Hemmelighetene bak død og reinkarnasjon: hva skjer etter døden?

Har vi konkrete bevis for reinkarnasjon? Bør vi frykte døden? Eksisterer helvete, djevelen og falne engler virkelig? Hva skjer i dødsøyeblikket? Hvilke utfordringer møter vi når vi dør? Hva er egentlig spøkelser? Er det mulig å kommunisere med de døde? Hva er poltergeist? Det er mysteriene rundt død og gjenfødelse som er tema her.

Jeg får jevnlig henvendelser om hva som venter oss etter døden. Som praktiserende sjaman er rollen min å veilede mennesker til å forstå og verdsette naturens kraft, både i omgivelsene og i den indre verdenen deres, og å hjelpe dem å leve i harmoni med den spirituelle arven sin. I den sjamanistiske verdensforståelsen er alt som eksisterer besjelet og fylt med liv fra den universelle skaperkraften, fra de minste steinene til de mektigste trær, fra bekker til verdenshav.

En del av arbeidet mitt som sjaman er å hjelpe sjeler inn i denne verden, og å støtte dem i overgangen videre når tiden deres i fysisk form er over.

Rundt døden og reinkarnasjonen finnes det dessverre mange misforståelser, mye dramatikk og frykt, særlig i religion og i det moderne, esoteriske markedet. Likevel er dette kunnskap alle mennesker burde ha: en forståelse av livets og dødens syklus viser oss dypere hvorfor vi er her, og hvordan vi kan møte overgangen uten frykt.

Liv, død og reinkarnasjon fra et lineært perspektiv

Her utforsker vi liv, død og reinkarnasjon fra et lineært perspektiv, som gjør det mulig for intellektet å forstå og forholde seg til temaet på en konkret måte. I den dypere spirituelle virkeligheten eksisterer verken tid, liv, død eller reinkarnasjon slik vi vanligvis oppfatter dem.

Hele eksistensen vår utspiller seg samtidig på tvers av et uendelig antall parallelle eksistenser. Opplevelsen av begynnelse og slutt, fødsel og død, er i sannhet en illusjon og en drøm, et symbolsk teater som sjelen din skaper for å lære og erfare, og som du opplever som deg, selvet, og den materielle virkeligheten innenfor tidens og rommets begrensninger. Mer om den egentlige strukturen bak virkeligheten står i artikkelserien min om Den ursjamanistiske veien til Enhet og Spirituell Opplysthet.

Målet her er å gi en klar og jordnær introduksjon til liv, død og gjenfødelse sett fra et lineært perspektiv. Mer utførlig informasjon finner du i delen om liv, død og inkarnasjoner i nettkurset «Vekk din indre ursjaman».

Min første erfaring

Kort tid etter at jeg begynte på den sjamanistiske utdannelsen min i 2004, ble jeg trukket inn i en uvanlig hendelse hos en bekjent. Familien opplevde omfattende uro om natten, og både barna og foreldrene var sterkt preget av frykt. De hørte tydelige skritt på loftet, dører og vinduer som slamret uten forklaring, og en tung, ubehagelig atmosfære lå over hele huset. Det gjorde ikke saken bedre at hjemmet lå rett ved en kirkegård.

Gjennom rykter hadde de fått vite at jeg var under utdannelse som sjaman, og de ba meg om hjelp. Som nybegynner var jeg usikker og ydmyk. Jeg hadde aldri håndtert poltergeistfenomener før, men læreren min på den tiden ga meg klare og detaljerte instruksjoner om hva jeg skulle gjøre.

Som sivilingeniør som nettopp hadde tatt de første stegene inn i sjamanismens verden, var jeg naturligvis preget av skepsis, uro og en følelse av å stå på svært tynn is. Å skulle bevege meg inn i en dimensjon jeg ikke hadde praktisk erfaring med, var en enorm utfordring. Likevel viet jeg en hel dag til sjamanistiske ritualer og grundig energiarbeid for å gjenopprette balansen i hjemmet.

Jeg fulgte anvisningene fra læreren min til punkt og prikke, men kunne ikke fri meg fra tvilen om noe av dette faktisk hadde hatt en virkning.

Neste morgen ringte den bekjente, opprømt og nærmest i ekstase. Hun kunne fortelle at familien for første gang på svært lenge hadde sovet gjennom hele natten uten én eneste forstyrrelse. All banking, knaking og uro var fullstendig borte. En rolig, fredelig atmosfære hadde erstattet den tunge stemningen, og barna var tydelig mer avslappet. Alle de ubehagelige fenomenene hadde forsvunnet som dugg for solen.

Forskning på gjenfødelse

Det finnes omfattende indirekte dokumentasjon som støtter teorien om gjenfødelse, og forskningen pågår kontinuerlig ved akademiske institusjoner verden over. University of Virginia School of Medicine i USA står frem som den mest prominente forskningsinstitusjonen på reinkarnasjon og gjenfødelse. Ved fakultetet The Division of Perceptual Studies (DOPS), etablert av professor dr. Ian Stevenson i 1967, utføres grundige studier av paranormale fenomener.

Ett av de mest fascinerende forskningsområdene deres er studier av småbarn som påstår å huske tidligere liv. Disse barna kan ofte gi detaljerte beskrivelser av de foregående livene sine, med bestemte opplysninger om bosted, yrkesvalg, familieforhold og andre personlige forhold. Det mest oppsiktsvekkende er at verken barna eller familiene deres i dag har noen forutsetninger for å kunne konstruere disse sammensatte historiene. Forskningsteamet ved University of Virginia reiser mye for å dokumentere beretningene, og gjennomfører grundige undersøkelser for å verifisere nøyaktigheten i det barna forteller.

Ut fra den omfattende forskningen sin konkluderer forskerne med at det foreligger betydelige vitenskapelige indikasjoner på at vi lever flere liv. Vil du fordype deg i temaet, har nettsiden deres en stor samling forskningsmateriell: videodokumentasjon, dybdeintervjuer, publikasjoner og omfattende forskningsdata.

(Sett fra virkelighetens perspektiv, der tilværelsen vår består av et uendelig antall parallelle eksistenser som utfolder seg samtidig, kan slike forskningsfunn forstås på en annen måte: noen mennesker har sterkere forbindelser til enkelte av de parallelle selvene sine, eksistenser som oppleves som om de ligger «bak» eller «foran» dem på tidsaksen. Denne resonansen gjør at minner, erfaringer og livsbilder kan trenge gjennom sløret mellom de parallelle eksistensene og oppleves som tidligere, eller fremtidige, liv.)

Se også podkasten «Reisen til Selvrealisering», episode 17: «Hva skjer når vi dør?».

Er døden noe å frykte?

En av de største utfordringene våre i møte med døden er den dype, ofte irrasjonelle frykten mange bærer på. Frykten kan skape betydelige komplikasjoner i overgangsfasen mellom liv og død. I mer enn to tusen år har ulike religiøse institusjoner, særlig den kristne kirke, bidratt til å forsterke den gjennom forestillinger som helvete, djevelen, falne engler og demoniske vesener.

Disse ideene fungerer først og fremst som psykologiske kontrollmekanismer bygget på frykt, og de har ingen rot i den faktiske spirituelle virkeligheten. Som en absurd digresjon: katolikkenes for-helvete, ja, de hadde et for-helvete man måtte gjennom før man kom til det virkelige helvete, ble avskaffet av paven for noen år siden fordi det ikke lenger var aktuelt i vår tid.

Mange blir overrasket når jeg påpeker at de fleste mennesker, uavhengig av religiøs tilhørighet, bærer på en dyp, iboende frykt for hva som skjer etter døden. Selv mennesker som hevder å ikke tro på noe religiøst, påvirkes ubevisst gjennom kultur, media, filmer og symbolikk som stadig gjentar de samme gamle forestillingene. En del av frykten videreføres også gjennom epigenetiske mekanismer og gjennom vår egen biologiske arve- og blodslinje.

En enkel måte å avdekke hvor sterk frykten er, er kinesiologiske tester fra anvendt kinesiologi. Slike tester avslører ofte at underbevisstheten vår sitter fast i gamle trosmønstre vi har vært utsatt for siden barndommen. Jeg har ennå til gode å møte et menneske som er helt fri for dødsrelatert frykt.

Likevel er døden i seg selv ingenting å frykte. Døden er en naturlig overgang til en annen eksistensform for sjelen, en overgang vi har gjennomgått utallige ganger før. Den virkelige utfordringen oppstår når vi møter døden med frykt. Frykten kan forstyrre overgangen og i verste fall skape et selvkonstruert «helvete» i mellomtilstanden som kalles Bardo.

Det kommer jeg tilbake til senere.

Døden er en naturlig overgang til en annen eksistensform for sjelen, en overgang vi har gjennomgått utallige ganger før. Den virkelige utfordringen oppstår når vi møter døden med frykt.

Pål-Esben Wanvig

Helvete, djevelen og falne engler

Forestillingene om helvete, djevelen og falne engler finnes først og fremst i menneskesinnet. Det finnes ingen «onde engler». Englenes rolle er å bistå og støtte menneskeheten, alltid i respekt for vår frie vilje. I løpet av årene mine som profesjonell sjaman har jeg aldri møtt, eller hørt troverdige beskrivelser av, engler, lysvesener eller kraftdyr som har intensjoner om å skade.

Det jeg derimot har omfattende erfaring med, er mennesker som har blitt stående fast i mellomtilstanden Bardo etter døden, og som fra dette nivået kan skape forstyrrelser for de levende. Det er dette som ofte beskrives som gjengangere, «onde ånder» eller poltergeistfenomener.

Forestillingene om helvete, djevelen og falne engler finnes først og fremst i menneskesinnet. Det finnes ingen «onde engler».

Pål-Esben Wanvig

Universet inneholder også vesener som kan oppleves som skremmende for oss. Men sannheten er at frykten er gjensidig: vi virker like fremmede og truende for dem. Når ulike raser møtes på astralplan, kan den grunnleggende forskjelligheten skape uro, særlig hvis man ikke er trent til å omgås vesener som er fundamentalt annerledes enn oss.

Det er en av hovedgrunnene til at man aldri bør astralreise ukritisk eller spontant til steder man ikke kjenner. Utforskning av ukjente dimensjoner bør alltid skje under trygg veiledning av en erfaren sjamanlærer med solid kompetanse og forståelse for disse områdene.

Hvordan helbrede frykt

Å helbrede frykt er en av de mest betydningsfulle handlingene du kan gjøre for eksistensen din, sjelen din og livsveien din, og for å unngå utfordringer som kan oppstå før, under og etter døden. Ingen andre krefter skaper så store hindringer i livet, eller i overgangsfasene mellom livene, som nettopp frykt og angst.

For alle som søker spirituell vekst og ønsker en dypere forbindelse med sjelen og livsplanen sin, er helbredelsen av frykten helt avgjørende. Jo mer vi lar oss styre av frykt, desto lenger beveger vi oss bort fra kjærligheten og hjertet, sjelens klare port inn i denne verden.

En sjaman, healer, lærer eller veileder som selv bærer på mye frykt, vil alltid være begrenset i evnen sin til å hjelpe andre. Frykt, bevisst eller ubevisst, skaper disharmoni, og disharmonien overføres uunngåelig til menneskene vi arbeider med. Selv den beste intensjon kan skape ubalanse hvis frykten ligger uforløst i bakgrunnen.

Derfor bør helbredelse av frykt stå øverst på prioriteringslisten for alle som ønsker et harmonisk, sterkt og meningsfylt liv.

Det finnes mange virksomme metoder for å frigjøre frykt. Selv bruker jeg blant annet teknikkene som undervises i «Forandre ditt liv på 90 dager» og «Vekk din indre ursjaman». De kan raskt slette fryktreaksjoner lagret i underbevisstheten, som edderkoppfobi, høydeskrekk eller tannlegeskrekk, ofte på bare minutter. Dette er metoder alle kan lære og ta i bruk.

Den mest grunnleggende og dyptliggende kilden til all menneskelig frykt, urfrykten, er et av temaene vi arbeider dypt med å helbrede i grunnutdannelsen ved Yggdrasil sjamanskole.

Se også episode 15, «Dødsangst og frykt for døden – Når alt raser sammen og sjelen krever endring: Hvordan komme tilbake til livet», og episode 16, «Urangst, fryktsjamanisme og nervesystemet – Hvordan finne tilbake til trygghet i deg selv».

Hva skjer når vi dør?

I dagene, og av og til ukene, før en naturlig død nærmer seg, begynner sjelen og energisystemet gradvis å trekke seg tilbake fra den fysiske verden. Det kan sees tydelig i lyskroppen og øynene til den døende, som langsomt mister den klare gløden og den vitale utstrålingen sin og blir mattere og mer tilbaketrukne.

I denne fasen kan man ofte merke nærværet av dødsengler, store, lysende vesener som bringer med seg en dyp fred og stillhet. Tilstedeværelsen deres er aldri truende. Tvert imot: dødsenglenes oppgave er å støtte, beskytte og trygt følge sjelen fra den materielle tilværelsen inn i den første fasen etter døden, den midlertidige mellomtilstanden som kalles Bardo.

Mellomriket Bardo

Begrepet Bardo stammer fra den tibetanske dødeboken Bardo Thödol, der Bardo betyr «det midlertidige» og Thödol betyr «frigjøring». Tittelen kan oversettes til «frigjøring gjennom lytting i den mellomliggende tilstand».

Når døden inntreffer, følges sjelen inn i mellomriket av dødsenglene, sammen med deler av energisystemet fra det fysiske livet. I denne midlertidige tilstanden er hovedoppgaven til sjelen å bearbeide, forstå og forsone seg med handlingene og erfaringene sine fra inkarnasjonen som nettopp har endt.

Integrasjonsfasen varer vanligvis fra noen uker til to-tre måneder, men kan i enkelte tilfeller bli betydelig lengre hvis sjelen bærer sterk frykt eller spesielle karmiske belastninger.

Det er fullt mulig å kommunisere med sjeler som befinner seg i Bardo, og de kan også kommunisere med oss når forholdene ligger til rette for det. Når prosessen med aksept og integrasjon er fullført, kan sjelen igjen vende seg mot dødsenglene, som deretter veileder den videre på den siste etappen frem mot Lysriket og neste liv.

Lysriket

I Lysriket gjenforenes vi med sjelen vår, med sjelene i sjelefamilien vår og med de spirituelle guidene våre. Her deltar sjelen i en dyp planleggingsprosess sammen med utvalgte medlemmer av sjelefamilien sin og med spesielle lysvesener som fungerer som veiledere. I fellesskap utformes planen for den neste inkarnasjonen vår: læringserfaringene vi skal gjennom, utfordringene vi skal møte, og den livsveien som best støtter den fasen av inkarnasjonssyklusen vi befinner oss i.

Når tiden igjen er moden for en ny inkarnasjon, en ny drøm, søker sjelen bevisst etter settingen som best kan støtte formålet og læringsoppgavene sine i det kommende livet. Med andre ord: vi velger foreldrene våre som sjel. Valget er ofte styrt av den karmiske strømmen vår, sett i sammenheng med sjelens læretemaer og med metainkarnasjonssyklusen vår. Mer om dette står i episode 9, «Hva vil sjelen din egentlig, hvorfor er den her, og hvordan finner du din livsmisjon?».

Problemer knyttet til Bardo

Den største utfordringen i selve dødsøyeblikket er frykten for det ukjente. Når frykten dominerer, kan sjelen bli «fanget» i Bardo og skape sin egen angstfylte tilstand, et selvkonstruert helvete formet av uløste konflikter, sorg og uoppgjorte livserfaringer. Unngår man å konfrontere det som skjer her og nå, eller det som har skjedd i livet man forlater, kan sjelen bli værende i en form for tidløs paralyse i mellomriket.

Jeg har bistått sjeler som har vært bundet til Bardo i flere tiår, og i enkelte tilfeller langt lenger. Ofte forsøker slike sjeler å oppsøke kraftplasser eller steder med sterk energi, i håp om at noen med riktig kompetanse kan hjelpe dem videre.

Når jeg arbeider med klienter som ønsker støtte i overgangen mellom liv og død, samarbeider jeg tett med dødsenglene og med klientens egen sjel for å sikre en fredfull og uproblematisk overgang. Det er også grunnen til at jeg anbefaler at hver familie har minst én godt utdannet sjaman i kretsen sin, en som kan ta imot nye sjeler på en trygg måte, og som kan veilede dem videre når tiden for overgang nærmer seg.

Hva er spøkelser?

Spøkelser er i sin essens avdøde mennesker som fortsatt befinner seg i Bardotilstanden. Det hender at mennesker som dør, har vansker med å gi slipp på den fysiske tilværelsen sin, en tilknytning som binder dem til den materielle verden lenger enn nødvendig.

Årsakene kan være mange. Noen klamrer seg fast til hjemmet, partneren eller barna sine. Andre bærer på et sterkt kontrollbehov overfor de etterlatte, eller på en dyp frykt for at de kjære deres ikke skal klare seg uten dem. I enkelte tilfeller blir sorgen over tapet av de nærmeste så intens at den hindrer sjelen i å bevege seg videre mot Lysriket.

Jeg møter jevnlig klienter som opplever ubehag eller uforklarlige fenomener i hjemmet sitt, der avdøde fortsatt oppholder seg. I de fleste tilfeller er det nok at jeg etablerer kontakt med sjelen, forklarer at tiden dens i den materielle verden er over, og viser den hvorfor fred bare kan finnes ved å slippe taket og gå videre. Når de forstår og aksepterer dette, samarbeider jeg med dødsenglene for å lede dem trygt fra Bardo til Lysriket.

Av og til møter jeg likevel sjeler som blankt nekter å gå videre, uansett hvor mye forståelse og veiledning de får. I slike situasjoner bruker jeg spesialiserte sjamanistiske verktøy for å løse bindingen mellom sjelen og den materielle verden, slik at både de levende og de døde kan finne ro.

Kan vi snakke med de døde?

Så lenge en avdød sjel oppholder seg i mellomtilstanden Bardo, er det mulig å kommunisere med den, forutsatt at man har riktig trening og erfaring. Men et viktig spørsmål bør alltid stilles: hvorfor ønsker vi egentlig å kontakte de døde? Ville det ikke være mer kjærlighetsfullt å la dem få den roen de trenger for å fullføre prosessen sin og fortsette reisen til Lysriket, der de finner fred og hvile?

Jo sterkere det emosjonelle behovet vårt er for å holde fast ved dem som har gått bort, desto vanskeligere gjør vi overgangen deres. Når de døde ser sorgen og smerten vår, kan det oppleves så intenst for dem at de velger å bli værende i et forsøk på å trøste og støtte oss, selv om de ikke lenger har mulighet til å lindre smerten vår. Sorgprosessen er vår å bære, og ingen avdød kan fullføre den for oss.

Vi må forstå at tiden deres i den fysiske verden er avsluttet, og at vår manglende evne til å gi slipp kan hindre dem i å gå videre. Selv når døden kommer brått eller under dramatiske omstendigheter, må vi gjennom vår egen sorgprosess, en indre reise som nettopp handler om å gi slipp, slik at både vi og den avdøde kan bli frigjort. Først da kan sjelen avslutte oppholdet sitt i Bardo.

Sorgprosessen er vår å bære, og ingen avdød kan fullføre den for oss.

Pål-Esben Wanvig

I arbeidet med å hjelpe klienter gjennom overgangen fra fysisk liv til Lysriket er ofte den største utfordringen ikke selve sjelens overgang, men å støtte de etterlatte i å slippe taket på en kjærlighetsfull måte.

Derfor gjør det meg oppriktig trist når jeg hører historier om mennesker som år etter et dødsfall opprettholder kontakten med avdøde og bærer det som et hedersmerke. Det de døde egentlig trenger, er ikke oppmerksomhet eller nysgjerrighet, men en erfaren sjaman som kan hjelpe dem videre til Lysriket, slik at de endelig kan finne fred.

Vårt forhold til døden

Døden er en naturlig og uunngåelig overgang, en forvandling fra én tilstand av eksistens til en annen, som alle levende vesener på jorden gjennomgår igjen og igjen. Når vi lærer å akseptere og forstå de mange sidene ved døden, åpner vi oss samtidig for den dypere visdommen bak endring og forvandling. Denne innsikten kan berike alle områder av livet, fra hvordan vi møter sorg, til hvordan vi finner veien gjennom større skifter og livsforandringer.

Se også episode 10, «Gaia: Sjelenes Eliteuniversitet», og episode 11, «Sjelevenner, sjelefamilie, karmiske relasjoner og den store misforståelsen om tvillingsjeler».

Når vi lærer å akseptere og forstå de mange sidene ved døden, åpner vi oss samtidig for den dypere visdommen bak endring og forvandling.

Pål-Esben Wanvig

Vil du gå dypere? På bloggen min og i podkasten «Reisen til Selvrealisering» går vi grundigere inn i temaene fra denne teksten. Og vil du gå veien selv, starter den på Yggdrasil sjamanskole med vårt gratis nettkurs om ursjamanisme: Naturens vei til frihet og selvrealisering. Enklere kan en vei ikke begynne. Hvor langt den rekker, bestemmer du selv.

Innholdet erstatter ikke profesjonell medisinsk hjelp fra lege eller annet helsepersonell, og er ikke ment som medisinsk behandling. Er du syk, bør du alltid oppsøke lege først.