du er her.

Og det er derfor dette livet — ditt liv — er uendelig mye større enn tid, penger, prestasjon eller ytre suksess.

Det handler om sjelens reise.

Din reise.

Ønsker du å forstå mer om denne dype og fascinerende vandringen gjennom liv, død og nye inkarnasjoner, finner du en utvidet forklaring i artikkelen «Hemmelighetene bak død og reinkarnasjon – Hva skjer etter døden?» og i podcasten «Reisen til Selvrealisering» der Amina og jeg diskuterer disse og mange andre temaer inngående:

• Episode 9 – Hva vil sjelen din egentlig, hvorfor er den her, og hvordan finner du din livsmisjon?
• Episode 10 – Gaia: Sjelenes Eliteuniversitet – En dyptgående samtale om livet som sjelens treningsarena
• Episode 11 – Sjelevenner, sjelefamilie, karmiske relasjoner og den store misforståelsen om tvillingsjeler

Ingen læring uten karma og dharma

Karma og dharma er ikke mystiske begreper fra en fjern tradisjon. De er helt grunnleggende lover om årsak og virkning — selve strukturen som gjør læring mulig i vår menneskelige «tvangstrøye». Hver eneste handling, tanke og intensjon vi har, skaper en konsekvens som enten åpner eller begrenser oss.

Når motivasjonen vår springer ut fra egoets skyggesider — frykt, angst, sjalusi, kontrollbehov eller hat — skaper vi karma.

Når motivasjonen vår springer fra hjertet — kjærlighet, integritet, medfølelse og respekt for andres frie vilje — skaper vi dharma.

La oss ta et eksempel:

Si at hovedtemaet for inkarnasjonssyklusen din er “kjærlig og konstruktiv omgang med makt.” Hvis du igjen og igjen misbruker makten din for å manipulere, kontrollere eller presse andre mennesker mot deres frie vilje — da skaper du karma. Som steiner i en ryggsekk blir denne karmaen tyngre for hver gang du handler i strid med sjelens hensikt. Og til slutt vil vekten bli så stor at du ikke lenger kommer videre før du stopper opp, ser innover og begynner å lære.

Det er dette karma er til for.

Uten konsekvenser ville vi aldri lære.

Uten motstand ville vi aldri vokse.

Uten sammenhenger mellom motivasjon, handlinger og deres resultater, ville inkarnasjonssykluser vært meningsløse.

Tenk deg et liv der ingenting fikk konsekvenser — der du kunne gjøre hva som helst uten at noe endret seg. Hvordan skulle du da finne motivasjon til å jobbe med et krevende inkarnasjonstema gjennom hundrevis av liv? Karma er ikke straff. Det er en pådriver for læring.

Dessverre har mange et negativt forhold til karma.

Jeg har det motsatte.

For meg er karma en gave.

En stille, men urokkelig hjelper som peker meg tilbake til det sjelen min faktisk kom hit for å lære.

For mer detaljert informasjon om Karma, se podcasten «Reisen til Selvrealisering»:

• Episode 22 Karma – Valgene som former livet ditt
• Episode 23 Karmisk og dharmisk synkronisitet: De usynlige spillereglene som styrer livet ditt

Da jeg ble utbrent i 2003, hadde jeg i mange år vært drevet av frykt — frykt for ikke å være nok, ikke ha nok, ikke bli sett nok. Egoets motor gikk på høygir. Jeg jaget penger, status, suksess og anerkjennelse. I ettertid ser jeg tydelig hvordan jeg skapte et større og større karmisk trykk — til ryggsekken til slutt ble så tung at jeg kollapset.

Men kollapsen var ikke slutten.

Den var en restart — en av sjelens mest radikale måter å si:

“Nå må du lytte. Nå må du tilbake til det du egentlig kom hit for.”

Denne erfaringen ble veien inn i min største transformasjon.

Den førte meg tilbake til sjelens intensjon med denne inkarnasjonen og åpnet døren til et liv fylt med mening, glede, dybde og helhet.

Og en viktig presisering:

Ikke all sykdom eller lidelse skyldes karma. Noen livsutfordringer har helt andre årsaker, og det er viktig å møte alt med respekt og nyanser.

Veien til å finne ut hvorfor du er her

Hvorfor har sjelen din valgt akkurat dette livet — med akkurat denne kroppen, denne familien, disse utfordringene og disse mulighetene?

Dette er et av de mest dyptgripende spørsmålene et menneske kan stille, og samtidig et av de mest personlig fargede. Det finnes ingen universell fasit. Hver sjel har sine egne grunner, sine egne temaer, sin egen unike reise.

I mange år, da studentene mine spurte meg “Hvorfor er jeg her?”, pleide jeg å gi dem svaret.

Gjennom sjamanistisk arbeid — å se bak forhenget, lytte til guidene deres, og lese i Akashakronikken hvor informasjonen om sjelens utviklingsreise ligger — er det ikke vanskelig å avdekke hvilke inkarnasjonstemaer et menneske bærer med seg, og hvordan det har gått med disse i tidligere liv.

Men jeg oppdaget noe viktig:

Det hjalp dem ikke.

Selv om svaret ofte var fascinerende og gav spennende aha-opplevelser, gjorde det i praksis svært lite for deres utvikling. De fleste gjorde ingen merkbare endringer i livet sitt. De ble mer informert ­– men ikke mer endret.

Det samme skjer når en dyktig astrolog gir mennesker innsikt i fødselshoroskopet deres og den røde tråden i deres livsplan. Det er spennende å høre om — men veldig få gjør noe med det.

Og jeg forsto etter hvert hvorfor:

Min viktigste oppgave som sjaman og spirituell veileder er ikke å fortelle mennesker hvem de er, men å hjelpe dem å finne tilbake til essensen selv.

Det er først når blokkeringer, gamle mønstre, frykt og indre stengsler gradvis helbredes at porten til sjelens hensikt åpner seg. Da kommer svarene naturlig, fra innsiden — ikke som informasjon du får, men som visdom du husker.

Dette kan ikke skje gjennom bøker, artikler eller YouTube-videoer alene.

Inspirasjon kan komme derfra — absolutt.

Men ekte transformasjon skjer bare gjennom å gå en faktisk utviklingsvei over tid, ledsaget av en kompetent lærer og et trygt fellesskap.

Det er en reise som må leves og erfares, ikke leses.

Et glimt av hvordan en slik reise kan se ut, deler Amina og jeg i podcasten Reisen til Selvrealisering. Den viser hvordan indre arbeid, praksis og kontinuerlig utvikling sakte, men sikkert, åpner dørene til de svarene vi lengter etter — inkludert det største av dem alle:

Hvem er jeg og hvorfor er jeg her?

En spennende reise til svarene

Jeg ser den aktive spirituelle utviklingsveien — reisen for å forstå hvem du egentlig er og hva som er sant i denne verden — som en av de mest fascinerende og livsforvandlende opplevelsene et menneske kan begi seg ut på. Det er en reise som er dyp, rik, utfordrende og utrolig givende.

Men det er også en reise som er vanskelig å gå alene.

En av hovedgrunnene er at vi er subjektive til oss selv. Vi ser ikke våre egne blinde flekker. Vi blir styrt av mønstre, vaner og automatiske reaksjoner som ofte springer ut fra frykt — frykt for endring, frykt for å miste kontroll, frykt for å åpne dører som kjennes ukjente. Disse mønstrene drar oss tilbake til det kjente, selv når det kjente ikke gjør oss godt.

For å gjenoppdage essensen vår — den dype visdommen og den guddommelige gnisten som lever i oss alle — må vi endre nettopp disse sidene av oss selv. Vi må helbrede det som hindrer oss fra å lytte til sjelens stemme, og det som holder oss tilbake fra å leve i tråd med den sannheten vi innerst inne allerede kjenner.

Mange store filosofer og spirituelle lærere har sagt:

«Alle svar finnes i dypet av deg selv.»

«Opplysthet ligger rett foran nesetippen din.»

Da jeg først hørte dette, gjorde det meg frustrert. Jeg ville ha svarene nå. Jeg ville forstå alt med én gang. Jeg lengtet etter en fasit, en enkel forklaring, et «her er svaret».

Men etter hvert oppdaget jeg noe:

Det er selve reisen som er svaret.

Det er vandringen som åpner dørene.

Det er de indre skrittene, ett etter ett, som gradvis gjør oss klare til å se det som hele tiden har vært der.

Og når vi først begynner å gå denne veien — støttet av en kompetent guide — blir reisen ikke bare lærerik, men også dypt spennende, livgivende og fylt med små og store åpenbaringer.

Hvor du kan starte

Hvis du kjenner at denne reisen kaller på deg – men ennå ikke er klar for å søke en spirituell lærer eller gå inn i en dypdgripende utviklingsporsess som vi snakker om i podcasten «Reisen til Selvrealisering» – er det helt i orden. Mange begynner akkurat her: alene, nysgjerrige, åpne… og med et stille håp om å komme nærmere noe ekte.

Det viktigste er at du tar det første skrittet.

Og for å gjøre starten både trygg, inspirerende og meningsfull, anbefaler jeg at du begynner med å lese følgende artikler:

1. «Hjertets vei: Veien til lykke, mening og sjamanistisk magi!»
2. «Dette kan bli din viktigste avgjørelse: Lær hvordan du kan leve et lykkelig og meningsfylt liv i din livssituasjon»
3. «For å tenne livsgnisten trenger vi håp og et positivt livsperspektiv!»
4. «Lær de 7 grunnpilarene for ekte tilgivelse: Befri deg selv ved å tilgi»
5. «Skogsbad er vår viktigste medisin»
6. «Trærnes intelligens er våre veiledere til et oppfylt og lykkelig liv!»
7. «Kunsten å leve etter naturens sunne rytmer!»

Finn din rette spirituelle guide

Å gå denne veien alene kan være både utfordrende og ensomt. Ikke fordi du mangler vilje – men fordi vi alle bærer på iboende frykt, gamle mønstre og motstand mot endring. Når vi forsøker å finne alle svarene selv, kan det lett bli tungt, forvirrende og til tider ganske frustrerende.

Derfor finnes det en enklere – og langt mer givende – måte å vandre denne veien på:

Å finne en spirituell guide som kan gå sammen med deg.

En erfaren lærer kan hjelpe deg å se det du ikke ser selv, støtte deg når motstanden dukker opp og vise deg snarveiene hjem til ditt eget indre lys. Tips til hvordan du finner en trygg og kompetent veileder, finner du i artikkelen «ABC-guide for å finne din spirituelle lærer!»

Jeg har selv gått en lang og krevende vei for å finne tilbake til lyset i meg. Livet mitt ser i dag helt annerledes ut enn da jeg kollapset av utbrenthet i 2003. Nå lever jeg i et 240 år gammelt, rustikt hus av eik og leire på landet – omgitt av stillhet og naturens rytmer. Jeg savner ikke status, raske oppdateringer eller en splitter ny mobil hvert år. Klær kjøper jeg bare hvert tredje til femte år – solide, økologiske plagg som varer lenge. Jeg trenger ikke berømmelse eller en glitrende karriere for å føle meg hel.

For det som virkelig betyr noe, finnes et helt annet sted.

En av de mest meningsfulle oppgavene jeg har i dag, er å hjelpe mennesker med å finne tilbake til sitt eget lys – til den guddommelige gnisten som bor i dem. For i den gnisten ligger alle svarene:

Hvem du er.

Hvorfor du er her.

Og hva som er den dypeste meningen med livet ditt.

For studenter som ønsker å gå denne ekstraordinært spennende og livsforvandlende reisen, tilbyr jeg en dyptgripende Ur-sjamanistisk utviklingsprosess i grunnutdannelsen i Yggdrasil sjamanskole. Der følger jeg hver student tett – skritt for skritt – så langt og så lenge de ønsker, helt tilbake til kjernen av hvem de egentlig er.